Mine Fuchsia - ny dille på gang?

 Jeg har pådratt meg en del Fuchsia de siste par årene.  Aner en ny dille og samlemani i emning........

Fuchsia Albertina

Fuchsia Dollar Princess

Fuchsia El Camino

Ukjent.  Mulig Beacon "Pink"

Fuchsia Patio Princess

Fuchsia Pinto de Blue

Ukjent.  Kjøpt som "Harriet"

Fuchsia Maxima

Fuchsia Rocket Fire

Fuchsia Beacon

Fuchsia Lord Lonsdale

Fuchsia Blacky

Fuchsia Pink Ballet Girl

Fuchsia Lena

Fuchsia Annabell

Fuchsia Deltas Sarah

Fuchsia Checkerboard

Fuchsia Pink Galore

Fuchsia Kit Oxtoby

Årets utvalg av Dahlia - samlergenet blomstrer!

Det blir flere og flere sorter år for år.  Noen kommer fra en frømix-pose jeg kjøpte for et par år siden og har ikke andre navn enn fargen.....

Café au Lait

Crazy Love

Melody Dora

Black Forest Ruby

Maxi Burgundy

Maxi Sonora

Redskin mix - hvit

Redskin mixed - fylt rosa

COC Dahlietta "Patty"

Maxi Mango

Redskin Mixed - gul

Redskin Mixed - halvfylt rosa

Kjøpt som "Happy days Pink" - lite pink, og  jeg ble lite "happy".....

Dahlietta Surprise Demi

Stiklingsformering av sibirhyll

 Jeg har skrevet en gang før om en busk jeg fikk stiklinger av, som viste seg å være Sambucus sibirica var Laciniata.  Og som jeg valgte å kalle Flikbladet sibirhyll.

Ettersom den ikke fins i handelen, har jeg tatt en del stiklinger av den ene jeg fikk til å overleve, som er gitt til hagevenner.  Så har jeg noen å tigge stikling fra hvis min dør.  Jeg kaller det risikospredning.

Dette er en stikling jeg lagde i fjor, som har stått i drivhuset i vinter.  Nå har den blitt en fin liten busk på omkring 40cm, og den har knopper!

I vår, når jeg toppet den stiklingen jeg hadde, brukte jeg avklippet som stiklingsmateriale, og har nå to bittesmå busker som skal overvintre i drivhuset.

Nå har jeg klippet noen flere stiklinger, her står fem ny-stikkede i samme potte.  De har fått beholde mer bladverk enn jeg vanligvis tillater. Erfaringen til nå er at omkring halvparten av stiklingene roter seg, så her har jeg kanskje tre nye planter hvis jeg er heldig.

Så har jeg også prøvd noe nytt - bare for testens skyld; jeg har satt fem bladstiklinger i ei potte.  Hvis man kan bruke blader og lage røtter av, kan man formere opp mye fortere, ikke sant?  Men om det er mulig å få busker ut av blader - se det får tiden vise.

Stiklingsformering er gøy!!!

Primula warshenewskiana

Denne ursøte lille primulaen kjøpte jeg hos Ole Olsen i 2009.  Den ble plantet på nordsiden av huset, i opphøyd bed med leirjord iblandet noe kompost og noe vekst-torv.  Bedet har sol tidlig på morgenen, og seint på kvelden i den årstiden vi har midnattsol.  I løpet av sommeren la planten så godt på seg at jeg kunne dele av en siderosett som ble plantet i grusbedet på sørsiden av huset.  Der er det sol hele dagen, og helt andre forhold.  

Primula warshenewskiana er asiat og vokser naturlig i nordlige Himalaya, fra Tajikistan til Pakistan. Den blir 7-15cm høy og blomstrer på våren/tidligsommeren.   Helt hardfør her.  Planten trives i veldrenert, jevnt fuktig  humusrik jord på den sure siden av PH-skalaen, i halvskygge. Mattedannende.  Den oppgis å kreve lite vedlikehold, noe som har vist seg å stemme ganske så bra.

Hos meg har den blitt så stor at jeg har delt av og gitt bort mange planter i årenes løp.  En favoritt, absolutt!

Lager min egen hybrid

 

For to år siden fant jeg ut at jeg skulle gjøre et forsøk på hybridisering av valmuesøster.  Jeg overførte pollen fra en Meconopsis punicea til blomsten på en lys blå Meconopsis betonicifolia/bayleyi.  Blomsten med "fremmed" pollen ble merket, og når frøene kom ble de sanket inn og sådd.

De spirte godt, og i fjor vår hadde jeg ganske mange frøplanter som ble priklet og stelt med til de ble plantet ut på seinsommeren.

I år blomstrer de for første gang.  Alle som har blomstret til nå har fått en farge som er en mellomting mellom de to foreldrene - rosa til lys lilla.  Alle har også fått vekstform og størrelse til frø-moren, altså bayleyi.  Den høyeste er omkring meteren, mens den laveste strekker seg ca en halvmeter i været.

Denne fikk en veldig fin farge, syns jeg.  Vel verd å ta vare på.

En av de andre ble litt mørkere og kronbladene har litt av de "rynkene" man kan se på punicea.  Riktig lekker syns jeg.

Det jeg ikke vet enda, er om disse blir stauder som bayleyi er, eller om de er monokarpe som punicea.  Jeg håper det første.

Nå har jeg lyst å fortsette forsøket med å overføre pollen fra en av disse til en punicea.  Det kan bli et interessant resultat?

Planteportrett: Campanula alpina var. bucegiensis

 

Denne lille klokke-planten har jeg hatt i hagen et par år nå.  Den står i et bed på sørsiden av huset omgitt av store planter som gjør at den nesten forsvinner.  Jorden er en blanding av kompost og den jorda som var her opprinnelig.  Jorden er jevnt fuktig, men på den litt tørre siden.

Frøene til denne kom fra Wild Flower Seeds.  De var sanket på Mont Bucegi, Romania i 2400m høyde.  Jeg sådde dem på vinteren 2024 og de spirte godt.  På sommeren plantet jeg ut flere i hagen, men kun denne overlevde.  En del småplanter stod også i potter og ble spist opp av mus.  

Planten er omlag 15cm høy hos meg og blomstrer tidlig/midt juni.  Min plante har lysere farge enn det jeg finner når jeg søker på nett.  Den vil ha det solrikt men ikke tørt.  Veldrenert.  Mager grusholdig jord.  Det er ellers lite opplysninger å finne om den.

Jeg tør ikke flytte den, for det ser ut som den trives der den står.  Og jeg har bare denne ene.  Så da får den stå der og gjemme seg under sine større naboer.  Jeg håper å finne frø på den i år.

Incarvillea zhongdianensis

Jeg har hatt en annen blogg, der dette portrettet ble publisert for noen år siden.  Dette er en redigert utgave av det:

Dette er en plante fra Yunnanprovinsen i China, hvor den vokser i gress-sletter til 3200m høyde.  Det skal være en av de mer hardføre hagegloxiniaene.  Den blir ca 25cm høy og trives i jevnt fuktig jord i sol.

Jeg fikk min plante for mange år siden fra en annen hagegal i ett av mine første plantebytter.  Den ble plantet på nordsiden, i leirblandet jord med jevn fuktighet.  Der er det sol på morgen/formiddagen, og om kvelden.  Den blomstret hvert år der, men vokste ikke.  Etter avblomstring ble den slengete og la seg utover.  Det var tydelig at den ikke trivdes, men bare overlevde…..Derfor flyttet jeg den til sørsiden, i mitt på det tidspunktet nye grusbed.  Der passer den mye bedre, og planten så også ut til å trives bedre der.   Jorden er grusholdig, det er sol hele dagen og bedet er fuktig men veldrenert.

Seinere ble planten flyttet til et annet bed som er tørt, og med sol store deler av dagen.  Der er det knapt så den overlever.  På tide med flytting igjen kanskje?

Planten skal blomstre sein vår, men hos meg kommer blomstringen i juli.  Formering kan skje ved deling om våren, eller med frø.  Det kan ta opptil tre måneder fra sådd til spiring.

Jeg har vært litt i tvil om planten min har rett navn.  Zhongdianensis skal nemlig etter hva jeg kan lese meg til, beholde en relativt kort blomsterstengel etter avblomstring.  På min plante vokser stengelen til nesten det dobbelte etter avblomstring.  Jeg har derfor en liten mistanke om at det kan være I. mairei jeg har.  Bilder jeg finner på nett av plantene gir liten hjelp, de er svært like.  Men mairei er mye høyere enn zhongdianensis……Uansett er den flott når den blomstrer, og da blir ikke navnet så veldig viktig 😉

Å dyrke tomatfrø fra F1-hybrid

 I fjor fikk jeg en tomatplante som giveren kalte "64 days".   Fruktene hadde normalstørrelse, var tomatrøde og velsmakende.  Jeg bestemte meg for å dyrke videre på dem, så jeg sanket frø fra den største og fineste tomaten.  De har jeg sådd i år, og resultatet ble mangfoldig, kan man si.

På en av plantene blir tomatene små og rosarøde i store klaser.  Planten må sies å være riktbærende.  De er på størrelse med kirsebærstomater.  Smaker greit, men heller ikke mer.

På en annen plante fra samme frøbatch kommer det plommetomater som har "vanlig" tomatrød farge.  Den er mer sparsom med mengde tomater, men leverer greit.  De smaker som litt ekstra smaksrik butikktomat.

Når jeg googler navnesorten finner jeg lite opplysninger, men den blir et par steder kalt "Primo Red"(64days).  Da blir den beskrevet som en F1-hybrid.  Og da kan som kjent resultatet bli så ymse.

Jeg tror ikke jeg gidder å dyrke videre på disse to F2-hybridene som jeg har nå.  Jeg liker å vite hva jeg sår og hva jeg kan forvente av resultat.  Men det var uansett interessant å se hvor forskjellig utkomme det kan bli av frø fra F1-hybrider når man sår dem.

Edraianthus tenuifolius "Albus"

 

Frøene til denne kom fra Magnar Aspaker og ble sådd i november 2023.  Det spirte på vårparten 2024, og små planter ble satt ut i bed i hagen på høsten.  Den belønner meg nå med blomstring.

Edraianthus er hjemmehørende i østlige Europa.  Den tilhører klokkefamilien/Campanulaceae.  Bladene ligner gresstuster og det var på nippet den ikke ble luket bort på vårparten i år.  I blomstring er den omlag 8-10cm høy.

Planten skal trives i  veldrenert jord.  Hos meg står den i et bed på sørsiden av huset med moldrik jord på den lett sure siden av skalaen.  Bedet er veldrenert og til tider tørt og har sol mesteparten av dagen.  Jorda i bedet er dekket med gress fra plenklipping.  

Edraianthus tenuifolius skal være bie-vennlig. 

Leke bie med valmuesøstrene

 Jeg bestemte meg for å leke litt med pensel og blomster for to år siden.  "Ofrene" for min lekelyst ble denne: 

Meconopsis betonicifolia.  Eller Bailey som den visstnok skal hete nå.  Denne skulle få lov å bli "frømor" for eksperimentet mitt.

Den andre som fikk æren av å være med på leken, var denne fantastiske røde men dessverre monokarpe søsteren; Meconopsis punicea.

Denne bidro med pollen som jeg sanket inn med pensel og overførte til en av de blå blomstene.

Skal man krysse planter på denne måten, skal egentlig både pollen-blomsten og frø-blomsten isoleres for å unngå innblanding/forurensing av andre blomster.  Man skal også fjerne pollenet på "frømoren" for å unngå selvpollinering.  Så nøye gadd ikke jeg å være - dette var kun for gøy.  Her skal det ikke dyrkes fram spesielle egenskaper, eller lages planter for salg, så det er ikke så nøye om det blir litt "blanding".

Så var det bare å vente på frøsetting.  

Når høsten kom, ble frøene sanket inn og sådd.  De spirte godt og jeg hadde nærmere førti frøplanter som ble plantet ut i bed i fjor sommer.  Nå blomstrer den første av disse.

Den er lavere en betonicifolia, og lys lilla med litt rosa sjatteringer på kronbladene.  Pen nok forsåvidt, men ikke noen "høydare".  Det var uansett et artig eksperiment, og gøy å få det til.

Spent på resten av plantene nå.  Jeg håper mange av dem blomstrer i år.