Samplanting - suksess elle fiasko?

 

En måned etter planting ser den ene karmen sånn ut.  Kålplantene er monstrøse!  Salaten er høsteklar og vel så det.  Kinakålen har gått i stokk og velter ut over kanten.  Løkene som står innimellom der forsvinner fullstendig.  Og sommerblomstene som ble plantet for å forvirre skadedyr har såvidt begynt å blomstre.

Det vokser så det knaker! Lærdom å ta med videre:

• Så salatvekster, Pak Choi  og grønnkål i flere omganger.  Nå er alt høsteklart, mens jeg ikke har noe som kan overta plassene når jeg høster.
• Ikke plant løk innimellom sånn som nå.  Det blir ikke løk-avling på meg i år.
• Så sommerblomstene litt tidligere så de kommer i blomst tidligere
• Purre og gulrot i samplanting ser ut til å fungere.  Det samme gjør salatløk og gulrot
• Så flere sellerirot-planter

Å velge det året vi skulle oppleve et kålmøll-år av de helt store til å plante kålvekster uten å dekke med insektsnett var kanskje ikke spesielt smart.  Så snart man nærmer seg karmene flyr det opp skyer av møll  - hundrevis i hvert bed!  Har aldri opplevd maken!  Men hvem kunne gjette på forhånd at vi skulle bli invadert av de små utyskene?

Det er brukt utallige timer på å snu og vende på blader, og klemme ihjel åmer.  En heller uapetittelig oppgave.  Hver dag!  Likevel er flere av plantene mer eller mindre oppspist og bladene ser ut som kniplinger der nesten bare nervene står igjen.

Det oppleves som litt demotiverende når alt arbeidet som legges ned ikke fører fram.  Likevel har vi kunnet høste den første brokkolien.  Og vi har spist mye grønnkål.  Isbergsalaten har ikke falt i smak hos udyrene, så den har fått stå i fred.  Rucolaen fikk vi ikke smake på selv, den var fullstendig makulert....En del av Pak Choi-en fikk vi kost oss med før den ble så oppspist at den var uapetittelig.  Erteplanter og bønneplanter, samt pastinakk, løkplanter og gulrot er ikke i interessefeltet for kålmøllen så de ser foreløpig fine ut.

Nå er det heldigvis ikke hvert år vi får en sånn invasjon av kålmøll som vi har hatt i år.  Jeg kommer derfor til å plante uten nett også neste år.  Men jeg tror ikke jeg har lyst å plante på samme måte som i år - det ble for rotete i bedene for meg.  

For en lettere nevrotisk gartner som er en stor beundrer av tellekanter blir det lite tilfredsstillende med planter som ikke står på geledd.  Jeg må prøve å finne en måte å samplante og få det til å se litt ryddigere ut samtidig.

Så; for å oppsummere:  Å plante i kompost-bed som dette fungerer - plantene er utrolig frodige og livskraftige.  Samplanting kan være noe å satse på - jeg skal i alle fall teste det ut en sesong til.  Og jeg kommer til å fortsette å plante sommerblomster sammen med grønnsaksplantene.  Kjøkkenhagen har aldri vært så vakker som den er i år.

Nå nærmer det seg slutten på kålmøll-sesongen, heldigvis.  Da er det bare å glede seg til neste snylter - kålflua.....

Nye karmer til matproduksjon

Kjøkkenhagen har fått to nye - lange - karmer til å dyke mat i.  Ettersom det ligger veiduk under hele kjøkkenhagen blir det to i høyden (minst) for å få jord-dybde til å kunne dyrke hva det skal være i dem.  Karmene er fylt med det jeg kunne få tak i av fyllmasse.

Nederst bølgepapp.  I bunn tynne greiner og kvist og kvast.  Så et tykt lag tang vi henta i fjæra.  Deretter ble alle sekkene med sekke-kompost fordelt på de to karmene.  Dette er rotugress som jeg ikke tar sjansen på å kaste i vanlig kaldkompost - det blir puttet i vrengte jordsekker og lagt til lagring i et par år til alt er dødt og det er halv-kompostert.  Til slutt - på toppen - ble kompostbingen  med kaldkompost og bokashi-jord tømt.  

Disse to karmene er 2,5m lange og standard pallekarmbredde.  Med to i høyden blir det et brukbart volum som skal fylles.  Jeg er veldig fornøyd med at vi greide å fylle såpass godt uten å måtte kjøpe jord.  Nå ble det riktignok blandet litt kjøpejord i topplaget - men det er mest fordi jeg var redd det skulle bli i kraftigste laget for sarte små røtter å bli stappet rett ned i komposten.

Så var det tid for planting.

Jeg har lest meg til at det er  mindre fare for skadedyr hvis man samplanter.  Det blir også hevdet av mange at man skal plante tett.  Og visstnok er det smart å plante blomster som dufter sammen med grønnsakene for å lure insekter som f.eks. kålflua.  

I år bestemte jeg meg for å teste ut det.  Karmene ble derfor plantet som et blomsterbed, med "litt av alt" i skjønn forening.  Og det har ikke blitt dekket med kålnett eller fiberduk slik jeg vanligvis gjør med kålvekster.  Dette bildet av en av nykarmene ble tatt den dagen de ble plantet til:

Her er det: kepaløk, blomkål, broccoli, kinakål, grønnkål, Pak Choi, Isbergsalat, salat, tagetes, ringblomst, sukkererter og bønner.  I den andre ble det rotselleri, rødløk, og noen av de samme kålplantene og klatrerne.  Gulrot ble sådd i de "gamle" karmene og fikk selskap av purre, salatløk, ringblomst og tagetes.   Nå - knappe tre uker seinere, ser det sånn ut:

Det har vokst så man nesten kan høre det gro!  Vi har allerede høstet flere pak choi.  Kinakålen gikk i stokk like etter planting men får stå inntil videre.  Den eneste gjødselen som er her er kompost/bokashi og tang.  Det er øyensynlig krutt!

Hva gjelder samplanting og holde insekter unna med planter som lukter.......tjaaa....det flyr skyer av kålmøll opp når jeg nærmer meg bedene.  Samtidig finner jeg lite skader på bladene.  Det gås daglig runder for sjekk av under- og oversiden av alle blader på kålplantene.  Hittil er det funnet et par egg-kolonier, og noen få enkelt-larver.  Plantene ser uforskammet friske og uskadde ut.   Enn så lenge.

Dette er et spennende eksperiment.  Det er uvant å ikke plante i sirlige rader med mye bar jord mellom plantene.  Jord som må lukes og stelles kontinuerlig.  Til nå har det ikke vært nødvendig med noe stell eller vedlikehold i de nye karmene - annet enn å sjekke for larver og utøy.  Løkplantene forsvinner litt mellom de mer plasskrevende broccoli- og blomkålplantene, så det spørs hvor stor avling jeg får av dem.  Men da kan plantested justeres neste år slik at de får mer lys og sol.  Man lærer så lenge man graver og dyrker.

Kanskje dette er den måten jeg skal dyrke på framover?

Blåveistid

 Hepatica - blåveis - vårplanten over alle vårplanter.  Fins i mørk blå, lilla, lys rosa, mørk rosa, hvit, fylt og enkel.  Med eller uten variegerte blader.  Med få kronblader, mange kronblader, spisse eller avrundete kronblader.  Fantastisk vakker liten plante som gleder en hageeiers hjerte trofast år etter år.  Disse blomstrer hos meg nå: 

Begrensningens kunst - en mangelvare

 Nysådden etter strømbrudds-katastrofen spirte godt.  I tillegg ble det ervervet en del stiklinger fra andre som toppet sine planter.  Det ble ganske fullt når alt ble priklet ut og skulle ha hylleplass med både lys og varme.  

At gartneren ikke kan få seg til å kaste levende planter, men må ta vare på alt med aktivt klorofyll, gjør at jeg nå sitter med veldig mange av hver sort.  Jeg mener - hvem trenger egentlig tredve lilla hengelobelia, like mange hvite, tyve rosa hengelobelia,  og en liten flokk rosa kantlobelia?  Og i tillegg 7-8 sorter prydgress - et tyvetalls av hver?  Og sikkert førti petunia av forskjellige sorter.

Skroget til overvintringsteltet har fått stå - da kan jeg bruke hyllene som er integrert til å sette plantebrett på.  Langs bakveggen står det hyller i fire etasjer,  og så har jeg satt hyller langs midtlinja og langs den andre veggen.  Det meste begynner å bli fylt opp nå.    For å hente inn litt ekstra plass, har jeg plantet en del i ampler som henger under taket.  De skygger litt for lyset ovenfra, men ikke mer enn at det går greit.

Opphenget til amplene er enkelt; kosteskaft fra Biltema som er lagt oppå taksperrene.  Amplene som henger lavest er plassert over hyller, og de som har kortest oppheng over der jeg beveger meg.  Da kan jeg gå rundt der inne uten å måtte bøye meg unna amplene eller skalle hodet.  Noen ganger er det greit å være småfolk.....

Foruten sommerblomster og prydgress er det purre, kepaløk, rødløk, sellerirot, broccoli, blomkål, PakChoi, Kinakål og diverse annet til kjøkkenhagen som fyller hyllene.  I tillegg har jeg latt meg friste til å ta inn staudefrøene som ble vintersådd.  De har også begynt å spire og noen av dem er priklet.  Staudene prikler jeg 20-25 av hver sort.  Problemet med å kaste løses fortløpende med å legge overskudds-prikleplantene ut på siden til det lokale hagelaget som gi-bort-planter.  Det er alltid noen som tar imot gratis planter - og jeg slipper å kaste.

Jeg vet jeg kommer til å angre litt når alt skal herdes - det er mye å bære ut og inn!  

Når katastrofen treffer

 I mitt fravær i mars ble plantene i drivhuset infisert av lus!  Grønne, ekle og mange.  Mannfolket, som passet på at det var vann i alle magasiner, hadde ikke sett det.  Men på bildene han sendte, kunne jeg se at "noe" var på gang.  

Ei hagevenninne tok turen innom slottet og sjekket, og kunne bekrefte at plantene var invadert av grønn-lus i mengder.  Hun fikk tak i lusemiddel og sprayet godt og grundig.   Så da jeg kom hjem, var drivhuset lusefritt.  

Takk for gode venner!

Plantene fortsatte å vokse og trives, og etterhvert ble de også beskjært litt (toppes, er vel det korrekte uttrykket).  Det lakket mot vår, og det var stappfullt i plast-teltet.  På grunn av trangboddhet ble det besluttet å flytte ut av overvintringsteltet og til det store drivhuset.  Samtidig ble det satt inn en ekstra vifteovn , ettersom det fremdeles kunne bli ganske så kaldt på natta.

Det funka knall!  Helt til den natta ei sikring sprakk.  Og - ettersom det fins noe som heter Murphys lov - skjedde det samme natt som det ble satt ny kulderekord for april måned i området her.  

Morgenen etter var det is på vannkanna i drivhuset.

Resultatet for alle mine grønne små skatter var katastrofalt.  Den spanske margeritten som jeg var så fornøyd med og tok bilde av,  hadde ikke et eneste blad igjen som ikke var ødelagt av frost.  Resten av plantene var i like dårlig eller enda dårligere forfatning.

De som fremdeles så ut til å ha levende røtter, ble klippet - skamklipt er vel et bedre uttrykk.  Et utall potter ble tømt ut.  Mange sorter var helt utradert, og måtte såes på nytt.

Nedturen var komplett.

To uker seinere ser det betraktelig lysere ut.  Det spirer i massevis av frø-potter.  Stiklinger donert av hagevenner har erstattet noe av det som gikk tapt.  Noen av de som ble klippet kraftig tilbake, viser tegn til ny-dannelse av blader.   Som Dahliaen til høyre her - blad fra rota!  Det er med andre ord håp i hengende snøre.

Eller - håpet er lysegrønt?

Ei fra nabo-hagelaget hadde overskudd av tomatplanter og har droppet massevis av planter hos meg.  Sorter jeg aldri har hørt om engang!  Og ei potte med ferdigspirte chiliplanter - passende ettersom jeg hadde kun en chiliplante som fremdeles levde, og den var i en heller miserabel forfatning.  

Det var utrolig snilt, og gjør at jeg slipper å starte tomatene fra scratch igjen.  

Gode hagevenner er i sannhet gull verd!

Reise bort i drivhus-sesongen.....

 Ettersom jeg jobber på Svalbard i perioder og er borte 5-6 uker i strekk, er det en utfordring å skulle dyrke fram planter i de samme ukene.  Det krever god og grundig planlegging, særlig i år, som er første året som drivhus-eier.  Mangt og meget skal læres, og mange tabber regner jeg med skal gjøres i prosessen.

Nuvel, jeg har altså sådd en del i januar og februar.  Sånne som har lang utviklingstid og derfor krever lang tid innendørs med vanning, gjødsling og stell før de kan plantes ut til sommeren.  Jeg visste at jeg skulle være borte, så alt ble sådd slik at det skulle være spirt og priklet før jeg reiste.  Et tids-ur sørger for regulering av lys.  Og en termostat sørger for å starte og stoppe varmevifta så temperaturen er noenlunde jevn.  Da gjenstår vanning og gjødsling.

Undervannings-systemer måtte bli løsningen fant jeg ut.  Jeg forventer ikke at mannfolket - som har null interesse for dyrking - skal håndtere gjødsling og vanning i ukevis.  Så noe måtte ordnes med det.  Løsningen ble vannreservoarer som ikke må etterfylles ofte.  Og langtidsgjødsel i jorda.  Så de siste dagene før jeg reiste ble det lagd en del hjemmegjorte selvvanningspotter.    Her er blodbegerspirene mine, plantet i en godteboks.  I bunnen av boksen er en strimle med undervanningsmatte, som går gjennom lokket til boksen under og ned i vannet. 

Mindre potte for undervanning ble lagt av to smør-bokser.  I denne ble de bittesmå nyspirte paprika-plantene satt.  Velgjødslet jord med langtidsgjødsel i nederst, og "vanlig" jord øverst.

En del av plantene - de som var priklet ut i potter - ble satt på undervanningsbrett der jeg hevet brettet litt slik at det ble plass til mer vann i reservoaret under.

Så dro jeg avgårde.  Mannfolket har sjekket temperatur daglig, og fulgt med på vannbeholdningen.  Det tok tre uker før han måtte fylle etter litt vann på noen av pottene jeg hadde lagd.  I dag har jeg fått bilder fra drivhuset.  

Dette må vel kunne sies å være bra tilvekst?

Et par bilder til for å vise differansen mellom da og nå:

En uke etter jeg reiste kom dette bildet

Og her er i dag.  Og enda er det ei uke til jeg kommer hjem igjen.  Ser ut som jeg kommer til å tilbringe de første par dagene med å potte opp alle plantene.  Og - ettersom jeg har dyrknings-abstinens nå - så gleder jeg meg bare til det.

 

Kjøkkenhagen. Begynner å ta form

Det var et smart trekk å lage pallekarmer med hønsenetting i bunnen.  Ingenting av det jeg dyrker er musespist lengre.  Og den vei-duken som også ligger under karmene sørger for at rot-ugresset holder seg unna.  Jeg finner fremdeles både bringebærspirer og annet lite ønskede planter rundt-omkring.  Men ikke i karmene lengre.  

Vi brukte to somre på å bestemme hvordan vi skal ordne det mellom karmene, og endte til slutt opp med et jord-dekke av flis.  Det er mykt å gå på, og pent å se på.  Og når det komposterer etterhvert, så kan jeg koste det sammen og legge det i komposten eller direkte i en karm.  Under flisa ligger samme tykke duken som er i bunnen av karmene.

Nå begynner kjøkkenhagen å bli omtrent som jeg vil ha den.  Det er plass til å kjøre trillebår mellom karmene.  De er høye nok til at det går greit å stelle plantene som står i dem.  Jeg vurderer å sette en karm til i høyden - det gjør det enklere å både luke, tynne og ellers stelle i karmene. 

Siste tilskudd til denne delen av hagen  - som kom i fjor sommer - er kompostbinge.  Tre i bredden.  Også lagd av pallekarmer.  Den første ble fire i høyden - satte på en om gangen etterhvert som det ble fullt.  Den spadde jeg om i sommer - og fylte i karm to.  Innholdet i karmen bestod av utrolige mengder meitemark, og massevis av delvis kompostert materiale.  Det blir bra å legge på toppen av karmene til sommeren.  Evt. legge til lagring i den tredje bingen i påvente av  bruk.  Selvprodusert jord er utrolig tilfredsstillende!

Planen videre:  Til sommeren kommer en lang karm der jeg til nå har hatt potetåker.  Med de mengdene mus og vånd som er her, så er det nesten en nødvendighet med sånt hvis jeg skal få noe avling selv.  Når man dyrker i små-skala betyr museangrep ganske fort at man blir fri for grønnsaker selv......

Prosjekt drivhus - innflyttet og tatt i bruk

 Nå er drivhuset innredet med hyller fylt med utstyr, frø, jord og annet som eieren mener må være der.  Mannfolket kaller det furtebu - jeg kaller det slåtte (slottet).  Det første som kom inn var noen hyller.  Jeg gjorde det enkelt og rimelig og kjøpte lagerhyller i plast på Biltema, og gjenbrukte hyller fra gamle plast-drivhus. 

Før vinteren kom for fullt, fikk byggverket dyne på.  Da slipper vi (forhåpentligvis) at snøen blir liggende på taket slik at vi må måke.  Til nå ser det ut som det fungerer fint - snøen sklir av etterhvert uten å bli hengende fast i takluker, takrenner og lister. 

Vi lette etter blank presenning, men det var ikke å oppdrive.  Da ble det hvit - i håp om at den slipper igjennom nok lys til at jeg ikke trenger så mye tilleggslys når våren kommer og det fylles opp med planter. 

Utenfor døren står en liten stabel med fruktkasser fra nærbutikken - de er fylt med frøpotter (staudefrø til stratifisering) og noen potter med løk som kom for seint til at jeg kunne putte dem rett i jorda.

Jeg må innrømme at jeg ble litt forbauset over hvor mye rart jeg har som hører hjemme der man skal dyrke.  Fram til nå har det vært oppbevart litt her-og-der ettersom hvor det har vært plass.  

Nå er alt samlet ett sted.  Potter jordsekker, merkepinner, utstyr til å så, plantebrett, alle fruktkassene fra butikken brettet sammen og stablet mellom hyllene, leca, gjødsel o.s.v.

Det fylte to Biltema-hyller!

Ettersom strømprisene er fullstendig uregulert og flakser opp og ned - mest opp - kom vi fram til at å varme opp hele greia vinteren igjennom ble for dyrt.  Så da ble et plast-telt løsningen.  Inni der står en vifte som er termostatstyrt og holder jevn temperatur. 

Kjøkkenbenken fikk jeg gratis hos noen som skulle bytte ut kjøkkeninnredningen.  Plass til å kose seg må det også være - selv om det ikke er i bruk nå når det er så kaldt som nå.  Bordet og stolene er nær kjempegamle, og er kjøpt hos ei dame i nærområdet.  Og sjekk den lysekrona jeg fant på bruktbutikken da!!!

Pleddet på gulvet er til bikkja......

Teltet kom med hyller integrert i rammeverket.  På ene siden.  På andre siden har jeg satt en del av ei Biltema-hylle som fungerer som arbeidsbord.  Hyllen i bakkant er fra et minidrivhus jeg kjøpte for mange år siden, der plast-teltet har takket for seg forlengst.  Så kom hyllene til nytte igjen, og vil nok fylles opp etterhvert som frøene på venstresiden forhåpentligvis spirer.  Her er også plass til en kasse med potter, og en kasse med jord.  

Lysrørene er LED-lys fra Nelson garden.  Jeg liker dem fordi de kan seriekobles, slik at en etasje i hyllen kun trenger en stikkontakt. De står på timer som slår på lysene på morgenen og slukker dem på kvelden.

Jeg hadde et stort undervanningsbrett i kraftig plast som var gått i stykker.  Det har jeg delt i mindre bilder, og lagt i de gamle plantebrettene for å lage undervanningsbrett av dem.  Det gjør vanne-jobben enklere - noe som er viktig spesielt i de periodene jeg er borte og andre må besørge vanning.

Inni dette plast-teltet har jeg tilbragt en del timer i vinter, med å montere hyller og lys, så, lage stiklinger, skrive merkepinner og annet.  Jeg koser meg glugg!!!

Prosjekt drivhus - byggverket reises

 Jeg vil ikke ha bar jord i drivhuset.  Jeg vil heller ikke ha et gulv som er vanskelig å holde rent.  Valget falt på betong-gulv, med ferdigbetong levert av et firma i nærområdet.  Gulvet ble etter herding slipt til steinlaget, og jeg syns det ble veldig pent.  Så ble det impregnert med et stoff som heter Robust.  Gulvet ble vannavvisende, og impregneringen er usynlig.  Men vi måtte smøre nesten dobbelt så mye som bruksanvisningen sa før det ble vanntett overflate.

Det er laget sluk i hjørnet, der det er planlagt vask, arbeidsbenk, og vann.

Å skru sammen rammeverket viste seg  å være litt av en jobb.  Til andre som pønsker på å bygge drivhus;  

FØLG MONTERINGSANVISNINGEN SLAVISK!!!!  Og les HELE monteringsanvisningen før du starter........

Først måtte alle delene skrus sammen; vegger, dører, takluker.  Så var det tid for å sette delene sammen til et HUS.  Til den jobben må man være minst to - vi fikk hjelp fra nabogutten så vi var tre.  Det var gull!

Veggene oppe og skrudd sammen!  En av de mer krevende delene av dette var å få skrudd det fast i fundamentet - de krokene som fulgte med for å gjøre den jobben var ikke alltid like lette å få på plass.

Så kunne takbjelken legges på, etterfulgt av taksperrene.  Så var det montering av luftelukene, og til slutt dørene i front.  Helt til slutt kunne vi sette inn glassene.  Siden vi bor langt nord og har kalde, lange vintre og mye vær, har vi valgt de tykkeste kanalplatene som er å få.  De slipper inn lys, og isolerer bedre enn glass gjør.  Ikke like pent som glass, men mer funksjonelt.

Så var slottet klar til innflytting.  Så langt kom vi i år.  Det manglet noen monteringslister til glassene i bakveggen, så de er midlertidig festet.  Det blir ettersendt fra Grønt fokus, men blir nok ikke gjort noe mer med før sommeren 2024.  Vann er ikke lagt inn enda, og avløpet ikke klart.  Men huset står der, og det skal brukes i vinter selv om noe mangler enda.

Plan videre:  Bygge treplatting rundt drivhuset.  Lage avløpet ferdig.  Få inn vann - fruen vil ha helårsvann for å slippe å bære vann vinterstid.  

Prosjekt drivhus - plantesalg og tomtegraving

 Det ble plantesalg.  Potter med store og små planter ble sortert og stablet i fruktkasser fra coopen, og salget annonsert på FB.  Jeg hadde et håp om å få solgt omlag halvparten, slik at det ikke ble så mye som må enten komposteres eller friste skjebnen i potte over vinteren.

Her står kassene pent stablet og klar for kunder.  En del ble også solgt til andre deler av landet, så det ble noe pakking og sending.

Fremdeles en del igjen, om noen skulle være interessert 😊

Så var det tid for graving av tomt.  Han tok for seg, gravemaskinen.  Grov dypt, før det ble lagt først grov, stor stein i et tykt lag, så pukk oppå der.  Nå er det klart for å legge isolasjon og støpe sålen som slottet skal stå på.

Vi har landet på å få levert den betongen vi trenger med en betong-bil.  Det blir ikke vesentlig dyrere enn å blande støypen selv, og vi sparer oss myyyyye arbeid.  De som driver med sånt her i området har ferietid, og kan levere i midten av august.  Så da blir prosjekt drivhus satt på et par ukers pause.

Greit nok, da får jeg gjort noe av alt det som står i ventekø av gjøremål her.

Her er den ferdig-gravde og drenerte tomta.  Nå kan vi bare vente