fredag 3. juli 2020

Løvetannsirup. Første og andre forsøk


Med økende alder har interessen for å høste av - og utnytte naturen - økt.  Jeg har begynt å se verdien av det naturen gir, og prøver å lære mer om hvordan det som vokser og gror kan brukes.  I fjor fikk jeg smake løvetannsirup for første gang hos en venninne.  Det smakte himmelsk, og jeg bestemte meg for å lage selv i år.   Internettet ble forespurt, og hostet opp flerforldige oppskrifter som kunne testes.  Noen med konjakk, noen med rabarbra, og noen med sitron som tilleggsingrediens.


Jeg bestemte meg for å holde det enkelt til å begynne med, og landet på ei oppskrift med sitron.

Den dagen jeg valgte til å plukke løvetann, var det overskyet vær, som gjorde at blomstene for en stor del hadde lukket seg litt.   Men det var velsignet mye vind, så mygg og annet hatter holdt seg unna.  Men du verden så vanskelig det var å finne løvetann, da!  Dette forhatte ugresset som man ellers forbanner i alle himmelretninger og som tyter fram overalt var omtrent ikke å finne annet enn i veigrøfta, og de som vokser der vil jeg ikke spise.

Nuvel, en kort kjøretur unna fant jeg massevis.




























Det er kun det gule på blomsten som brukes.  Hvis det grønne tas med, skal det visstnok gi bitter smak. Altså må det renses.........tok sin tid........ Så kunne det endelig kokes og siles.


Resultatet etter silingen stod ikke til forventningene, for å si det mildt.  Fargen minnet mest om gjørme, og det var så grumset at  det var direkte uapetittelig.  Et døgn i kjøleskap gjorde ikke blandingen noe klarere.  Hva gjør man så?  Jo - man kjøper klarningsmiddel for vin og tilsetter i brygget.  Og voila!!!!  man får bunnfall.  Ikke at det gjorde sirups-råvaren særlig mer delikat eller innbydende.  

Hele greia gikk i avløpet.

Lysten på løvetannsirup var fremdeles påtrengende, og det ble avgjort å prøve på nytt.  Skam den som gir seg! 

Nye løvetenner plukket, skyllet, renset og kokt.  Denne gang med rabarbra i stedet for sitron, for rabarbra var det som var tilgjengelig i øyeblikket.  Og så ble det endelig sirup!  Med en smak som minner om honning 😄


Det skal definitivt lages mer av dette.  Kanskje prøve en oppskrift med litt konjakk i neste gang?  Og litt mindre vann og sukker i forhold til løvetannmengden så det blir mer konsentrert smak tenker jeg.

torsdag 25. juni 2020

Clematis fusca

Egensådd staude-clematis som står på nordsiden av huset ved veggen hvor det er sol tidlig på morgenen og resten av døgnet skygge.  Siden vi har lyst døgnet rundt om sommeren får den likevel bra med lys.  Frøene kjøpte jeg fra Gardens North for mange år siden.  Denne planten var mitt første forsøk på å legge frøene i fuktig Vermiculite, og flytte spirene over i potter etterhvert som frøene spirte.  Etter at de kom i jord tidlig på vinteren, brukte plantene fryktelig lang tid før de begynte å vokse og jeg hadde egentlig avskrevet forsøket som mislykket da de endelig begynte å vise tegn til liv.  Utpå sommeren ble de  plantet ut på sitt endelige voksested ved nordveggen og har stått der siden.  Tredje året etter de ble sådd blomstret en plante for første gang.  Det er den jeg har bilde av her.













Clematis fusca (syn. C. ianthina) tilhører familien Ranunculaceae og vokser naturlig i østlige Russland og Sibir,  Mongolia, China og østlige Japan.  Den foretrekker fuktig veldrenert og dyp  jord og kan vokse i sol og halvskygge. I naturen vokser den gjerne i skråninger i buskas og skog, i 500-1000m høyde.  Den vil gjerne ha  skygge omkring røttene.  Planten er en klatrer og kan bli opptil 2m lang.  Den klatrer ved å tvinne stilken omkring gjenstander den kommer i kontakt med.   Blomstrer seinsommer, hos meg blomstret den i juli/august, på års-skudd. Blomsten har en diameter på ca. 6cm, og den dufter ikke.  Jeg leste ett sted at den bør beskjæres til 25cm tidlig vår.  Det betyr vel at den tilhører Clematis gruppe 3.   Jeg finner den oppgitt som hardfør til Zone 5 og den er vel da i grenseland for hva som kan klare seg her i Midt-Troms.  Planten er giftig, men giftstoffene blir ødelagt av varme, og kokte blader skal visstnok være spiselige.
Clematis fusca kan formeres ved frø som jeg har gjort, ved stiklinger og ved avlegging.  Den bruker lang tid på å spire fra frø.  🙂

torsdag 18. juni 2020

Opprydding

Grusbedet anno 2016
Vånden har som kjent gjort grundig innhogg i hagen i vinter, og jeg har så smått begynt oppryddingen etter herjingene.  I dag har  grusbedet på sørsiden fått en aldri så liten renovering; hullene er fylt, ugress spadd opp og plantelappene som ikke lengre har en tilhørende plante er fjernet fra bedet.  Egentlig en deprimerende jobb.

Jeg registrerer at musejæ%)#/& liker Lewisia og blomsterløk.  Dessuten står Aurikler høyt på menyen - bortsett fra de enkle gule.  De har fått stå i fred.  Men alle de fylte tror jeg er borte, og den røde fine som var blitt ett helt felt ser ut til å mangle.......ellers ser det ut som det meste går an å gnage i seg, eller i det minste smake på....

I morgen planlegges trøst - da skal grusbedet beplantes igjen, før jeg går løs på neste bed.

tirsdag 16. juni 2020

Primula florindae

Primula florindae har jeg hatt i hagen i mange, mange år.  Jeg vet ikke hvor jeg opprinnelig fikk tak i denne kjempen av en primula, men det er mye mulig den ble kjøpt hos en lokal planteselger da jeg var en fersk og kunnskapsløs hage-eier.
Augustprimula kommer fra Sydøst-Tibet, hvor den vokser i sump-områder og ved elvebredder.  Planten trives med fuktig/våt, næringsrik jord, men tåler også noe tørrere plassering.  Sol til halv-skygge.  Min første plante stod på sør-øst-siden av huset i ett bed med jevnt fuktig jord.  Bedet har skygge fra noen grantrær fra tidlig formiddag til midt på dagen, eller er det sol.
Planten har en bladrosett av grove/store blader.  Blomstene kommer på opptil halvannen meter høye stilker fra rosetten.  Hver stilk/skaft har en skjerm av mange hengende blomster som dufter aldeles himmelsk.  Planten setter siderosetter, slik de fleste Primulaer gjør.  Disse kan deles fra og brukes til nye planter andre steder i hagen.  Ellers er det enkelt å formere augustprimula med frø, faktisk så enkelt at det blir nesten plagsomt.  Jeg har luket bort utallige små-primulaer i årenes løp, selv om jeg prøver å være påpasselig med å klippe frøkapslene før de får modne og spre frøene sine.
Det er ikke uvanlig med hybrider av august-primula.  I min hage har det etterhvert kommet både orange og mørk-orange, nesten rød augustprimula som ale dufter like herlig.  Jeg har de siste årene plantet augustprimula flere steder i hagen, nettopp på grunn av den gode duften. Skulle jeg være så uheldig å miste denne, kommer jeg nok til å sørge for å skaffe meg en ny.  Den er både pen å se på, velduftende, enkel å ha med å gjøre, og den gjør mye av seg.  At den selvsår flittig og medfører noe luking, syns jeg er en liten pris å betale for å ha den i hagen.


søndag 14. juni 2020

Selge, bytte eller gi bort planter?

Som blodfersk hageeier med tom pengebok, og nyoppgravd tomt uten en eneste plante var jeg så heldig å ha en bestemor som hadde masse planter som hun delte biter av med meg.  Så ble jeg kjent med Randi Martinsen fra Skaland, som gjorde seg selv til en slags "hagefadder" for meg.  Jeg har i dag mange planter i hagen som har hatt tidligere bosted Skaland.  Hun var av den bestemte mening at rotbiter man deler fra, er gratis.  Det kostet ikke henne noe, og da skulle det heller ikke koste mottakeren noe.  Randi delte også villig tips og råd om planting og annet som angikk hage, og var en stor inspirasjonskilde for en hagenovise med mange spørsmål og lite kunnskap.  Nå er Randi død, og plantene derfra har blitt kjære minner om henne.

Min hage har etterhvert blitt ganske overfylt.  De plantene som trives, blir store og må deles for å ikke ta overhånd.  Det jeg tar bort når formålet er  tynne ut litt i rekkene, har jeg pleid å gi til andre.  Det har aldri falt meg inn å ta betalt for noe jeg uansett skulle kvitte meg med.

De gangene jeg har delt planter fordi noen ønsket seg en bit og ikke fordi det MÅTTE tynnes, har jeg tenkt litt i samme baner.  Jeg får ikke mindre planter av å dele litt - de vokser jo til igjen.  Og det er ingen utgifter for meg å dele slik.  Noen ganger ber jeg om noe i bytte hvis jeg vet mottakeren har en plante jeg mangler og har lyst å ha i hagen.

I det siste har jeg sett flere FB-innlegg der folk legger ut for salg planter de har delt fra og lagd stiklinger av og satt i potter.  De selges som regel for en femtilapp pr. potte.  Hvis jeg hadde pottet opp i passe biter alt jeg spadde opp her i fjor, kunne jeg solgt for mange tusen kroner.

Den dugnadsånden som bestemor og Randi viste, er øyensynlig på vei ut.  Det syns jeg er synd.  Jeg har alltid sett på hagefolk som rause mennesker som deler både erfaringer og planter, og har lyst at det skal fortsette å være sånn.  Så  inntil videre tror jeg at jeg fortsetter å gi bort overskuddet.  Kanskje de som får fra min hage, etterhvert gjør det samme for noen andre som er i startgropa med hage og kan trenge litt starthjelp.  Både kunnskap, giverglede og hageinteresse kan på den måten gis videre til nye hageeiere.


 


Det syns jeg er en fin tanke. 😎


Plantene i dette innlegget er noen av dem jeg har fått fra disse to herlige damene.  Kun en av dem har jeg ikke lengre i egen hage.












fredag 12. juni 2020

Vårblomstring

Vånden har ikke tatt riktig alt i vinter.  Mye gjenstår, og blomstrer allerede 😊  Skjønt - "allerede" er kanskje å ta litt hardt i - "endelig" er vel mer i tråd med hva jeg egentlig føler om det.  Nå blomstrer slikt som jeg så folk sørfra la ut bilder av for halvannen måned siden.......


Fylt rosa Hepatica som jeg fikk fra Inger Karin for noen år siden.  En av dem jeg er mest redd for å miste av skattene mine.



Hvit pulmonaria/lungeurt.  Jeg kjenner ikke artsnavnet til denne
Vet ikke navn........


Corydalis fra Hilde Granlund.  Veldig begeistret for denne 

Denne blåveisen er jeg usikker på opphavet til.  Kanskje Bente Antonsen?

Selvsådd Primula fra en frømix.  Mao navnløs
Fantastisk blåfarge på denne Hepatica'en








I det hvite skogsbedet jeg anla for noen år siden vokser hvitveis og den hvite lungeurten.  Resten av bedet er egentlig et sorgens kapittel, men akkurat her er det ganske ok.

Gjøremål utendørs i dag:  Mannfolket har beiset plattingen, så i morgen kan vi sette opp paviljong der og møblere.
Fruen i huset - meg - har stått og stappa greiner i kompostkverna.  Det er planen at det skal legges i bunn i de pallekarmene vi skal sette opp seinere i sommer.

søndag 7. juni 2020

Primula rosea


Dette portrettet ble skrevet i en annen blogg jeg har i 2010.  Siden jeg ikke bruker den bloggen mer, flytter jeg portrettet hit, med litt endringer.

Primula rosea tilhører familien Primulaceae, og kalles på norsk Rosenprimula. Denne lille skjønnheten vokser naturlig i vestlige og nordvestlige Himalaya, i våte/fuktige områder i myr eller langs vannkanter i 2600-4300 m høyde. Den trives best i halvskygge, men tåler i kalde områder ganske mye sol. Bladene er glatte og vintergrønne, og i likhet med blåveisen kommer blomsten før de nye bladene om våren. Røttene er korte tykke rhizomer. Som andre Primulaer setter den siderosetter og blir på den måten langsomt større. Disse kan deles fra hvis man ønsker flere planter,

 Planten blomstrer tidlig på våren og er blant de tidligeste til å blomstre i min hage. Den blir omlag 20cm høy og er med sin skarpe rosa farge ett skikkelig blilkkfang der den står og blomstrer mellom vissent gras og fjorårets planterester.

Jeg fikk min plante fra en kjær hagevenninne for noen år siden og plantet den i et bed med svært fuktig, tung svart jord i den sure enden av Ph-skalaen. Bedet er på sørsiden av huset, der det er mest sol.  Tidligere stod planten i skygge fra basseng-gjerdet, men nå står den i full sol og ser ut til å trives med det (også).  De siste årene har jeg kunnet dele fra siderosetter og plante andre steder, og dele med hagevenner.


Formering kan skje ved fradeling av siderosetter som jeg har gjort, eller man kan sanke frø og så. Jeg har aldri sanket frø fra min plante, og har heller ikke funnet selvsådde frøplanter. Frøene sås og dekkes såvidt. Spiretiden er oppgitt til 3-6 uker. Spirer best ved 10-15 grader, blir det særlig varmere synker spireprosenten betraktelig. Frøene bør stratifiseres.

Ryddetid

Våren er alltid travel.  Etterhvert som snøen tiner, skal det ryddes i bed, lauvet fra i fjor skal bort fra plenen, og alt det merkelige som fins under snøen skal ryddes og kastes.  Da snakker vi søppel.  Og arbeidet akkompagneres som alle år tidligere med undring over hvor alt kommer fra og hvem som har kastet det der.

Rydding betyr også at plantespadene som jeg var skråsikker på at jeg hadde lagt et bestemt sted på vinterlagring tiner fram.  På de stedene jeg sist brukte dem......

Og så de (nesten) årlige frustrasjonene over vånden og dens herjinger.

Det dukker også opp små gleder ettersom snøen forsvinner.  De fylte veisene er alltid like velkomne og et hjertelig gjensyn.  De er blant de første som blomstrer hvert år.



En annen hyggelig ting med vår og vår-rydding er før- og etter.  Etterhvert som man får ryddet bed, gjødslet og lagt på kompost eller jord eller hvasomhelst ser det betraktelig penere og ryddigere ut.  Selv om man vet det er høyst midlertidig og at ugresset er på plass igjen før du får snudd deg, er det godt å hvile øynene på et ny-ryddet bed.






lørdag 23. mai 2020

Kommer sommer?







Første dag med tosifret gradetall på den røde siden av gradestokken siden før jul 👏

Det tiner så det synes.  Nå begynner det å minke kraftig på snøhaugene utenfor her.  Likevel har vi enda godt over en meter på plenen:


Jeg tenker det skal tas i bruk spade og snøfres etterhvert her.  Nå kjenner jeg det er på tide med barmark.



Etterhvert som snøen smelter kommer - som sedvanlig - bedene fram etterhvert.  Denne vinteren har det vært minimalt med tele i jorda.  Det innebærer at mus og vånd har hatt gode dager under snøen, og mors små skatter har vært lett tilgjengelig for de små jæ#&%$&.
Her er Crocus vernus "albiflorus", botaniske crocus jeg fikk fra Viggo for lenge, lenge siden.  
De har brukt mange år på å bli en fin koloni.  Nå er det to stykker igjen.  Slik var de i fjor:



Lengre bort i det samme bedet finner jeg huller der det har vært akeleier, iris og primula.  Vet ikke om jeg gleder meg til resten tiner fram.....


mandag 20. januar 2020

Import-frustrasjoner

Posten Norge fornekter seg ikke.  Denne pakken ble sendt fra Japan 12. desember, ankom Norge 16. desember.  Der ble den liggende til 27. desember mens de konstant etterspurte dokumentasjon, som ble sendt hele tre ganger.  Da jeg til slutt ringte dem, kunne damen i telefonen fortelle at joda, hun så at dokumentasjon var mottatt flere ganger.......😡

27. desember ble så pakken sendt fra import-lageret til tollen.  Der ble den liggende i hele 18 dager (!!!) til dokumentkontroll!  før den endelig, den 14. januar ble "godkjent" og sendt videre.  Jeg fikk pakken den 16. januar.  Det tok altså på dagen en måned fra pakken ankom Norge, og til jeg fikk den.

Heldigvis ser det ut som alle overlever.  Det er ikke postens fortjeneste, men gartneriet, som har pakket godt.

Her er plantene jeg har bestilt - som nå står i kjelleren under plantelys

NavnAntallLeverandør

Allium virgunculae 'Album'
5http://www.yuzawa-engei.net/From Japan -the island of Hirato, Nagasaki prefecture, endemic species.
Gregariously in the rock and the ledge.(perennial)
Full sun
Anemonella thalictroides 'Kikuzaki' 
1http://www.yuzawa-engei.net/Kikuzaki-' means the flower blooms like chrysanthemum.
Ranges in North America
Woodland plant (perennial)
Semi shaded
Campanula chamissonis f. albiflora 
1http://www.yuzawa-engei.net/

Dicentra peregrina
1http://www.yuzawa-engei.net/From Mt. Meakan, Hokkaido, Japan
Alpine plant (perennial)
Full sun
This is the one of the most popular alpine plant as 'Queen of the alpine plants' in Japan.
Difficult plant. Less watering in summer would be better.  Grusjord.
Dicentra peregrina 'Tantyou'
1http://www.yuzawa-engei.net/Pinkish white flower of Decentra peregrina with deep pink top.
丹頂-Tantyou-' means 'Japanese crane'
Dicentra peregrina×D.eximia
1http://www.yuzawa-engei.net/This is very similar to Dicentra peregrina. But this is bigger and taller than P. peregrina. Also this is very vigorous and easy to propagate
Jeffersonia dubia 'Album'
1http://www.yuzawa-engei.net/

Primula Auricula 'Basuto'
1http://www.yuzawa-engei.net/Mørk rød
Primula Auricula 'Chorister'
1http://www.yuzawa-engei.net/Orange, hvit «ring» nær sentrum av blomst
Primula Auricula 'Matthew Yates' 
1http://www.yuzawa-engei.net/Sort fylt
Primula Auricula 'Old Irish Blue'
1http://www.yuzawa-engei.net/Blå-lilla med lysere kant kronblader
Primula Auricula 'Remus'
1http://www.yuzawa-engei.net/Mørk blå, hvit sentrum
Primula marginata 'Stradbrook Charmer' 
1http://www.yuzawa-engei.net/Cerise
Ranunculus calandrinioides
1http://www.yuzawa-engei.net/Native to the Atlas Mountains, North Africa.  Full sol
Ranunculus parnassifolius 'Nuria form' 
1http://www.yuzawa-engei.net/The endemic speceis of Nuria region, Pyrenees Mountans.
Beautiful flowers with pink streaks in petals.
Trillium grandiflorum 'Flora Plenum' 
1http://www.yuzawa-engei.net/

Trollius altaicus ssp. pulcher
2http://www.yuzawa-engei.net/The unique species from Mt. Rishiri, Rishiri Island.
It doesn't completely open and the shape of flower is Semi-sphere, and the stamen when it blooms becom red.
Viola yubariana
1http://www.yuzawa-engei.net/The unique species of Mt Yuubari, Hokkaido,
Japan
Alpine plant (perennial)
Full sun,
in mid-summer in shade, cool place