Rydde snø i april

 

Man blir litt påvirket av bilder av påskeliljer, snøklokker og blåveis som legges ut på sosiale medier for tiden.  Og ikke så rent lite misunnelig.  Så da fyrer man i gang snøfresen og kjører litt fram og tilbake på plenen.....

Vinter ute, vår inne

 De siste ukene har det ikke bare vært vinter, det har vært svinekaldt!  Nå håper vi på litt mildere vær framover.  Det er vakkert med snetunge trær som bøyer greinene mot bakken, men nå lengter gartneren mot vår og varmere vær.

Dette er hva vi lengter mot; spiring og planter som vokser.  Her er en av Dahliaene som har overvintret i potte, og som har begynt å spire nå.  

Blomstrende ferskentre.  Dette er en minifersken - Ice Peach - som skal få hvite frukter.  Mitt tre er for ungt til å håpe på frukt enda.  Men blomstringen er fullt på høyde med voksne trær.  Og jeg kan ikke se meg mett på det, så utrolig vakkert der det står.

Det er ikke bare plantene som begynner å våkne.  Jeg har funnet mange edderkopper i drivhuset den siste tiden.  De er velkomne til å fange fluer (hærmygg) og bladlus som måtte befinne seg der inne.

Stell av busker før vinter?

Jeg pleier å være ganske hagelei på høsten.  I tillegg er jeg mer opptatt av å forberede neste års drift av kjøkkenhage og prydhage enn av å avslutte årets sesong.  Rundt omkring i hagene ser jeg det blir bundet opp og pakket inn busker og små trær så de er bedre beskyttet mot vinterens herjinger.

Det gidder ikke jeg å holde på med.  For å si det rett ut - jeg gidder ikke!  Her må buskene greie seg som best de kan uten innblanding fra min side.

Det betyr selvfølgelig at våren avslører en del greinknekk.  Og buskene legger seg utover når snøen tynger ned greinene og blir forholdsvis plasskrevende.  Det medfører selvfølgelig at det må beskjæres en del på våren.

Men det er greit.  Så lenge jeg slipper å holde på med den opp-bindingen og innpakkinga i oktober/november.

Buskene overlever som regel.  De blir kanskje ikke så PENE som jeg kunne ønske.  Det er også greit.

Kjøkkenhagen mater både folk og fe

Det stod igjen noen rosenkålplanter og grønnkål i kjøkkenhagen.  Stjernemelden har også fått stå ubeskåret inn mot vinteren.  Denne stående buffeten har ikke gått upåaktet hen hos områdets lokale fauna. 

Her er en harepus på visitt, den mesker seg med nordens spinat midt på natta i fullmåneskinn.  Det kom en hare til mens jeg stod og fulgte med, men den ble kjeppjagd og forsvant ganske fort.  Her er det kamp om godsakene og den sterkestes rett som gjelder.

God og mett på kjøkkenhagens kulinariske tilbudsvarer.  Jeg er ikke overvettes begeistret for at de eter i hagen min - til det har jeg fått for mange busker og stauder tilintetgjort.  Men så lenge de koser seg med restene i kjøkkenhagen, lar de kanskje prydbuskene mine i fred?

Sommer til vinter på ti dager

 

Dette bildet er tatt 2. november.  To dager etter var sommeren forbi, og høsten med.  Det begynte å snø, og siden har det snødd jevnt og trutt hver eneste dag.  Ti dager seinere har kjøkkenhagen fått ei solid dyne på seg.

Jeg håper denne snøen blir liggende.  Den isolerer godt, og gjør at telen ikke får satt seg altfor dypt i jorda.  Mindre tele gir bedre overlevelse av planterøtter.  

Vi lever for tiden i et winther-wonder-land.  Vakkert!

Vinterdyna kommet på drivhuset

 Den hvite presseningen vi bruker til dyne på drivhuset har kommet på.  To dager før snøen falt var den på plass.  Det er tredje vinteren vi bruker samme presenning, så den har holdt lengre enn jeg trodde den kom til å gjøre.

Jordsekkene jeg skal bruke utover våren når driving av sommerblomster og grønnsaker starter er stablet pent opp utenfor drivhusdøra så den er lett tilgjengelig.  Og kvisthjertet med lys er kommet på plass.  Da er slottet vinterklart.

Spar fram fjorårets overskudd

 

Alt av stauder som ikke er plantet i bed blir lagret i en karm jeg har snekret nedenfor kjøkkenhagen.  Det er  årets staudesådd som ikke er plantet ut enda, overskudd ETTER utplanting, små selvsådde jeg finner i bedene og ikke har hjerte til å kompostere, overskudd ved deling av stauder og ervervede planter som ikke har fått bedplass enda.

Dette er fra sommeren 2023, men det var like fullt i fjor.

Fra dette overskuddet henter jeg planter til hagelagets årlige plantemarked.

Nå er dato satt for årets plantemarked.  Det er under en måned til.  Og i hagen min ligger det over en meter snø enda.  Da spøker det for om noe er tint fram til da.  Og - er det tint fram så spørs det om det rekker å spire noe i pottene. 

Tomme potter selger dårlig.  Og ikke er det noe gøy å selge sånt heller.  

Jeg tok spaden fatt.  Nå er karmen med overvintrede potter nesten helt bar - så bar som man kan måke det uten å ødelegge potter og merkelapper.  Og de nærmeste dagene er det meldt varmt vær.  Hvis de tiner så mye at de kan løsnes fra bakken under, kan jeg flytte pottene til et sted det er bedre forhold for spiring.  Så blir det kanskje noe til platemarkedet likevel.

Nord-Norge tviholder på vinteren

 

Mens vi nærmest bombarderes med bilder av blåveis, påskeliljer og gode værmeldinger med svære skogbrann-fare-skilt fra områder sør for moralsirkelen, ser det ut som vinteren har bitt seg fast for godt her.  

I stedet for snøsmelting og vårfølelse har snøfillene lavet ned i mengder.  Og i stedet for skogbrannfare har vi en reell fare for å få takskrea i hodet.

Utsikten fra stua pr. nå; takskre som henger ned og dekker halve vinduet som en rullegardin og hindrer det lille dagslyset som er i å slippe inn.  Men det gjør også at jeg slipper å se altfor mye av snøværet.

Jeg registrerer for øvrig at det er bålforbud fra nå av p.g.a. fare for skogbrann.......

I drivhuset vokser tomatene som juling.  Nå har jeg fjernet den øverste hylla de stod på slik at de kan flytte ett hakk ned, for de stanget hodet i taket.  Da måtte også de plantene som stod i hyllene under bytte plass - sommerblomster, stauder og matplanter.  Dominoeffekten slo inn, og seansen endte med full ommøblering i teltet.  Men nå kan tomatplantene vokse ei stund til.  Så fikk jeg tyvet dem samtidig - når jeg først drev og flyttet på dem og fikk sett hver enkelt plante ordentlig.

Alt som er priklet og plantet vokser ut av pottene fortløpende.  I går ble nordveggen pottet om.  Nesten alle plantene så ut som dette; røttene tyter ut av hullene under.  Noen fikk nye potter fordi de var blitt for store i forhold til potta.  Topptunge planter som velter er ikke noe å satse på selv om de ikke fyller ut potta med røtter.

I dag har jeg fått pottet om alt av løkplanter, som hadde fylt ut pluggbrettene sine til trengsel med røtter.  

Tre sorter basilikum er priklet og satt i pluggbrett.  De skal bo med tomatene seinere.

Campingtur med mannfolket

Mannen i mitt liv og jeg har vært på campingtur i helga.  Med overnatting i telt.  Bare han og jeg, alenetid sammen uten internett, telefondekning, TV, strøm eller innlagt vann.  

Turen gikk til et lite vann i Dividalen, ikke så langt å kjøre med scooter fra bilparkeringen.  To snescootere med slede fraktet både folk og utstyr dit vi skulle.

Teltet er vinterisolert og har ovn.  I tillegg tykt isopor-gulv som gjør det varmt og godt på beina innendørs.  Gode feltsenger og varme soveposer gjorde det enkelt å sove godt på tur.

Vi ser ingen grunn til å leve spesielt spartansk selv om vi er på tur.  Så en god primus-sak med stekeplate så man får frokost-bacon og -egg hører med.  

Det lille teltet til venstre er do-teltet.  Veldig greit å ha hvis det er andre i nærheten, og det er det jo ofte når man er henvist til å kjøre max 50meter fra lovlig scooter-løype for å campe.  Dobøtte med doring og -lokk hører med.  Selvfølgelig.

Når man er litt "luksusdyr" og camping egentlig er glamping så blir det litt last å dra med.  Sledene blir velfylte for å si det sånn.  Her er vi ferdig nedrigget på vei hjem etter endt tur.  

Vi har allerede begynt å planlegge neste tur så smått.  Borte fra hverdagen og frakoblet av og til er gull verd.

Full vinter

 

I dag måtte jeg måke snø av drivhustaket.  Vårherre har tilgodesett oss med nærmere en meter isolasjon til stauder og prydbusker i hagen.  Av dette kom en god halvmeter i løpet av siste døgn.  For det meste glir den av taket på egen hånd formedelst en presenning tredd over taket, men nå var det frosset en is-list nederst som stoppet hele greia.  

Jeg er ikke spesielt høy - småfolk er vel  en relativt korrekt beskrivelse av høyde over havet.  I front gikk det greit ved hjelp av en gardintrapp.  På sidene bakover måtte jeg vasse gjennom snø til over skritthøyde for å komme til.  Strevsomt.  Og kaldt.  Men det gikk.

Snø til brysthøyde eller mer er ikke noe man lager oppstuss om på mine breddegrader.  Man er vant til det og mer, og vi som bor i polare strøk er inneforstått med tingenes tilstand og gleder oss bare til denne hvite forskjønnende dynen tiner og blir borte når det nærmer seg midtsommers.

Vakkert er det.  Ingen tvil om det.  Men nå begynner hagelysten å våkne og enhver hage-eier kjenner på en lengt etter vår og grønt.  

Det er en viss trøst i varmen inni drivhuset, og det som vokser der.  Foreløpig bare stiklinger av fjorårets sommerblomster og overvintrere.  Men om ikke lenge også frøplanter til grønnsaker og sommerblomster som skal fylle kjøkkenhage og plantekrukker når frosten slipper taket for godt til våren.

Frøpakkene er gjennomgått og sortert og de første ligger klare.  I løpet av de nærmeste dagene blir det nok jord-kjenning for noe tomat og sånt, tenker jeg.

Hareår?

 

Hver vår finner vi noen busker i hagen som ser sånn ut.  Det er vel en del av prisen man må betale for å bo i skogen, tenker jeg.  Da er det bare en ting å gjøre; Beskjære i ankelhøyde og håpe det kommer nye skudd fra rota.

Som oftest går det bra, man må bare få klippet ned FØR buskene prøver å vokse og holde liv i alt som er ringbarket.

De fleste årene dreier det seg om to-tre busker, enten noen rosebusker eller hekkplanter.  Det er hare som er synderen her.  Sammen med ringbarkingen ca opp til knehøyde er det gjerne klippet/beskjært i toppen av elg som beiter på buskene når snøen ligger dyp.

Faunaen i området skal jo også leve.......

Nå ser det sånn ut i snøen rundt huset.  Jeg tror aldri jeg har sett så tett-i-tett med harespor her før.  Det må være utrolige mengder av det lille dyret i år.

Da blir jeg litt bekymret for floraen rundt huset.  Dette kommer trolig til å gå hardt ut over buskene mine.

Det er bare å stålsette seg.

Stiklinger på overvintring

 

Det meste av sommerens krukkehage ble sådd sist vinter og plantet ut når våren kom.  En del av plantene kan kun formeres med stiklinger, evt. kjøpe nye F1-frø og så på nytt til våren.  For spare litt frø-penger, og også for  eksperimentets del, bestemte jeg meg for å prøve å overvintre stiklinger av de jeg ville ha med videre av sommerblomster.  Så har jeg mulighet til litt "haging" også på denne tiden av året, når mørke og kulde er mest framtredende og hagen ligger under en meter snø.

På seinsommeren/tidlighøsten gikk jeg rundt og klippet stiklinger av plantene.  Disse ble plantet i plastbeger av den typen vi kjøper blåbær o.l. i.  De har hull i bunnen, og lokk som relativt enkelt kan åpnes og lukkes, og passer perfekt som minidrivhus for stiklinger.

Det ble en liten armada av stiklings-drivhus som skulle passes på.  Ei av drivhushvyllene ble flyttet midlertidig inn i vaskekjelleren, og brukt til overvintring av småplanter.  Da trenger jeg ikke å bruke mye strøm for å holde drivhuset varmt nok.

De fleste av stiklingene har greid seg bedre enn jeg trodde på forhånd.  Spesielt petunia-plantene ser ut til å trives godt.  De vokser så det knaker, og har begynt å blomstre.  Selvfølgelig burde jeg ikke la dem gjøre det, men de er jo så fine...... De spanske margerittene har jeg mistet noen av, kanskje en femtedel av stiklingene har bukket under.  Sommergeorginene er det verre med, der har jeg mistet mange.  Jeg så tidlig at de sturet og ikke så ut til å ha det bra, og kom fram til at det måtte skyldes ventilen over platehylla som stod åpen og lagde litt kulderas ned der plantene stod.  Plastlokk fra oppbevaringsbokser ble satt opp som vegg på hylla, og det er lunt og godt der nå.

Nå er det snart på tide å ta stiklinger av stiklingene, og begynne å forberede sommerens krukkehage.  Å ha disse å stelle med har til nå vært en fin ting - holder hageabstinensene litt i sjakk......

Når snøen kom for fort - nødløsning blomsterløk

 Fra dette:

Til dette:

På halvannen uke.  Vinteren kom som julekvelden på kjerringa.  Som alltid.  Selv om det er månedskifte november/desember og man bør forvente vinter på de breddegrader vi bor.  Hjelper ikke.  Like brått og uventet hvert år.

Det betyr for denne gartnerens vedkommende at de blomsterløkene jeg ikke fikk somlet meg til å plante i tide, må gjøres litt nødløsning på.  I år også........

Fjorårets ble plantet i potter som fikk stå ute under snøen.  Det var IKKE noen god ide.  Absolutt alle løkene råtnet.  Årets ikke-plantede løker ble satt i potter - som i fjor.  Men denne gang blir de stående under tak - i den delen av drivhuset som ikke har oppvarming.  Litt temperatur blir det der uansett - det lekker alltids litt varme gjennom bobleplasten som halve drivhuset er foret med, og som har frostvakt.  Men jeg tenker det blir kjølig nok der til at løkene ikke spirer, samtidig som de ikke fryser i stykker for meg.  Kan jo håpe i alle fall.

De som får friste skjebnen i potter denne vinteren er:

Lilium nightrider

Tulipa fosteriana Analita

Tulipa Darwin hybride Hakuun

Lilium Eloide

Lilium Fata Morgana

Tulipa miscellaneous whittallii

Eloide og Fata Morgana er doble liljer

Tør man å håpe på at neste års løker kommer i jord tidsnok?

Prosjekt drivhus - innflyttet og tatt i bruk

 Nå er drivhuset innredet med hyller fylt med utstyr, frø, jord og annet som eieren mener må være der.  Mannfolket kaller det furtebu - jeg kaller det slåtte (slottet).  Det første som kom inn var noen hyller.  Jeg gjorde det enkelt og rimelig og kjøpte lagerhyller i plast på Biltema, og gjenbrukte hyller fra gamle plast-drivhus. 

Før vinteren kom for fullt, fikk byggverket dyne på.  Da slipper vi (forhåpentligvis) at snøen blir liggende på taket slik at vi må måke.  Til nå ser det ut som det fungerer fint - snøen sklir av etterhvert uten å bli hengende fast i takluker, takrenner og lister. 

Vi lette etter blank presenning, men det var ikke å oppdrive.  Da ble det hvit - i håp om at den slipper igjennom nok lys til at jeg ikke trenger så mye tilleggslys når våren kommer og det fylles opp med planter. 

Utenfor døren står en liten stabel med fruktkasser fra nærbutikken - de er fylt med frøpotter (staudefrø til stratifisering) og noen potter med løk som kom for seint til at jeg kunne putte dem rett i jorda.

Jeg må innrømme at jeg ble litt forbauset over hvor mye rart jeg har som hører hjemme der man skal dyrke.  Fram til nå har det vært oppbevart litt her-og-der ettersom hvor det har vært plass.  

Nå er alt samlet ett sted.  Potter jordsekker, merkepinner, utstyr til å så, plantebrett, alle fruktkassene fra butikken brettet sammen og stablet mellom hyllene, leca, gjødsel o.s.v.

Det fylte to Biltema-hyller!

Ettersom strømprisene er fullstendig uregulert og flakser opp og ned - mest opp - kom vi fram til at å varme opp hele greia vinteren igjennom ble for dyrt.  Så da ble et plast-telt løsningen.  Inni der står en vifte som er termostatstyrt og holder jevn temperatur. 

Kjøkkenbenken fikk jeg gratis hos noen som skulle bytte ut kjøkkeninnredningen.  Plass til å kose seg må det også være - selv om det ikke er i bruk nå når det er så kaldt som nå.  Bordet og stolene er nær kjempegamle, og er kjøpt hos ei dame i nærområdet.  Og sjekk den lysekrona jeg fant på bruktbutikken da!!!

Pleddet på gulvet er til bikkja......

Teltet kom med hyller integrert i rammeverket.  På ene siden.  På andre siden har jeg satt en del av ei Biltema-hylle som fungerer som arbeidsbord.  Hyllen i bakkant er fra et minidrivhus jeg kjøpte for mange år siden, der plast-teltet har takket for seg forlengst.  Så kom hyllene til nytte igjen, og vil nok fylles opp etterhvert som frøene på venstresiden forhåpentligvis spirer.  Her er også plass til en kasse med potter, og en kasse med jord.  

Lysrørene er LED-lys fra Nelson garden.  Jeg liker dem fordi de kan seriekobles, slik at en etasje i hyllen kun trenger en stikkontakt. De står på timer som slår på lysene på morgenen og slukker dem på kvelden.

Jeg hadde et stort undervanningsbrett i kraftig plast som var gått i stykker.  Det har jeg delt i mindre bilder, og lagt i de gamle plantebrettene for å lage undervanningsbrett av dem.  Det gjør vanne-jobben enklere - noe som er viktig spesielt i de periodene jeg er borte og andre må besørge vanning.

Inni dette plast-teltet har jeg tilbragt en del timer i vinter, med å montere hyller og lys, så, lage stiklinger, skrive merkepinner og annet.  Jeg koser meg glugg!!!

Scootertur til Sassen

 Jeg er i Longyearbyen for tiden, på jobb.  

I dag har sju stykker fra Sykehuset vært på scootertur til Sassendalen, omkring fem mils kjøring fra byen.  

Første stopp var Jernsenga.  Egentlig er det to jernstenger og en jernovn, som fungerer som landemerke i området.  Historien bak er at sengene i Passhytta i Eskerdalen ble byttet ut, og sengene og ovnen skulle fraktes til Longyearbyen for å kasseres.  I stedet fant man ut at det trengtes et landemerke på brinken i Adventdalen, og så ble sengene satt der.  Stedet kalles også Villa gjennomtrekk.

Videre gikk turen til Sassendalen og Eskerfossen, Svalbards høyeste fossefall.  Nå på vinteren er fossen frosset, og man kan gå bak den.  Fascinerende område 😊

Ytterst i Sassendalen, i Tempelfjorden, ligger Villa Fredheim.  Dette er en fangsthytte som ble bygget av Hilmar Nøis fra Risøyhamn i 1924.  Hytta er en av de største fangsthyttene på Svalbard, og brukes i dag av Sysselmannens ansatte.  Her er også nødhytta, ei lagerhytte som ble satt opp i tilfelle brann eller andre nødstilfeller.

Villa Fredheim hadde både flaggstang, veranda/terrasse foran hytta, og hage, og er dermed i en helt annen divisjon enn de fleste andre hytter på Svalbard.  Dette var et HJEM, ikke en hytte.   Nøis og kona hadde sin siste overvintring her i 1963.  

På grunn av erosjon forsvinner strandsonen foran fangsthytta, og den var i fare for å bli tatt av havet.  Derfor ble Villa Fredheim flyttet lengre inn på land i 2015.  

I dag er den internasjonale Isbjørn-dagen.  Passende nok var vi heldige og så to isbjørner fra stranden nedenfor Fredheim.  Bjørnene befant seg på andre siden av fjorden og vi så dem kun med kikkert.  Ingen bilder m.a.o.  Men det var nå gøy å se dem lell.  Noen sa det var tre bjørner der, men jeg så bare to....

 Været i dag:  overskyet og flatt lys som gjorde det vanskelig å se løypa når vi kjørte.  Sola er ikke kommet enda, men vi ser skinnet av den.  Temperaturen var noen få behagelige minusgrader, flott temperatur å være ute i.  Men mange timer på snøscooter kjennes på kroppen.  Madammen er sliten nå, og kvelden skal tilbringes i sofaen med TV og et glass med noe godt 😊

Klima-nerver i emning

Denne vinteren ser ut til å bli temmelig snø-løs.  Det har kommet kanskje fem cm snø, for ei stund siden.  Etter det har vind/sandstorm og kulde gjort den tynne snøhinna til ei hvit tynn is-hinne.  Det er hardt, blankt og såpeglatt!  Her er en sildre med is-hjelm, og de små haugene bak er planter som er dekket av is.

Og telen blir antakelig dypere og dypere.

Det gjør meg nervøs.  For mange år siden - i 2010 - hadde vi en lignende vinter med langvarig barfrost og nesten ikke snø.  Den sommeren hadde jeg tele i jorda på nordsiden av huset til midten av juli måned.  Og jeg mistet nesten alle plantene.  Det var til å gråte av.

Den gangen lagde jeg en savnetliste ut fra hva jeg kunne huske å eie av planter.  Jeg lagde til og med et blogginnlegg om det; Listen ble ganske lang,  til tross for at den kun inneholdt det jeg kunne HUSKE av planter.  Jeg er stygt redd for at tilstanden til våren blir noe lignende.......og panikken har begynt å melde seg for hva jeg finner i bedene når telen går til sommeren.  Vintre som den vi har nå er en katastrofe for hageplanter.

Godt jeg har sådd en del da.  Kan hende jeg får bruk for alt som spirer 👍👍👍

Sesongens første vinterbilder

Snøen som kom ble jammen liggende lenge.  Vanligvis forsvinner den første snøen i løpet av ett par dager. I dag var jeg ute og grov meg gjennom snøen for å få plantet noen Crocusløker som lå gjenglemt i kjøleskapet.  De ble satt ned på nordsiden, som er det eneste området på eiendommen som er egnet til å plante noesomhelst på for tiden.    Heldigvis er det ikke tele i jorda enda.  Det var likevel temmelig kjølig for småfingrene å drive å plante i dag.

Jentungen slapp kameraet mitt i gulvet, så da jeg skulle ut å fotografere, måtte jeg ty til det vanntette som tar elendige bilder i luft......

Allium cyanem

 Primula Polyanthus 'Paris 90'

Aurikkel som prøver å remontere ;)

Gentiana.  Desverre greier ikke kameraet å gjengi fargene korrekt.

Den eneste Hostaen som ikke har grøtblader nå

Det blir dårlig frø-høst i år

De fleste frøstandene rekker ikke å bli modne.  Som denne Mec. Prattii.

Til tross for at jeg har stilt opp ISO på kameraet og enda gjort bildene lysere og lagt på mer kontrast, syns jeg bildene jeg har tatt i dag er både for mørke og for kornete.  Må få meg nytt kamera!  Fort!