fredag 7. september 2018

Gerilja-hage-prosjektet på jobb

De som har fulgt meg en stund, har kanskje et vagt minne om hageprosjektet på jobben min.  Jeg har skrevet om det her og her.

Prosjektet ble startet i 2015, og det går sakte framover år for år.  Alle plantene som er satt her, er donert.  Noe fra det lokale hagelaget, noe fra ei hageveninne av meg, noe fra privatpersoner i nærområdet, men mest fra de ansatte.  Og absolutt alt som er gjort her, er gjort på de ansattes fritid - og litt i arbeidstiden hvis det har vært rolig og mulighet for det.

I år har vi fått penger fra arbeidsgiveren til innkjøp av gjødsel, jord og hageredskaper :D  Og vi har hatt dugnad og prøvd å få skikk på "hagen" vår.  Her er noen før- underveis- og pr.nå-bilder:





Før vi startet.  Den skråningen er både brattere, lengre og høyere enn den ser ut til å være!




Den spede begynnelse.  Ugress og vier-kjerr fjernet mellom de to plantefeltene.  To små felter plantet til med avleggere fra egen hage.  Fremdeles noe stusselig, men likevel en god start.  Syntes nå vi, da :) 



I 2017 hadde noen lagd hjerteform på de to feltene.  Det så straks bedre ut, og vi begynte å føle at det monnet litt.



I år er det sånn.  Det har kommet til mange større og minder hjertebed.  Kantsteinene er tatt ut av jorda i skråningen - det er nok stein der, for å si det sånn.  Utfordringen nå er å holde det ryddig MELLOM bedene, så de ikke forsvinner i ugress.  Men det hjalp jammen på med de jordsekkene som Tranøy kommune innvilget oss penger til :)

Alt som er plantet her, har trivdes mye bedre enn vi på forhånd trodde.  Det er nok både mer fukt og mer næring i sandjorda enn vi var klar over.  Mange av plantene har vist seg å bli både finere og frodigere her enn de er i hagen min hjemme.  

Nå ønsker vi å takke dem som har bidratt med planter til prosjektet vårt.  Vi er svært takknemlige.  Og om noen skulle ha lyst å donere noe mer, så skal vi ganske problemfritt finne plass til det her :)  



fredag 23. desember 2016

Minnetre?

I vårt hus pyntes ikke etter siste mote, eller avstemte farger og fasonger, til jul.  Juletreet er intet unntak i så måte.  Jeg har altfor mange ting som betyr noe for meg som bare MÅ være der for at det skal være skikkelig jul.

 
Noe av det kjæreste jeg eier av julepynt, er det ungene har lagd.  Så vi har piperenser-edderkopp i juletreet, tovete julekuler, papir-engler, bomullsengler, filtnisser og treplater som guttungen har brent gode juleønsker i.  Disse tingene MÅ være på mitt juletre.

 

Julekula fra bestemors tid.  Nissene min mor strikket mens hun enda var i full vigør.  Istappene som jeg fikk i julegave fra ungene for 20 år siden den første julen vi var alene etter samlivsbrudd.  Ingen jul uten disse.

 

Jeg syns det er trivelig å kjøpe noe til juletreet når jeg er ute på reise.  Det har resultert i lekre håndmalte juletrekuler fra Praha, og en glass-støvel fra Sveits.

 

To julekrybber.  En bitteliten ur-søt i en valnøtt kjøpt i Sveits.  Og en av
 glass kjøpt i Venezia.




I år har vi - etter yngste englebarns ønske - lagd pepperkaker til juletreet.  Pyntet etter alle kunstens regler med melisglasur.  Det var riktig koselig å sitte og lage disse sammen med henne.

Til sammen blir disse tingene ett fargerikt, kaotisk, og overfylt juletre.  Som i mine øyne er det vakreste juletreet i verden.  Det står der og rommer ett liv av minner som for meg er uerstattelige, og som jeg for alt i verden ikke ville vært foruten.  Ha en fredfull jul, alle sammen

tirsdag 20. september 2016

Septemberblomstring

Etter en elendig sommer med lave temperaturer og mye regn har vi omsider fått noen fine dager nå på høsten.  Så fikk jeg omsider gravd ferdig det store gjerde-bedet på nordsiden - og fylt det med planter.  Noe smått som kom direkte fra såpotter og ble regelrett priklet ut i bedet.  Og noen større planter fra mellomlagring i potter eller flyttet fra andre steder hvor det var for trangt nå.

Da gjenstår plenbedet og to basseng-bed, så er alle bedene renovert.  Bortsett fra sumpen, da....den står ikke øverst på prioriteringslisten.

Noe blomstrer fortsatt, selv om sesongen absolutt er på hell:


Gentiana septemfida.  Kjøpt hos Ivar Johansen på Kvaløya for noen år siden. Denne står i grusbedet på sørsiden og har etterhvert fått en anseelig størrelse.  Den har begynt å legge seg utover slik at det blir en sirkel i midten og stilkene ligger utover i bedet rundt.  På tide med deling, kanskje?


Geranium som blomstrer for andre gang i år.  Kjøpt hos Dragland i fjor.  Står i vest-skråningen 
og ser ut til å trives godt der.


Aconitum hemsleyanum har jeg sådd selv, av frø fra Konnassörsklubben.  Den klatrer i ett armeringsnett som er hengt på nord-veggen av huset.  Denne har jeg delt rotbiter fra med hell.


Swertia kingii, også en jeg har sådd selv. Den står i veggbedet på nordsiden og 
blir litt større for hvert år som går.  Hver enkelt blomst er som ett lite kunstverk 
med det blå i midten og det hvite og grønne rundt.


Denne, som jeg også mener er en klatrende hjelm, dukket opp da jeg flyttet unna noen gedigne storkenebb i fjor.  Nå da den har fått både lys og plass, skvetter den i været og i år er den over to meter høy.  Flott plante.


Den lysegule saken (Aconitum, tror jeg) som står på kanten i gjerdebedet på nordsiden, har jeg sannsynligvis sådd selv.  Lapp fins ikke, og derfor heller ikke korrekt navn.


søndag 17. juli 2016

Joda, her graves fortsatt.....

Her foregår fremdeles graving på fjorårets prosjekt  - nordsiden.  Ettersom jeg avskyr å slite i varme, har denne sommeren passet meg bra.  Temperaturen har ligget på 10-15 grader.  Helt fin temperatur til å drive med kroppsarbeid.



Her er utgangspunktet.  Ett bed fylt til randen med krypsoleie, engsoleie og kjerringrokk.


Underveis.  De få hageplantene jeg finner innimellom ugresset blir spadd opp og satt i potter.  De grønne delene av ugresset blir luket/røsket bort og deretter blir jorda spavendt og ugressrøtter plukket ut så godt det lar seg gjøre.  Avklipp fra plenklippen blir spadd inn i jorda når den legges på plass igjen.



Så langt kom jeg før regnet satte inn. Det øverste/bakerste platået er gjort ferdig og er klar til planting.  Noen av de stakkarene som har vært på midlertidig asyl i potter er satt tilbake og henger med nebbet så det holder.  Men det gjorde alle jeg flyttet på i fjor også, og de kom seg da etterhvert.

                            

Her er den delen av bedet som ble endevendt i fjor.  Disse plantene så like pjuskete ut som de jeg setter ned i andre enden nå.  Men de har da kommet seg riktig så fint.  Det er så frodig og de har blitt så store at jeg har måttet flytte på noen allerede.  Og så jeg som syntes jeg plantet så glissent og var så flink å gi alle plantene god plass.  Trodde jeg.  Dette bildet har jeg tatt for å oppmuntre meg selv.  Det trengs en påminning om at det BLIR BRA etterhvert, selv om det ser helt forjæ"&$% ut der jeg holder på nå.

torsdag 7. juli 2016

Litt plantebilder kanskje?

Fornøyd med dagens innsats, fikk gjort ferdig den elendige rosehekken.  Spadd opp, plukka ugressrøtter, plantet tilbake og tilført poseku :)

Det blomstrer "over alt" nå:


Lewisia, kom i sin tid fra Potentillas saltvannshage.  Denne står i grusbedet.  Svært villig, tåler det meste og har fått mange barn etterhvert.



Begge disse Oxalis'ene står i grusbedet.    Den ene heter Enneaphylla og den andre Ione Hecker.  Ettersom navnelappene er borte forlengst vet jeg ikke lengre hvem som er hvem av dem....


Lewisia nevadensis, også grusbedet.  Jeg tror denne kommer fra Magnar.  Hvis du ser godt etter kan du se massevis av små-barn under planten - det som ser ut som små gress-strå som stikker fram i forkant.  Da har jeg kanskje flere neste år?


Aquilegia akitensis 'Rosea'.  En lav akeleie som har vist seg å være frø-ekte.  Frø til den opprinnelige planten kom fra Gardens North.  Jeg liker disse sarte lyse fargene, og jeg liker de lave og litt kompakte akeleiene.  Morplanten forsvant i fjor vinter, men heldigvis hadde jeg sanket frø av den.  Dette er ett av barna, som blomstrer for første gang i år.  Står på nordsiden i veggbedet - skygge mesteparten av døgnet.


Kubjella er i gang med blomstring for andre gang denne sesongen.  Sånt kan jeg like :)


Den siste av høytids-liljene til å blomstre.  Denne står på øst-siden av huset.  Dufter herlig.  Lurer på om ikke denne kom fra Hajal en gang i tiden?


Corydalis pseudobarbisephala.  Denne står også på nordsiden, i samme bedet som akeleien overfor.  Jorda er ganske næringsrik så den blir ganske kraftig.  Mulig jeg burde flytte den til ett mer solrikt sted med litt magrere jord.  Nå blir den så høy og topptung at jeg må støtte den.  Og i år har jeg for første gang funnet små frøplanter fra den.  De fleste er gitt bort, men jeg har spart ett par til meg selv.

tirsdag 5. juli 2016

Å plante i plast-dekke....

Ettersom jeg er ille plaget med rotugress som kryper inn i hagen fra skogen vi bor i, fant jeg for noen år siden ut at det kunne være lurt å dekke jorden med plast og plante i huller i plasten.  Plast ble valgt fordi tidligere forsøk har vist at duk ikke stopper ugresset, det gror igjennom.  Forsøket ble gjort med en rosehekk (skulle det bli, da....) langs avkjørselen.  Stein ble stablet som kant og jord fylt i.  Så plast med huller til de små rosebuskene.  Det ble plantet etter alle kunstens regler, og oppå plasten lagt ett godt lag med prydbark.  Plast er jo ikke særlig pent.....

De rosene jeg valgte er en rugosa-hybrid som jeg ikke har navn på.  Jeg fikk ta rotskudd fra en hekk hos en kollega.  Dette er med andre ord en rose som setter en del rotskudd, og det fant jeg ut i min visdom var passende for det stedet som var valgt til bosted for dem.

Det ble riktig så pent.  Første året.  Og andre året.  Så......

Det sluttet å komme rosebusker opp i plantehullene.  I stedet kom det skudd foran plasten, mellom steinene som var kant, og ute i avkjørselen.  I plantehullene kom det ugress som også spredte seg utover i prydbarken, OPPÅ plasten.



Så i dag begynte jeg å luke der.  Det gav jeg fort opp.  Seansen endte med at all plasten ble fjernet og alle skuddene som var kommet opp rundtomkring ble dratt opp og satt i ei bøtte vann.



Sånn så det ut under plasten.  Tett gjennomvevd med ugressrøtter.  Her nytter det ikke å luke.  Hele greia må spas opp og ny jord legges i før rosene kan plantes igjen.


Jeg begynte fint.  Så hørte jeg torden i det fjerne og ei stund etter silregnet det.  Nå står rosene der - i ei vannbøtte, og her inne sitter jeg og venter på bedre vær.

Og så jeg som bare gikk ut for å LUKE litt......

mandag 4. juli 2016

Vakkert og merkverdig fra hagen

En av merkverdighetene man kan oppleve når man driver med planter;  stilk til ny blomst kommer midt i blomsten til Geum.  Naturen er forunderlig......


Hva jordsmonnet kan bety;  forglemmegei i grusbedet hvor det er næringsfattig grusjord:


De er så små og søte at det er fristende å la dem stå.  Men jeg vet hvor mye de sprer seg, de små rakkerne.  Bort med dem!




Her har de fått utfolde seg mer.  Ett bed med god jord innblandet kompost og jevnt fuktig.  Plantene er nesten like høye som peonene og står som en lyseblå sky foran de knall røde peonene.





Nærmeste nabo til den hvite/blå meconopsisen i forrige innlegg er denne.  Den er så mørk at den går over i lilla.  I motsetning til den lyse som har seks kronblader har denne bare fire.  Vakker.  Dette er også
en jeg håper å få beholde.

Jeg er mer enn begeistret over alle variasjonene som oppstår med disse søstrene :)



Jeg syns Astrantia er utrolig vakker når du kommer den litt innpå livet.  Elsker nærbilder av denne :)




Flekkmarihånd i gjerdebedet på nordsiden.  Denne står og gjemmer seg under bladverket  til Himalayafotbladet.  Jeg fikk den hos Alexia på hagEgal for noen år siden da jeg var på besøk i hagen hennes.  Vakker sak som har funnet seg godt tilrette og nå har to blomsterstilker :)

lørdag 2. juli 2016

Dagens......

Det straffer seg å reise bort på sommeren.  Ei litt lang uke var alt som skulle til; bedene er overgrodd, plenen lang og rufsete.  Plantene har også vokst så det synes og mange har startet blomstringen siden jeg reiste.

I dag har jeg fått luket tre bed og plantet ut noen av de jeg priklet tidligere i vår.  Sønnen har klippet plenen.  Så kom regnet og mer ble ikke gjort i dag.


Den hvite Trolliusen er i gang.  Den observante titter vil se at bildet er tatt før plenklipp.  Og bedet rundt bjørka i bakgrunnen venter enda på renovering......

Blant de mer merkelige tingene man finner i hagen:


Knopp til Meconopsis Lingholm.  Det skal bli interessant å se hvordan den blomsten blir :)