lørdag 28. november 2020

Hvorfor er enkelte mennesker greit å mobbe?

 Både Donald Trump og familien hans harseleres med  over en lav sko i media, slik som det beskrives i denne artikkelen her.  En ting er at han settes på plass når han gjør ting som ikke er tillatt, eller er direkte farlige eller tåpelige.  Men det som foregår nå syns jeg er ille.

Når ble det greit at et menneske - eller dennes familie - blir karikert både på TV og i sosiale media, og herset med i aviser og andre nyhetskanaler?  Veldig mye av det som offentlig-gjøres er uttalelser, tegninger eller handlinger som vi ellers i samfunnet bruker mye tid og energi på å unngå.  Og prøver å lære ungene våre at man ganske enkelt ikke gjør.  

I alle andre sammenhenger i samfunnet kalles den type adferd for mobbing.  Men når det gjelder denne familien, så er det øyensynlig god humor.  Forstå det den som kan...

Misforstå meg ikke, jeg misliker Trump og alt han står for.  Politikken hans oppfatter jeg som skremmende, kunnskapsløs og farlig, og jeg har kun forakt til overs for det meste som kommer fra den kanten.  Jeg oppfatter ham som en lite intelligent, egosentrisk bølle, en seksualpredator, og en svindler.

Men når man går løs på hele familien på grunn av påkledning (førstedamen), hudfarge (orange), hårfrisyre (advokatens rennende hårfarge) og lignenede, og den latterliggjøringen av junior som er beskrevet i Dagbladets artikkel - det syns jeg slett ikke er greit.  Selv om jeg har falt for fristelsen et par ganger selv......

Hvordan forventer de som offentliggjør alt dette at familien Trump skal reagere?  Hvordan ville man selv reagert på sånn behandling i det offentlige rom?  Jeg kan bare svar for meg selv - og jeg hadde definitivt ikke følt meg særlig høy i hatten dersom jeg ble behandlet på den måten Trumpfamilien blir.  Av mennesker som aldri hadde vekslet et ord med meg.

torsdag 26. november 2020

Snøkrabbe - et nytt bekjentskap

 

Vi var så heldige å få forært et par kilo snøkrabbe.  Det var for oss et nytt bekjentskap.  Jeg har spist kongekrabbe noen ganger og hatt en ganske behersket begeistring for maten,  Jeg har syntes den smakte litt for "søtt".  Så dette her - som ikke er ulikt kongekrabbe av utseende - var jeg spent på.

Det hersket også usikkerhet i heimen om hvordan man tilbereder snøkrabbe.  Vi endte med å dele beina og brette dem ut, og putte dem i stekovnen på ganske høy temperatur med hvitløksmør på.  Tilbehøret ble ristet loff, salat, majones og sitron.



Det smakte aldeles fortreffelig.  Bedre enn kongekrabbe, bedre enn reker, bedre enn noe skalldyr jeg har smakt før.  Tar gjerne imot mer av denne sorten, ja 😋

mandag 23. november 2020

Årets julekonfektproduksjon

 Jeg lager alltids litt konfekt i løpet av året.  Som regel i form av eksperimentering med nye oppskrifter.  Men til jul skal alle sortene lages - samtidig.  Det pleier å medføre et par dagers rot og griseri på kjøkkenet, med sjokoladesøl på alle dørhåndtak, gulv og vegger, og ikke mulighet til å lage annen mat.  

Selv om vi prøver å være ryddige og ordne opp underveis, så blir det av en eller annen grunn det totale kaos........

Vi var to stykker som samarbeidet om sjokolade-lagingen i år. Standard-sortene som lages årlig er Troika, Bounty, karamell, eggelikørkuler og Snickers.   

I år ble det i tillegg mint, rabarbrafyll, multefyll, salt karamell, troika lagd av rips-gele, espresso/vaniljefyll og sjokoladefigurer.  Multefyllet og rabarbrafyllet er egenprodusert oppskrift eksperimentert fram i sommer/høst.

Sjokoladeskallene støpes og kjøles ned i kjøleskap før de fylles.  Her står formene på rekke og rad og venter på å fylles, evt. tømmes når de er helt ferdige.  

Uhell kan skje.  De fine brune flekkene til høyre i kjøleskapet er et resultat av husfruens noe lemfeldige omgang med fylte sjokoladeformer.  Den skled ut av hånden og ble stoppet mot kjøleskapveggen på vei mot gulvet.

Det viktigste er vel at konfekten ble berget......kjøleskapet kan alltids vaskes.

Her er resultatet av vel atten timers arbeid; masse nydelig konfekt til jul.  Noe blir julegaver, noe nytes hjemme.




lørdag 21. november 2020

En liten bit salighet

 

Freshly arrived from Chez republic.  For en staudesamler og frø-entusiast er slike pakker som små smaksprøver av himmelriket, og er egnet til å løfte enhver dag til nye høyder.

For en del år siden sådde jeg gjerne et par hundre sorter hver vinter.  Nå blir det ikke riktig så mye, i år regner jeg med å ende på omkring femti sorter.  Stauder, altså.   Så kommer jo noen sommerblomster og grønnsaker i tillegg.

Etterhvert som årene går, forsvinner frø-leverandørene.  De legger ned driften eller slutter å reise på frø-ekspedisjoner.  Så i år er det kun en bestilling fra Magnar Aspaker, denne forsyningen fra Alpine Seeds, og noen egeninnsamlede frø som blir sådd.  Hvis noen har gode tips til spennende frø-forhandlere, tar jeg gjerne imot tips.  

torsdag 19. november 2020

Vinter-hage-arbeid

 I år var høsten usedvanlig varm og lang.  Et sparsomt lite snøfall tidligere på høsten forsvant som dugg for solen nesten før den var landet.  Litt frost har det vært, men ikke nok til å gi tele i jorden.  Da må man nytte sjansen til å bedrive litt haging utenom sesong.

Så denne uka har jeg vært ute og lagd litt mer kjøkkenhage.  I klartekst betyr det at flere pallekarmer har fått på veiduk og netting, og de er stablet opp omtrent der jeg vil ha dem til dyrkingskasser.  Disse stablet jeg tre i høyden, for at det skal være litt lettere for en aldrende kropp å stelle dem.

De ble ikke fylt opp, men jeg kastet noe gammel kvist og kvast i bunnen, og fylte på med noen sekker tang vi har hentet i fjæra.  Jord på toppen får komme til våren.

Det planlegges en karm til bokashi-jord-fabrikk.  Så skal det en karm til urter, med mye sand i jorda.  Et par karmer skal brukes til flerårige vekster, som gressløk, luftløk, seiersløs og asparges.  I tillegg trengs et par karmer til gulrot, kålplanter, salat, løk og andre ett-åringer.  Her planlegges vekselbruk.

Ettersom det tross alt er seinhøst, og ganske fuktig, må påkledningen være adekvat.  Jeg fant disse helt fantastiske, blomstrete, rosa og FORETE gummihanskene på Europris.  Da frøys jeg ikke på fingrene mens jeg holdt på ute.

Trenger et par karmer til.

Er de ikke lekre, da?





mandag 16. november 2020

Går i frø

 

Det ble sanket inn noe frø på seinhøsten.  Nå var tiden kommet for å gjøre noe med dem.  De kan jo ikke stå under vifta til tørk i all evighet heller.......

Å rense frø kan være en tålmodighetsprøve.  Det er i alle fall en ganske tidkrevende øvelse.  Noen frøkapsler er så sympatiske at de åpner seg og frøene faller ut så det er  bare å plukke bort de tomme kapslene og så er det liksom greit.  Men de fleste frøene må renses litt mer grundig enn som så.  Det er alltid litt rester av frøkapsler, bladbiter, umodne frø o.l. som bør fjernes før man evt. selger frøene.

Eller - nå er det jo ikke lov å selge frø lengre.  Så nå gir jeg dem bort, men tar litt betalt for arbeidstiden, og til dekning av fjrøposer, konvolutter og porto.

Det første jeg gjør er å tømme frøkapslene, og plukke bort de "store" bitene med avfall.  Så har jeg frøene i et dørslag og får silt ut en del små-avfall.  Forutsatt at det er såpass store frø at de ikke går gjennom dørslaget, da......Deretter har jeg frøene på en flat tallerken.  Da kan jeg - hvis jeg er forsiktig - blåse bort det små-avfallet som er igjen.  Plantebiter og umodne frø er lettere en de vitale frøene så hvis man bruker rett styrke på blåsten er dette en fin måte å få bort småtteri på.  I noen tilfeller ender jeg opp med å sitte å plukke blant bittesmå frø men det er heldigvis ikke så ofte.  

Så er tiden kommet til å fordele frøene i små poser.  Jeg er av den formening at man skal være generøs, så i de posene jeg pakker er det alltid mange frø.  Noen unntak fins - dersom et er sjeldne planter som setter få frø blir det mindre pr. porsjon.  Men de fleste pakkene inneholder mer enn 100 frø når jeg selger.  Jeg teller ikke, men øser med ei te-skje så det blir sånn ca like mye i alle posene.

Frøene gis bort på FB, der jeg legger ut liste over hvilke frø jeg har.  For å greie å holde oversikt, lager jeg et excel-dokument som summerer.  Når jeg da legger inn bestillingene etterhvert som de kommer i innboksen, er det lett å se når det er tomt for en sort.  Så kan jeg redigere innlegget på FB og fjerne de sortene jeg ikke har mer av så slipper folk å bestille noe det er tomt for.  

Jeg har forlengst innsett at det holder ikke å skrive "Tomt", for folk leser ikke skikkelig.  Da er det bedre at sorten ikke synes lengre overhodet.

Til slutt er det pakking, utsending av beskjeder til alle om hvor mye de skal betale og vipps-nummer.  Så går turen til posten etterhvert som folk har gjort opp for seg.

I grunnen er det en ganske trivelig hobby, denne frøsamlingen.  Selv om det tar tid, så er det en grei aktivitet å sitte med på mørke høstkvelder.  Og så får andre mulighet til å skaffe seg relativt rimelige frø.

fredag 6. november 2020

Cynoglossum nervosum

Familie: Boraginaceae
Cynoglossum nervosum, syn. Cynoglossum microglochin nervosum, eller «kinesisk forglemmegei»/»hundetunge»  kommer fra vestlige Himalaya.  Jeg kjøpte frø til denne i botanisk hage i København for noen år siden og sådde halve frøpakken første året.  Da spirte ingen frø.  Resten av frøene ble sådd året etter.  Nå fikk jeg spiring, og de små plantene ble satt ut i hagen både på sørsiden og på nordsiden.  På sørsiden stod plantene i ett bed med sol noen få timer pr. dag, i skyggen av noen store graner.  Bedet har den jorda som var her da vi kjøpte tomta, iblandet litt vekst-torv og år om annet tilført kompost, og har god drenering.  På nordsiden har plantene sol på morgenen og kvelden, og står i leirjord blandet med kompost i ett opphøyd bed.   I tillegg ble det satt ett par planter under ei bjørk på østsiden av huset hvor det er mye sol, men temmelig tørt.  Det tok tre år før plantene blomstret, og jeg sanket frø som jeg sådde.  Seinere har jeg mistet alle plantene, bortsett fra en av barna, som ble plantet i stauderafbatten foran huset.  Den har til gjengjeld blomstret rikere år for år.
På frøpakken jeg kjøpte, stod det at planten er biennal.  På nett finner jeg den oppgitt som staude.  Siden den ene planten jeg har nå har greid seg godt i mange år, kan vi vel slå fast at den IKKE er biennal.
Cynoglossum nervosum
Cynoglossum nervosum trives i jevnt fuktig, veldrenert, sandblandet leir-jord.  Plantene er ikke kresne på jorsmonnet, men vil ikke trives i tung leirjord.  Jorden bør ikke være for mye gjødslet, da vil den blomstre mer sparsomt. Plantes på en beskyttet plass i sol/halvskygge.   Planten er oppgitt til H4, men må være adskillig mer hardfør enn som så.  Jeg bor i H6/H7  og har overvintret planten min ute i mange vintre nå.  Den blir hos meg ca 40cm høy.  Blomstringstid skal være vår/forsommer.  Hos meg kom blomstringen på høysommeren.
Planten har en buskete, opprett og noe «uryddig» voksemåte og passer kanskje best i en ikke altfor formell beplantning.  Jeg kan tenke meg at den passer perfekt i en «cottage garden», eller i en smårotete og usystematisk hage som min 😉  Med den skarpe blå fargen på blomstene er den ett absolutt blikkfang i bedet.
Jeg opplever Cynoglossum nervosum som en temmelig lettvint plante, som ikke er spesielt kresen av seg.  En plante jeg gjerne vil beholde i hagen 🙂

tirsdag 3. november 2020

De nære ting


 

De siste årene har jeg hatt verv som har krevd mye tid og energi.  I tillegg har jeg hatt omsorg for en stadig sykere mor.  Og over full jobb.  Døgnet har hatt for få timer.  Det har blitt mange lettvint-løsninger, og man lærer fort hva som kan utsettes.  Mottoet har vært "utsett til i morgen alt som ikke MÅ gjøres i dag".

I februar døde min mor ganske uventet.  Og jeg har ingen verv lengre som krever noe av dagene mine.  Jeg har plutselig overskudd av tid.  Så i år har jeg tenkt å lage juledekorasjonene selv.  De siste årene har det vært brukt mye penger på ferdig-dekorasjoner fra det lokale gartneriet, det har vært velsignet lettvint å ty til i en travel hverdag.

Derfor har jeg vært til skogs i dag og lett etter kvitmose til julepynten.  Og funnet mange fine fotomotiver på turen.  Hvis man går nært innpå, kan forfall være riktig så vakkert.  Som når gamle trestubber gir liv til mose og lav i forskjellige farger og står der som en bitteliten hage midt i skogen.  

Disse bildene er tatt med mobilkameraet.  Selv uten makrofunksjon syns jeg de ble ganske bra på så nært hold.




Jeg fant kvitmose også.  I massevis.  Kvelden har vært brukt til å rense den for vissent løv og rusk og rask.  Ferdig ble jeg ikke, men...........





mandag 2. november 2020

Frøtid

 

Siden jeg var bortreist i den tiden frøene modnes og til snøen normalt har lagt seg,  regnet jeg ikke med å sanke noe frø i år.  Men høsten har vært lang og seig, og det er fremdeles bar mark her.  Plantene stod fulle av frøkapsler da jeg kom hjem, noen har tømt seg på egenhand.  Det betyr luking av småplanter neste år.

Siden forholdene lå så godt tilrette, har jeg sanket noe frø de siste dagene.  Her ser du min måte; jeg tar vare på konvolutter som regninger o.l. kommer i, og putter de avklipte frøkapslene i dem.  Så får de stå og tørke inne til jeg orker eller får tid til å rense frøene.  

Deretter må frøene fordeles i porsjonspakker og legges ut for salg.  Hvis jeg gidder, da.  Kan hende jeg kasserer hele frø-fangsten.  Hovedårsaken til at jeg klipper frøkapsler er å hindre selv-såing over en lav sko, ikke å drive frøsalg.   Det betyr også at jeg kun sanker frø fra de mest ivrige selvsåerne.  Og det er frø jeg absolutt ikke har noen interesse av å så selv.

Frø-tid betyr også at jeg skaffer frø til neste års dyrking.  Jeg orker ikke flere hundre sorter hvert år slik jeg gjorde før.  Men noe må jeg ha, så det er sendt avgårde et par bestillinger.

Fra Alpine seeds kommer disse:

Anemone narcissiflora

Anemone pavonina

Anthericum liliago

Aquilegia rockii

Aquilegia scopulorum

Argylia adscendens

Arisaema japonica-40 cm,fls dark purple

Callandrinia caespitosa

Callianthemum coriandrifolium

campanula cenisia

Campanula Raineri

Clematis alpina "Pink»

Echium albicans

Edraianthus niveus white

Gentiana algida

Inula Rhizocephala

Jeffersonia diphylla "Alba»

Onosma propontica

Phyteuma sieberi-rosette leaves

Primula anisodora

Primula chionantha

Primula minkwitziae

Primula pamirica

Ramonda nathaliae

Saxifraga mutata ssp.demissa


Og hos Magnar Aspaker har jeg ønsket meg disse:

Anemone trullifolia var linearis

Callianthemum coriandrifolium

Nomocharis forrestii

Pulsatilla ambigua

Swertia perennis

Trollius patulus

lørdag 10. oktober 2020

Corydalis pseudobarbicephala

Denne planten, som så mange andre godbiter, har jeg kjøpt hos Magnar Aspaker sommeren 2009.  Den ble plantet på nordsiden av huset, i et opphøyd bed langs husveggen.  Der er det sol om morgenen og resten av døgnet skygge.  Riktignok med noe sol nattestid i den tiden vi har midnattsol i nord.  Jorden i bedet er leirjord iblandet noe kompost og noe vekst-torv.  Planten så ut til å finne seg godt tilrette der den ble plantet, den la godt på seg i løpet av sin første sesong her, og blomstret flott utpå sommeren.
Corydalis pseudobarbisepala kommer fra Sichuan-provinsen i Kina hvor den vokser i ca 3500-4000m høyde i skråninger og rasmark og gressmark.  Røttene er tykke rizomer.  Planten skal bli ca. 25cm høy.  Den trives med jevnt fuktig veldrenert jord i sol.  Blomstrer vår – hos meg blomstrer den fra midten av juni til midten av juli.
Jeg tror kanskje min plante står litt feilplassert, for den blir litt slengete i veksten og må støttes opp.  På magrere grunn (tørrere, mer sol?) kanskje den hadde blitt litt mer kompakt og ikke så lang.  Den måler fort 30cm og vel så det utpå sommeren.  Men jeg kommer nok ikke til å flytte den, selv om den slenger seg litt utover, så blir den også større for hvert år og blomstrer flott hver sommer.
Formering skjer ved frø som spirer lyst etter 3 mndr eller mer.  Jeg har aldri sanket frø av min plante, men har de siste årene funnet ganske mange frøplanter rundt den som jeg enten har gitt bort eller plantet andre steder i hagen.