Bærnett fra Temu. Utformet som en pose til å tre over busker/trær, og med glidelås i siden. Grete var veldig fornøyd med det. Kanskje en ide til egne bærbusker?
og litt om livet for øvrig
Årets hagelagtur gikk til Narvik, der vi bl.a. besøkte fire forskjellige og hver på sin måte flotte hager. Her er noen inntrykk fra den første hagen vi besøkte:
Liten kveldstur i bakkene rundt Longyearbyen. Dårlig på vill-plante-navn, men det gjør ikke plantene mindre vakre:
Botanisk hage i Tromsø er ikke bare innholdsrik, den er også en av de vakreste botaniske hagene i verden. Her dyrkes og trives planter man ikke skulle tro det gikk an å dyrke så langt nord, og planter som ikke er mulig å få til å trives andre steder enn i arktis. De som jobber der og de frivillige som hjelper til har gjort en kjempejobb med å skape noe helt unikt i botanikkens verden.
Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg har et svakt hjerte for denne verdens nordligste botaniske hage. Og jeg liker tanken på å være med på å gjøre hagen til det den har blitt. Derfor har jeg noen ganger donert planter dit. Det får være mitt lille bidrag.
De plantene jeg donerer er drevet fram fra vill-innsamlede frø. Og planter jeg har sanket frø til selv når jeg har vært på Svalbard. Den siste av donasjonene er en dverg-berberis. Den kommer fra en frø-innsamling fra Chris Chadwell. Jeg har hatt planten i mange år. Den har noen forferdelige pigger og jeg var lei av å stikke meg når jeg skulle stelle i bedet der den stod. Så jeg bestemte meg for å kvitte meg med den.
I dag ble den hentet, sammen med noen andre småplanter. De får nytt hjem i Tromsø, kanskje jeg ser dem igjen en gang jeg er i hagen der og kikker.
Kålmøllen har vært særdeles ivrig i år, og har gjort broccolien så uapetittelig at jeg har fjernet nesten alle plantene. Fikk høstet en del, da, før det ble for ille.
Blomkålen overrasket stort. Det ble ganske bra alving. De seineste var mer eller mindre oppspist og ble kassert, men før det fikk vi til noen middager.
Jeg vet ikke om det er været eller om jeg har gjort noe feil, men broccolien fikk ikke et eneste ordentlig "hode" i år, kun små buketter som gjerne begynte å blomstre lenge før de oppnådde høstestørrelse. Det samme skjedde med de blomkålene som var litt "treige" i veksten. De endte med bittesmå hoder på kanskje 6-7cm i diameter som gikk i stokk og ellers var fulle av larver.Tomatene gir overraskende god avling, gitt at de var angrepet av en uhorvelig mengde hærmygg som ødela mye av drivhusgleden - og makulerte absolutt all paprika- og chili-avling. Tomaten har blitt til noen glass "soltørket" tomat i olje, ganske mange glass med innkokte tomater etter "maria-berg-hestad-metoden", samt noe hot taco-saus som jeg har lagd oppskrift til selv.
Broccoli og blomkål er forvellet, delt i passe porsjoner og frosset ned. Og gulrøttene ser ut til å vokse godt så det blir trolig god avling av den i år.
Den botaniske hagen i Gøteborg er ikke bare stor. Den er også svært vakker. Ettersom vi har familie i byen er vi der av og til, og da prøver jeg å få tatt en tur til botaniske. Det er ryddig, oversiktlig, vakkert beplantet og i det hele tatt:
I fjor fikk jeg en tomatplante som giveren kalte "64 days". Fruktene hadde normalstørrelse, var tomatrøde og velsmakende. Jeg bestemte meg for å dyrke videre på dem, så jeg sanket frø fra den største og fineste tomaten. De har jeg sådd i år, og resultatet ble mangfoldig, kan man si.
Når jeg googler navnesorten finner jeg lite opplysninger, men den blir et par steder kalt "Primo Red"(64days). Da blir den beskrevet som en F1-hybrid. Og da kan som kjent resultatet bli så ymse.
Jeg tror ikke jeg gidder å dyrke videre på disse to F2-hybridene som jeg har nå. Jeg liker å vite hva jeg sår og hva jeg kan forvente av resultat. Men det var uansett interessant å se hvor forskjellig utkomme det kan bli av frø fra F1-hybrider når man sår dem.
Frøene til denne kom fra Magnar Aspaker og ble sådd i november 2023. Det spirte på vårparten 2024, og små planter ble satt ut i bed i hagen på høsten. Den belønner meg nå med blomstring.
Edraianthus er hjemmehørende i østlige Europa. Den tilhører klokkefamilien/Campanulaceae. Bladene ligner gresstuster og det var på nippet den ikke ble luket bort på vårparten i år. I blomstring er den omlag 8-10cm høy.
Planten skal trives i veldrenert jord. Hos meg står den i et bed på sørsiden av huset med moldrik jord på den lett sure siden av skalaen. Bedet er veldrenert og til tider tørt og har sol mesteparten av dagen. Jorda i bedet er dekket med gress fra plenklipping.
Edraianthus tenuifolius skal være bie-vennlig.
Sommeren er her for alvor, og varmen gjør at tungt fysisk arbeid som steinbæring og måking må vike. Da får man finne på noe annet.
De to siste dagene har vært viet til litt lett luking, og til pottevasking. De brukte pottene legges i bløtt i en balje ei stund, så over i rent vann i gilde-kassa og vaskes med børste. Så får de stå og luft-tørke. Hageslange-vannet er kjølig så det er behagelig å drive med dette når temperaturen stiger over 24℃.
Jeg vasker alle pottene som har vært brukt. Både fordi jeg ønsker å hindre smitte/spredning av plantesykdommer, og fordi jeg avskyr å bruke skitne potter.
Når de er tørre stables de pent i kasser og settes på lager til de skal brukes. De runde pottene er ferdigvasket. Firkantpottene står for tur de nærmeste dagene - varmen skal visst fortsette.
Mannfolket fisker og jakter så vi er mer eller mindre sjølberga på ferskvannsfisk og viltkjøtt. Jeg dyrker og prøver å gjøre oss mer og mer selvberget med grønnsaker.
I kjøkkenhagen er det forskjellige kålsorter, løk i diverse varianter, potet, gulrot o.s.v. Sist vinter var vi nesten selvberget på gulrot, men manglet mye på alt annet. Det går likevel framover og mengde forskjellige grønnsaker justeres fra år til år ettersom vi lærer hvor mye vi faktisk trenger.
Her er middagen fra forleden dag. Salatgrønnsakene kommer fra kjøkkenhagen og drivhuset. Det samme gjør woken med hvitløksnurrer, brekkbønner og rødbeter. Fisken kom opp fra vannet noen timer tidligere.
Det eneste på tallerkenen som ikke er selvdyrket eller selvfanget er ris og paprika. Slett ikke verst, om man skal si det selv. Veldig tilfredsstillende.