Nå seiler drivhuset sin egen sjø.......

 Drivhuset - der jeg skal høste tomat, paprika og chili - har fått uønskede gjester.  Bladlusa herjer til tross for flere omganger med massiv dusjing med grønnsåpe.  Når hærmyggen meldte sin ankomst ble det brukt en tusenlapp på Nemablom - nematoder som eter larvene i jorda.  Hærmyggen forsvant, men kom sterkere igjen!  Nå passer jeg på å ikke puste med munnen åpen der inne.......

Sånn ser en del av bladene ut nå.  Jeg har gitt opp.  Nå blir det vannet litt, og jeg plukker inn etterhvert som det modner og vasker grønnsakene grundig - de er jo tross alt badet i grønnsåpe.  Og thats about it.

Heldigvis ser det ut til at tomatene modner greit uavhengig av utøyet.  Plantene er nesten helt ribbet for blader nå - jeg kom fram til at de ikke trenger dem lengre ettersom de nå bare skal modne de kartene som allerede henger på plantene.  Paprika- og chiliplantene har fått en ekstra runde med grønnsåpe så de kanskje greier å bære fram noe moden frukt før krypene tar livet av plantene.  De står med mye kart nå.  

Nå bare venter jeg på å bli ferdig å høste så jeg kan hive ut plantene og vaske ned drivhuset.  Og jeg kommer til å klorbehandle det etter nedvasking.  Og håpe på bedre forhold neste år......

Vær - MYE vær......

 Aprilsommer og maisommer var veldig behagelig.  Men 17-18 grader og en meter snø på flatmark blir likevel ingen sommer.  Juni og juli har i sannhet gjort opp for godværet vi hadde tidligvår, og minner mer om en "standard" nordnorsk sommer.  Det har blåst kraftig fra alle kanter nesten konstant.  Og - for å si det sånn; temperaturen den siste måneden er det vi kaller mildvær når det kommer i februar.....

Nå plager ikke temperaturen meg nevneverdig - jeg er ikke glad i varme.  Det er bedre å jobbe utendørs når det er litt kjølig.  Og i år har det vært en del som skulle gjøres.  Men plantene trives ikke.

De stakkars tomatplantene som ikke fikk plass i drivhuset og måtte friste skjebnen utendørs gir tydelige signaler om at de ikke er fornøyd med tingenes tilstand.  Ikke at jeg regnet med noe avling fra dem uansett.  Kanskje jeg skal befri dem fra lidelsene og kompostere dem like godt først som sist?

Etter uker med kjølig vær fikk vi et par dager med nærmere 20 grader.  Da trodde øyensynlig gulrøttene at det hadde vært vinter, og når varmen kom tilbake et par dager innbilte de seg at det var blitt sommer år to og gikk igang med stokkløping.  Det samme gjorde kålrota og betene.  Så da ble det høsting, noe prematurt.  Bedre med små spiselige grønnsaker enn treene ferdigblomstrede som ikke er egnet til mat.

De spanske margerittene trives ikke med daglig regn og knapt to-sifrede tall på temperaturmåleren over tid.  Jeg har en som står under tak og har holdt seg tørr.  Den har friskt og fint bladverk og blomstrer så det holder.  Men de som står ute i regnet er knapt i live.

For første gang i min hagehistorie har jeg opplevd skader av vind i hagen.  Den tok tak i paviljongen og rev så hardt i taket at to av krokene som skal feste det til ramma er revet av og borte-vekk.  Nytt tak er bestilt og ankommer i slutten av måneden.

Den rødbladete syrinen hadde fem "stammer".  Så kom et vindkast.  Nå har den tre stammer.  Jeg har aldri hatt brekkasje på noen trær eller busker på grunn av vind før.  Men det er vel en første gang for alt.

På den positive siden; alt regnet og de lave temperaturene gir en bra sopp-høst.  Og store, saftige blåbær i skogen.  Det får være en trøst.

Det var stokkløpinga si, det!

 

Jeg har sådd litt for å ha noe å fylle pallekarmene med etter som jeg høster det som er klart.  Det er mest salater og lignende.  Ting som vokser fort og rekker å gi avling før vinteren kommer.

En av dem jeg har sådd er Pak Choi.  De spirte fint.  

Når jeg hadde tatt opp den Pak Choi-en som ble sådd i vår, gikk turen til såbegrene for å finne nytt karmfyll.

Salatene var fine og ble plantet ut.  Pak Choi, derimot.......De var begynt å gå i stokk!  Knapt priklestørrelse før de begynner å ville blomstre.  Og det gjelder alle spirene.  Merkelig.....

Renovert bed

 

Langs fronten av huset går det et ca sju meter langt bed, omlag to meter bredt.  Mesteparten av det visne som ligger her når snøen gikk er kveke.  Her var mer ugress enn blomstrende hageplanter.  Det var på høy tid å gjøre noe.

Så i april, når snøen hadde trukket seg litt tilbake fra veggen, ble greipa tatt i bruk.  De plantene som var verd å ta vare på ble satt i fruktkasser fra Coop'en.  Jorda ble gjennomarbeidet og nærmest soldet med greip og fingre  40-50cm dypt og det jeg kunne finne av ugressrøtter ble stappet i vrengte jord-sekker og lagt bort for kompostering.

Det er god jord i bedet.  I front kantes bedet av en hellesti som er lagt i betong.  På andre siden av den stien er et annet bed, der kveka også har tatt fullstendig overhånd.  Og under betongen og steinene i stien ligger det sannsynligvis tett-i-tett med kvekerøtter.

Etter spavending og rensing ble bedet dekket med tykke lag papp og aviser i håp om at den kan stoppe kveka i alle fall i et par år, og at eventuelle rotbiter jeg har oversett dør før de greier å trenge gjennom pappen.  Jeg håper også at giftsprøyting på andre siden av stien greier å ta livet av de røttene jeg ikke kommer til under betongen.

Deretter er det på med nytt vekstmedium.  Først et tykt lag tang.  Så et godt lag hestegjødsel med mye strø/flis i, et lag kugjødsel og til slutt et lag jord på toppen.  

Jeg er SÅÅÅ glad for at i kan hente både hest- og ku-gjødsel gratis hos noen som har dyr, og tang i fjæra like ved.  Det hjelper godt på når man driver med sånne prosjekter som dette.  Å kjøpe jord i sekker ville blitt uhorvelig dyrt.  Og kjøper man plantejord fra jord-leverandører som produserer i "stort" risikerer man at den er full av ugressfrø (been there....)

Så er det klart for replanting.  Etter at planterøttene er gjennomgått grundig på nytt for å sikre at det ikke er mer ugressrøtter igjen.

Nyplantet.  Henger litt med nebbet etter to måneder i fruktkasser, men neste år regner jeg med de er fine igjen.  Ikke alle de opprinnelige plantene fikk komme tilbake, noen ble stappet i sekker og kompostert.  I front, der det var ledig plass, står alle Fuchsia-stiklingene jeg ikke hadde krukker til.  Fyllmasse mens jeg finner ut hva slags stauder jeg har lyst å ha der.  Om værgudene vil og jeg er litt heldig kanskje de rekker å blomstre litt før vinteren kommer.

Tyr til Round-up

 

Kveke er noe ordentlig dritt!  Gjentatte forsøk på å spa opp, solde jord, rense planterøtter og re-plante har til nå kun resultert i opp-att-arbeid.  Jeg er i gang med å spa opp et ganske stort bed foran huset nå.  Som for øvrig har vært spadd opp på samme måten før av samme årsak.  Plantene er satt i kasser i påvente av replanting.

Nå har dette forhatte ugresset dukket opp i et annet bed.  Det er ikke lett å se at det befinner seg en plante innimellom gress-stråene her.  Og hvordan skal man greie å rense de røttene?

Jeg har ikke hverken psyke eller fysikk til å spa opp flere bed i sommer.  Så nå kaster jeg inn håndkleet og tyr til Round-up, så lite lyst jeg enn har å bruke stoffet.  Men det er fremdeles et lovlig middel her i landet.  Og den mengden jeg bruker blir en dråpe i havet i forhold til det som sprøytes i kommersielt landbruk.....

Metoden er som følger, siden sprøyting ikke lar seg gjennomføre;  Dobbel hanske, Round-up i et beger, og ei fille som dyppes i stoffet.  Så stryker jeg på gresset med den fuktige fillen.  For å unngå at det drypper på plantene under/inni gresset må fillen vris ganske godt opp, så mengden plantegift blir naturlig begrenset.  Jeg regner derfor med å måtte gjenta behandlingen flere ganger.

Og de som nå måtte fordømme meg for å bruke gift i hagen, er hjertelig velkommen til å komme hit og fjerne kveka for meg.

Kampen er i gang

 

Ti musefeller fordelt på seks pallekarmer er ladet med peanøttsmør og klare til musefangst.

Fellene er satt ut kun i de karmene det er satt hvitløksfedd, og de karmene det ble høst-sådd gulrotfrø i.

Jord-dekket ble feid til side for å gi plass under lokket, og for at fellene skal stå stødig.  Så ble lokkene lagt på karmene igjen.

Så blir det daglige turer for å sjekke feller utover våren.....

Den årlige musa-har-spist-klagen......

 

Jeg har latt meg fortelle at mus og vånd ikke liker hvitløk, og at de ikke ødelegger slike avlinger.

Jeg kan avkrefte den myten på det mest bestemte.  Det stemmer ganske enkelt IKKE!

Her er den pallekarmen jeg satte Sibirsk Gigant i sist høst.  Jeg løftet på lokket og feide tilside lauvet som var lagt som jord-dekke.  Aller øverst, nesten midt på bildet, er en bitteliten spire.  Resten av feddene som var satt her er det bare huller igjen av.

Ikke alle feddene er spist opp, omkring halvparten, tenker jeg.  Jeg har ikke sjekket de andre karmene med hvitløk-fedd enda, men tipper det ser like "bra" ut der som i denne.....

Nå blir det kjøpt inn musefeller.

Lang-dags-løk/kort-dags-løk

 

Etter flere år med forsøk på løkdyrking, både fra frø og fra setteløk, der resultatet for det meste har endt som på bildet her, var frustrasjonen over egen inkompetanse ganske stor.  Jeg googlet og søkte på nett og leste det jeg kom over om løkdyrking i håp om å finne en forklaring.

Mer eller mindre tilfeldig nærmest datt jeg inn på ei nettside der det ble snakket om "long-day-onions".  Her stod det om løksorter for forskjellige klima, og jeg så snart at de løksortene jeg har prøvd å dyrke, ikke passer for Nord-Norge i det hele tatt.  Nå har jeg vært innom mange nettsider - de fleste amerikanske - og har tilegnet meg ny kunnskap om løk:

Lang-dags-løk produserer blader over bakken så lenge dagene blir lengre og lengre fram til dagen er 14 timer lang - altså om våren og forsommeren i Nord-Norge.  Da - når dagene blir kortere - begynner dannelsen av knollen under jorda, og hvert blad på planten blir til et lag/skjell i løken.  Så - fram til nærmere midt-sommer produseres bladene, og på ettersommeren/høsten dannes løken for å si det litt enkelt.  

Kort-dags-løken derimot produserer blader mens dagene blir kortere, og knoll når dagene blir lengre.  Mao. produseres knoll før st-hans og blader etter st-hans når de dyrkes her hos meg.   Et kjapt søk på de forskjellige frøfirmaene her viste fort at det som er tilgjengelig for oss - det være seg frø eller setteløk - er nesten utelukkende kort-dags-løk.  Er det da rart mine løker ikke blir større enn erter eller druer?  De er jo  ferdige å vokse til midt-sommers! 

Neste naturlige skritt var - selvfølgelig - å søke over hele internettet etter frø til lang-dags-løk.  Noe som viste seg vanskeligere enn man skulle tro.  De fleste firma som merker løkfrøene med hva slags type det er, befinner seg i Amerika.  Og få av dem sender til Norge.  Men jeg fant tilslutt et firma; Baker creek heirloom seeds, som både hadde lang-dags-løk-frø OG sendte til Norge.

Frø er bestilt, det sjokkerende høye gebyret for å få dem inn i landet er betalt og frøene er sådd.  Nå blir det interessant å følge med på utviklingen.  Blir det bedre avling av lang-dags-frøene enn av de "vanlige" frøene man får kjøpt her-til-lands?  Eller har jeg kastet bort gode penger på langreiste frø?  Gartneren er håpefull.

Fasiten kommer til høsten.

F1-hybrider, selvforsyning og beredskap

I selvbergingens, bærekraftens og egenberedskapens ånd har jeg et ønske om å kunne høste egne frø til grønnsaksdyrking.  Det har påvirket frøhandlingen en del.  Noe av det som har fascinert meg og tildels skremt meg, er hvor mye frø som selgs som IKKE er egnet når man ønsker å bli selvforsynt med frø.  Da snakker vi F1-hybrider.

Nysgjerrig som jeg er, endte jeg opp med å tråle ganske mange frø-firmaer for å sjekke tilstanden:  

Nelson Garden:  

• Tomat:  47 av 74 sorter er F1-hybrider - 63%. 
• Chili/paprika:  9 av 30 sorter er F1-hybrider - 30%.  
• Kålsorter:  10 av 30 sorter er F1-hybrider - 33%.  
• Økologiske frø - alle sorter:  18 av 63 er F1-hybrider - 28,5%.  

Impecta: 

• Tomat:   22 av 74 sorter er F1-hybrider - 30%.  
• Chili/paprika: 3 av 42 sorter er F1-hybrider - 7%.  
• Kålsorter: 12 av 56 sorter er F1-hybrider - 21%
• Økologiske frø - alle sorter:  9 av 125 er F1-hybrider - 7,2%

Plukkselv: 

• Tomat: 14 av 43 sorter er F1-hybrider - 32%. 
• Chili/paprika: 0.  
• Kålsorter: 3 av 65 sorter er F1-hybrider - 4,6%
• Økologiske frø - alle sorter:  9 av ca 490  sorter er F1-hybrider - 1,8%

Botanisk verden: 

• 
  Tomat: 6 av 268  sorter er F1-hybrider - 2%
• Chili/paprika: 2 av 13 sorter er F1-hybrider - 15%  
• Kålplanter: 6 av 26 sorter er F1-hybrider - 23%.  
• Økologiske frø - alle sorter:  1 av tre sorter er F1-hybrider - 33%

Hageglede: 

• Tomat: 19 av 69 sorter er F1-hybrider - 27,5%.   
• Chili/paprika: 4 av 35 sorter er F1-hybrider - 11%.  
• Kålsorter: 17 av 80 sorter er F1-hybrider - 21%
• Økologiske frø - alle sorter:  2 av 20 sorter er F1-hybrider - 10%

Tendensen er klar; jo større firma, jo større andel hybrider.  For meg framstår det som ganske tydelig at firmaene er avhengig av at kundene ikke blir selvforsynte med frø.  Noe som kanskje er en selvfølge  - de lever jo tross alt av frøsalg, blant annet.  

Jeg vet at frø fra F1-hybrider ikke gir det resultatet man forventer, og kan tilpasse frøhandlingen deretter.  Jeg vet også at mange ikke er klar over hva F1 betyr og hva det innebærer for muligheten til selvforsyning.  Det hender at jeg ser frø lagt ut for salg i FB-grupper som jeg vet er fra F1-hybrider.  Og de selges for ganske høy pris. UTEN å opplyse om at morplanten er en F1-hybrid og at avkommet trolig ikke blir som forventet.

Jeg har ikke noe ønske om at F1-hybrider skal forsvinne fra markedet.  Det hender jeg kjøper det selv, fordi de gir sikrere og ofte større avling.  Men jeg skulle gjerne sett de ikke overtar fullstending, og at kulturarvsorter og såkalte heirloom-sorter ble mer framtredende i frø-firmaene sine kataloger.

Når panikken tar deg og du tabber deg ut

 

Tomatfrøene jeg sådde ville ikke spire.  Ei hagevenninne var her og fikk noen tomatfrø hos meg halvannen uke etter at jeg hadde sådd mine, og dagen etter kom det snap-bilde av nyspirte tomatplanter!

Mine hadde enda ikke vist tegn til spiring.

Så - i all min visdom - kom jeg fram til at det måtte være noe galt med jorda jeg hadde sådd i.  Jeg mener - mine hadde stått i over ei uke mens hennes spirte på under et døgn!  Så jeg sådde alle sortene på nytt i en annen slags jord.

Dagen etter spirte de jeg sådde først.

Har tomatplanter av mange forskjellige sorter for salg om ei stund.......

Godkjent såvareprodusent

 For tre år siden skrev jeg på et skjema og sendte inn til mattilsynet for å bli registrert såvareprodusent.  Omsetning av frø blir mer og mer regulert, og det var på tide å få ting i "ordnete former".  Å registrere seg som såvareprodusent og -selger kan ikke gjøres digitalt slik man gjør når man registrerer seg som planteimportør.  Derfor papirskjema og snailmail.

For noen dager siden var jeg i kontakt med mattilsynet og etterspurte godkjenningen, ettersom jeg ikke har fått noen tilbakemelding fra dem, og heller ikke kan finne noen godkjenning når jeg logger meg inn på mattilsynet.

De fant skjemaet jeg hadde sendt inn.  Nå er det endelig ordnet og jeg finner dette på min profil hos mattilsynet:

Omsider!  Nå kan jeg selge, bytte og gi bort frø helt lovlig.

Vinterkrigen er i gang

 

Jeg holder på å lage et nytt, stort bed.  Første del ble fylt jord i og beplantet i begynnelsen av august.  Det er under to måneder siden.

På en aldri så liten hagevandring i egen hage i dag - pause mellom slagene - fant jeg nygravde museganger i det splitter nye bedet mitt.  De små jæ"&#$# er i full gang med å forberede vinteren, og lager seg hule under hostaen, som trolig har velsmakende røtter.......

Som om det ikke var nok at de la i seg for tusenvis av kroner av plantene mine sist vinter!

I et annet bed - det som fikk hardest medfart vinteren som var, fant jeg også en nygravd gang.  Her under en aurikkel.  At musa liker aurikler vet jeg fra før - det ser man på hva de legger i seg og som mangler når våren kommer.

Nå har de øyensynlig tenkt å stille forberedt, og bygger spiskammers under plantene før snøen kommer.

De skal ikke få dø i synden!  Nå blir det krig!

Tre årstider/sesonger i drivhuset

 

Jeg har helårsdrift i drivhuset mitt.  Det er grunnen til at jeg ville ha betong-gulv, innlagt strøm og helårsvann der.  For meg ville det være misbruk av investeringen å bruke det til å lagre hagemøbler og bildekk i på vinteren.

I stedet isolerer vi en del av det med bobleplast og setter inn hyller.  Det holdes frostfritt - termostaten står på fem grader - så kan vi bruke det til å lagre potet, gulrot og andre rotgrønnsaker der i mangel av kjølerom eller egnet kjeller i bolighuset.  Her blir også georgineknoller og planter overvintret frostfritt.

Vinteren som kommer skal jeg ha stiklinger der på overvintring.  Det er et eksperiment,  jeg har en mistanke om at fem grader kan være i kjøligste laget.  Men hvis de er rotet og får lys så håper jeg at den lave temperaturen gjør at de ikke vokser altfor fort før jeg VIL  at de skal begynne å vokse.

På seinvinter/vår er det driving av stiklinger av sommerblomster,  så og drive fram matplanter til kjøkkenhagen, og prikling og dyrking av noen stauder som står på programmet.  Det har til nå endt opp med å bli ganske overfylt utover våren, og gartneren skal gjøre et nytt forsøk på å begrense/redusere mengden planter neste år.

Etterhvert flytter småplantene ut og plantes i bed og krukker.  Da demonteres hyllene og tomat, paprika og chili flytter inn.  Utover sommeren antar drivhuset mer og mer jungeltendenser og det blir trangt å bevege seg der inne.  

Trangboddheten har sine bakdeler; det blir lettere både sykdom og utøy, og det blir vanskeligere å holde kontroll på plantehelse.  Det har jeg fått kjenne på denne sesongen da jeg har vært plaget av både hærmygg og spinnmidd som resulterte i null avling av paprika og chili.  På samme måte som med stiklinger og frøplanter planlegges begrensinger av antall neste år.

Hjemmegjorte hudpleiemidler?

 

Moder natur forsyner oss med råvarer som man kan både lage mat og andre morsomme ting av.  I år hadde jeg bestemt meg for å prøve å lage salve og hudkrem av planter som vokser i nærområdet.  Først ut var løvetann.

Oppskrift på løvetannsalve ble funnet på nett, men ikke på krem.  Derimot fant jeg oppskrift på ringblomstkrem i bloggen Lillians hage og tenkte det måtte gå an å bruke på løvetanna mi.

Løvetannblomster ble lagt forskriftsmessig i olje og glasset omsorgsfullt ristet både morgen og kveld i to samfulle uker.

Så kom dagen!  Den avsilte olja ble varmet og iblandet bivoks som fikk smelte i.  Tre små krukker ble fylt med salve, og resten skulle bli hudkrem.

Da skal altså kokt vann røres inn i olja, og denne emulsjonen blir etterhvert krem.  Jeg rørte og rørte i noe som kjentes som en evighet før den boblete gule gugga begynte å tykne. Så litt stavmiksing, og kremen var ferdig.  Lett som en plett.

Men kremen var steinhard, og jeg vil ha den myk og smørevillig.  Så da fant jeg ut at det var en god ide å røre inn mer vann.  Som sagt så gjort. Fremdeles hard.  Mer vann rørt inn.  Enda hard.  Mer vann rørt inn, og nå var den plutselig FLYTENDE!!!

Hva nå?  

Salven!  Jeg ofret ei krukke av den, varmet den til den ble flytende og blandet det i.  Fem minutters røring etterpå satt jeg igjen med noe som minnet om smørklatter i kjernemelk.  Dritten skilte seg!  Og som om ikke det var nok så greide jeg å velte hele greia så det rant olje og vann og kremklatter nedover benken, på gulvet og inn i oppvaskmaskinen som akkurat var ferdig og hadde åpnet døren.  

Det lille jeg greide å berge av den blivende hudkremen ble samlet opp og silt.  Så dette er det jeg sitter igjen med; to små medisinglass med salve og under en desiliter hudkrem.  Og nyvasket kjøkken.  Og en del lærdom.

Potet mot hærmygg

Jeg kom over dette blogginnlegget av Sara Bäckmo, om å bruke potet for å bekjempe hærmygg.

Ettersom jeg har mistet et par planter, og absolutt alle kart og blomster på paprikaplantene, er jeg villig til å prøve alt.

For fem dager siden henta jeg sekken med utgrodd og myk potet som stod til skams i kjelleren, delte en passe haug med poteter i to og la dem i pottene i drivhuset med kuttsiden ned.

I dag løftet jeg på en  potet og sjekket.   Det var - for å si det pent - et motbydelig syn.  Poteten var full av larver.  

Selv så ekkelt det var, så var det på en  merkelig måte også tilfredsstillende å se.

De foretrekker helt klart potet foran planterøtter.  Typisk nok var det mest larver i potetene som lå i de pottene der plantene er mest preget av angrep.  Og mindre larver i de pottene der plantene er friske.

Men det var larver i alle potetene.

Jorda under potetene var tettpakket med larver og noe smått  hvitt som jeg tror må være egg.

Det var også en opphopning av voksne fluer omkring potetene.

Jeg brukte ei skje til å spa opp jorda som var full av larver, slettet til, og la potetene tilbake på plass etter å ha renset også dem for larver.

Om noen dager er det tid for ny sjekk, og kanskje bytte ut potetene med nye, freshe fra restelageret i kjelleren......

Nå har jeg bestilt nematoder som kommer mandag, til bekjempelse av hærmygga.  Men potetene var såpass effektive at de kommer jeg til å fortsette å ha liggende i pottene til det ikke fanges flere larver i dem

 

Bønner - naturlig limfelle?

 

2025 ser ut til å bli året for dårlig sekkejord.  Den muggbefengte jorda jeg kjøpte på tilbud i fjor ble som kjent en aldri så liten katastrofe og medførte massevis av ekstraarbeid og mye plantedød.

Den jorda jeg bytta den ut med - Europris-jord - er i utgangspunktet en torvjord som plantene trives ganske godt i.

I år hadde jorda med seg noen blindpassasjerer jeg kunne klart meg foruten.  Jeg har aldri sett så vanvittige mengder med hærmygg som det jeg har i drivhuset nå.  De minste plantene er tydelig påvirket og bladene visner og faller av.  

Limfellene fylles opp i løpet av få dager.......

På dagens drivhus-stund klippet jeg masse blader av både tomater, blomkarse og bønneplantene som står der.  Målet var å få inn mer lys, for det var så overgrodd at det er ganske mørkt der inne. 

På bønnene var det FULLT av hærmygg.  Og de sitter fast der.  Både på undersiden av bladene og på bønnebelgene.

Det må være noe i de plantene som fungerer som lim.  Men de kjennes ikke klissete/klebrige slik limfellene gjør når jeg tar på dem.  Likevel sitter altså de små svarte utyskene fast der.  Så ikke lim for mennesker, men helt tydelig lim for hærmygg.

Greit å se at plantene hjelper til med hærmyggbekjempelse, mens vi venter på postforsendelse med Nemablom.

Tapsliste overvintringsplanter

 I dag har jeg tømt pottene som ikke lengre inneholder plante, der musa har hatt buffét i vinter.   Ryddet i overvintringskarmen med andre ord.  Det ble en pen stabel med potter til vasking.  Siden alle plantene var merket med navnelapper går det an å skaffe seg oversikt over hva som har blitt musemat.

På tapslista i år:

• Ajuga reptans
• 
  Anemone sp.
• Aquilegia akitensis "Rosea"  12 stk
• Aquilegia sp. blå  4 stk
• Aquilegia sp. lys rosa
• Aquilegia sp. mørk lilla
• Campanula alpina var. Bucegiensis
• Campanula thyrsoides  7 stk
• Clematis integrefolia (rosa)  5 stk
• Corydalis solida
• Dodecatheon dentatum "Album"  7 stk
• Edraianthus gramminifolius "Album"
• Fritillaria camtschatcensis ukjent antall
• Geranium himalayense "Pleniflorum"  2 stk
• Geranium macrorrhisum
• Gladiolus illyricus
• Heuchera "Crispy Curly"  2 stk
• Incarvillea mariei  2 stk
• Levisticum officinale
• Lilium oxypetalum (Nomocharis)
• Meconopsis quintuplinervia  6 stk
• Petrocallis pyrenaica  2 stk 
• Podophyllum hexandrum
• Primula warshenewskiana
• Ranunculus parnassifolius  7 stk
• Rosenrot  2 stk
• Saxifraga umbrosa
• Scorzonena rosea
• Solmslaubachia retropilosa
• Sorbus reducta  3 stk
• Stachys grandiflora  3 stk
• Thalictrum aquilegifolium  3 stk
• Townsendia examiae  2 stk
• Ukjent (skrift på lappen borte)

Så - nærmere etthundre planter har blitt fór i vinter.  Hvis vi regner en ca-pris på kr 50 pr. plante - som er en den prisen de fleste selges for på plantemarkedet - kan tapet omregnes til nærmere 5 000 kroner.......

Stauder - et herremåltid for noen

 

De overvintrede staudepottene har tint fram og i dag ble de tatt opp av karmen de har stått i.
 Noen har kost seg under snøen i vinter.  Omkring halvparten av pottene så ut som disse;  plantene er borte og jorda bærer tydelig preg av å ha blitt gravd i.  I noen av pottene lå planten løst på toppen mens rota var oppspist.  Mangelen på tele har nok gjort det enkelt for de som lever under snøen å grave fram røttene de ville ete.

Meconopsis har ikke falt i smak, de var urørte.  Anemonene likeså.  Men Primula-sorter og Dodecatheon har det gått hardt ut over.

Sånn er det å bo i eller nær skog.  Man må alltid regne med en del planter tapt til mus, hare og vånd.  Prydbuskene tar elgen seg av.  Men så mange ødelagte potter som i år har jeg ikke opplevd før tror jeg.  

På den lyse siden;  Alt som ikke var musespist har overlevd og det spirer allerede i en del av pottene.

Ny jord. Mugg 5. episode

 

Europris fikk avsetning for noen jordsekker forleden dag.  Tiden etter det har vært brukt til å potte om.  Igjen.....

Denne var pottet om 17. april, altså for sju dager siden.  Jordklumpen er fullstendig gjennomvevd av mugg.

De plantene som var pottet opp tidligere står i samme jorda som de fikk da, og har ikke mugg.  De som har fått mugg-jord, blir nå pottet om for tredje gang.  Nå har jeg stått i to dager og plukket planter ut av potter og pluggbrett, spylt røttene helt rene for jord og pottet dem om i helt renvaskede potter med ny jord.  I plantebrettene har jeg lagt nye, ubrukte kapillærmatter.

Jeg har nemlig en mistanke om at plantene har dratt med seg muggsmitte fra potte til potte ved ompotting.  Og med den mer eller mindre massive plantedøden som har fulgt med muggjorda begynner jeg å bli nesten paranoid.  Jeg vurderer å klorbehandle de brukte undervanningsmattene for å være sikker på at de er kvitt muggsporene.  Evt. kaste dem.

Enda gjenstår noen få planter som må plantes om.  Det får bli i morgen.  Kan jeg da si meg ferdig med oppat-arbeid og stress-arbeid, og gå tilbake til det jeg har LYST til å holde på med, nemlig dyrke fram planter?  

Kikke i hver enkelt potte, snakke med plantene, lukte på dem og nyte.....

I ferd med å gi opp. Mugg 4. episode

 

To dager etter ompotting av alle med mugg, fant jeg dette.  De nylig ompottede lobeliaen mine.  Og alle de andre nylig ompottede.  Alt ompottingsarbeidet - alle plantene med ny jord - mugg over hele fjøla!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå.  Denne jorda hadde stått åpen ei stund før den ble tatt i bruk.  Og i går så det fint ut.  I dag var det mugg.  Nå veksler jeg mellom sinne, fortvilelse og usikkerhet.

En ny sekk jord ble åpnet forleden dag.  Den så fin ut enda.  Så gjett hva dagen har vært brukt til?  

Men nå er det nok.  Det blir ikke brukt mer av den tilbudsjorda.  De små plantene - nypriklede og bittesmå - har jeg pottet om igjen i dag.  De større som tåler mer får stå med mugg inntil videre.  Når butikkene åpner igjen etter påske går turen til Europris og den torvjorda de selger.  Den har alltid fungert godt i drivhuset her.  Og de sekkene jeg har igjen av tilbudsjorda fra i høst blir kassert uten mer om og men.  Nok er nok!

Det er ikke bare prisen for jorda som går tapt.  Også langtidsgjødselet jeg har blandet i, perlite som er blandet i jorda, og selve plantene som har dødd i prosessen.  Jeg er - for å si det pent - drittsur!

Nå har jeg igangsatt et lite eksperiment.  Jeg hadde åtte nypriklede Delphinium semi-barbatum.  De to som hadde minst mugg i potta har jeg ikke gjort noe med.  To potter ble dekket med et tykt lag perlite, to potter dekket med vermiculite, og to ble pottet om.  Jeg regner med at i løpet av noen få dager så vil det vise seg om noen av dem overlever - og i så fall hvem av dem.