Der det er hjerterom er det husrom

 Vi renoverer vaskekjelleren og bodene i kjelleren.  På høy tid, egentlig - de rommene har ikke vært rørt siden huset var bygd i 1970.

Da platene på veggen ble fjernet, fant vi glava som var blitt grå i hjørnet på den ene boden.  Og inni der noe som så ut som et musebol ved første øyekast.

Jeg kjente kvalmen rulle gjennom kroppen et lite øyeblikk ved tanken på mus som kryper rundt i veggene og hjernen satte umiddelbart i gang med å vurdere forskjellige alternativer for å bli kvitt problemet.

Med tykke hansker på ble glavaen brettet til siden og reiret løftet ut. 

Det viste seg å være et humlebol.  Fraflyttet heldigvis. 

Bak glavaen er det murvegg - grunnmur.  De må ha krøpet inn under bordkledningen og ned langs murveggen for å bygge det her.  Og vi har ikke merket det.  Hvor lenge det har vært inni veggen vet vi ikke.

Her ligger det fraflyttede slottet.  

Med to innbyggere som ikke kom seg ut i tide.

Jeg vet ikke helt om jeg skal syns det er ekkelt å ha insekter i veggene, eller om jeg skal synes det er litt kult å finne et humlebol i huset.......

Stor-avling! Liksom.....

 

Det har vokst godt i pallekarmene i sommer.  At det vokser, og at plantene er store og frodige, er ikke nødvendigvis det samme som at gartneren får mye mat igjen for arbeidet.

Poteten og gulrøttene gav riktignok stor avling - bedre enn forventet.  Brokkolien ble det også litt av - skjønt ikke så mye som man kunne ønske.  Og jeg fikk en del ganske små men gode rot-selleri-knoller.

Blomkålen kom aldri lengre enn dette.  Inne i de sammenkrøllete bladene i sentrum ligger det som skulle blitt mat.   Men vi skriver oktober, og jeg reiser bort i seks uker neste uke.  Så i dag ble plantene rykket opp og lagt i komposten.  Vi ble blomkål-løs i år.

Hvorfor de ikke kom lengre vet jeg ikke.  Jeg har dyrket blomkål før, og fått fin avling.  Kan det ha med våt og kald sommer å gjøre?

I to pallekarmer hadde jet rødløk, kepaløk og hvitløk.  Jeg tror jeg har høstet omlag ti rødløk som var såpass store at de egner seg som mat.  Purreløk ble det ganske enkelt ikke......

Hvitløken og kepaløken så ut til å ha forduftet fra jordens overflate, og i dag spavendte jeg karmene de stod i og klargjorde dem for neste års dyrking.  

Da fant jeg disse; to bittesmå hvitløk som ikke engang har fått antydning til fedd, og noen kepaløker som ikke var større en de setteløkene jeg satte ned i vår.

I rødbete-karmen fant jeg også et par gjenglemte små rødbeter.  På en hel karm med rødbeter får jeg kanskje nok til å fylle et glass når jeg sylter dem i morgen.  Kjempeavling!

De dårlige unnskyldningene av noen løker jeg fant, putta jeg ganske enkelt i jorda igjen, i en karm som var klargjort med ny-innspadd kompost og tang og litt bokashi.  Der kan de stå og skamme seg i vinter, og kanskje vokse seg store og fine neste sommer.

En tapt kamp?

 På tidlighøsten spadde jeg om dette bedet.  Det var rett og slett for mye ugress til at det lot seg luke på et skikkelig vis.  Ugressrøttene hadde fullstendig infiltrert de røttene jeg ville beholde.  I tillegg var det noen i overkant ivrige stauder som trengte å strammes litt opp, og andre som gjorde litt for lite av seg.  Så jeg lukte, spadde, fjernet ugressrøtter,  spadde opp staudene og plantet dem igjen med nyrensede røtter.  Og spadde inn godt med hestegjødsel mens jeg var gang.  Det ble så fiiiiiiiint!!!

Så reiste jeg bort i seks uker.

Sånn så det ut når jeg kom tilbake.  Fullstendig dekket av ugress.  Igjen.  Er det mulig????  Kampen mot ugresset vil ingen ende ta.  Nå er det riktignok stort sett vassarve som dekker bedet her, rotugresset har enda ikke greid å invadere området på nytt.  Men likevel.

Etter et par timers jobbing var det ryddet.  Igjen.  Nå ligner det på det jeg forlot for seks uker siden.  Nå kan vinteren bare komme.

Mat til alle?

 

Det er gøy - og givende - å høste en vellykket avling i egen kjøkkenhage.  Som potetene i år - de var både mange og store!

Det er ikke like gøy når du oppdager at noen andre setter minst like stor pris på avlingen som du gjør selv.  En del av potetene mine hadde tydelige merker fra noe som har spist på dem og jeg kunne se tuneller som gikk innover i knollene.

Her har jeg skåret opp noen, og fant en synder inni en av dem.  Nå skjønner jeg hvorfor de små grå jæv$&#$ kalles åkersnegler.  De trives i potetåkeren min!

Den ikke-angrende synderen ble behørig halshugget og kan ikke skade flere poteter!

Middagen i dag bestod for øvrig av fisk fanget like utenfor her (kortreist), selvdyrkede poteter og gulrøtter.   Snakk om å være selvberget!

Som man sår.....

 

I vår skulle jeg være bortreist i den tiden man pleier å sette potet.  Det var tele i jorda og det stedet jeg hadde sett meg ut til poteter i år var ikke klargjort for noesomhelst.  Det var regelrett ugressbefengt brakkmark, og jorda inneholder mye leire.

Jeg grov huller i jorda med spett og spade og stappet settepotetene ned i den frosne jorda, og satsa på at de tålte frost.  Så reiste jeg bort.

I løpet av sommeren har de ikke fått annen gjødsel enn bokashivann et par ganger.  I tillegg har jeg lagt gressklipp fra plenen rundt plantene et par-tre ganger i sommer.

Resultatet ser  slett ikke verst ut, må jeg si.  Ikke bare var det mange poteter under hver plante.  De var også store!

Noen av de små potetene har jeg satt i jorda igjen som et eksperiment.  Jeg vil se om det fungerer å sette potet på høsten, og evt. hva slags resultat det vil gi neste år.  Vi har ikke noe godt sted å lagre småpoteten, så hvis de ikke kan brukes til settepotet umiddelbart, så er de i realiteten tapt.  Eller vi må ete dem med en gang, mens skallet enda er så tynt at det er greit å spise det.

Jeg har også fått tatt opp gulrøttene.  I år ble det sådd en blanding av hvite, gule, røde og orange røtter. Resultatet stemmer ganske godt med tidligere erfaringer; de gule blir veldig store, de orange blir også fine.  De røde og hvite må jeg også si meg fornøyd med i år - de blir vanligvis ganske mye mindre enn gule og orange gulrøtter.

Løken ble det dårlig resultat av.  Kepaløken var knapt større en de var da jeg satte dem ned i vår, så de ble ganske enkelt plantet igjen i en pallekarm.  Hvis de overlever vinteren så kanskje de vokser seg større neste år?  Rødløken ble såpass at den er grei å spise, men jeg syns ikke størrelsen er imponerende.

Purreløken og vårløken forbigås i stillhet.....