Villfrøene spirer!

 Frøene jeg sanket på Svalbard sist høst har latt seg friste av de siste par ukene med kun pluss-grader.  Temperaturen her har vært som en middels arktisk sommer.........Nå har de begynt å spire:

Saxifraga cernua - eller knoppsildre - kommer med mange spirer i krukka.  Dette er en av de jeg er relativt sikker på identiteten til, den har et bladverk som er lett gjenkjennbart.  Potta stod mørkt så spirene har blitt lange og strekker seg sideveis.  Nå er potta flyttet til et lysere sted.  Vi får se når den engang forhåpentligvis blomstrer om jeg har truffet med navnsettingen.

Og så denne da - den arktiske løvetanna.  Også en jeg er ganske sikker på å ha korrekt navn på.  Jeg håper dette blir en med hvite blomster - den fins på Svalbard også med gule blomster.  Men jeg har mest lyst på hvit......

Dette er så SPENNENDE!!! Og så ARTIG!!!

Er jeg veldig nerdete nå?

Lang-dags-løk/kort-dags-løk

 

Etter flere år med forsøk på løkdyrking, både fra frø og fra setteløk, der resultatet for det meste har endt som på bildet her, var frustrasjonen over egen inkompetanse ganske stor.  Jeg googlet og søkte på nett og leste det jeg kom over om løkdyrking i håp om å finne en forklaring.

Mer eller mindre tilfeldig nærmest datt jeg inn på ei nettside der det ble snakket om "long-day-onions".  Her stod det om løksorter for forskjellige klima, og jeg så snart at de løksortene jeg har prøvd å dyrke, ikke passer for Nord-Norge i det hele tatt.  Nå har jeg vært innom mange nettsider - de fleste amerikanske - og har tilegnet meg ny kunnskap om løk:

Lang-dags-løk produserer blader over bakken så lenge dagene blir lengre og lengre fram til dagen er 14 timer lang - altså om våren og forsommeren i Nord-Norge.  Da - når dagene blir kortere - begynner dannelsen av knollen under jorda, og hvert blad på planten blir til et lag/skjell i løken.  Så - fram til nærmere midt-sommer produseres bladene, og på ettersommeren/høsten dannes løken for å si det litt enkelt.  

Kort-dags-løken derimot produserer blader mens dagene blir kortere, og knoll når dagene blir lengre.  Mao. produseres knoll før st-hans og blader etter st-hans når de dyrkes her hos meg.   Et kjapt søk på de forskjellige frøfirmaene her viste fort at det som er tilgjengelig for oss - det være seg frø eller setteløk - er nesten utelukkende kort-dags-løk.  Er det da rart mine løker ikke blir større enn erter eller druer?  De er jo  ferdige å vokse til midt-sommers! 

Neste naturlige skritt var - selvfølgelig - å søke over hele internettet etter frø til lang-dags-løk.  Noe som viste seg vanskeligere enn man skulle tro.  De fleste firma som merker løkfrøene med hva slags type det er, befinner seg i Amerika.  Og få av dem sender til Norge.  Men jeg fant tilslutt et firma; Baker creek heirloom seeds, som både hadde lang-dags-løk-frø OG sendte til Norge.

Frø er bestilt, det sjokkerende høye gebyret for å få dem inn i landet er betalt og frøene er sådd.  Nå blir det interessant å følge med på utviklingen.  Blir det bedre avling av lang-dags-frøene enn av de "vanlige" frøene man får kjøpt her-til-lands?  Eller har jeg kastet bort gode penger på langreiste frø?  Gartneren er håpefull.

Fasiten kommer til høsten.

F1-hybrider, selvforsyning og beredskap

I selvbergingens, bærekraftens og egenberedskapens ånd har jeg et ønske om å kunne høste egne frø til grønnsaksdyrking.  Det har påvirket frøhandlingen en del.  Noe av det som har fascinert meg og tildels skremt meg, er hvor mye frø som selgs som IKKE er egnet når man ønsker å bli selvforsynt med frø.  Da snakker vi F1-hybrider.

Nysgjerrig som jeg er, endte jeg opp med å tråle ganske mange frø-firmaer for å sjekke tilstanden:  

Nelson Garden:  

• Tomat:  47 av 74 sorter er F1-hybrider - 63%. 
• Chili/paprika:  9 av 30 sorter er F1-hybrider - 30%.  
• Kålsorter:  10 av 30 sorter er F1-hybrider - 33%.  
• Økologiske frø - alle sorter:  18 av 63 er F1-hybrider - 28,5%.  

Impecta: 

• Tomat:   22 av 74 sorter er F1-hybrider - 30%.  
• Chili/paprika: 3 av 42 sorter er F1-hybrider - 7%.  
• Kålsorter: 12 av 56 sorter er F1-hybrider - 21%
• Økologiske frø - alle sorter:  9 av 125 er F1-hybrider - 7,2%

Plukkselv: 

• Tomat: 14 av 43 sorter er F1-hybrider - 32%. 
• Chili/paprika: 0.  
• Kålsorter: 3 av 65 sorter er F1-hybrider - 4,6%
• Økologiske frø - alle sorter:  9 av ca 490  sorter er F1-hybrider - 1,8%

Botanisk verden: 

• 
  Tomat: 6 av 268  sorter er F1-hybrider - 2%
• Chili/paprika: 2 av 13 sorter er F1-hybrider - 15%  
• Kålplanter: 6 av 26 sorter er F1-hybrider - 23%.  
• Økologiske frø - alle sorter:  1 av tre sorter er F1-hybrider - 33%

Hageglede: 

• Tomat: 19 av 69 sorter er F1-hybrider - 27,5%.   
• Chili/paprika: 4 av 35 sorter er F1-hybrider - 11%.  
• Kålsorter: 17 av 80 sorter er F1-hybrider - 21%
• Økologiske frø - alle sorter:  2 av 20 sorter er F1-hybrider - 10%

Tendensen er klar; jo større firma, jo større andel hybrider.  For meg framstår det som ganske tydelig at firmaene er avhengig av at kundene ikke blir selvforsynte med frø.  Noe som kanskje er en selvfølge  - de lever jo tross alt av frøsalg, blant annet.  

Jeg vet at frø fra F1-hybrider ikke gir det resultatet man forventer, og kan tilpasse frøhandlingen deretter.  Jeg vet også at mange ikke er klar over hva F1 betyr og hva det innebærer for muligheten til selvforsyning.  Det hender at jeg ser frø lagt ut for salg i FB-grupper som jeg vet er fra F1-hybrider.  Og de selges for ganske høy pris. UTEN å opplyse om at morplanten er en F1-hybrid og at avkommet trolig ikke blir som forventet.

Jeg har ikke noe ønske om at F1-hybrider skal forsvinne fra markedet.  Det hender jeg kjøper det selv, fordi de gir sikrere og ofte større avling.  Men jeg skulle gjerne sett de ikke overtar fullstending, og at kulturarvsorter og såkalte heirloom-sorter ble mer framtredende i frø-firmaene sine kataloger.

Staudesådd 2026 - egendyrkede og innkjøpte frø

I fjor sådde jeg 165 sorter stauder.  Etthundreogsekstifem.

Denne sesongen hadde jeg bestemt meg for å så betraktelig mindre, og nå når jeg er ferdigsådd teller staudelisten 42 sorter tilsammen - kjøpte, egenproduserte i egen hage, og villinsamlede frø.

 

Meconopsis Lingholm "Burgundy"

Innkjøpte frø

Aconitum sungpanense "White Wine" 

 

Androsace mariae  

Edraianthus cf. jugoslavicus 

Edraianthus niveus 

Edraianthus wettsteinii 

Gladiolus illyricus 

Iris japonica 

 Iris vicaria 

Leucanthemopsis alpina 

Lilium cattaniae 

Lilium taliense

Lilium yapingensea W/O-5027

Meconopsis "Himalayan Velvet"

Meconopsis sp. mix

Paraquilegia macrophylla

Papaver macrostomum "Black Magic" (ettårig)

Meconopsis punicea

 Plagiorhegma dubnium 

Primula chionantha 

Primula halleri 

Primula orbicularii 

Primula minkwitziae 

Saponaria pumila 

Saruma henryi

 Stellera chamaejasme 

Taraxacum leucanthum

 

Egensankede frø - egen hage

Meconopsis Lingholm "Burgundy"

Meconopsis punicea

Meconopsis zhongdianensis

Trollius asiaticus (?) 

Trollius sp. - Hvit.  Mulig alabaster. 

Pulsatilla sp. 

Villfrøene fra Svalbard sådd

 Jeg sanket en del frø sist høst når jeg var på Svalbard.  Disse er sådd og merket med navn og sankested.  Nå står de til kuldestratifisering med håp om massiv spiring til våren.

Alle plantenavn her må være med spørsmålstegn, ettersom plantene ikke var i blomst når jeg
sanket frøene.  I tillegg er kunnskapen om arktisk flora heller begrenset, så feilkildene er mange.......

Taraxacum arcticum      

Saxifrage oppositifolia 

Silene sp. 

Silene wahlbergella 

Saxifraga cespitosa 

Saxifraga cernua

Salix polaris 

Potentilla pulchella

Micranthes nivalis 

Dryas octopetala

Godkjent såvareprodusent

 For tre år siden skrev jeg på et skjema og sendte inn til mattilsynet for å bli registrert såvareprodusent.  Omsetning av frø blir mer og mer regulert, og det var på tide å få ting i "ordnete former".  Å registrere seg som såvareprodusent og -selger kan ikke gjøres digitalt slik man gjør når man registrerer seg som planteimportør.  Derfor papirskjema og snailmail.

For noen dager siden var jeg i kontakt med mattilsynet og etterspurte godkjenningen, ettersom jeg ikke har fått noen tilbakemelding fra dem, og heller ikke kan finne noen godkjenning når jeg logger meg inn på mattilsynet.

De fant skjemaet jeg hadde sendt inn.  Nå er det endelig ordnet og jeg finner dette på min profil hos mattilsynet:

Omsider!  Nå kan jeg selge, bytte og gi bort frø helt lovlig.

Frølageret på Svalbard

 

I går kveld gikk jeg tur - sammen med kolleger og andre - til frølageret.

Svalbard globale frøhvelv er verdens største sikkerhetslager for frø.  Det stod ferdig i 2007 og innholder frø fra hele verden som lagres i tørre, kalde lagringshaller inne i Platåfjellet.  Lageret er bygget i permafrosten slik at man ikke er avhengig av strøm for å holde frøene frosne.  Hensikten er å bevare genetisk variasjon i matplantene i verden.

Smak litt på det; "bevare genetisk variasjon".  Noe å tenke på for dem som driver å genmanipulerer frø, og dem som prøver å ta kontroll over hvilke eplesorter som skal dyrkes i Norge.  

Frøene som er lagret her, er kopier av nasjonale frølagre i verden.  Kassene med frø eies av dem som har lagret dem der.  Utgifter til drift og bygging av frølageret er dekket av den norske stat.  Det har hittil vært ett uttak av frø fra lageret såvidt jeg vet - for å erstatte den nasjonale frøsamlingen i Aleppo da denne ble ødelagt i den Syriske borgerkrigen.

Jeg syns frølageret er ganske så dekorativt med lyskunsten i front over inngangen.  Det jeg ikke visste før jeg kom dit, var at det også har lyskunst på taket.

Neste års superavling forberedes - Frø innkjøpt

 Jeg forbereder neste års kjøkkenhage, og har bestilt "noen få" pakker med frø.  Her er flere forskjellige salater, purre, blomkål, broccoli, kålrot, knutekål, hodekål, beter i forskjellige kulører og en del asiatiske grønnsaker.

Jeg har en del kålfrø liggende fra tidligere, men har lært på den harde måten at gamle kålfrø ikke nødvendigvis gir planter, så i år har jeg kjøpt nye ferske frø til de fleste grønnsakene jeg planlegger å dyrke.

I tillegg har jeg kjøpt frø til blomster som skal stå sammen med grønnsakene i karmene.  Jeg har lyst på en kjøkkenhage som ikke bare gir mat, men som også kan være estetisk tiltalende.  Det er fortrinnsvis lave ett-åringer som er fine å bruke sammen med grønnsaker for å avlede/forvirre skadeinsekter.  Tanken er å sette blomstene som kantplanter i dyrkingskarmene.  Det stjeler en del plass fra matplantene, men hvis det er med på å holde plantene fri for skadedyr og friske så er det verd plassen.  

Frø til vinterens staudesådd

 

I år har jeg bestemt meg for å så bare noen få staudesorter, og jeg har foreløpig bestilt frø fra kun en leverandør - Pavel Křivka.  De har kommet.

Bestillingen var på tolv sorter.  Så kom det fire ekstra pakker - bonusfrø.  Alle de fire ekstra er sorter jeg har kjøpt - og sådd - for et par år siden.  Men iflg. sålistene fra da var det dårlig spiring, så jeg kommer til å så dem på nytt i år i håp om at de vil spire denne gangen.

Ellers har jeg pådratt meg noen frø-sorter fra Svalbard.  Egenhøstede sist høst med tillatelse fra Sysselmesteren.  Disse skal sås.  I tillegg skal jeg så på nytt noen sorter fra restlageret i fryseren.

Jeg tror ikke jeg skal bestille flere frø i år.

Siste rest av krukker tømt for vinteren

Noen få ampler og potter har fått stå mens jeg var bortreist.  Det er blodbegrene, som var altfor fine til å kaste når resten av krukkene ble tømt.  De var på sitt flotteste, og jeg vet de tåler litt frost, så jeg lot dem henge.

I dag ble de tømt.  En del frøkapsler ble tatt vare på så jeg har frø til neste års blomstring.  Omkring hundre frøkapsler burde holde, eller?

Da kan jeg si meg ferdig med vinter-forberedelsene i hagen tror jeg.
 

Hybrid-mark-jordbær?

 

For mange år siden fikk jeg en jordbærplante som giveren kalte "Ananassia".  Den får hvite bær.

Bæra er på størrelse med litt store markjordbær, og planten har samme voksemåte som markjordbær med ett unntak; den lager ikke utløpere.  

Bæra - når jeg greier å la den henge til den er HEEEELT moden - har en lett ananas-aktig smak og passer således godt til navnet.  Søtere enn markjordbær.   De er utrolig gode!

Siden den ikke lager utløpere blir det heller ikke flere planter sånn helt uten videre, men den lager sideskudd/buketter på samme måte som Hosta.  Det lar seg derfor gjøre å lage flere planter ved deling.

Jeg prøvde å plukke noen bær og sanke frø som jeg sådde i fjor vinter.  Det ble mange planter av det, og i år har de båret frukter.  Bærene ble røde!

I tillegg produserte plantene noe vanvittig med utløpere og jeg har luket og luket......Den er med andre ord ikke frø-ekte og har nok krysset med den markjordbæra jeg hadde stående i en annen pallekarm.

I dag fant jeg noe interessant; en plante som hadde BÅDE røde og hvite bær på samme stilk.  Det trodde jeg ikke var mulig.

Planten er gått i komposten - så interessant den enn må være så vil jeg bare ha planter med de hvite ananas-smakende bærene!

Å dyrke tomatfrø fra F1-hybrid

 I fjor fikk jeg en tomatplante som giveren kalte "64 days".   Fruktene hadde normalstørrelse, var tomatrøde og velsmakende.  Jeg bestemte meg for å dyrke videre på dem, så jeg sanket frø fra den største og fineste tomaten.  De har jeg sådd i år, og resultatet ble mangfoldig, kan man si.

På en av plantene blir tomatene små og rosarøde i store klaser.  Planten må sies å være riktbærende.  De er på størrelse med kirsebærstomater.  Smaker greit, men heller ikke mer.

På en annen plante fra samme frøbatch kommer det plommetomater som har "vanlig" tomatrød farge.  Den er mer sparsom med mengde tomater, men leverer greit.  De smaker som litt ekstra smaksrik butikktomat.

Når jeg googler navnesorten finner jeg lite opplysninger, men den blir et par steder kalt "Primo Red"(64days).  Da blir den beskrevet som en F1-hybrid.  Og da kan som kjent resultatet bli så ymse.

Jeg tror ikke jeg gidder å dyrke videre på disse to F2-hybridene som jeg har nå.  Jeg liker å vite hva jeg sår og hva jeg kan forvente av resultat.  Men det var uansett interessant å se hvor forskjellig utkomme det kan bli av frø fra F1-hybrider når man sår dem.

Leke bie med valmuesøstrene

 Jeg bestemte meg for å leke litt med pensel og blomster for to år siden.  "Ofrene" for min lekelyst ble denne: 

Meconopsis betonicifolia.  Eller Bailey som den visstnok skal hete nå.  Denne skulle få lov å bli "frømor" for eksperimentet mitt.

Den andre som fikk æren av å være med på leken, var denne fantastiske røde men dessverre monokarpe søsteren; Meconopsis punicea.

Denne bidro med pollen som jeg sanket inn med pensel og overførte til en av de blå blomstene.

Skal man krysse planter på denne måten, skal egentlig både pollen-blomsten og frø-blomsten isoleres for å unngå innblanding/forurensing av andre blomster.  Man skal også fjerne pollenet på "frømoren" for å unngå selvpollinering.  Så nøye gadd ikke jeg å være - dette var kun for gøy.  Her skal det ikke dyrkes fram spesielle egenskaper, eller lages planter for salg, så det er ikke så nøye om det blir litt "blanding".

Så var det bare å vente på frøsetting.  

Når høsten kom, ble frøene sanket inn og sådd.  De spirte godt og jeg hadde nærmere førti frøplanter som ble plantet ut i bed i fjor sommer.  Nå blomstrer den første av disse.

Den er lavere en betonicifolia, og lys lilla med litt rosa sjatteringer på kronbladene.  Pen nok forsåvidt, men ikke noen "høydare".  Det var uansett et artig eksperiment, og gøy å få det til.

Spent på resten av plantene nå.  Jeg håper mange av dem blomstrer i år.

Sådd andre etappe. Drivhusdag.

Drivhusdag i dag.  Amplene blomstrer,  kålplantene er i  ferd med å vokse ut av pottene og må pottes om,  ting skal bæres ut og inn og det skal såes litt.

Noen grønnsaker har relativt kort utviklingstid, som f.eks. Pak Choi.  Det sådde jeg for noen uker siden og plantene kommer seg fint.  I dag har jeg sådd noen få til, som kan plantes ut og bli høsteklare omtrent når de første er oppspist.  Håper jeg - dårlig på tidsberegning må jeg innrømme.  

Det som er sådd for innhøsting runde to er:

• Tatsoi, japansk bladgrønnsak.  Ny for meg så spennende å se om vi liker den.
• Pak Choi Summer breeze.

I tillegg ble disse sådd:

• Voks-/snittebønne Serpedor.  Buskbønne.
• Reddik Istapp.  Ny for meg.  Ikke sådd før.
• Kinakål Kaito
• Agurk "Crystal Apple"

Kålplantene fikk sin tur ut i dag også.  Ble tatt inn igjen etter et par timer da det begynte å snø.

Så ble det priklet litt:

• Primula florindae, frø fra egne planter med mørk røde blomster.  Ikke frøekte så håper på minst en frøplante med "rett" farge.
• Anemone tetracepala

Et par stiklinger som hadde fått røtter ble plantet i egne potter.

Og - ikke minst - fått ryddet litt mer i drivhuset.  Båret ut slikt som ikke brukes ofte.  Vasket noe som kjennes som en halv million potter.  Samlet det som lå "litt her og litt der" og fått litt system i rotet.  Så lenge det varer, denne gartneren er god på roting....

Siste rest sådd?

 

Kålsortene som er sådd tidligere har stått i plastkasser i den u-oppvarmede delen av drivhuset, der temperaturen går ned mot null på nettene.  Men det spirer i kassene - så det er tydelig at disse takler kalde netter relativt problemfritt.

Nå er det som forhåpentligvis er siste rest av frø kommet i jord:

• Kryddertagetes "Lemon Gem"
• Tagetes Panther - privatinnsamlede frø fra en bekjent
• Tagetes Mr. Majestic - egne frø fra fjordårets planter
• Tagetes navnløs - små orange er beskrivelsen.  Frø jeg har fått.
• Blomkarse fargeblanding. Busk fra Runåbergs frø.
• Blomkarse "Whirlybird Mahogny".  Busk 30cm
• Blomkarse "Salmon Baby".  Busk 40cm
• Klatreblomkarse fareblanding
• Solsikke "Waooh"
• Solsikke F1 "Buttercream"
• Brekkbønne "Purple Teepee"

Alt dette skal i kjøkkenhagen eller plantes sammen med tomatene i drivhuset.  I frølageret fins det enda sukkererter, voksbønner og Kinakål - de blir sådd i mai engang tenker jeg.

Sådd til kjøkkenhage og krukker

 Sådd i dag.  Noen av blomsterfrøene ble forsøkt sådd i "sneglehus", som visstnok skal være enklere/mer plassbesparende enn vanlig sådd i krukker.

Matplanter:

• Sølvløk Pompei
  
• Salatløk Damast
• Vårløk White Lisbon
• Kinagressløk - Allium tuberosum
• Tørkebønne "Norwegian Brown"
• Frøbønne "Arikara Yellow"
• Buskbønne "Cosse Violette"
• Rødbete Forono - avlang rot
• Hvitbete Avalange
• Sitronmelisse
• Eplemynte
• Mandelgresskar "Custard White"
• Vintersquash "Buttercup"
• Vannmelon "Sugar Baby"
• Tatsoi - skal såes i flere omganger for lengre høsteperiode
• Pak Choi "Summer breeze" - sås i flere omganger som Tatsoi
• Salatkål "Granat"

Blomster til kjøkkenhage/samplanting:

• Tagetes "Vanilla Cream" - egne frø fra i fjor
• Tagetes m. røde blomster.  Ukjent sortsnavn - fått fra Rosieta
• Ringblomst.  Lav, lys gul.  Egne frø.

Blomster til krukkehagen:

• Amberboa moschata - Duftklinte
• Setaria italica "Red Jewel" - Storbusthirse
• Bacoba cordata Snowtopia
• Lagurus ovatus "Bunny Tails - harehale

Hele dagen ble brukt i drivhuset.  Monterte mer plantelys og ryddet i hyllene.  Murgulvet bar preg av å ha vært sølt jord og annet på i månedsvis så det har jeg spylt og skurt i dag.  Det ble straks triveligere å være der ute.  

Fikk priklet noen sommergeorginer.

Og noe tid har vært brukt på å prøve å STIRRE  fram blomstring på fesrkentreet.  Nå er det like før......

Staudesådden spirer!

 

162 sorter ble det i år.  Av dem har 54 sorter spirt til nå.  24 sorter er priklet - de fleste blir det bare priklet max 20 stk. av.  Noe av prikleplante-overskuddet er gitt bort.  Mesteparten blir kompost.

Problemet er - jeg har ikke plass i drivhuset til alt.  Nå skal jeg snart igang med å forkultivere det som skal vokse i kjøkkenhagen.  Og sommerblomstene til krukkehagen.  Og hyllene er mer eller mindre fulle allerede.  

Nå har jeg demontert overvintrings-teltet og tatt det ut av drivhuset.  Sannsynligvis blir jeg nødt til å montere det ute til våren og ha en del av opp-al-plantene der til de kan plantes ut.

Kriseløsningen for løkene jeg ikke fikk plantet før tela kom har fungert over all forventning.  Tulipanene har spirt i drivhuset, og i dag kom den første blomsten.  Liljeløkene har også begynt å spire så smått.  For tidlig, selvfølgelig.  Men sånn ble det i år.

Til neste år - da har de overvintret i bed under snø - spirer de nok når de "skal" tenker jeg.

Sådd grønnsaker og sommerblomster

 Dagens innsats i drivhuset.  Sådd en del:

Til kjøkkenhagen; mat eller samplanting:

• Basilikum "Genovese" - gamle frø jeg har fått.  Utgått på dato.  Sådde ekstra tett
• Basilikum "Indian Star"
• 
  Basilikum "Bordeaux" - rød basilikum
• Sitronbasilikum
• Ringblomst fargeblanding, lav sort
• Lavendel
• Grønnkål "Dwarf Green Curled"
• Grønnkål "Scarlet" - rød grønnkål
• Grønnkål "Half Tall"
• Svartkål "Nero de Toscana"
• Brokkoli "Ramoso Calabrese"
• Broccoli "Summer Purple"
• Blomkål "Bola de Neve"
• Rosenkål
• Knutekål - ukjent sortsnavn, rød i skallet
• Asparges "Mary Washington"

Basilikumplantene skal stå i drivhuset som bunndekke i pottene sammen med tomatplantene.  Grønnkål ble det sådd bare noen få av hver sort.  Når vi vet hvilken vi liker best så går vi for den neste år.

Til krukkehagen:

• Hengelobelia "Zaphir"
• 
  Hengelobelia "Red Cascade"
• Kantlobelia hvit
• Kantlobelia "Rosamund"
• Senecio cineraria "Silver Dust"
• Dianthus caryophyllus "Benigna"
• Georgine "Redskin Mixed"
• Oryza sativa "Black Madras" - Prydris
• Centaurea ragusina "Magic Silver"
• Bidens "Golden Eye
• Asarina scandens

Stauder:

• Hjortetrøst - Eupatorium sp.
• Dianthus sp. - ukjent opphav og type.

Så ble det priklet litt: 

• Meconopsis Rudis
• Ziziphora  pamirolaica
• Trapopogon phaenopappus
• Loasa caespitosa
• Paracaryum racemosum

Det var flere spirer enn jeg gadd å prikle av noen av sortene.  Restene står i så-potta fremdeles.  Gis bort hvis noen vil ha dem.

Innendørs kuldestratifisering

 

Frøene jeg fikk - de gamle som hagevenninna gav bort - er sådd.  Det ble ei fruktkasse til med frøpotter.  Og plutselig var jeg oppe i like mange sorter som jeg sådde i fjor.

Jeg skulle liksom redusere mengden i år.  Mengden staudefrø, altså.  For ettersom kjøkkenhagen utvides med flere pallekarmer og dyrkingsområder, så blir det også flere grønnsaksfrø som skal drives fram, og som trenger plassen i drivhuset.

Men neste sesong - DA skal jeg så færre stauder!

I år har jeg prøvd noe nytt.  I stedet for å grave staudefrøene ned i snø, har jeg satt dem i den u-oppvarmede delen av drivhuset.  Tanken var å unngå en del vill-frø-spiring i pottene.

Erfaring/lært:  

• Når pottene står inne, tørker de.  Selv om de står i den kalde delen av drivhuset.  Jeg har måttet dusje dem noen ganger i løpet av vinteren.
• I mildvær blir det mildt og fint også inne i drivhuset.  Selv uten oppvarming.  Og en del av det jeg har sådd, trenger bare noen få plussgrader for å våkne.  Nå har det spirt i flere av pottene, og de må jeg ta inn i den oppvarmede delen av drivhuset, så de ikke fryser ihjel når det blir mange minusgrader igjen.

Neste år tror jeg de ryker ut under snø igjen.  Men kanskje med en fiberduk over?  Det er så kjedelig når pottene står fulle av spirer utpå sommeren, og så viser det seg at alt er vier eller bjørkespirer.

Som man sår....

Når tomatfrøet ser ut som tørket sukkerert, selv om det ligger i en tomat-frø-pose.  Og du velger å så det likevel av ren nysgjerrighet.

Da må man ikke la seg forbause når det som spirer er - nettopp - erteplanter.

Dette er altså det fantastiske resultatet av frøen som var i en pose fra butikk merket Tomat "Yellow Pears".

Mao.:  Jeg fikk rett........