Ferietannpleier

 

Longyearbyen sykehus greide ikke å fylle opp med tannlegevikarer i sommer, så jeg ble forespurt om å være her ei uke så man slapp å stenge klinikken.  Så - snartur tilbake til arktis og hjertelig gjensyn med kolleger og by.

Ettersom store deler av de fastboende - som utgjør pasientgrunnlaget - har reist bort i ferien, er det relativt rolige dager.

Helga ble tilbragt på hyttetur på Vestpynten sammen med ei venninne.  Nydelig vær, nydelig selskap, og besøk at den stedlige faunaen.

Denne polar-rev-frøkna kom innom på kvelden.  Ikke spesielt sky, jeg mistenker at den er vant til å få litt mat på hyttene i området.  Trolig har hun et valpekull i nærheten.

Reinsdyr i sommerdrakt er betydelig "tynnere" og mer langbeint enn den stutt-tjukke vinterversjonen jeg har sett mest av her.

Vi gikk tur til Bjørndalen.  Fin tur, relativt flatt terreng og greit for mine noe reduserte artrose-knær.

På veien dit møtte vi på ei rypemamma på tur med sine små.  Åtte kyllinger hade hun.  De er godt kamuflert og vanskelige å se i steinura.  For ordens skyld; bare tre av dem er med på bildet her.....

Og ei rypemamma til.  Denne hadde også åtte kyllinger, men disse var aldeles nyklekte og bitte-bitte små.  Mulig hun har hatt ei "om-legging" etter tap av første kull?  Her forsvant kyllingene i gresset - de er like godt kamuflert som de litt større i steinura.

Hytte-utsikten ved midnatt.  Sola står høyt enda, døgnet rundt.

Inne i byen er det gåseflokkene med sine små som regjerer.  I dag spotta jeg ei hel-hvit gås sammen med de andre.  Albino?

Det var fint å være tilbake.  Svalbard er slik - enten avskyr du det fra første minutt, eller så bruker du resten av livet på å lengte tilbake.  Jeg hører nok til siste kategori.  Bitt av Svalbard-basillen.

Eksotiske grønnsaker

 Langt hjemmefra for tiden.  Jeg er i Longyearbyen igjen på ny arbeidsperiode.  Så - jeg kan ikke kose meg i drivhuset.  Pianoet befinner seg på Senja.  Det samme gjør alt annet jeg pleier å beskjeftige meg med på fritiden.

Da får man finne på noe annet.  Som f.eks. å eksperimentere med mat.  

Coopen her har tilbud på eksotiske grønnsaker denne uka - en årlig foreteelse i solfestuka.  Da kommer det for salg grønnsaker og frukt jeg aldri har hverken sett før eller hørt om.  I dag ble det med hjem en liten sak som heter Salak.

Den er på størrelse med en Lime.  Iflg.  plakaten som var hengt opp i butikken spises den rå.  Ble anbefalt som mellommåltid eller dessert.

Det ble desserten min i dag.

Skallet var tynt, og etter litt prøving og feiling kom jeg fram til at den enkleste måten å skrelle på var å stikke en skarp kniv på skrå gjennom skallet, ta tak i skallkanten og dra det av med fingrene.

Inni var frukten delt i tre "båter".  Skepsisen ble stor når de mørke feltene kom til syne - det ble tolket som at frukten begynte å bli dårlig.  Men så viste det seg at det var steiner/frø.

De smakte søtt med en litt syrlig undertone.  Gode, syns jeg.  Var mindre saftige enn jeg av en eller annen grunn forventet.  Spiser gjerne mer av dette - forutsatt at jeg har råd til det.  Den var svinedyr....

Så - hva med frøene?  Prøve å så dem?

Drømme-kombinasjon av jobber

Den ikoniske taubanesentralen

Det er mange ulemper med å bli eldre.  Man blir stivere i kroppen, overgangsalderen har sine egne plager, synet blir svakere......og så videre.....  Men det er også fordeler med å bli mer voksen.  Man kjenner seg selv bedre og vet hva man vil.  Man blir tryggere på seg selv og tør mer.  Og ette
rhvert blir også avkommet voksne og man får en helt ny frihet.  Man har plutselig mulighet til å gjøre ting man ikke kunne før.  Som å reise bort uten å være avhengig av barnevakt......

Utsikt mot gruve sju, fra Sokkertoppen

Jeg er så heldig, og så privilegert,  at jeg får reise til Longyearbyen med ujevne mellomrom på jobb.  Da er jeg tannpleier på tannklinikken på sykehuset på dagen.  Og så er kveldene og helgene mine helt selv.  Og jeg kan gjøre hva jeg vil med all den tiden!

Barentsburg

Min første tur hit var i oktober i fjor.  Da var jeg tre uker i byen, og trivdes så godt at jeg alt mens jeg var her begynte å tenke på neste tur hit.  Og så er jeg så heldig at begge arbeidsgiverne mine er velvillig innstilt og strekker seg for at jeg skal kunne reise.  Så jeg får flytte litt på vakter,  jobbe inn og avspasere, og benytte meg av ferie slik at flere reiser hit har vært mulig.  Nå er jeg her for tredje gang på jobb.

Legg til bildetekst

Fritiden har fram til nå vært full av opplevelser.  Jeg har vært i Pyramiden, en fraflyttet russisk bosetning.  Sysselmannen inviterte de sykehusansatte på tur med Polarsyssel (båten hennes) til Barentsburg, der vi fikk omvisning på sykehuset, og tre-retters middag på Den Røde Bjørn.  Flott båt, flott tur.  Da mannfolket var her og  besøkte meg i mars på min andre tur hit, var vi på scootertur og kikket på isgrotte utenfor byen.  Jeg har vært på scootertur - kjørt selv - på heldagstur til andre områder av øya.  Det er stadig kultur-arrangementer og festivaler man kan delta på.  Opplevelsene har stått i kø!

Naturen er enestående!  Ikke et tre i sikte.  Fjellene er lagdelt som ei bløtkake og med en helt særegen utforming.  Det er flott å gå på turer i terrenget utenfor byen.  Man må bare være påpasselig med å ha isbjørnbeskyttelse med seg.

Og lyset!  Med de mest fantastiske farger.  Når polarnatten nærmer seg over og det begynner å lysne av dag, har dagslyset en blåtone jeg ikke har sett noe annet sted.  Forandringen og den økende dagslysmengden er så markant og skjer så hurtig at man ser det tydelig fra dag til dag.  Selv om det også her kan være det vi kaller "mye vær" der jeg kommer fra......Fra mars til august er det midnattsol og dagslys døgnet rundt.

Midt-på-dagen-lys tidlig mars

Hit men ikke lengre, uten våpen