lørdag 27. februar 2021

Scootertur til Sassen

 Jeg er i Longyearbyen for tiden, på jobb.  

I dag har sju stykker fra Sykehuset vært på scootertur til Sassendalen, omkring fem mils kjøring fra byen.  

Første stopp var Jernsenga.  Egentlig er det to jernstenger og en jernovn, som fungerer som landemerke i området.  Historien bak er at sengene i Passhytta i Eskerdalen ble byttet ut, og sengene og ovnen skulle fraktes til Longyearbyen for å kasseres.  I stedet fant man ut at det trengtes et landemerke på brinken i Adventdalen, og så ble sengene satt der.  Stedet kalles også Villa gjennomtrekk.

Videre gikk turen til Sassendalen og Eskerfossen, Svalbards høyeste fossefall.  Nå på vinteren er fossen frosset, og man kan gå bak den.  Fascinerende område 😊

Ytterst i Sassendalen, i Tempelfjorden, ligger Villa Fredheim.  Dette er en fangsthytte som ble bygget av Hilmar Nøis fra Risøyhamn i 1924.  Hytta er en av de største fangsthyttene på Svalbard, og brukes i dag av Sysselmannens ansatte.  Her er også nødhytta, ei lagerhytte som ble satt opp i tilfelle brann eller andre nødstilfeller.

Villa Fredheim hadde både flaggstang, veranda/terrasse foran hytta, og hage, og er dermed i en helt annen divisjon enn de fleste andre hytter på Svalbard.  Dette var et HJEM, ikke en hytte.   Nøis og kona hadde sin siste overvintring her i 1963.  

På grunn av erosjon forsvinner strandsonen foran fangsthytta, og den var i fare for å bli tatt av havet.  Derfor ble Villa Fredheim flyttet lengre inn på land i 2015.  

I dag er den internasjonale Isbjørn-dagen.  Passende nok var vi heldige og så to isbjørner fra stranden nedenfor Fredheim.  Bjørnene befant seg på andre siden av fjorden og vi så dem kun med kikkert.  Ingen bilder m.a.o.  Men det var nå gøy å se dem lell.  Noen sa det var tre bjørner der, men jeg så bare to....


 Været i dag:  overskyet og flatt lys som gjorde det vanskelig å se løypa når vi kjørte.  Sola er ikke kommet enda, men vi ser skinnet av den.  Temperaturen var noen få behagelige minusgrader, flott temperatur å være ute i.  Men mange timer på snøscooter kjennes på kroppen.  Madammen er sliten nå, og kvelden skal tilbringes i sofaen med TV og et glass med noe godt 😊

lørdag 30. januar 2021

Klima-nerver i emning

Denne vinteren ser ut til å bli temmelig snø-løs.  Det har kommet kanskje fem cm snø, for ei stund siden.  Etter det har vind/sandstorm og kulde gjort den tynne snøhinna til ei hvit tynn is-hinne.  Det er hardt, blankt og såpeglatt!  Her er en sildre med is-hjelm, og de små haugene bak er planter som er dekket av is.

Og telen blir antakelig dypere og dypere.

Det gjør meg nervøs.  For mange år siden - i 2010 - hadde vi en lignende vinter med langvarig barfrost og nesten ikke snø.  Den sommeren hadde jeg tele i jorda på nordsiden av huset til midten av juli måned.  Og jeg mistet nesten alle plantene.  Det var til å gråte av.

Den gangen lagde jeg en savnetliste ut fra hva jeg kunne huske å eie av planter.  Jeg lagde til og med et blogginnlegg om det; Listen ble ganske lang,  til tross for at den kun inneholdt det jeg kunne HUSKE av planter.  Jeg er stygt redd for at tilstanden til våren blir noe lignende.......og panikken har begynt å melde seg for hva jeg finner i bedene når telen går til sommeren.  Vintre som den vi har nå er en katastrofe for hageplanter.

Godt jeg har sådd en del da.  Kan hende jeg får bruk for alt som spirer 👍👍👍

søndag 3. januar 2021

Staudefrø sådd vinteren 2020/2021


Årets staudesådd.  Kun tre leverandører i år; egne frø sanket i egen hage, Magnar Aspaker og Alpine seeds.  

Alt er satt ut og får spire til våren/sommeren når de syns temperaturen er passe. 

Adlumia fungosa
Androsace brevistyla?
Androsace carnea
Anemone narcissiflora
Anemone pavonina
Anemone trullifolius var. linearis
Anthericum liliago
Anthyllis vulneraria asp vulnerarioides
Aquilegia rockii
Aquilegia scopulorum
Arisaema japonica
Armeria caespitosa
Calandrinia caespitosa
Callianthemum alatavicum
Callianthemum coriandrifolium
Campanula allioni (alpestris)
Campanula cenisia
Campanula raineri
Clematis alpina "pink"
Clematis columbiana
Cremanthodium sp. 1
Cynoglossum nervosum
Echium albicans
Edraianthus graminifolius "alba"
Edraianthus niveus
Edraianthus pumilo
Gentiana algida
Gentiana makinoe
Gentiana purpurea 168
Inula rhizophala
Jeffersonia diphylla "alba"
Litium asiatisk mix
Nomocharis aff forrestii
Onosma propontia
Onosma sp. biokovo
Papaver anomalum album
Phyteuma sieberi
Primula anisodora
Primula minkwitziae
Primula pamirica
Pulsatilla ambigua
Ramonda Nathaliae
Saxifraga mutata ssp demissa
Schizanthus grahamii
Soldanella alpina
Swertia perennis
Trollius altaicus
Trollius patius
Trompetlilje

torsdag 31. desember 2020

2020 - et annerledes år

Så var året 2020 til ende - et år som på alle måter ble noe annet en forventet.  

Vi kjenner alle til Corona og hva den har gjort med hverdagen til  menneskeheten.  Vår familie har vært blant de heldige - enn så lenge i alle fall.  Kun eldstedatter har vært nevneverdig berørt økonomisk - hun har vært permittert store deler av året og økonomien bærer preg av det.  Vi hjelper så godt vi kan men hun ville nok heller vært i jobb.  Mannfolket og jeg har ikke vært permittert og er økonomisk upåvirket av pandemien.  Yngstedatter har hatt hjemmeundervisning men taklet det fint.  Ingen av sønnene har jobbmessig vært påvirket.

Vi har fått et forhold til alkohol som for mange er uvant - utvortes bruk.  Arbeidsantrekket er endret til det jeg har på meg på bildet her og munnbind har blitt "allemannseie".  Man hører om antall smittede og døde i eget land og verden for øvrig i nesten daglige oppdateringer.  Og jeg har kjent på en takknemlighet for at jeg bor der jeg bor - i et land som har økonomi til å stå i den situasjonen vi har nå.  Med politikere som tar trusselen på alvor og setter inn tiltak mot virus-spredning.  Og en befolkning som støtter de tiltakene vi kaller dugnad.  Selv om det er en temmelig skjev fordeling hva innsats og personlige/økonomiske kostnader angår.

Er det rett å kalle det dugnad når et fåtall av befolkningen bærer mesteparten av belastningen ved alle tiltakene?  Med tapte arbeidsplasser, ramponert økonomi o.s.v.

2020 er også et år der vi har kjent på tap.  Jeg har lært meg å leve uten de broene jeg brente i 2019, og erfart at det går helt fint.  Og at de valgene jeg gjorde da, var riktige.  Vi har hatt dødsfall i bekjentskapskretsen.  Min mor døde i februar og ble bisatt på bursdagen sin.   Det savnet kommer jeg til å bruke tid på lære meg å leve med. 

Men mye har vært bra også i det året som er gått.  Familien har holdt seg friske og smittefri.  Jeg har fått gleden av å jobbe i to perioder på Longyearbyen sykehus og lært å virkelig sette pris på Svalbard med sin noe spesielle natur og heller kjølige værtype.  Opplevelsene har stått i kø der oppe, med turer til fjells og til vanns.  Sett nye steder og lokal fauna.  Samlet fossiler.  Samholdet på arbeidsplassen og de menneskene som bor der.  Nå når jeg er "nede" lengter jeg tilbake dit.  Det er visstnok sånn det er når man er smittet av Svalbard-basillen.

I hagen har store ting skjedd.  Kjøkkenhagen er revet fullstendig.  Ripsbuskene er flyttet bort, området er ryddet for ugress og det er satt opp en del nye pallekarmer - denne gangen stablet i høyden så gartnerens noe aldrende kropp skal ha det litt lettere med luking og såing og planting.  Neste sommer skal områdene mellom karmene stelles - sås med plenfrø eller dekkes med noe annet.  Hellestien foran huset er revet opp og steinene lagt på nytt i betong.  Plattingen som erstatter bassenget er ferdigstillet og det kjempestore staudebedet rundt plattingen er nesten helt ferdig.  

Alt i alt har 2020 vært et bra år, til tross for pandemi og andre viderverdigheter.  Så får vi håpe 2021 blir det året vi knekker Coronaen og kan gå tilbake til en "normal" hverdag igjen.


Godt nytt år, alle sammen!

tirsdag 15. desember 2020

Så ble det pepperkakehus lell

 Ettersom ungene begynner å bli voksne, forelå det ingen planer om entrepenør-virksomhet denne adventen.  Men yngste englekrapyl ville ha.  Og korona-tiden gir ekstra hjemme-alene-tid for familien.  Så da ble det hus likevel i år.

Etter tips på nett ble delene til hus frosset før de ble stekt.  De skulle da - visstnok - beholde fasongen bedre.  Det gjorde de ikke.....

I år prøvde jeg også for første gang å putte knuste kjærlighet-på-pinne i forskjellige farge i vindus-hullene.  De gule ble bra, de grønne så mest gulbrune ut etter steking, og de røde ble lyst rød-brune.  Men fine 😀

Og så slapp vi å drive med pålimning av gelatinplater eller karamell-skiver i ettertid.  Skal gjentas hvis det lages hus seinere

Så er det pyntingen, da.  Det er mange år siden jeg lærte at pynting av vegger og tak gjøres best FØR SAMMENLIMING.  Rivjernet måtte i bruk for å jevne kanter til tross for energisk springing opp og ned trappa med stekebrett til og fra fryseren, så den ekstra prosessen med frysen før steiking tror jeg at jeg hopper over en annen gang.

Det går med en del godteri til sånne hus.  Hvor det går mest - om det er på husene eller i magene til husbyggerne - tror jeg vi forbigår i stillhet.



Her ligger delene pent på tørk før de limes sammen til de flotte husene vi håper det skal bli.

Vi er ikke så veldig strukturerte i vår familie.  Så disse delene ble liggende lenge og oppta plass på kjøkkenbenken før vi fant tid til å fortsette byggeprosessen.  

Men omsider ble husfruen såpass irritert på mangelen på benkeplass at sammenliming ble iverksatt.

Etter årevis med brannskadde fingertupper og svartbrent sukker som stivner for fort så man ikke får justert vinkler og sånt før det er herdet er det helt slutt med karamell som fugestoff her i huset.  

Vi bruker melisglasur lagd på eggehviter.  Den bruker lengre tid på herdingen så vi "spikrer" sammen husene med knappenåler mens glasuren stivner.  Man må bare huske å fjerne alle knappenålene hvis noen skal ete husene etterpå.



Restene av deigen ble til figurer som kan henge på juletreet.  Disse ble lagd "vinduer" i med et lite likørglass og fylt med restene av vindus-råstoffet.  For å lage huller til tråd brukte jeg denne gangen en tom pennehylse.  Tidligere forsøk med sugerør og lignende har gjerne endt med at hullene hevet igjen under steking.  I år er hullene store nok!

Pynting av juletre-pepperkakene tok de hjemmeboende avleggerne seg av.  Jeg fant dem i full sving da jeg kom hjem fra aftenvakt 💚

Snøkrystall-pepperkaker i forskjellige størrelser ble lag-på-lag-juletrær.


Og her er de ferdige husene, komplett med innendørs belysning og juletrær på gårdsplassen: 





lørdag 28. november 2020

Hvorfor er enkelte mennesker greit å mobbe?

 Både Donald Trump og familien hans harseleres med  over en lav sko i media, slik som det beskrives i denne artikkelen her.  En ting er at han settes på plass når han gjør ting som ikke er tillatt, eller er direkte farlige eller tåpelige.  Men det som foregår nå syns jeg er ille.

Når ble det greit at et menneske - eller dennes familie - blir karikert både på TV og i sosiale media, og herset med i aviser og andre nyhetskanaler?  Veldig mye av det som offentlig-gjøres er uttalelser, tegninger eller handlinger som vi ellers i samfunnet bruker mye tid og energi på å unngå.  Og prøver å lære ungene våre at man ganske enkelt ikke gjør.  

I alle andre sammenhenger i samfunnet kalles den type adferd for mobbing.  Men når det gjelder denne familien, så er det øyensynlig god humor.  Forstå det den som kan...

Misforstå meg ikke, jeg misliker Trump og alt han står for.  Politikken hans oppfatter jeg som skremmende, kunnskapsløs og farlig, og jeg har kun forakt til overs for det meste som kommer fra den kanten.  Jeg oppfatter ham som en lite intelligent, egosentrisk bølle, en seksualpredator, og en svindler.

Men når man går løs på hele familien på grunn av påkledning (førstedamen), hudfarge (orange), hårfrisyre (advokatens rennende hårfarge) og lignenede, og den latterliggjøringen av junior som er beskrevet i Dagbladets artikkel - det syns jeg slett ikke er greit.  Selv om jeg har falt for fristelsen et par ganger selv......

Hvordan forventer de som offentliggjør alt dette at familien Trump skal reagere?  Hvordan ville man selv reagert på sånn behandling i det offentlige rom?  Jeg kan bare svar for meg selv - og jeg hadde definitivt ikke følt meg særlig høy i hatten dersom jeg ble behandlet på den måten Trumpfamilien blir.  Av mennesker som aldri hadde vekslet et ord med meg.

torsdag 26. november 2020

Snøkrabbe - et nytt bekjentskap

 

Vi var så heldige å få forært et par kilo snøkrabbe.  Det var for oss et nytt bekjentskap.  Jeg har spist kongekrabbe noen ganger og hatt en ganske behersket begeistring for maten,  Jeg har syntes den smakte litt for "søtt".  Så dette her - som ikke er ulikt kongekrabbe av utseende - var jeg spent på.

Det hersket også usikkerhet i heimen om hvordan man tilbereder snøkrabbe.  Vi endte med å dele beina og brette dem ut, og putte dem i stekovnen på ganske høy temperatur med hvitløksmør på.  Tilbehøret ble ristet loff, salat, majones og sitron.



Det smakte aldeles fortreffelig.  Bedre enn kongekrabbe, bedre enn reker, bedre enn noe skalldyr jeg har smakt før.  Tar gjerne imot mer av denne sorten, ja 😋

mandag 23. november 2020

Årets julekonfektproduksjon

 Jeg lager alltids litt konfekt i løpet av året.  Som regel i form av eksperimentering med nye oppskrifter.  Men til jul skal alle sortene lages - samtidig.  Det pleier å medføre et par dagers rot og griseri på kjøkkenet, med sjokoladesøl på alle dørhåndtak, gulv og vegger, og ikke mulighet til å lage annen mat.  

Selv om vi prøver å være ryddige og ordne opp underveis, så blir det av en eller annen grunn det totale kaos........

Vi var to stykker som samarbeidet om sjokolade-lagingen i år. Standard-sortene som lages årlig er Troika, Bounty, karamell, eggelikørkuler og Snickers.   

I år ble det i tillegg mint, rabarbrafyll, multefyll, salt karamell, troika lagd av rips-gele, espresso/vaniljefyll og sjokoladefigurer.  Multefyllet og rabarbrafyllet er egenprodusert oppskrift eksperimentert fram i sommer/høst.

Sjokoladeskallene støpes og kjøles ned i kjøleskap før de fylles.  Her står formene på rekke og rad og venter på å fylles, evt. tømmes når de er helt ferdige.  

Uhell kan skje.  De fine brune flekkene til høyre i kjøleskapet er et resultat av husfruens noe lemfeldige omgang med fylte sjokoladeformer.  Den skled ut av hånden og ble stoppet mot kjøleskapveggen på vei mot gulvet.

Det viktigste er vel at konfekten ble berget......kjøleskapet kan alltids vaskes.

Her er resultatet av vel atten timers arbeid; masse nydelig konfekt til jul.  Noe blir julegaver, noe nytes hjemme.




lørdag 21. november 2020

En liten bit salighet

 

Freshly arrived from Chez republic.  For en staudesamler og frø-entusiast er slike pakker som små smaksprøver av himmelriket, og er egnet til å løfte enhver dag til nye høyder.

For en del år siden sådde jeg gjerne et par hundre sorter hver vinter.  Nå blir det ikke riktig så mye, i år regner jeg med å ende på omkring femti sorter.  Stauder, altså.   Så kommer jo noen sommerblomster og grønnsaker i tillegg.

Etterhvert som årene går, forsvinner frø-leverandørene.  De legger ned driften eller slutter å reise på frø-ekspedisjoner.  Så i år er det kun en bestilling fra Magnar Aspaker, denne forsyningen fra Alpine Seeds, og noen egeninnsamlede frø som blir sådd.  Hvis noen har gode tips til spennende frø-forhandlere, tar jeg gjerne imot tips.  

torsdag 19. november 2020

Vinter-hage-arbeid

 I år var høsten usedvanlig varm og lang.  Et sparsomt lite snøfall tidligere på høsten forsvant som dugg for solen nesten før den var landet.  Litt frost har det vært, men ikke nok til å gi tele i jorden.  Da må man nytte sjansen til å bedrive litt haging utenom sesong.

Så denne uka har jeg vært ute og lagd litt mer kjøkkenhage.  I klartekst betyr det at flere pallekarmer har fått på veiduk og netting, og de er stablet opp omtrent der jeg vil ha dem til dyrkingskasser.  Disse stablet jeg tre i høyden, for at det skal være litt lettere for en aldrende kropp å stelle dem.

De ble ikke fylt opp, men jeg kastet noe gammel kvist og kvast i bunnen, og fylte på med noen sekker tang vi har hentet i fjæra.  Jord på toppen får komme til våren.

Det planlegges en karm til bokashi-jord-fabrikk.  Så skal det en karm til urter, med mye sand i jorda.  Et par karmer skal brukes til flerårige vekster, som gressløk, luftløk, seiersløs og asparges.  I tillegg trengs et par karmer til gulrot, kålplanter, salat, løk og andre ett-åringer.  Her planlegges vekselbruk.

Ettersom det tross alt er seinhøst, og ganske fuktig, må påkledningen være adekvat.  Jeg fant disse helt fantastiske, blomstrete, rosa og FORETE gummihanskene på Europris.  Da frøys jeg ikke på fingrene mens jeg holdt på ute.

Trenger et par karmer til.

Er de ikke lekre, da?