Den elendige sommeren har heldigvis ikke ødelagt vokseviljen i kjøkkenhagen. Mange av vekstene har gitt uventet god avling. Nå er det meste høstet, og det er tid for oppsummering.
For første gang på årevis har vi fått beholde sellerirøttene selv. I fjor og forleden år ble ALLE spist opp av noen utenforstående - jeg mistenker snegler. I år har det vært strødd Ferramol ganske hyppig. Noen av knollene er ganske små, men dette er et resultat jeg er absolutt fornøyd med.
For første gang i mitt liv har jeg satt potet i pallekarm. Vi har tre lang-karmer som ble brukt til potetland - det tilsvarer vel omtrent seks "standard" pallekarmer. To fulle frukt-kasser ble det til tross for at vi har høstet og spist fra karmene i over en måned allerede. Den største Gulløyen ble veid til nesten et halvt kilo. Mandelpoteten ble også stor og fin i år. Her har vi potet til mesteparten av vinteren, tenker jeg.
Hvitløk er vi selvforsynt med, det ble en del smått men mange store fine. De største er lagt til side og skal brukes til setteløk i høst. Kepaløken er vel det beste jeg har fått til nå i min dyrke-karriere. Så selv om det ble mye smått i år (også) så er jeg fornøyd - det går rett vei! Rødløken overrasket stort, aldri fått så fin rødløk før. Selvforsynt med rødløk også.
Knutekålen ble en ubetinget suksess! Den grønne - Superschmelzer - ble kjempediger. Selvforsynt med det også i år. Det samme gjelder broccoli og blomkål, som ser ut til å ha stortrivdes med kald og våt sommer. Det hjalp nok på avlingen at det har vært lite kålmøll i år.
Pastinakken ble - som tidligere år - stutt men kraftig. Jeg greier ikke å få til lange rette røtter med "gulrotfasong". Kan det ha med at jeg sår i melkekartong inne og ikke greier utplantingen uten å forstyrre røttene? Uansett; vektmessig tilfredsstillende avling.
Betene ble fine i år. Ikke kjempestore, men grei størrelse for oss. I år hadde vi både polkabeter, hvitbete og rødbete.
Kålrota gikk i stokk og vi endte med bare to stykker som var egnet til menneskeføde. Men i år ble de ikke angrepet av kålflue i det minste.
- I år hadde jeg broccolisorter som gir små men flere buketter/hoder. Avlingen totalt ble god, men gartneren trives bedre med store hoder.
- Den lilla blomkålen ser lekker ut når du høster den, men når den blir kokt blir den vassent lyseblå og ser ikke særlig delikat ut. Den gule beholdt fargen. Tror det blir hvit og gul blomkål heretter.
- Hodekålen ble fin. Den har vi spist. Om jeg gidder å bruke areal i kjøkkenhagen til det neste år vet jeg ikke. Den selges på butikken for ti kroner kiloet.......
- Det ble sådd gulrot i to pallekarmer, men spirte kun i den ene. Vi kommer til å gå tom for gulrot ganske tidlig i vinter. Lærdom: Ikke bruk gamle frø!
- Hvitbete? Tjaaaa......jeg syns den bidrar lite smaksmessig i maten. Men en grei "fyllmasse". Det er noen frø igjen i posen, så kanskje gi den en sjanse til?
- Svartrot har vært prøvd tre sesonger nå, og på det beste har det resultert i et par-tre tynne pinner som ikke har imponert hverken smaksmessig eller vektmessig. Tror jeg gir den opp. Hvis det er mer frø igjen i posen så kanskje den får en siste sjanse.
- Kruspersille; det er mer enn nok med EN plante til vårt forbruk.
- Havrerot; mye jobb/lang dyrketid for lite mat. Den smaker ikke så godt at det er verd den lange oppals-tiden - den må såes innendørs i januar/februar. Hvis det er tomt i frøposen blir den ikke med videre.
- Så mer erter! Ikke sukkererter, men "ordentlige" erter.
