torsdag 22. juli 2021

Fuglejæ%#$

 

Jeg sår staudefrø på vinteren og setter ut under snøen.  Så spirer det litt etterhvert utover vår og sommer, og sommermånedene blir brukt til å prikle etterhvert som spirene blir store nok til det.

Pottene med prikleplanter settes fortløpende i en karm jeg har snekret.  Der står de resten av sommeren og gjerne en vinter mens jeg venter på at plantene skal bli litt større så de kan enten pottes om i større potter, eller plantes i bed.

I år har jeg fått et for meg hittil ukjent problem.  Jeg finner pottene med nypriklede småttiser slengt rundt i karmen, og når jeg reiser dem opp og setter dem på plass, så finner jeg huller i jorda, og en del av spirene mangler.  Hullene ser ut som noen har hakket i jorda, og jeg har kommet fram til at det må være fugler som herjer med pottene.

Hva slags fugler er det som gjør dette?  Må jeg virkelig gå til det skritt å ha agrylduk over staudepottene mine for å berge plantene?

torsdag 8. juli 2021

Renovering av kjøkkenhagen - del 2

 I fjor startet vi opp med renovering av kjøkkenhagen, og kom et stykke på vei med det.  Arbeidet har fortsatt i år, så snart jeg var nede fra vårens jobbperiode på Svalbard.

Vi har fått satt opp flere pallekarmer, alle med netting mot mus og veiduk mot ugressrøtter i bunn.  De bygger to i høyden, noen står tre i høyden.  Da slipper jeg å bøye meg så dypt når jeg skal stelle i dem, og de blir tidligere tele-fri og klare for bruk på våren, håper jeg.


Det ble etterhvert ganske mange karmer satt opp, og å fylle dem krevde mye masse.  

I bunnen av dem ble det lagt rester av kvist og kvast som ellers blir liggende og bli til jord.  Jeg har også vært i fjæra og henta noe tang som ble lagt i.  

Kompost fra vrengte jordsekker - ugressrøtter som har ligget og kompostert i et par år - og kaldkomposten ble tømt i karmene.  I tillegg ble det kjøpt en del plantejord - både billig torvjord og torvfri plantejord.

Så var vi heldige og fikk et stort hengerlass med hestemøkk som ble blandet i jorda.  Så var det klart for planting.  Omsider.



Nå er vi her.  Karmene, som står i lett skråning, er satt i "trappetrinn" nedover.  Bortest er karmene med jordbærplanter.  Der har vi plantet uten å dekke med duk.  I stedet forsøker vi å dekke jorda med gressklipp så bæra blir litt reinere.  Øverst i hjørnet - der det ikke står karmer (enda) - har jeg satt poteter.  Nederst i kjøkkenhagen, ved siden av trillebåra, er en karm hvor potter og prikleplanter får bo til de blir plantet ut.  Der havner også frøplanter og sånt som jeg spar opp fra blomsterbedene og ikke har hjerte til å kaste.

I karmene befinner seg gulrot, havrerot, svartrot, rødbeter, kepaløk, hvitløk, rødløk, knollselleri, salat, broccoli, blomkål under duk eller drivhustak.  I de åpne karmene er asparges, jordbær (hvit markjordbær, vill markjordbær, Corona),  allåkerbær, gressløk, seiersløk, bjørnerot, mynteplanter, jordskokk og asparges.



Øverst i kjøkkenhagen - avslutningen.  Her er satt opp klatrenett av armeringsnett og plantekarm foran.  Her har jeg plantet sukkererter, brekkbønner, hvit markjordbær (nærmest) og sådd salat litt lengre bort.  Brekkbønnene trives ikke noe særlig - de var like store/høye som sukkerertene når de ble plantet, og har ikke vokst etter planting.  Det kan ha sammenheng med at bikkja har gravd dem opp et par ganger, så de har blitt plantet på nytt et par ganger......Planen videre her er å få i gang en plantekasse på andre siden av trappa til plattingen.  Neste år.  Nå står det poteter der.

Vi har fremdeles ikke greid å bestemme oss helt for hva som skal være MELLOM karmene, men jeg heller mer og mer til å dekke med bark. Vi får se hva vi lander på etterhvert.

onsdag 30. juni 2021

Luksusproblem


 Planter som trives har en tendens til å bli mer og mer av.  Enten ved at de frør seg og det dukker opp frøplanter i bedene, eller ved at de setter rotskudd og blir større og større.  Noen sender ut rotskudd som lager nye planter et stykke unna morplanten.

Det er jo hyggelig det - at plantene trives.

Problemet er at man - i alle fall jeg - gjerne vil ha mangfold i bedene.  Jeg er vel egentlig en samler og vil ha flest mulig forskjellige sorter.  Da er det ikke rom for at plantene skal breie seg altfor mye.  Og da blir frøplanter og rotskudd spadd opp under vår-ryddinga.

Så er man jo også glad i planter og syns det er vondt å kaste.  Altså blir det pottet opp og tatt vare på.  Med tanke på hvilke priser hagesentrene har på stauder så er det for galt å kaste planter.  Da kan de heller komme noen tilgode.  Og en del av det jeg har stående her fins ikke i vanlige hagesentre heller.  

Noe blir lagt ut på byttebørs eller gitt bort mot kostnadene jeg har hatt med dem (porto, f.eks.).  Men mye havne her - i en karm jeg har snekret til formålet.

Der står de til de enten får plass i et bed - og det skjer overraskende ofte.  Eller så blir de gitt bort til besøkende i hagen.  Hagevandringer pleier å gi god avsetning på planter 😊


søndag 20. juni 2021

Våronn - omsider

 

En av de faste oppgavene på våren er å rydde bed.  Gammelt og vissent skal fjernes, og ugresset skal bort.  På høsten pleier jeg å være temmelig hagelei, så da får det gro temmelig fritt.  

I år var jeg bortreist på den tiden vi vanligvis starter ute.  Først den siste uken har jeg kommet gang med vår-ryddinga.  Det betyr at alle bedene mine er overgrodd av alskens planter jeg ikke vil ha der......

Dette bedet var nyplantet i fjor, og det var mye bar jord der.  Det elsker alle uønskede vekster........

Det positive med så overgrodde bed er at når man har fått ryddet dem, så er det veldig tilfredsstillende å se forandringen.  Og man føler virkelig at man har fått gjort en god jobb.   

Såh!  nå er det masse bar jord som nytt ugress kan slå seg ned i......

En del av staudene jeg plantet i fjor har ikke greid seg.  Men jeg klager ikke, jeg har mistet lite denne vinteren, heldigvis.  Og det er alltid greit med litt ledig bedplass  😀



Her er det viktigste utstyret når jeg luker;  Et sitteunderlag som jeg kan ligge på kne på - sparer ryggen.  Spade så det blir lettere å få opp ugresset MED røtter.  Lita bøtte til å kaste ugresset i.  Den tømmes i vrengte jordsekker som så legges i en stabel et sted for kompostering.  Det tar gjerne tre år før alle røttene er døde og det har blitt fin jord av ugresset.

Potter og jord så frøplanter jeg finner underveis kan bli tatt vare på hører med.  Å kaste planter er fullstendig tabu og gjør fysisk vondt.  Så det meste pottes opp og blir etterhvert enten plantet et annet sted i hagen, gitt bort, eller brukes som byttevaluta.  På bildet her er det frøplanter av Corydalis pseudobarbisephala som blir tatt vare på.

Denne hangen til å ta vare på alt av plantemateriale gjør at luking/rydding av bed tar mye mer tid enn det ellers ville gjort.  Jeg håper at jeg har "kommet rundt" før høsten er her igjen 👌

     




fredag 18. juni 2021

Jordbærmynte - et nytt bekjentskap

 

Jeg var i Tromsø i går, en snartur.  Tanken var at jeg skulle finne meg en sommerjakke mens jeg var der.  Hvis jeg fikk tid.  Men så gikk jeg forbi torget, og der stod det flere planteselgere.  Så da gikk hundrelappene på planter i stedet.

Hva skal man med alle de klærne, da, egentlig?

Blant nyervervelsene var denne - Jordbærmynte.  Aldri hørt om før.  Det dufter moden jordbær når jeg gnir på bladene.  Og smaker litt jordbær og lite mynte.    Jeg falt pladask!

Nå skal den få bo i en pallekarm.  I tilfelle den er like spredningsvillig som annen mynte.  Og så må jeg finne måter å bruke den på.  Te, selvfølgelig.  Myntesirup kanskje?

Spennende!  Jeg elsker å finne nye matplanter og teste ut 

😊😊😊

mandag 24. mai 2021

Meconopsis prattii

Dette portrettet er opprinnelig skrevet i en annen blogg  i 2010.  Bloggen er ikke lengre i bruk, så jeg flytter innleggene hit.
Dette er en plante jeg har hatt i hagen i en del år.  Den er monokarp og dør etter blomstring, men setter rikelig med frø som resulterer i nye småplanter rundt omkring.  Jeg har derfor ikke trengt å så og drive fram småplanter selv.  Det har naturen fiksa på egen hånd 🙂
Jeg har Mec. prattii på flere steder i hagen; ved bassenggjerdet mot vest hvor den vokser i ren kompost og har tilnærmet full skygge, og på nordsiden hvor den vokser i kompostblandet leirjord med sol morgen og sein kveld.  Den trives og selvsår på begge steder.  Plantene blir omkring 40cm høye og krever omtrent ingenting stell.  Jeg pleier å la frøplantene stå der de spirer, eventuelt luke bort noe dersom det er mange og de står tett.  De selvsådde varierer noe i farge, fra lys-lys blå til nesten mørk lilla.  Blader og stilker er piggete, og jeg har mer enn en gang hatt små pigger stående i hendene etter håndtering av disse plantene eller når jeg luker rundt dem og kommer borti bladene.
Meconopsis prattii oppgis som synonym med Meconopsis horridula.  Den kommer fra China hvor den vokser i solåpne og steinete ganske tørre skråninger, rasmark og i skogkanter 3400-3900moh.  Hardførhet Zone 3-9.  Den skal kunne bli 90cm høy.  Første året dannes en bladrosett.    Året etter kommer en blomsterstengel tett besatt med knopper som åpner seg ovenfra og ned.  Blomstringen er hos meg i juli og varer ganske lenge.  Plantene setter rikelig med frø som jeg pleier å sende til frøbytte.

lørdag 15. mai 2021

Fra skog til sirup

 Man skal utnytte de ressursene som fins.  Og kortreist mat er i skuddet.  I tillegg merker jeg at interessen for å høste av naturen, for å utnytte ressurser som fins i nærområdet, og for å lage mat uten en haug med tilsetnings-stoffer,  øker år for år.  Sist sommer prøvde jeg meg på siruper av forskjellige blomster (rødkløver, løvetann).  Det falt i smak.  Granskuddsirup var ingen høydare, det smakte grønnsåpe.....Nå var turen kommet til bjørka.  Og sevja den avgir.

Å høste er enkelt.  Lag et hull i bjørka, eller sag av ei grein.  Da begynner det å renne saft, som man så fanger i et dertil egnet hjelpemiddel.  Her har jeg putta ei engangs-sprøyte som jeg har sagd spissen av i hullet, og satt ei vannkanne under til å fange de edle dråpene.  Når man er ferdig å tappe, putter man en treplugg i hullet, så ordner bjørka selv resten.

Mange drikker safta som den er.  Den smaker som litt søtt vann, og det ser forsåvidt også ut som vann.  Den skal visstnok være svært så helsebringende, men hva slags effekt det har eller hvilke næringsstoffer den inneholder har jeg ikke giddet å sette meg nærmere inn i.  

Jeg bestemte meg for å koke safta ned til sirup.  Oppskrifta er relativt enkel;  Sil safta, kok den til den er passe.  Evt ha i litt sukker hvis du syns den er for lite søt.   Bjørkesirup har jeg aldri prøvd å lage før, så jeg var spent på både prosessen og resultatet.

Ni liter fersktappet bjørkesaft hadde jeg i morges da jeg tømte de to flaskene som stod ute og samlet opp.  Storkjelen ble hentet fram og kokinga kunne begynne.  Koketiden endte på nesten fire timer før den fikk en konsistens og farge som jeg oppfattet som passe.



Og voila!!!  Ni liter bjørkevann ble til halvannen desiliter ferdig sirup.  Smaken?  Den kan definitivt brukes på samme måte som lønnesirup.  Det smakte søtt, med en ettersmak som er en anelse besk.  Helt grei smak, men ikke noe særskilt.    Jeg hadde forventet at den ble tykkere når råstoffet ble så mye redusert, men den er ganske tyntflytende faktisk.  Vi skal teste den ut på pannekaker.











torsdag 6. mai 2021

Hjelper våren

 


De siste par ukers tildels voldsomme snøvær satte tålmodigheten på en hard prøve.  Det virket som om jo mer jeg lengtet etter vår, jo tettere falt snøfillene......

Så kom solen.  Selv om temperaturen ikke er til å juble av, så er det i det minste på pluss-siden.  I alle fall på dagtid.  Men det tiner ikke fort nok.  Så i dag har mannfolket - etter sterk oppfordring fra gartneren (meg) - frest mellom og rundt karmene i kjøkkenhagen.  Plenen har også fått smake  fres.

Da er det å håpe at snøvær er historie for denne våren sin del.  Jeg har fryktelig lyst å komme i gang ute nå.

tirsdag 13. april 2021

Lengter etter våren og bygger drivhus

 Vinteren har vært mer enn lang nok, og de siste dagene (ukene.....)  har det snødd jevnt og trutt.  Jeg vil ha sommer nå! 

I håp om fortgang på årstidene - eller i alle fall gjøre ventetiden kortere - har jeg gått til innkjøp av Biltema sitt drivhus for pallekarm.  Det har stått under trappa et par uker, og i dag ble det montert.

Drivhuset var overraskende enkelt å få satt sammen.  Riktignok noe mangelfullt forklart i monteringsanvisningen så det ble skrudd fra hverandre igjen og montert en gang til - i riktig rekkefølge...... men jeg tror nesten det blir kjøpt inn et til av disse.

Nå er jeg spent på kvaliteten på dette.  Det er ganske tynt og lett - jeg bar det problemfritt med en arm fra gangen (verkstedet) til kjøkkenhagen og den karmen det skal stå på.  Den har jeg tidligere i dag måket tom for snø.


Her står det på plassen sin.  Her er tre karmer i høyden.  Disse ble satt opp seint i høst og er ikke fylt med jord.  Det ligger noe kvist og kvast i bunnen.  

Nå tenker jeg å hive bokashien i denne karmen.  Fram til nå har matavfallet blitt samlet i en plastkasse med lokk ute etterhvert som det ble ferdig modnet.  Det er ikke blandet jord i det enda.  Men det skal jeg gjøre nå, så får denne karmen fungere som jordfabrikk enn så lenge.  

Utpå sommeren, når jeg forhåpentligvis har fått masse god og næringsrik jord her som jeg kan fordele utover resten av kjøkkenhagen, blir det dyrking av ett eller annet her.  Løk, purre, blomkål......ett eller annet.



 

fredag 2. april 2021

Det spirer og gror

 

Og da må det etterhvert prikles.  I år sår jeg en del grønnsaker og sommerblomster inne.  Staudene får stå ute under snøen til de finner det for godt å spire utpå sommeren.  Forhåpentligvis.

Men altså: Prikling.  Hos meg foregår det på spisebordet i stua ettersom jeg ikke har egnet sted i kjelleren, og heller ikke har drivhus.  Med en voksduk under går det helt fint 👌

Jeg var så heldig å få kloa i noen pluggbrett for noen år siden.  Dette er av den typen granspirer ble levert i for mange år siden når man skulle lage plantefelt "overalt", og kommunene  delte ut granplanter gratis til dem som ville plante.  Pluggbrettene er litt i bredeste laget til å passe i et standard plantebrett, så jeg har brukket av det ytterste "leddet".  Det gjør vanningen mye enklere.  

Her er det vårløk, broccoli og blomkål som får ny bopel i dette brettet.  I tillegg har jeg priklet rødbete i et annet brett.

Noen sommerblomster var også prikleklare nå, og fikk hver sin lille potte.  Da begynner det å fylles godt opp under plantelysene i kjelleren.  Må snart ta i bruk en hylle til der nede.....