Lang-dags-løk/kort-dags-løk

 

Etter flere år med forsøk på løkdyrking, både fra frø og fra setteløk, der resultatet for det meste har endt som på bildet her, var frustrasjonen over egen inkompetanse ganske stor.  Jeg googlet og søkte på nett og leste det jeg kom over om løkdyrking i håp om å finne en forklaring.

Mer eller mindre tilfeldig nærmest datt jeg inn på ei nettside der det ble snakket om "long-day-onions".  Her stod det om løksorter for forskjellige klima, og jeg så snart at de løksortene jeg har prøvd å dyrke, ikke passer for Nord-Norge i det hele tatt.  Nå har jeg vært innom mange nettsider - de fleste amerikanske - og har tilegnet meg ny kunnskap om løk:

Lang-dags-løk produserer blader over bakken så lenge dagene blir lengre og lengre fram til dagen er 14 timer lang - altså om våren og forsommeren i Nord-Norge.  Da - når dagene blir kortere - begynner dannelsen av knollen under jorda, og hvert blad på planten blir til et lag/skjell i løken.  Så - fram til nærmere midt-sommer produseres bladene, og på ettersommeren/høsten dannes løken for å si det litt enkelt.  

Kort-dags-løken derimot produserer blader mens dagene blir kortere, og knoll når dagene blir lengre.  Mao. produseres knoll før st-hans og blader etter st-hans når de dyrkes her hos meg.   Et kjapt søk på de forskjellige frøfirmaene her viste fort at det som er tilgjengelig for oss - det være seg frø eller setteløk - er nesten utelukkende kort-dags-løk.  Er det da rart mine løker ikke blir større enn erter eller druer?  De er jo  ferdige å vokse til midt-sommers! 

Neste naturlige skritt var - selvfølgelig - å søke over hele internettet etter frø til lang-dags-løk.  Noe som viste seg vanskeligere enn man skulle tro.  De fleste firma som merker løkfrøene med hva slags type det er, befinner seg i Amerika.  Og få av dem sender til Norge.  Men jeg fant tilslutt et firma; Baker creek heirloom seeds, som både hadde lang-dags-løk-frø OG sendte til Norge.

Frø er bestilt, det sjokkerende høye gebyret for å få dem inn i landet er betalt og frøene er sådd.  Nå blir det interessant å følge med på utviklingen.  Blir det bedre avling av lang-dags-frøene enn av de "vanlige" frøene man får kjøpt her-til-lands?  Eller har jeg kastet bort gode penger på langreiste frø?  Gartneren er håpefull.

Fasiten kommer til høsten.

Kaldså grønnsaker i isoporkasser.

Kaldså grønnsaker er i vinden for tiden og beskrives av både Berg-Hestad og Bäckmo som en dugandes måte å få grønnsaker igang tidligere på våren.  Både de to og andre jeg har sett lovprise metoden bor veldig langt sør i forhold til meg.  Det betyr ikke at metoden ikke kan testes ut.

Så her testes.

To isoporkasser er plassert på plattingen foran drivhuset.  I bunnen noe gammel mose, og komposterbart avfall fra drivhuset samlet opp gjennom vinteren.  Så et lag bokashi-jord.  Og på toppen sekkejord.

I disse er det sådd: Grønnkål, isbergsalat, bladsalat, rødbeter, pak choi, tatsoi, vintersalat, vinterreddik, broccoli, spinat og knutekål.  Tanken er å la kassene stå ute, uten noen beskyttelse, for å se hva som - om noe -  kan spire og gro der.  Og om det kommer tidligere i gang eller blir mer robuste planter enn de jeg driver fram inne for utplanting.  Jeg håper isoporen gir en viss isolasjon slik at det gror lettere i kulda.  Burde jeg dekke med fiberduk?

Blir det en fiasko så har jeg lært noe.  Om noen få sorter blir bra så kan jeg jo satse på dem seinere?   Kriterier for suksess:  Robuste planter, høstetidspunkt ikke betydelig forsinket i forhold til forkultivering innendørs, kvalitet på avling.  For asiatiske bladgrønnsaker sin del - og spinat - vil det være å anse som suksess at de kan høstes som "voksne" uten at de stokkløper først.

F1-hybrider, selvforsyning og beredskap

I selvbergingens, bærekraftens og egenberedskapens ånd har jeg et ønske om å kunne høste egne frø til grønnsaksdyrking.  Det har påvirket frøhandlingen en del.  Noe av det som har fascinert meg og tildels skremt meg, er hvor mye frø som selgs som IKKE er egnet når man ønsker å bli selvforsynt med frø.  Da snakker vi F1-hybrider.

Nysgjerrig som jeg er, endte jeg opp med å tråle ganske mange frø-firmaer for å sjekke tilstanden:  

Nelson Garden:  

• Tomat:  47 av 74 sorter er F1-hybrider - 63%. 
• Chili/paprika:  9 av 30 sorter er F1-hybrider - 30%.  
• Kålsorter:  10 av 30 sorter er F1-hybrider - 33%.  
• Økologiske frø - alle sorter:  18 av 63 er F1-hybrider - 28,5%.  

Impecta: 

• Tomat:   22 av 74 sorter er F1-hybrider - 30%.  
• Chili/paprika: 3 av 42 sorter er F1-hybrider - 7%.  
• Kålsorter: 12 av 56 sorter er F1-hybrider - 21%
• Økologiske frø - alle sorter:  9 av 125 er F1-hybrider - 7,2%

Plukkselv: 

• Tomat: 14 av 43 sorter er F1-hybrider - 32%. 
• Chili/paprika: 0.  
• Kålsorter: 3 av 65 sorter er F1-hybrider - 4,6%
• Økologiske frø - alle sorter:  9 av ca 490  sorter er F1-hybrider - 1,8%

Botanisk verden: 

• 
  Tomat: 6 av 268  sorter er F1-hybrider - 2%
• Chili/paprika: 2 av 13 sorter er F1-hybrider - 15%  
• Kålplanter: 6 av 26 sorter er F1-hybrider - 23%.  
• Økologiske frø - alle sorter:  1 av tre sorter er F1-hybrider - 33%

Hageglede: 

• Tomat: 19 av 69 sorter er F1-hybrider - 27,5%.   
• Chili/paprika: 4 av 35 sorter er F1-hybrider - 11%.  
• Kålsorter: 17 av 80 sorter er F1-hybrider - 21%
• Økologiske frø - alle sorter:  2 av 20 sorter er F1-hybrider - 10%

Tendensen er klar; jo større firma, jo større andel hybrider.  For meg framstår det som ganske tydelig at firmaene er avhengig av at kundene ikke blir selvforsynte med frø.  Noe som kanskje er en selvfølge  - de lever jo tross alt av frøsalg, blant annet.  

Jeg vet at frø fra F1-hybrider ikke gir det resultatet man forventer, og kan tilpasse frøhandlingen deretter.  Jeg vet også at mange ikke er klar over hva F1 betyr og hva det innebærer for muligheten til selvforsyning.  Det hender at jeg ser frø lagt ut for salg i FB-grupper som jeg vet er fra F1-hybrider.  Og de selges for ganske høy pris. UTEN å opplyse om at morplanten er en F1-hybrid og at avkommet trolig ikke blir som forventet.

Jeg har ikke noe ønske om at F1-hybrider skal forsvinne fra markedet.  Det hender jeg kjøper det selv, fordi de gir sikrere og ofte større avling.  Men jeg skulle gjerne sett de ikke overtar fullstending, og at kulturarvsorter og såkalte heirloom-sorter ble mer framtredende i frø-firmaene sine kataloger.

Når panikken tar deg og du tabber deg ut

 

Tomatfrøene jeg sådde ville ikke spire.  Ei hagevenninne var her og fikk noen tomatfrø hos meg halvannen uke etter at jeg hadde sådd mine, og dagen etter kom det snap-bilde av nyspirte tomatplanter!

Mine hadde enda ikke vist tegn til spiring.

Så - i all min visdom - kom jeg fram til at det måtte være noe galt med jorda jeg hadde sådd i.  Jeg mener - mine hadde stått i over ei uke mens hennes spirte på under et døgn!  Så jeg sådde alle sortene på nytt i en annen slags jord.

Dagen etter spirte de jeg sådde først.

Har tomatplanter av mange forskjellige sorter for salg om ei stund.......

Priklet årets første små - og bekjemper utøy

 

Blodbeger ble sådd i midten av januar.  Jeg sådde i to potter; en med egne frø sanket av egne planter sist høst.  Jeg var i tvil om kvaliteten på frøene da de virket dårlig modnet på det tidspunktet jeg sanket dem.  Så - jeg sådde ei potte til - med frø jeg hadde fått fra en hagevenn.

Det var ingen grunn til bekymring.  150% spiring omtrent på egne frø.  I den andre potta står det vel 5-6 spirer......

Nå er de priklet.  Fem småplanter i hver lille potte.  Tanken er at de skal vokse fem og fem sammen på sitt endelige voksested.  16 potter ble det - resten av spirene ble kassert.  Hva jeg skal med seksten blodbeger?  Tja.... gi bort eller selge noen?  Jeg syns ikke de er så lekre at jeg vil ha så mange av dem selv.

Jeg har sådd litt salat og  issalat også, som ble priklet ut i dag. 

Her er noen av salatplantene i såbegeret før omplanting.  De til venstre har bladlusa kost seg med, mens de til høyre ikke har blitt ofre for de små grønne sugende utyskene enda.

Det er nesten litt fascinerende å se hvor ødeleggende bladlus kan være for plantene.  Her ble det veldig synlig-gjort, syns jeg.

Rognkaviar

 

Eller som jeg foretrekker å kalle det; Heimelaga kaviar.

Den halvparten av rogna vi fikk som ikke ble til Svolværpostei har blitt omgjort til kaviar.  Som førstegangs-kaviar-kokk ble det brukt noe tid "på nett" for å finne ut hva og hvordan.  Google er kjekt  å ha når man skal teste ut nye ting......

Jeg landa tilslutt på oppskrifta som Jørn Hoel har lagt ut i bloggen sin "Trøffelhelt".  Min vane tro er oppskrifter å regne som veiledning og tilpasninger ble gjort etter eget forgodtbefinnende underveis.

Jeg hadde ikke konjakk, så den ble bytta ut med litt 60% vodka og det gikk helt fint det.  Solsikkeolje hadde jeg heller ikke, da fikk Rapsoljen jeg hadde i hus duge.  Det gikk helt fint det også.  Så tilsatte jeg litt hvitpepper da jeg syntes kaviaren var litt "tam" når jeg prøvesmakte på den.  Og tilsist hadde jeg litt seilaks-farge i den for utseendets skyld.  Grå kaviar er litt "kjedelig".  

Nå står den ferdiglagde kaviaren til modning i kjøleskapet før den etterhvert skal flyttes til fryseren.  Smakstest:  God smak.  Ble noe "tynn" så neste gang skal det brukes betraktelig mindre olje.  For konsistensens skyld og for å unngå at den kjennes så "glatt" i munnen.

Både Svolværposteien og kaviaren er pakket i beger på 150 gram.  Det er passe porsjoner for meg - da rekker jeg å spise opp hele boksen etter tining før det blir for gammelt.

Det ble litt pålegg ut av råstoffet jeg fikk gratis; i overkant av to kilo Svolværpostei og litt i underkant av to kilo kaviar.  Burde holde fram til neste sesong dette.

Hjemmelaget Svolværpostei

Det er skrei- og mølje-sesong.  Vi har en kjenning som er fisker, og nå har vi fått masse rogn.  Heldige oss.  Halvparten av rogna ble til Svolværpostei, som jeg har lagd etter denne oppskrifta:

• 300gr kokt og renset torskerogn
• 4ss renset og kokt lever
• 1,5ts røyksyre/Liquid smoke
• 2 toppede ts tomatpuré
• 2-3 ts finrevet rødløk
• 1 ts hvitpepper
• 2ss sitronsaft
• 2 ts tørket og malt tomat (tomatskall i mitt tilfelle)
• Litt salt
• Evt. en skvett matfløte

Lever og rogn røres forsiktig sammen uten å knuse rogn-kornene.  Jeg bruker håndmikser med ertekroker til dette. Rødløken finmoser jeg med stavmikser.  

Resten av ingrediensene tilsettes og det hele røres sammen. Jeg "sparer" litt av smakstilsetningene og bruker dem til å smake til det ferdige produktet til slutt.

Svolværposteien får stå i kjøleskap et døgn så smakene får satt seg.  Deretter pakkes den i porsjonspakker og fryses.  Den er holdbar noen dager i kjøleskap.

Årets tomater

 Omsider har tomat-frøene kommet i jord.  En del av de jeg hadde i fjor ble sortert ut, og i stedet prøver jeg noen nye sorter.  Mannfolket og jeg er i en prosess med å finne noen få sorter som vi liker så godt at vi vil beholde dem i vårt private lille sortiment.

Årets liste:

• Ponderosa - Vintertomat.  Ranke. Ny
• Pienollo del´Vesuvio.  Vintertomat.  Ranke
• Pomodoro d'Ischia.  Vintertomat.  Ranke. Ny
• Black Beauty.  Bifftomat.  Ranke.  Frø fra egne tomater
• Moneymaker. Ranke.  Usikker på om navnet er korrekt.  Selvsankede frø
• Bifftomat Starbuck.  Ranke. Ny.
• Sparta. F1. Ranke. Ny
• Maja. Busktomat. Tredje året jeg sår denne.
• Yashi. Ampel. Ny
• Silvery fir Tee. Busk/ampel.  Egensankede frø.
• Cherry falls.  Ampel.  Ny
• Stormin Norman.  Ranke.  Egenhøstede frø.
• Sukkerknald.  Ranke.  Hadde i fjor, tvilsom.  Gis en sjanse til
• Bifftomat "White Tornesol".  Ranke.  Hadde i fjor, gis en sjanse til.....

Stiklinger - liste over årets

 

I høst fylte jeg opp ei hylle med stiklinger av alle sommerblomstene.  Jeg stakk også noen kvister av diverse busker bare for gøy.  De ble satt i bær-beger fra dagligvaren og oppbevart på omkring fem grader i vinter, med lys noen timer i døgnet.  Det meste har rotet seg nå, og kommet i egne potter.  Det var flere enn jeg trodde:

Dahlia:  

• Fylt hvit 2 stk
• Maxi rød 4 stk
• Maxi gul 3 stk
• Maxi mango 2 stk
• Fylt rød 1 stk
• Halvfylt gul/orange 6 stk
• Rød/hvit fra Narvik 3 stk
• Gul m. mørke blader 1 stk
• Fylt lilla 1 stk
• Halvfylt rosa 1 stk
• Mørk orange enkel 1 stk
• Gul enkel 2 stk

Fuchsia:

• Rosa ukjent 1 stk (mulig Beacon pink)
• Annabell 2 stk
• Fey 1 stk
• Beacon 4 stk
• Deltas Sara 2 stk
• Maxima 6 stk
• Rocket fire 2 stk
• El Camino 6 stk
• Patio Princess 6 stk
• Harriet 2 stk
• Lena 3 stk
• Dollar princess 7 stk
• Pinto de Blue 10 stk
• Albertine 11 stk
• Checkerboard 2 stk

Margeritter:

• Rosa 1 stk
• Gul/brun 4 stk

Petunia:

• Plum cockatoo 1 stk
• Dot star dark 1 stk
• Cosmic pink 2 stk
• Sort 3 stk
• Candy floss 2 stk
• Rød 1 stk

Superpetunia:

• Pink vein 3 stk
• Purple vein 4 stk

Hengepetunia/calibrachoa:

• Hvit 8 stk
• Mørk lilla 1 stk
• Fylt aprikos 3 stk
• Fylt lilla 1 stk
• Rød/gul 4 stk
• Cerise 4 stk
• Gul 5 stk

Bidens:

• Gul 4 stk
• Orange 4 stk

Andre:

• Bakoba hvit 2 stk
• Lysimachia "Midnight sun" 6 stk
• Lofos 4 stk
• Limnanthes douglasii 1 stk

Busker:

• Stikkelsbær hvit 3 stk
• Potterose rød 2 stk
• Physocarpus "Magic ball" 1 stk
• Ritaussma 2 stk
• Physocarpus "Little angel" 6 stk
• Potterose hvit 1 stk
• Flikbladet sibirhyll 3 stk
• Jostabær 8 stk

Morplantene til stiklingene har overvintret i pottene sine, og de fleste har overlevd og begynner nå å spire så smått i pottene sine.  Hvor alt skal få plass etterhvert aner jeg ikke......men det er jo så gøy å stikke og lage nye planter.

Vinter ute, vår inne

 De siste ukene har det ikke bare vært vinter, det har vært svinekaldt!  Nå håper vi på litt mildere vær framover.  Det er vakkert med snetunge trær som bøyer greinene mot bakken, men nå lengter gartneren mot vår og varmere vær.

Dette er hva vi lengter mot; spiring og planter som vokser.  Her er en av Dahliaene som har overvintret i potte, og som har begynt å spire nå.  

Blomstrende ferskentre.  Dette er en minifersken - Ice Peach - som skal få hvite frukter.  Mitt tre er for ungt til å håpe på frukt enda.  Men blomstringen er fullt på høyde med voksne trær.  Og jeg kan ikke se meg mett på det, så utrolig vakkert der det står.

Det er ikke bare plantene som begynner å våkne.  Jeg har funnet mange edderkopper i drivhuset den siste tiden.  De er velkomne til å fange fluer (hærmygg) og bladlus som måtte befinne seg der inne.