Ferietannpleier

 

Longyearbyen sykehus greide ikke å fylle opp med tannlegevikarer i sommer, så jeg ble forespurt om å være her ei uke så man slapp å stenge klinikken.  Så - snartur tilbake til arktis og hjertelig gjensyn med kolleger og by.

Ettersom store deler av de fastboende - som utgjør pasientgrunnlaget - har reist bort i ferien, er det relativt rolige dager.

Helga ble tilbragt på hyttetur på Vestpynten sammen med ei venninne.  Nydelig vær, nydelig selskap, og besøk at den stedlige faunaen.

Denne polar-rev-frøkna kom innom på kvelden.  Ikke spesielt sky, jeg mistenker at den er vant til å få litt mat på hyttene i området.  Trolig har hun et valpekull i nærheten.

Reinsdyr i sommerdrakt er betydelig "tynnere" og mer langbeint enn den stutt-tjukke vinterversjonen jeg har sett mest av her.

Vi gikk tur til Bjørndalen.  Fin tur, relativt flatt terreng og greit for mine noe reduserte artrose-knær.

På veien dit møtte vi på ei rypemamma på tur med sine små.  Åtte kyllinger hade hun.  De er godt kamuflert og vanskelige å se i steinura.  For ordens skyld; bare tre av dem er med på bildet her.....

Og ei rypemamma til.  Denne hadde også åtte kyllinger, men disse var aldeles nyklekte og bitte-bitte små.  Mulig hun har hatt ei "om-legging" etter tap av første kull?  Her forsvant kyllingene i gresset - de er like godt kamuflert som de litt større i steinura.

Hytte-utsikten ved midnatt.  Sola står høyt enda, døgnet rundt.

Inne i byen er det gåseflokkene med sine små som regjerer.  I dag spotta jeg ei hel-hvit gås sammen med de andre.  Albino?

Det var fint å være tilbake.  Svalbard er slik - enten avskyr du det fra første minutt, eller så bruker du resten av livet på å lengte tilbake.  Jeg hører nok til siste kategori.  Bitt av Svalbard-basillen.

Nye Magnarplanter - Hålogalandstreff

 

Samlerhagen i Kila var åsted for nok et Hålogalandstreff i hagen til Magnar og Toril Aspaker.  Det er mange år siden sist jeg hadde anledning til å delta, så dette var en etterlengtet Harstad-tur. Hyggelig som alltid, og været var som det pleier å være; ustabilt og litt fuktig.

Det ble selvfølgelig med noen planter hjem, men jeg var flink og behersket så det ble ikke så mange.  De skal jo tross alt ha et sted å bo, og bedplass i min hage er luksus.......

Planteliste:

• Meconopsis punicea, staudeform
• Allium insubricum
• Diphylleia sinensis
• Fritillaria montana
• Erythronium sp.
• Primula takedana
• Adonis amurensis
• Anemone trullifolia v linearis
• Centaura pindicola
• Allium carolinianum
• Primula marginata "Magnar"
• Ranunculus alpestris
• Primula nivalis ssp turkestanica
• ukjent, lappeløs, trolig en gentiana

Å "reise på slutt"

 

Svalbardianerne har noen uttrykk som ikke er i bruk andre steder i verden.  Når noen av beboerne er på fastlandet, kalles det å "være nede".  Hvis man sier om noen at de "er nede" betyr det ikke i underetasjen, eller mentalt ustabile, men på fastlandet.  Et annet uttrykk er det man bruker om dem som avslutter arbeidsforhold og opphold på Spitsbergen og flytter "ned".  Det kalles å "reise på slutt".

Nå er det min tur å  "reise på slutt".  Jeg har vært i Longyearbyen for å jobbe noen uker om gangen ca tre ganger i året i nærmere sju år.  Selv om jeg ikke er fastboende, kjenner jeg veldig på følelsen av å "reise på slutt" nå når jeg er her på siste arbeidsoppdrag.  Det er med både vemod og litt sorg jeg forlater byen.  Alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med her, miljøet på sykehuset der jeg har jobbet, alle opplevelsene, naturen og dyrelivet vil bli dypt savnet.  Selv om det er selv-valgt, er det ikke med lett hjerte jeg avslutter og reiser ned.  Svalbard har i løpet av disse årene blitt "hjem" i tillegg til det hjemmet jeg har på fastlandet.

Nå blir jeg mer pensjonist i den forstand at jeg kommer til å jobbe mindre ved siden av pensjonen.  Så blir eventuelle flere opphold her som gjest og turist.

Her fra en båttur med yngstesønn på besøk.  Båten la til ved iskanten og vi gikk på havisen.

17.mai-feiring i Longyearbyen 2022.  Spesiell opplevelse langt hjemmefra.

Den fantastiske isgrotta i Rabot-breen der dagslyset skinner gjennom isen og gir grotta blått lys.  Akustikken var som i en diger katedral, og når vi kom dit satt en mann og sang inni der.  Stor opplevelse.

Skitur til Bjørndalen med kolleger og venner.

Isgrottetur til Scott Turner Breen

Villa Fredheim

Fuglefjellet.  Topptur.

Scootertur sammen med yngstesønn.   Turen gikk til Fredheim i dårlig sikt.  Nesten white-out...

Noen utfordringer er hardere enn andre.  Isbading hører definitivt med der!

Den ikoniske taubanesentralen.  One-of-a-kind, eneste i verden.

Hundesledetur i strålende vær

Barentsburg.  Sysselmesteren inviterte sykehusansatte med på tur i båten sin "Polarsyssel".

Stafett til inntekt for TV-aksjonen.  Eneste joggeturen jeg har gjort på 20 år minst.

Nina-varden, satt opp til minne om Nina Olaussen der hun ble drept av isbjørn

Hyttetur til Andersenhytta - bære med seg både mat, klær, vann og ved fem kilometer innover i "villmarken".

Isbjørnspor på østkysten.  Denne var nok velvoksen.......Det var ferske bjørnespor overalt, så vi måtte snu nesa bort derfra.

Fra østkysten.  Scootertur med venner.  Utrolig vakre isformasjoner.

Spisshusene, bygningene som er oftest fotografert i byen.

Nordlys over Longyearbyen.

Hiorth-fjellet, like ikonisk som taubanesentralen.  

Hvalrosskolonien på Kapp Linné

Forbereder fravær

 

Drivhuset begynner å bli ganske velfylt.  Ikke fullt, det har ikke kommet opp hyller i midten enda, og taket er ikke fylt med ampler.  Noen få hyller er oppbevaring for ubrukte potter, vannkanner o.l. som kan flyttes bort/ut hvis jeg har behov for plassen til planter.  Nå skal gartneren reise bort i to uker.  Og overlate vanning og pass av temperatur og lys til andre.  Utrolig skremmende tanke!  Så dagen i dag - og dagen i går -  har vært brukt til å forberede fraværet.

Alt som begynte å få det trangt i pottene har blitt pottet opp, alt er velgjødslet så de som skal passe det kan bruke slangen å vanne med uten å tenke på å blande gjødsel i passe konsentrasjon.  Dette er Lofos, som har blitt så store at de har fått bøtter og noe å klatre på.  Pottene  er blomsterbøtter fra en blomsterbutikk i nærområdet.  Alle Dahlia og Fuchsia er gått over og sjekket for lus, og knepet topper av.  Det ble ei bøtte med avklipp.  Og min vane tro - en del stiklinger satt i jord.

Aprilsommeren som var gjorde at jeg ble fristet til å sette ut noen planter.  En kasse med busker og Lavendel - sånt som er ment å skulle greie en vinter ute når de har akklimatisert seg.  Nå var de helt nedsnødd og jeg ble redd de skulle bli ødelagt.  Så - de ble måket fram og satt inn i drivhuset igjen.  Plantene så temmelig molefonkne ut, men jeg håper og tror de kommer seg fint når de får varmen i seg.  Så blir det ny avherding seinere.....

Frølageret på Svalbard

 

I går kveld gikk jeg tur - sammen med kolleger og andre - til frølageret.

Svalbard globale frøhvelv er verdens største sikkerhetslager for frø.  Det stod ferdig i 2007 og innholder frø fra hele verden som lagres i tørre, kalde lagringshaller inne i Platåfjellet.  Lageret er bygget i permafrosten slik at man ikke er avhengig av strøm for å holde frøene frosne.  Hensikten er å bevare genetisk variasjon i matplantene i verden.

Smak litt på det; "bevare genetisk variasjon".  Noe å tenke på for dem som driver å genmanipulerer frø, og dem som prøver å ta kontroll over hvilke eplesorter som skal dyrkes i Norge.  

Frøene som er lagret her, er kopier av nasjonale frølagre i verden.  Kassene med frø eies av dem som har lagret dem der.  Utgifter til drift og bygging av frølageret er dekket av den norske stat.  Det har hittil vært ett uttak av frø fra lageret såvidt jeg vet - for å erstatte den nasjonale frøsamlingen i Aleppo da denne ble ødelagt i den Syriske borgerkrigen.

Jeg syns frølageret er ganske så dekorativt med lyskunsten i front over inngangen.  Det jeg ikke visste før jeg kom dit, var at det også har lyskunst på taket.

Nyttårsfeiring uten moderne fasiliteter

 

I år ble overgangen til nytt år feiret her.  På ei hytte et stykke utenfor Longyearbyen.  Ikke strøm.  Ikke vann.  Svalbard-versjonen av utedass.  Og - ingen naboer nært.

Riktignok flere hytter i området, men ikke så nær som i hytteområder på fastlandet.  Stille og fredelig.  Og kaldt.

Hytta - "Gakkori" - tilhører leikarringen i Longyearbyen, Polarleik.  Den kan leies og er mye opptatt.  Vi anser oss som heldige som fikk den denne "helga".

Vi dro 30.desember, mannfolket og jeg, og et vennepar fra Longyearbyen med barnet deres.  På programmet stod minst mulig på mest mulig tid, avslapning og rekreasjon.

Gjøremål første dag; sy sammen småbiter av veke til oljelampa for å forlenge restene så den hadde mulighet til å nå ned til olja.  

Utsikten fra hytta.  Slett ikke å forakte.  De nærmeste hyttenaboene et par hundre meter unna.  Ikke plagsomt nært.

Hytta ligger ganske nær flyplassen.  Vi kunne høre at flyene lettet og landet,  men støyen var slett ikke plagsomt høy.  Og det er snakk om et par avganger/ankomster pr. dag så det er helt overkommelig og uproblematisk.

Jadda - det ble pølsegrilling også.  Hører med på hyttetur når man kan båle utendørs.

Vi kjørte til Hotellneset for å se på fyrverkeriet.  Værgudene var snille og gav oss klarvær og vakker himmel.

Jeg ble litt forelsket i utsikten fra hytta, så vi koster på oss et par bilder til.  Bare for nytelsens del.

Dette var en fin inngang til det nye året, og en like fin avslutning på det forrige.  Godt nyttår, alle sammen.

Hagebesøk; Bentes hage

Den fjerde og siste hagen vi besøkte på hagelagets tur denne sommeren.  Hver med sitt særpreg og sine egne utfordringer.  Felles for alle er at jeg kan hente inspirasjon og ideer til egen hagedrift.

Dette er Bentes hage:

Dam med fontene. i bakgrunnen en båt som kom til hagen for å brukes som serverings-benk i et større selskap.  Nå er den senter i et blomsterbed.  

Ikke fjær i hatten.  Men fjær i bedet går fint det også.

Denne skulle jeg gjerne hatt.  Nydelig, var den.

Gran med blå kongler.  Var det Korea-edel-gran den hette skal tro?  Flott lite tre!

Ikke all hagepynt er menneskeskapt.  Eller permanent.  Disse flotte to må vel anses å være høyst midlertidige, og særdeles fine dekorasjoner.