Lager min egen hybrid

 

For to år siden fant jeg ut at jeg skulle gjøre et forsøk på hybridisering av valmuesøster.  Jeg overførte pollen fra en Meconopsis punicea til blomsten på en lys blå Meconopsis betonicifolia/bayleyi.  Blomsten med "fremmed" pollen ble merket, og når frøene kom ble de sanket inn og sådd.

De spirte godt, og i fjor vår hadde jeg ganske mange frøplanter som ble priklet og stelt med til de ble plantet ut på seinsommeren.

I år blomstrer de for første gang.  Alle som har blomstret til nå har fått en farge som er en mellomting mellom de to foreldrene - rosa til lys lilla.  Alle har også fått vekstform og størrelse til frø-moren, altså bayleyi.  Den høyeste er omkring meteren, mens den laveste strekker seg ca en halvmeter i været.

Denne fikk en veldig fin farge, syns jeg.  Vel verd å ta vare på.

En av de andre ble litt mørkere og kronbladene har litt av de "rynkene" man kan se på punicea.  Riktig lekker syns jeg.

Det jeg ikke vet enda, er om disse blir stauder som bayleyi er, eller om de er monokarpe som punicea.  Jeg håper det første.

Nå har jeg lyst å fortsette forsøket med å overføre pollen fra en av disse til en punicea.  Det kan bli et interessant resultat?

Planteportrett: Campanula alpina var. bucegiensis

 

Denne lille klokke-planten har jeg hatt i hagen et par år nå.  Den står i et bed på sørsiden av huset omgitt av store planter som gjør at den nesten forsvinner.  Jorden er en blanding av kompost og den jorda som var her opprinnelig.  Jorden er jevnt fuktig, men på den litt tørre siden.

Frøene til denne kom fra Wild Flower Seeds.  De var sanket på Mont Bucegi, Romania i 2400m høyde.  Jeg sådde dem på vinteren 2024 og de spirte godt.  På sommeren plantet jeg ut flere i hagen, men kun denne overlevde.  En del småplanter stod også i potter og ble spist opp av mus.  

Planten er omlag 15cm høy hos meg og blomstrer tidlig/midt juni.  Min plante har lysere farge enn det jeg finner når jeg søker på nett.  Den vil ha det solrikt men ikke tørt.  Veldrenert.  Mager grusholdig jord.  Det er ellers lite opplysninger å finne om den.

Jeg tør ikke flytte den, for det ser ut som den trives der den står.  Og jeg har bare denne ene.  Så da får den stå der og gjemme seg under sine større naboer.  Jeg håper å finne frø på den i år.

Valdres tror ull er jord.....

Jeg har dekket jorda i hvitløkskarmene med et tykt lag ull.  Det er mulig jeg var for ivrig da jeg stappet ulla rundt de spirende løkene.  Ikke at de vokste dårlig eller så syke ut - tvertimot så de helt strålende ut og vokste svært så fort.

Så begynte noen av løkene å legge seg sideveis.  Flere og flere la seg ned.  Bladverket så enda grønt og friskt ut og noen av plantene har begynt å lage grisehaler.  Så jeg dro ulla til side for å sjekke tilstanden.

Løkene som var begynt å dannes har dratt seg oppover og lå i jordskorpa!  Ikke rart plantene slet med å holde seg oppreist da.....

Jeg tror at jeg rett og slett har lagt for tykt lag ull, og for tett rundt plantene.  De har antakelig trodd at toppen av ulla var jord-nivået, og da stod de for dypt.  Så de har trolig krøpet høyere opp for å komme i rett dybde.  I den ene karmen jeg ikke har hatt ull (for sammenligningens skyld) står alle løkene i normal-dybde, og de står støtt.

Jeg har nå dratt ulla litt tilside så løkene får litt luft rundt seg.  Og regelrett stappet dem ned i jorda igjen og dyttet jord godt rundt stilken.  Nå står de oppreist i alle fall.

Mislykket potet-forsøk

 Fjorårets potetavling var så miserabel som det kan bli.  Mest min egen feil, som absolutt måtte lage potetland i skygge og dårlig jord.  Men - det kom en del bittesmå poteter ut av det landet.  Mest bittesmå og noen få store for å være ærlig:

Ikke særlig å skryte av, vel?  Så starta den ferske bonden tanke-kverna;  Hva om jeg prøvde å sette alle småpotetene?  På høsten?  Så kanskje det kunne bli noe nyttig av dem?

Som tenkt så gjort; potetene ble høstsatt.  Jeg lagde huller og slengte en liten neve småttiser i hvert hull, i håp om at i alle fall noen av dem var spiredyktige:

Så ble det dekket med gress og lagt lokk på:

Ikke en eneste potet har spirt!  Jeg gravde opp noen for å sjekke når de vår-satte hadde kommet opp.  Noen var råtne.  Ingen av dem som fremdeles så hele/friske ut hadde antydning til spirer.

Nå har jeg satt "ordentlig" settepotet i den karmen.

Drivhus: Vokser så det knaker!

 Man ser ikke fra dag til dag at det vokser.  Den dagen tomatene ble plantet så det både ryddig og oversiktlig ut i drivhuset.

Men tar man bilde med en måneds mellomrom, da ser man hvor fort det har gått!

Og sannelig er det ikke kommet en del kart allerede!

Så bare lurer jeg på en ting;  Hvorfor i svarte klatrer bønnene og blir kjempehøye?  Siden det på alle jeg sådde i drivhuset står "Busk" og "40cm"?

Seriøs lukejobb!

 

Dette villnisset skal liksom være et "steinbed".  Og det står en del planter der.  Som dessverre ikke er synlige for det blotte øye, de er fullstendig skjult av kjerringrokk, geitrams, syre og et utvalg andre, like håpløse ugress.

Det har heller ikke smakt næringstilskudd på ganske mange år.  Bedet har i det hele tatt gått for lut og kaldt vann i årevis og var i prekært behov for hjelp.

Så - det ble luket tre sekker med ugress.  Tok et par dager.  Deretter soldet jeg noe jord fra et annet sted i hagen og blandet det med litt ku-kompost.  Det ble jord-dekke når lukejobben var gjort.

Jeg syns det ble betraktelig mye penere.  Av en eller annen grunn syns jeg bar jord mellom plantene er pent.  Og så kom det fram flere steder det manglet planter når ugresset var borte.  Så nå blir det litt planting også.

Ull - fortreffelig dekkmateriale!

Den ulla jeg fikk sist høst har fått bein å gå på.  Jeg har brukt den til å dekke jorda i kjøkkenhagen med.   De fleste karmene har fått ei dyne av god, tykk ull.  Jeg visste ikke på forhånd om plantene - eller hvilke planter -  kom til å trives med ull rundt beina.  Så dette har vært et aldri så lite eksperiment fra min side.

Hvitløken ser ut til å stortrives med ulldekke.  De vokste så det sprutet på vårparten.  Nå har de stagnert litt uten at jeg helt vet hvorfor.  Kanskje gi dem litt gjødselvann?

Aspargesen har aldri gitt så god avling før som det jeg har kunnet høste i år.  Tykke, deilige, sprø skudd som jeg har høstet flere ganger til nå.  Resten av sommeren skal de få stå og vokse uten mer høsting.  De skal i alle fall få ull neste sommer også!

Også kålplantene har stortrivdes med ulldekke.  Synd ikke ulla også skremmer bort kålmøllen.....

Potetene har også fått ulldekke etterhvert som plantene har vokst litt til.  Jeg satte dem dypt, og ulla erstatter hypping i år.  Rødbetene hang med nebbet når ulla ble lagt på - men det kan skyldes at jeg var litt uforsiktig når jeg plantet dem.  De har reist seg igjen nå og står og strutter i hullene i ulla.

Det jeg erfarer, er at når det er kjølig, så er temperaturen under ulla betydelig høyere enn i lufta.  Mens når det er veldig varmt (og vi har hatt en særdeles varm juni til nå) så er det litt kjøligere under der.  Som temperatur-regulator er ulla uovertruffen!  I tillegg holder det på fuktigheten, og de karmene som har fått ull-dekke har jeg ikke måttet vanne, i motsetning til dem uten dekke, som har trengt vanning flere ganger hittil denne sommeren.

Jeg håper jeg får takk i ull neste år også.  En del av ulla fra i sommer kan jeg sikkert gjenbruke, men det spørs hvor mye av den som er gjenbrukbar.  Ubetinget suksess!

Plantemarked

 Det årlige plantemarkedet til Finnsnes hagelag gikk av stabelen i går.  Som alltid gøy å være med på.  I år var det flere selgere en noensinne før.

Bilder fra rigging før salget åpner.  Markedet blir holdt ved Sløydsalen til gamle Heimly, i samarbeid med Sløydsalens venner.  Og de åpner Café Utedassen under salget og selger vafler, kaffe og brus.  I år var de også blant selgerne for første gang, med plantekasser snekret på Sløydsalen.

Nytt av året er også lotteri til inntekt for Finnsnes hagelag.  Vi fikk sponset premier fra Coop X-tra Silsand, Coop X-tra Olderhamna, Kiwi Finnsnes, Sazza  på Silsand, Blomsterliv på Finnsnes, Håndarbeidsstua, Hageland Solblomsten og Sundkost Finnsnes.  I tillegg var det donert en del planter fra medlemmer av hagelaget.  Det lykkehjulet var populært.

Tyr til Round-up

 

Kveke er noe ordentlig dritt!  Gjentatte forsøk på å spa opp, solde jord, rense planterøtter og re-plante har til nå kun resultert i opp-att-arbeid.  Jeg er i gang med å spa opp et ganske stort bed foran huset nå.  Som for øvrig har vært spadd opp på samme måten før av samme årsak.  Plantene er satt i kasser i påvente av replanting.

Nå har dette forhatte ugresset dukket opp i et annet bed.  Det er ikke lett å se at det befinner seg en plante innimellom gress-stråene her.  Og hvordan skal man greie å rense de røttene?

Jeg har ikke hverken psyke eller fysikk til å spa opp flere bed i sommer.  Så nå kaster jeg inn håndkleet og tyr til Round-up, så lite lyst jeg enn har å bruke stoffet.  Men det er fremdeles et lovlig middel her i landet.  Og den mengden jeg bruker blir en dråpe i havet i forhold til det som sprøytes i kommersielt landbruk.....

Metoden er som følger, siden sprøyting ikke lar seg gjennomføre;  Dobbel hanske, Round-up i et beger, og ei fille som dyppes i stoffet.  Så stryker jeg på gresset med den fuktige fillen.  For å unngå at det drypper på plantene under/inni gresset må fillen vris ganske godt opp, så mengden plantegift blir naturlig begrenset.  Jeg regner derfor med å måtte gjenta behandlingen flere ganger.

Og de som nå måtte fordømme meg for å bruke gift i hagen, er hjertelig velkommen til å komme hit og fjerne kveka for meg.

Hagevandring i egen hage

 Det  blomstrer!  Med forberedelse til plantesalg, utplanting i kjøkkenhage og krukkehage blir det nesten ikke tid til å nyte hagen.  Men det er minst like viktig å bare gå rundt å se og nyte  som å gå rundt med spade og greip og gjøre!

Disse teppene av hvitveis og Primula rosea er utrolig fine på våren.  Og den tette blomstringen skjuler effektivt det faktum at rydding av bed ikke har startet enda.

En Primula fra en fargemix jeg sådde for et par år siden.  Nydelig hvit kant på blomsterbladene.

Primula Hose-in-Hose, med en "blomst inni blomsten".  Sådd for to år siden, blomstret for første gang i fjor.

Navnløs aurikkel.  Men like vakker uansett.

Fritillaria meleagris "Alba".  Hvite blomster er vanskelig å få gode bilder av, syns jeg.