Auriklene blomstrer

 Noe har musa tatt, og de fylte er stort sett gått ut eller spist opp.  Men noe er det fremdeles å glede seg over:

Asiatisk stokkløping

 

Temperaturen sank ganske kjapt etter utplanting i mai.  De asiatiske bladgrønnsakene; Pak Choi, Tatsoi og en salatkål trodde nok vinteren var på vei, og begynte å gå i stokk nesten alle sammen.  

De ble høstet i dag.  Selv om de er små så smaker de som de skal - det blir bare litt mindre mat av det.

Heldigvis hadde jeg en del småplanter stående i potte og vente på utplanting, som var sådd tre uker etter disse.  Så bedene er fulle av planter fremdeles.

Dagen har ellers vært brukt til fysisk tungt arbeid.  En pallekarm i tre etasjers høyde ble fylt etter lasagnemetoden med vekselvis grønt og brunt.  Så ti cm med kompost og jord på toppen før den ble plantet til med broccoli, noe løk og rester av grønnsakplanter som ikke har fått plass andre steder.

En lang dyrkingskarm som kanter plattingen har vært bare en pallekarmhøyde høy.  Denne har jeg økt høyden på med en pallekarm i dag.  Alt som var plantet der ble tatt ut,  jorda - som det var en del ugressrøtter i - ble dekket med aviser og papp og så fylte jeg opp den nye toppkkarmen  med lagvis hestemøkk med masse strø i, gressklipp og kompost.

I jorda som var i karmen fra før er det massevis av mycel og det vokser spissmorkel der.  Jeg tok vare på en del av den gamle jorda og "plantet" den på toppen i håp om at mycelet overlever og fortsetter å produsere morkel til oss.

Til slutt ble det plantet fem bærbusker i bedet; honningbær, svartrips, hvit stikkelsbær, solbær og høstoliven.    I framkant ble det satt en rad med jordbær Fragaria ananassia - hvite markjordbær som skal smake et hint av ananas.  I bakkant står det nå en del solsikker, en gresskarplante og et par bønneplanter.  

Når plantene får kommet seg litt etter å ha blitt spadd opp og replantet, tenker jeg dette blir bra!  Det er fremdeles ledig plass i bedet, kanskje plante litt salat innimellom?

Til slutt lagde jeg en ny kompost av grønt og brunt i skjønn forening; lagd etter anbefalt størrelse minst en kvadratmeter og en meter høy.  Da gikk det med ganske mye hestemøkk, den tangen jeg hadde, gressklipp og noe kumøkk.  Og matrester gravd godt ned, og alt det grønne jeg har klippet av tomatplantene den siste uka.  Dessuten tømte jeg gullvann-kanna oppi der, og vannet litt.  I morgen skal temperaturmåleren på plass der.

Årets plantemarked

Stasjonsvogna ble fylt til randen med plantekasser på morrakvisten.  I år ble det femten kasser, mot fjorårets tjuesju.  Den store reduksjonen i salgsplanter skyldes i hovedsak musas herjinger i plantelageret i vinter.  Ikke bare ble det færre planter, det var heller ikke noe "nytt" i år, men stort sett de samme plantesortene jeg har hatt tidligere.

Årets plantemarked er to uker seinere enn vi har pleid å ha det.  I tillegg var det lagt til ei helg med både fotballturnering, musikkfestival og villmarksfestival som foregikk samtidig.  Det merket vi godt på publikumstilstrømningen.

Selv om det var mindre planter hos meg så var det mange andre med godt utvalg.  Her er vi ferdig rigget for salg, to av åtte selgere.

Med færre kunder og færre planter ble selvfølgelig omsetningen betraktelig lavere enn i fjor.  Det gjør ingenting.  Plantemarkedet er uansett en svært hyggelig greie å være med på, og jeg kommer nok til å stille neste år også.  Da forhåpentligvis med en del nye plantesorter - hvis den lokale faunaen vil la plantene mine i fred i vinter.

 

Dyrke med jord-dekke

 

Luking har aldri vært noen favorittsyssel, og utallige timer har vært brukt i bed og kjøkkenhage i et fåfengt forsøk å holde jorda ugressfri.  Drømmen om ryddige bed med veltilpassede planter og ryddig jevn jord mellom dem har vært uoppnåelig og kampen mot ugresset en tapt kamp.

Så prøvde jeg ut dekkbark i staudebedene.  Luket godt og dekket jorda.  For en forskjell!  Nix mer luking den sommeren!  Og året etter minimalt med luking.  Fantastisk!

De siste par årene har jeg dyrket i kjøkkenhagen med jord-dekke av plenklipp.  Det eneste som ikke dekkes er gulrøttene, før de har spirt og blitt store nok til å ikke kveles av dekkmaterialet.  Det har endret hele min dyrke-tilværelse og bondelivet ble plutselig mye enklere å leve.  Nå dekkes også staudebedene av gressklipp etterhvert som det blir tilgjengelig.

Ikke bare gror det så det suser.  Det ser ryddig ut, og luking er nesten bare et fjernt minne.  At gress-dekket komposterer og blir næring gjør gjødselbehovet mindre, og jeg har ikke kjøpt gjødsel på årevis.

I år prøver jeg å dyrke noen av karmene med et dekke av ull.  Dette er skrap-ull jeg fikk kjøpt billig hos en bonde i nærheten.  Jeg la ulla på jorden, dro tilside så det ble hull i ulla og plantet gjennom disse hullene.  Foreløpig ser plantene ut til å trives godt med dette dekket.

Jord-dekke gir jevnere temperatur i jorden.  Det gjør også at ikke fuktigheten fordamper like fort som når jorden er bar, og vanningsbehovet blir minimalt.

Plenklipp får jeg hos svigerforeldrene mine og mannfolkets tante - vår egen plen gir langtfra nok til å dekke jorda i mine dyrkingsbed.

Dette jorddekket, sammen med hestegjødsel fra en stall i nærheten, tang fra fjæra i nærheten, bokashi fra kjøkkenavfallet og kompost av hageavfallet gir alt jeg dyrker all næringa de trenger.  

Det er utrolig tilfredsstillende å ikke trenge kunstgjødsel for å få plantene til å gro.  Det holder å dyrke jorda - som jo er det man faktisk gjør når man tilfører jordforbedring i form av hest- og kugjødsel, og hagekompost.  Og masse næring fra planteavfallet og fra kjøkkenavfallet.

Tomat i ampel og stein-henting

 

I fjor fikk jeg en tomatplante som het "Silvery fir".  Det er en busktomat med veldig finfliket bladverk.  Jeg syns planten i seg selv er ganske så lekker, tomatene den produserte smakte godt og jeg tok frø fra dem som jeg sådde i januar.  

Fire planter ble det, og jeg bestemte meg for å teste den ut som ampeltomat.  To av plantene ble satt i de største amplene jeg hadde for hånden, og de to andre ble satt i potte og planlagt dyrket som busktomat.

Det ser ut som den trives godt i ampel hengende i drivhustaket.  Den ene er i full gang med å produsere tomater, den andre kommer like bak.  Av de to som skulle være busk har jeg en igjen da jeg greide å knekke stammen på den andre like over roten når jeg pottet den opp.  

Tror det blir "Silvery fir" i ampel neste år også.

Så var det noen som la ut på FB at de skulle kvitte seg med en tørrmur, og det var selvplukk av stein etter første-mann-til-mølla-prinsippet.

Jeg har ingen planer for hva jeg skal bruke stein til pr. nå, men kjenner meg selv godt nok til å vite at planene, de kommer.  Og da er det kjekt å ha et lite steinlager liggende.   Er man stein-gal så er man stein-gal....

Mannfolket ble invitert til å være sjåfør og muskelhjelp, vi gav blaffen i at det er helligdag,  hekta hengeren på bilen og henta denne fine lille haugen med heller og stablestein.  Lykkepille!  NICE!!!!

 

Dyrker på komposten

 

Jeg har spadd om - eller snudd som det heter på fint - komposten fra i høst.  Den består av planterester fra innhøsting i kjøkkenhagen sist høst, litt lauv som ble rakt sammen, og en del jord og planterester fra utekrukkene.  Komposten har vært frossen i midten helt til nå og jeg har spadd litt og litt etterhvert som det har tint.  I dag fikk jeg tatt det siste og lagt det i en ny karm til ettermodning.  

Jeg syns det er rimelig bortkastet å la jorden ligge nærmest brakk i en karm.  Så jeg hentet en vintersquash-plante og en mandel-gresskar som stod og vansmektet i altfor små potter og satte der.  Hvis vi ikke får altfor kjølig sommer kan det kanskje bli frukt oppi komposten?  Så gjør komposthaugen nytte for seg mens jeg venter på å bruke den.

Nå er ikke jeg så veldig nøye på dette med "modning" av kompost.  For å si det rett ut så syns jeg det er noe stort tull.  I dyrkingskarmene  lager jeg "lasagne-bed" og legger dem egentlig  opp på samme måte som jeg gjør med komposten.  Og der planter jeg umiddelbart.  At denne komposten blir liggende sommeren igjennom skyldes rett og slett at jeg ikke må bruke den noe sted akkurat nå.  Til høsten skal jeg bruke den som toppjord i bed og dyrkingskasser.

Ryddet i overvintringspotter - siste økt

 

Dagen i dag har bydd på nydelig vær, sol og omkring tjue grader.  Størstedelen av dagen ble brukt til å spa opp planter fra bedet der det skal bli overvintringskarm.  En del av plantene ble delt opp og satt i potter til hagelagets plantemarked.  Resten får midlertidig opphold i store potter fram til det nye bedet de skal bo i blir klart.

Det stod fem kasser med potter igjen fra overvintringskarmene som jeg ikke hadde gått gjennom enda.  I dag fikk jeg omsider gjort det.

Det var forsåvidt fort gjort.  Etter endt økt satt jeg igjen med halvannen kasse med potter hvor det fremdeles var liv, to sekker fylt med skrapjord og en liten haug med tomme potter.

Den gamle overvintringskarmen er omgjort til grønnsakdyrkingsbed, der står diverse kålplanter, noe løk og diverse annet og godgjør seg nå.

Dyrkingssoner - den store H

 

Jeg ser til stadighet planter "på nett" som oppgis å kunne dyrkes til sone H4-H5, som jeg har stående i hagen min.  Jeg bor i sone H6/7.  Hvorfor det er sånn skal være usagt, men jeg har forlengst lært at disse sone-angivelsene på planter er i beste fall veiledende.

Som f.eks. asparges.  Da min sønn for 25 år siden ønsket at vi skulle dyrke asparges fordi han syntes det er så godt var ikke planter å oppdrive.  Jeg fant frø hos en nettbutikk, sådde og plantet ut.  Seks planter hadde jeg, men de har forsvunnet en etter en i forbindelse med flytting av bed og renovering av kjøkkenhage.  Nå har jeg en igjen av de opprinnelige plantene, men har sådd og plantet ut nye.  Det blir ikke stor avling av det, men utrolig gøy å få det til!

Ramsløk er en annen matplante som er nærmest opplest og vedtatt at man ikke kan dyrke i nord.  Denne plantet jeg for 10-15 år siden.  Den sprer seg sparsomt med frø.  Jeg har delt den flere ganger og gitt til andre i området, så min har aldri rukket å bli "stor".  Nå skal den få stå i fred og vokse seg til uten mer deling.

Når jeg kjøper staudefrø ser jeg ikke på H-merkingen i det hele tatt.  Jeg ser på hvor planten vokser naturlig, er det høyt til fjells eller langt nord har den omtrent samme vekstvilkår som den får hos meg.  Da kjøper jeg frøene selv om det skulle være en plante som ellers hører hjemme i Japan elle Sør-Afrika.  Og det går ofte bra!

Soneknekking er gøy!

Hvilken forskjell vinterdyne gjør

 

Hvitløk har alltid vært en utfordring i min hage.  Feddene har råtnet hver eneste vinter.  Jeg kom fram til at de måtte ha bedre drenering og følgelig ble feddene til årets dyrking satt i pallekarmer i tre etasjes høyde.

For å gjøre det lunere for de sarte små feddene samlet jeg sammen løv og dekket jorden med et tykt lag.  Og for å hindre dem i å råtne (igjen) la jeg lokk på karmene i tilfelle en våt og ekkel høst/vinter/vår.

Det gjorde susen!  Det gror i alle karmene med hvitløk.  I en karm ble det ikke dekket med løv - eller noe annet.  Jeg gikk tom for løv og tenkte det kom til å gå fint all den stund de ble holdt tørre.

Det gjorde det ikke.  I den ene karmen uten jord-dekke spirte under halvparten av hvitløkfeddene.  Jeg har prøvd å grave litt der det skulle vært spirer, og feddene som står der er bløte og halvråtne.  Selv om de har hatt lokk over og har holdt seg tørre, og har hatt god drenering i karmen.  Eneste forskjellen er jord-dekket.

Da vet jeg det.  Heretter blir det jord-dekke på hvitløken hvert år.

Sommerdag i hagen

 

Den store plantedagen?  I alle fall er de fleste krukkene fylt og jord-lageret tomt.  Langs husveggen står en rad med store krukker med Dahlia i forskjellige farger.  I de mindre krukkene foran er det stort sett Margeritter i diverse valører.  Amplene er hengt opp der de skal være.  Krukkene langs sørveggen er plantet til og amplene hengt opp over dem.  Krukkene i steinbedet på plenen er plantet til.

Plattingen er spylt. det samme er hellestiene.  Og paviljongen og hagemøblene har kommet på plass.  Da er det offisielt sommer i vår hage.

I kjøkkenhagen er alle karmene plantet til, bortsett fra de nye, som ikke er fylt med vekstmedium enda.

Vi har vært i fjæra og henta tang.  De siste potetene er satt.  Jeg har fått insektsnett på plass over kålplantene.  

Den relativt slette greia vi kaller plen har blitt raket fri for gammalt lauv, hundeskit og kvist og kvast.

De nye dyrkingskarmene er blitt delvis fylt opp, med stallgjødsel, lauv, gammel mose, litt tang og kompost.

Det har vært en god dag.  Slitsom men god.  

I morgen skal det handles inn mer jord - det er enda noen få krukker som skal plantes til.