Løk-eksperimentet - "fasit"?

 Jeg har eksperimentert litt med løkdyrking i år.  Bakgrunnen er ganske enkel; jeg har strevd fælt med å få løk til å vokse og bli større enn den setteløken jeg stapper i jorden.  Dette eksperimentet var ment å si meg noe om settetidspunkt med hensyn til temperatur/jordtemperatur og daglengde.

Ikke ett eneste av frøene spirte, hverken i varmt drivhus, direktesådd ute på seinvinteren, eller i uoppvarmet drivhus.  Her skylder jeg på frøene - de vil ganske enkelt ikke.  Men de setteløkene jeg puttet i ei isoporkasse ute i snøen i slutten av mars har vokst upåklagelig.  De har hatt både frost og snøfall, og har ikke vært dekket med noe.  Selv om de ikke er akkurat enorme, er det noe av det beste resultatet jeg har fått på løk hittil.

De setteløkene som ble satt ut i pallekarm når jorda var varm og opptint har vokst dårlig, de var gjennomgående mindre og noen var ikke stort større enn setteløkene var.  I tillegg har  isoporkassa har fått lite omsorg og stell, mens pallekarmen har fått massevis av gjødsel i form av gullvann og valurt-vann flere ganger i sommer.

De løkene som ble satt i fruktkassa fra Coop'en i uoppvarmet drivhus har også vokst, de endte som en mellomting mellom isoporkassa og pallekarmer.  Kassa ble flytta ut når sommeren kom, men har fått lite stell og er ikke luket etter det.  Litt gjødsel har den fått.

De som ble satt i en liten plastbakke i oppvarmet drivhus vokste godt i starten, og ble plantet ut i pallekarm når plastbakken ble for trang.  De likte nok ikke omplantingen, for de har omtrent ikke vokst siden da til tross for adekvat gjødsling og jevnlig luking.  Knollene er på størrelse med hansketommelen min......

Så hva blir konklusjonen da?  Tjaaaa....  De tåler i alle fall mer kulde når de settes i jorda enn jeg har lært.  Så heretter kommer jeg til å være mindre redd for å putte dem i jorda for tidlig.  Ellers er det vanskelig å si noe om hva som gikk bra eller ikke ettersom gartneren i dette tilfellet sviktet og ikke sørget for at alle fikk noenlunde lik behandling.

Men rødløken, som ikke leverandøren fant det formålstjenlig å oppgi navn på (merket og solgt som "Rødløk") har vokst godt og er foreløpig den løksorten som blir mest vellykket hos meg i år!

Rikdom som ikke kan måles i penger

 Det er høste- og sanketid.  I skogen finner vi sopp og bær, og blåbærhøsten er berget.  Multene likeså.  I år ble det lite steinsopp, 3/4 av det vi fant var enten markspist eller angrepet av snyltesopp.  Men kantarell og piggsopp har vi funnet mer enn nok av til vårt forbruk.

Kjøkkenhagen leverer og vel så det.  Jeg føler meg aldri så rik og velsignet heldig som når jeg kan gå ut i egen kjøkkenhage og komme inn med noe sånt som dette:

Kålrota ble det dårlig resultat av - de gikk i stokk og kun en av de få jeg hadde plantet var egnet til mat.  Men alt det andre har blitt over all forventning.  Og med en god knutekål-høst trenger vi ikke kålrota.  Kepaløken og rødløken ser ut til å få fin størrelse i år, til en forandring.  Purren vil ikke i år, men betene strutter.  Hodekålen har begynt å knyte seg, og knollsellerien ser lovende ut.  Til tross for en dritt-sommer har det vokst godt og jeg har stor tro på fin avling.

Jeg grov opp en hvitløk bare for å sjekke tilstanden - de stod enda med grønne friske blader.  Den var sprukket i skallet, så i dag tok jeg opp alle når værgudene tok en liten pause i høljeregnet og gav oss bare lett yr ei lita stund.

Jeg lot et par hvitløker beholde bulbillene i år.  Det er mer enn tydelig hvor mye energi de grisehalene stjeler fra planten:

Dette er Valdres, som er en hardneckløk.  Den til venstre ble klippet i det øyeblikket grisehalen viste seg, mens den til høyre hadde bulbillen intakt når jeg tok den opp.  Forskjellen i størrelse er påtakelig!

Nå henger hvitløken til tørk.  De største blir til setteløk til høsten.  De som var sprukket i skallet - det var flere - legges fremst i køen for bruk.  Vi har mer enn nok hvitløk.  Tror jeg.....vi spiser mye av sorten!

To avlinger fra samme karm?

 De hvitløkene som trodde ull var jord, la seg over og de fleste fikk en "knekk" på stilken.  Det hadde liten hensikt å la dem stå lengre i pallekarmene, så de ble tatt opp.  Størrelsen er svært variabel, fra klinkekulestore uten fedd til dette:

To pallekarmer stod dermed uten planter!  Det kan man ikke ha noe av så tidlig på høsten.

For to-tre uker siden sådde jeg "høstgrønnsaker" i såbeger; Pak Choi, Tatsoi, Salatkål, Hjertesalat og et par sorter salat.  De ble plantet i de tomme karmene i dag.  

Det er første gang jeg prøver meg på høst-såing og -dyrking.  Veldig spent på resultatet.  Blir det bra, skal det gjentas.

Hvitløken er rengjort og hengt til tørk.  De som ikke har hatt ull-dekke, står strake som påler og vokser godt enda.  Det er ingen tegn til at de er ferdige til å høstes, et par av plantene har såvidt begynt å gulne litt på nederste blad.  Der tror jeg det blir kjempe-avling!

Høste- og konserveringstid igjen

 

Seinsommer og høst er tiden for å ta vare på det vi dyrker og det vi høster i skogen.  I år kom den tidligere enn normalt.  Allerede er den første broccolien høstet, forvellet og frosset.  Løvetannsirupen er sikret.  Og den første batchen med gressløk er tørket og lagret på tette glass.  Årets urtesalt er lagd.  I dag var det basilikumen og kamilleblomstene sin tur.  Rabarbra er høstet en gang og tørket, og høstet en gang til og lagd rabarbragelé av.  Da har vi til både te og krydder til vinteren.

Rekord-tidlig utplanting

 

Langtidsvarselet på yr er bare helt fantastisk!  Måtte det bare slå til, yr er jo ikke helt ukjent med mer eller mindre shizofren adferd.......

Uansett, dagen opprant med skyfri himmel og fine temperaturer.  Så da......ble den svært lokale amatørgartneren i overkant fristet.

Nå er alt av kålplanter - broccoli, grønnkål, blomkål, kålrot, knutekål -, pak choi og løkplanter kommet på sine permanente vokseplasser.  Setteløken har kommet i jord.  Noen salatplanter er plassert i pallekarm.  Det som står igjen er sellerirot, beter, havrerot og pastinakk.  Må fylle en karm med passe vekstmedium før de kan plantes ut, de karmene jeg har er fullpakket.  Plassproblemer blir det uansett hvor mange karmer man har.

Planen i morgen er å få poteten i jord, fylle minst en pallekarm til så den er planteklar, og klargjøre planter for plantemarked.  Hvis værgudene holder det Yr har lovet oss.

Bønner i frøsnegle

 

Jeg har prøvd å så i frøsnegler en gang før, og var lite imponert.  Men "alle" syns dette er både plassbesparende og genialt så jeg bestemte meg for å gi denne måten å så på en ny sjanse.  Jeg hadde noe rest-bobleplast liggende å slenge, og fant at det måtte være passende materiale til formålet.  Bønner og erter ble valgt til  å eksperimentere med.

Det som er sådd er:

• Snittebønne Serpedor - en klatrer
• Borlottibønner - busk
• Tørkebønne Hannas Strimmiga - busk
• Black Coat - klatrebønne
• Black Turtle bønner - busk
• Hvite bønner - navnløs
• Grå-ert
• Mais Painted Mountain
• Brekkbønne lilla navnløs - klatrer
• Brekkbønne Neckarkönigin - klatrer

Antall sorter ble større enn planlagt, men jeg prøver å finne ut hva som trives her - og hva vi liker best.  Ikke alle blir med videre.  Sneglene står i sånne fine bakker som du finner i salatbarer, de passer perfekt til formålet.

Disse ble sådd dagen før jeg reiste bort.  Hvordan det har gått med spiringen finner jeg ut når jeg kommer hjem om ei uke.

Potter opp tomatene

 I fjor på denne tiden hadde jeg store plassproblemer, med tomatplanter som stod tett-i-tett på drivhusgulvet og ventet på at hyllene skulle flyttes ut så de fikk plass langs veggene.  De var for store til å kunne stå i hyllene. 

Så - i år sådde jeg seinere for å unngå samme problemet.  Og har strevd med å få dem til å vokse......

Nå har de blitt såpass store/lange at de er pottet opp i 11-cm potter.  Og plantet dypt, så bare toppen stikker over jord.  Da ble plantene som så helt fine og passe store ut, plutselig små igjen......

Lang-dags-løk/kort-dags-løk

 

Etter flere år med forsøk på løkdyrking, både fra frø og fra setteløk, der resultatet for det meste har endt som på bildet her, var frustrasjonen over egen inkompetanse ganske stor.  Jeg googlet og søkte på nett og leste det jeg kom over om løkdyrking i håp om å finne en forklaring.

Mer eller mindre tilfeldig nærmest datt jeg inn på ei nettside der det ble snakket om "long-day-onions".  Her stod det om løksorter for forskjellige klima, og jeg så snart at de løksortene jeg har prøvd å dyrke, ikke passer for Nord-Norge i det hele tatt.  Nå har jeg vært innom mange nettsider - de fleste amerikanske - og har tilegnet meg ny kunnskap om løk:

Lang-dags-løk produserer blader over bakken så lenge dagene blir lengre og lengre fram til dagen er 14 timer lang - altså om våren og forsommeren i Nord-Norge.  Da - når dagene blir kortere - begynner dannelsen av knollen under jorda, og hvert blad på planten blir til et lag/skjell i løken.  Så - fram til nærmere midt-sommer produseres bladene, og på ettersommeren/høsten dannes løken for å si det litt enkelt.  

Kort-dags-løken derimot produserer blader mens dagene blir kortere, og knoll når dagene blir lengre.  Mao. produseres knoll før st-hans og blader etter st-hans når de dyrkes her hos meg.   Et kjapt søk på de forskjellige frøfirmaene her viste fort at det som er tilgjengelig for oss - det være seg frø eller setteløk - er nesten utelukkende kort-dags-løk.  Er det da rart mine løker ikke blir større enn erter eller druer?  De er jo  ferdige å vokse til midt-sommers! 

Neste naturlige skritt var - selvfølgelig - å søke over hele internettet etter frø til lang-dags-løk.  Noe som viste seg vanskeligere enn man skulle tro.  De fleste firma som merker løkfrøene med hva slags type det er, befinner seg i Amerika.  Og få av dem sender til Norge.  Men jeg fant tilslutt et firma; Baker creek heirloom seeds, som både hadde lang-dags-løk-frø OG sendte til Norge.

Frø er bestilt, det sjokkerende høye gebyret for å få dem inn i landet er betalt og frøene er sådd.  Nå blir det interessant å følge med på utviklingen.  Blir det bedre avling av lang-dags-frøene enn av de "vanlige" frøene man får kjøpt her-til-lands?  Eller har jeg kastet bort gode penger på langreiste frø?  Gartneren er håpefull.

Fasiten kommer til høsten.

Kaldså grønnsaker i isoporkasser.

Kaldså grønnsaker er i vinden for tiden og beskrives av både Berg-Hestad og Bäckmo som en dugandes måte å få grønnsaker igang tidligere på våren.  Både de to og andre jeg har sett lovprise metoden bor veldig langt sør i forhold til meg.  Det betyr ikke at metoden ikke kan testes ut.

Så her testes.

To isoporkasser er plassert på plattingen foran drivhuset.  I bunnen noe gammel mose, og komposterbart avfall fra drivhuset samlet opp gjennom vinteren.  Så et lag bokashi-jord.  Og på toppen sekkejord.

I disse er det sådd: Grønnkål, isbergsalat, bladsalat, rødbeter, pak choi, tatsoi, vintersalat, vinterreddik, broccoli, spinat og knutekål.  Tanken er å la kassene stå ute, uten noen beskyttelse, for å se hva som - om noe -  kan spire og gro der.  Og om det kommer tidligere i gang eller blir mer robuste planter enn de jeg driver fram inne for utplanting.  Jeg håper isoporen gir en viss isolasjon slik at det gror lettere i kulda.  Burde jeg dekke med fiberduk?

Blir det en fiasko så har jeg lært noe.  Om noen få sorter blir bra så kan jeg jo satse på dem seinere?   Kriterier for suksess:  Robuste planter, høstetidspunkt ikke betydelig forsinket i forhold til forkultivering innendørs, kvalitet på avling.  For asiatiske bladgrønnsaker sin del - og spinat - vil det være å anse som suksess at de kan høstes som "voksne" uten at de stokkløper først.

Priklet årets første små - og bekjemper utøy

 

Blodbeger ble sådd i midten av januar.  Jeg sådde i to potter; en med egne frø sanket av egne planter sist høst.  Jeg var i tvil om kvaliteten på frøene da de virket dårlig modnet på det tidspunktet jeg sanket dem.  Så - jeg sådde ei potte til - med frø jeg hadde fått fra en hagevenn.

Det var ingen grunn til bekymring.  150% spiring omtrent på egne frø.  I den andre potta står det vel 5-6 spirer......

Nå er de priklet.  Fem småplanter i hver lille potte.  Tanken er at de skal vokse fem og fem sammen på sitt endelige voksested.  16 potter ble det - resten av spirene ble kassert.  Hva jeg skal med seksten blodbeger?  Tja.... gi bort eller selge noen?  Jeg syns ikke de er så lekre at jeg vil ha så mange av dem selv.

Jeg har sådd litt salat og  issalat også, som ble priklet ut i dag. 

Her er noen av salatplantene i såbegeret før omplanting.  De til venstre har bladlusa kost seg med, mens de til høyre ikke har blitt ofre for de små grønne sugende utyskene enda.

Det er nesten litt fascinerende å se hvor ødeleggende bladlus kan være for plantene.  Her ble det veldig synlig-gjort, syns jeg.

Årets tomater

 Omsider har tomat-frøene kommet i jord.  En del av de jeg hadde i fjor ble sortert ut, og i stedet prøver jeg noen nye sorter.  Mannfolket og jeg er i en prosess med å finne noen få sorter som vi liker så godt at vi vil beholde dem i vårt private lille sortiment.

Årets liste:

• Ponderosa - Vintertomat.  Ranke. Ny
• Pienollo del´Vesuvio.  Vintertomat.  Ranke
• Pomodoro d'Ischia.  Vintertomat.  Ranke. Ny
• Black Beauty.  Bifftomat.  Ranke.  Frø fra egne tomater
• Moneymaker. Ranke.  Usikker på om navnet er korrekt.  Selvsankede frø
• Bifftomat Starbuck.  Ranke. Ny.
• Sparta. F1. Ranke. Ny
• Maja. Busktomat. Tredje året jeg sår denne.
• Yashi. Ampel. Ny
• Silvery fir Tee. Busk/ampel.  Egensankede frø.
• Cherry falls.  Ampel.  Ny
• Stormin Norman.  Ranke.  Egenhøstede frø.
• Sukkerknald.  Ranke.  Hadde i fjor, tvilsom.  Gis en sjanse til
• Bifftomat "White Tornesol".  Ranke.  Hadde i fjor, gis en sjanse til.....

Test - hermetisere piggsopp

Det er ikke anbefalt å hermetisere "vill" sopp, og ved søk på nett finner jeg ingen forklaring på hvorfor.  Jeg konkluderte med - etter å ha søkt og lest ganske mye - at det dreier seg om frykt for å hermetisere giftig sopp.  Butikk-kjøpt er sikrere øyensynlig.......

 

Jeg bestemte meg i alle fall for  å ta sjansen på å hermetisere selvplukket piggsopp, og brukte anvisninger jeg fant på nett til hermetisering av  sopp som veileder.

Soppen ble delt i passe biter og samkokt til den væsket seg.  Så ble de lagt varme i varme glass og glassene fylt etter med soppens egen væske.  Jeg etterfylte med kokt, varmt vann for å få glassene helt fylt - med 2,5cm luftrom over.  Jeg hadde også bittelitt salt i hvert glass før jeg fjernet luftbobler, vasket kanten med eddik og satte lokk på.  

Prosesseringstiden for en halvlitersglass er 45 minutter på 10 PSI.

Denne soppen har vi lagd soppstuing av, og stekt i pannen.  Da har vi innholdet i glasset  i panna og steker til alt har fordampet før vi tilsetter smør og steker ferdig.  Soppstuingen er noe av det beste jeg har smakt!  Soppen har ikke den gummiaktige konsistensen som butikk-kjøpt hermetisk  champingon,  konsistensen er som på sopp som er samkokt og fryst.

Konservering - Prepping/beredskap?

 Vi har strevd med dårlig fryserkapasitet.  Eller - vi har for mye mat når jakt- og sankesesongen er over.  Fyll på med 30 selvfiskede laks så er det kul på fryseren når fiskesesongen avsluttes.  Derfor kjøpte vi en trykkhermetiseringskjele.  Tanken var å avlaste fryseren.

Så kom det orange kreaturet til makta samtidig som Putin fortsatte på sitt vis, og beredskapslager ble plutselig noe man snakket åpent om og ble anbefalt  å ha.....da ble preppinga vår både mer viktig og riktig.

I tillegg til  å hermetisere rent kjøtt, kraft og kjøttdeig har vi lagd ferdige retter som er trykkhermetisert.  Da bruker vi mye råvarer fra egen kjøkkenhage, og tomater fra drivhuset.    Råvarer fra naturen, som sopp, er også konservert på denne måten.  Vi kjøper tørre kikerter og bønner som vi koker og hermetiserer - og ender opp med et produkt som koster en tiendedel av hva du må betale for det på butikken.

Fordeler:  Maten blir rimeligere enn å kjøpe tilsvarende i butikken.  Vi vet hva som er i det vi spiser - her fins ikke tilsetnings-stoffer annet enn salt og krydder.  Og det er utrolig lettvint å ha mat som er mer eller mindre ferdig laget tilgjengelig. 

Vi hermetiserer lite grønnsaker.  Den høye varmen ødelegger en del av nærings-stoffene i grønnsaker, så det forvelles og puttes i fryseren fremdeles.  Unntaket er grønnsaker som skal være i de ferdige rettene som prosesseres.

Oppstart hageåret - sådd litt

 En del av det jeg liker å ha i kjøkkenhagen har veldig lang utviklingstid.  Det betyr tidlig sådd hvis man skal få avling.  Så - det første jeg gjorde etter hjemkomst forleden kveld, var å så litt når dagslyset kom i går.

I potter, bredsådd, og på varmematte står nå rød og gul kepaløk, vårløk, purre, sølvløk, noen sorter paprika og noen sorter chili og godgjør seg.  Jeg har prøvd å begrense meg litt med mengde - både fordi vi ikke greier å ete opp alt, og fordi plassproblemer er en stadig tilbakevendende utfordring.  Planen er også å kjøpe setteløk, så har jeg "begge deler".  I håp om at enten den ene eller den andre skal gi god avling.  Løk har jeg enda ikke fått helt dreisen på......

Noen rotgrønnsaker er også egnet for tidlig-sådd.  I melkepakker står svartrot, havrerot og pastinakk.  De har jeg ikke satt på varmematte, men satser på at de vil spire uten ekstra varme selv om termostaten i drivhuset nå er på bare ti grader.  Som med løk og paprika har jeg prøvd å begrense meg og sådd mindre enn jeg gjorde i fjor.

Test - tørke og male blåbær

 

Jeg har tørket blåbær i dehydratoren.  Tanken var å kunne strø på yoghurt, blande i kjøleskapgrøt eller som smakstilsetning i desserter og is.  Ettersom jeg aldri har gjort det før, og  var usikker på resultatet, ble det gjort en test med bare en god halvliter bær. Jeg vet at det er ganske "vanlig" å tørke bær.  Men JEG har aldri prøvd det før.....

Bærene ble lagt på et brett og tørket på 40℃ til de var noen små korn på et par millimeter i diameter.  Deretter malt til pulver med stavmikseren.

Nå har jeg testet det sammen med musli og yoghurt.  

Blåbærsmaken var intakt, nesten i alle fall.  Og det er betraktelig enklere å strø ei spiseskje eller to av dette pulveret enn å gå i fryseren og finne frosne bær som så skal tines før de kan spises.  

Dette kommer til å bli gjentatt neste år, og da med større mengde bær.  Det kan ikke erstatte de rørte frosne bærene som syltetøy, men er verdifullt når man skal ha litt ekstra smak på frokostgrøten, for eksempel.

Tørker rabarbra til te

Noen - jeg husker ikke hvem - kanskje jeg har lest det ett eller annet sted - sa at te av rabarbra og epler var veldig godt.

Siden jeg har lett etter noe å bruke rabarbra til, bestemte jeg meg for å teste.  Så de ferskeste rabarbrastengene ble høstet inn, vasket og skåret i halv-centimeter tynne skiver og tørket i dehydratoren.

Jeg skrellet også to epler som ble skåret i tynne skiver og tørket samtidig.

Nå har jeg testet det.  Den må trekke ganske mye lengre enn vanlige te-poser for å få smak og egner seg derfor best til bruk i ei te-kanne der vannet holdes varmt.  I en kopp blir vannet kaldt før teen blir ferdig trukket.

Smaken er ganske syrlig, nesten sur.  Smaker mild rabarbra.  Eplesmaken ble helt borte, men jeg har ikke testet UTEN epler i så vet ikke hvordan det blir med kun rabarbra......Hvis du liker nype-te, så faller nok denne i smak.  Teen ble nesten fargeløs - lys rosa.  Jeg likte den, men brukte ganske mye sukker for å få den så lite sur at jeg syntes den ble god.

Forkultiverte poteter - og resultatet ble.......

 .......så elendig at jeg ikke gidder å ta bilder av det engang.  Potetriset begynte å gulne i begynnelsen av juli, og før august var et faktum var det helt nedvisnet.  Jeg gadd ikke ta dem opp da, tiden var prioritert til andre ting.  Og - jeg tenkte de potetene som eventuelt måtte befinne seg der hadde det bedre i jorda enn i en kasse.

Jeg grov dem opp i begynnelsen av september.  Og satt igjen med en neve ertestore poteter og kanskje en kilo småpoteter.  Alle ble lagt i ei pappeske og lagret til videre eksperimentering.

Ved siden av de forkultiverte potetene satte jeg to rader med "vanlig" potet.  Vanlig i den forstand at de hadde groer og ikke hadde vært forkultivert.  De har jeg tatt opp nå.

Det var dårlige greier, for å si det pent.  Få poteter under hver kål, og de fleste var små.  Men de var uforskammet friske - ikke en eneste lyte å finne på en eneste potet.

Saueulla jeg brukte til jord-dekke var fullstendig borte.  Pappen som lå under ulla fant jeg bare noen få små biter av.  Og det krydde av meitemark der.  Dessverre var planterøttene fremdeles høyst levende enda, og det gjorde det til en ganske strevsom øvelse å ta opp den lille avlingen som var der.

Der jeg satte potetene er det ganske fuktig, og feit, svart jord på den sure siden av skalaen.  Det er også en del skygge der.   Det er såpass fuktig at jeg tviler på at noesomhelst vil vokse der.  Skygge deler av dagen gjør også at jeg må tenke på hva jeg velger å dyrke der heretter.

Nå er det satt opp pallekarmer over potetåkeren.  Det håper jeg vil gi bedre drenasje.  Neste år planlegger jeg å ha kålplanter og andre planter der som ikke er avhengig av steiksol for å trives.

Geitrams-saft

 

I fjor lagde jeg min aller første porsjon saft av Geitrams.  Det var såpass vellykket at både mannfolket og jeg syntes vi måtte ha det i år også.

Naboen har en eng full av planten, og jeg får lov å plukke så mye jeg vil.  Da tar jeg tak rundt stilken like nedenfor blomsten og drar fingrene oppover til der det er bare knopper.  Blomsten løsner lett og på den måten går det ganske fort å plukke dem.  Knoppene som står igjen kan plukkes seinere, når de blomstrer.

Blomstene får ligge ei stund ute før jeg bruker dem så eventuelle fluer har mulighet til å komme seg unna før jeg koker saft.  Så sjekker jeg og plukker ut blader og kvist og kvast som måtte være kommet med før blomstene legges sammen med sitron i en kjele.  Deretter koker jeg opp vann og heller over så blomstene er dekket.  Dette får stå og trekke i kjøleskap fire-seks dager før jeg siler av,  koker opp saften opp og tilsetter sukker.  Jeg har også bittelitt salt i.

Saften has kokende varm på varme flasker.  Deretter kokes de i vannbad i en halvtime for å øke holdbarheten.

Ei venninne har tipset meg om gele av geitrams, det skal visstnok være veldig godt.  Det skal testes ut til neste år.

I år hadde jeg sjokolademynte i halvparten av safta jeg kokte.  Det ble veldig godt og skal gjentas neste år.  

Gaustablikk høyfjells-resort; besøk hos datter

De siste dagene har vært tilbragt på besøk hos eldstedatter, som jobber på Gaustablikk.  Reisen startet fint, med knust koffert.  Ny innkjøpt i Oslo før ferden gikk videre til fjells.

 Det har vært fine dager, med ingenting på programmet, annet en det vi i øyeblikket har hatt lyst å gjøre.  Spaserturer rundt vannet.

Jeg har latt meg skjemme bort med god mat servert av datter eller inntatt på hotellet.

Vi har vært på Gaustad-toppen i 6 minus og stiv kuling.  En heller hustrig opplevelse, men flott tur likevel.

Banen opp er en opplevelse i seg selv, med 39º stigning og hele turen i tunell.  Ikke noe for folk med klaustrofobi.

I dag har vi vært på sopptur.  Lite å finne som var noe å samle på, men jeg fant mitt livs første traktkantarell.  De er allerede fortært som tilbehør til den hjortesteken vi lagde til middag

Klar for hjemreise i morgen, til nedpakking av hagen og klargjøring for vinter.

Rabarbra-gelé

 

Ingen i huset er spesielt glad i rabarbrasyltetøy.  Mannfolket liker heller ikke rabarbrasuppe eller -kompottt.  Så den rabarbraen vi har i kjøkkenhagen blir ikke brukt, og jeg har lett etter en måte vi kan nyttig-gjøre oss denne ressursen på.

I år har jeg prøvd å lage rabarbra-gelé.  Kokte rabarbrabiter ei stund, silte av.  Tilsatte pektin, sukker og vanilje og kokte litt til før jeg hadde det på varme glass.

Det ble utrolig godt!  Foreløpig bare testet på ost.  Søsteren min syns den er god på brødskiva.  Vinteren skal brukes til å teste ut bruksområder til den.  Kanskje som saus til is?