søndag 17. juli 2016

Joda, her graves fortsatt.....

Her foregår fremdeles graving på fjorårets prosjekt  - nordsiden.  Ettersom jeg avskyr å slite i varme, har denne sommeren passet meg bra.  Temperaturen har ligget på 10-15 grader.  Helt fin temperatur til å drive med kroppsarbeid.



Her er utgangspunktet.  Ett bed fylt til randen med krypsoleie, engsoleie og kjerringrokk.


Underveis.  De få hageplantene jeg finner innimellom ugresset blir spadd opp og satt i potter.  De grønne delene av ugresset blir luket/røsket bort og deretter blir jorda spavendt og ugressrøtter plukket ut så godt det lar seg gjøre.  Avklipp fra plenklippen blir spadd inn i jorda når den legges på plass igjen.



Så langt kom jeg før regnet satte inn. Det øverste/bakerste platået er gjort ferdig og er klar til planting.  Noen av de stakkarene som har vært på midlertidig asyl i potter er satt tilbake og henger med nebbet så det holder.  Men det gjorde alle jeg flyttet på i fjor også, og de kom seg da etterhvert.

                            

Her er den delen av bedet som ble endevendt i fjor.  Disse plantene så like pjuskete ut som de jeg setter ned i andre enden nå.  Men de har da kommet seg riktig så fint.  Det er så frodig og de har blitt så store at jeg har måttet flytte på noen allerede.  Og så jeg som syntes jeg plantet så glissent og var så flink å gi alle plantene god plass.  Trodde jeg.  Dette bildet har jeg tatt for å oppmuntre meg selv.  Det trengs en påminning om at det BLIR BRA etterhvert, selv om det ser helt forjæ"&$% ut der jeg holder på nå.

torsdag 7. juli 2016

Litt plantebilder kanskje?

Fornøyd med dagens innsats, fikk gjort ferdig den elendige rosehekken.  Spadd opp, plukka ugressrøtter, plantet tilbake og tilført poseku :)

Det blomstrer "over alt" nå:


Lewisia, kom i sin tid fra Potentillas saltvannshage.  Denne står i grusbedet.  Svært villig, tåler det meste og har fått mange barn etterhvert.



Begge disse Oxalis'ene står i grusbedet.    Den ene heter Enneaphylla og den andre Ione Hecker.  Ettersom navnelappene er borte forlengst vet jeg ikke lengre hvem som er hvem av dem....


Lewisia nevadensis, også grusbedet.  Jeg tror denne kommer fra Magnar.  Hvis du ser godt etter kan du se massevis av små-barn under planten - det som ser ut som små gress-strå som stikker fram i forkant.  Da har jeg kanskje flere neste år?


Aquilegia akitensis 'Rosea'.  En lav akeleie som har vist seg å være frø-ekte.  Frø til den opprinnelige planten kom fra Gardens North.  Jeg liker disse sarte lyse fargene, og jeg liker de lave og litt kompakte akeleiene.  Morplanten forsvant i fjor vinter, men heldigvis hadde jeg sanket frø av den.  Dette er ett av barna, som blomstrer for første gang i år.  Står på nordsiden i veggbedet - skygge mesteparten av døgnet.


Kubjella er i gang med blomstring for andre gang denne sesongen.  Sånt kan jeg like :)


Den siste av høytids-liljene til å blomstre.  Denne står på øst-siden av huset.  Dufter herlig.  Lurer på om ikke denne kom fra Hajal en gang i tiden?


Corydalis pseudobarbisephala.  Denne står også på nordsiden, i samme bedet som akeleien overfor.  Jorda er ganske næringsrik så den blir ganske kraftig.  Mulig jeg burde flytte den til ett mer solrikt sted med litt magrere jord.  Nå blir den så høy og topptung at jeg må støtte den.  Og i år har jeg for første gang funnet små frøplanter fra den.  De fleste er gitt bort, men jeg har spart ett par til meg selv.

tirsdag 5. juli 2016

Å plante i plast-dekke....

Ettersom jeg er ille plaget med rotugress som kryper inn i hagen fra skogen vi bor i, fant jeg for noen år siden ut at det kunne være lurt å dekke jorden med plast og plante i huller i plasten.  Plast ble valgt fordi tidligere forsøk har vist at duk ikke stopper ugresset, det gror igjennom.  Forsøket ble gjort med en rosehekk (skulle det bli, da....) langs avkjørselen.  Stein ble stablet som kant og jord fylt i.  Så plast med huller til de små rosebuskene.  Det ble plantet etter alle kunstens regler, og oppå plasten lagt ett godt lag med prydbark.  Plast er jo ikke særlig pent.....

De rosene jeg valgte er en rugosa-hybrid som jeg ikke har navn på.  Jeg fikk ta rotskudd fra en hekk hos en kollega.  Dette er med andre ord en rose som setter en del rotskudd, og det fant jeg ut i min visdom var passende for det stedet som var valgt til bosted for dem.

Det ble riktig så pent.  Første året.  Og andre året.  Så......

Det sluttet å komme rosebusker opp i plantehullene.  I stedet kom det skudd foran plasten, mellom steinene som var kant, og ute i avkjørselen.  I plantehullene kom det ugress som også spredte seg utover i prydbarken, OPPÅ plasten.



Så i dag begynte jeg å luke der.  Det gav jeg fort opp.  Seansen endte med at all plasten ble fjernet og alle skuddene som var kommet opp rundtomkring ble dratt opp og satt i ei bøtte vann.



Sånn så det ut under plasten.  Tett gjennomvevd med ugressrøtter.  Her nytter det ikke å luke.  Hele greia må spas opp og ny jord legges i før rosene kan plantes igjen.


Jeg begynte fint.  Så hørte jeg torden i det fjerne og ei stund etter silregnet det.  Nå står rosene der - i ei vannbøtte, og her inne sitter jeg og venter på bedre vær.

Og så jeg som bare gikk ut for å LUKE litt......

mandag 4. juli 2016

Vakkert og merkverdig fra hagen

En av merkverdighetene man kan oppleve når man driver med planter;  stilk til ny blomst kommer midt i blomsten til Geum.  Naturen er forunderlig......


Hva jordsmonnet kan bety;  forglemmegei i grusbedet hvor det er næringsfattig grusjord:


De er så små og søte at det er fristende å la dem stå.  Men jeg vet hvor mye de sprer seg, de små rakkerne.  Bort med dem!




Her har de fått utfolde seg mer.  Ett bed med god jord innblandet kompost og jevnt fuktig.  Plantene er nesten like høye som peonene og står som en lyseblå sky foran de knall røde peonene.





Nærmeste nabo til den hvite/blå meconopsisen i forrige innlegg er denne.  Den er så mørk at den går over i lilla.  I motsetning til den lyse som har seks kronblader har denne bare fire.  Vakker.  Dette er også
en jeg håper å få beholde.

Jeg er mer enn begeistret over alle variasjonene som oppstår med disse søstrene :)



Jeg syns Astrantia er utrolig vakker når du kommer den litt innpå livet.  Elsker nærbilder av denne :)




Flekkmarihånd i gjerdebedet på nordsiden.  Denne står og gjemmer seg under bladverket  til Himalayafotbladet.  Jeg fikk den hos Alexia på hagEgal for noen år siden da jeg var på besøk i hagen hennes.  Vakker sak som har funnet seg godt tilrette og nå har to blomsterstilker :)

lørdag 2. juli 2016

Dagens......

Det straffer seg å reise bort på sommeren.  Ei litt lang uke var alt som skulle til; bedene er overgrodd, plenen lang og rufsete.  Plantene har også vokst så det synes og mange har startet blomstringen siden jeg reiste.

I dag har jeg fått luket tre bed og plantet ut noen av de jeg priklet tidligere i vår.  Sønnen har klippet plenen.  Så kom regnet og mer ble ikke gjort i dag.


Den hvite Trolliusen er i gang.  Den observante titter vil se at bildet er tatt før plenklipp.  Og bedet rundt bjørka i bakgrunnen venter enda på renovering......

Blant de mer merkelige tingene man finner i hagen:


Knopp til Meconopsis Lingholm.  Det skal bli interessant å se hvordan den blomsten blir :)


fredag 1. juli 2016

Spennende blå Meconopsis

Mine blå valmuesøstre har begynt blomstringen, og jeg har funnet noe jeg ikke har sett før; en med blomst som er blå og hvit.  Nydelig, er den.  Men hva som har gjort den sånn, vet jeg ikke.  Det kan være en hybrid - blanding av blå og hvit.  I så fall er det Lingholm blå og betonicifolia hvit som har mikset seg.

Eller er det bare en tilfeldighet i år, og så får den rent blå blomster neste år?  Jeg håper ikke det.  Denne må være en av de vakreste søstrene jeg har sett:

Blå/hvit meconopsis sp.

Kun en knopp har åpnet seg enda.  Det vises at det har vært mye regn her, de uåpnede knoppene er svarte på "tuppen"


Og kronbladene er også litt brune i kanten.  Men se så vakker den er likevel!  Bladene er blå nederst ved festet, så blir den lysere og lysere, og ytterst er kronbladene helt hvite.


Planten har blader som Lingholm, og er over meteren høy.  Nå blir den fulgt med argusøyne framover. Ikke en knopp får sprekke uten at det registreres.  

Spennende, veldig spennende :)

søndag 19. juni 2016

Bedene gror seg til

Jeg har drevet og renovert bedene i hele hagen i fjor og fortsetter i år.  Mengden ugress har vært slik at det var enklere å spa opp plantene og så spavende bedene i sin helhet  enn å gjøre noe forsøk på å luke.  I år vokser det seg pent til der det var spadd opp i fjor og replantet.



Her er en del av det store gjerdebedet på nordsiden, om lag en fjerdedel av bedet.  Nyspadd og nyplantet.  Mye bar jord og gartneren veldig usikker på hvordan det kom til å bli.




Venstresiden av bildet over.  Frodige og flotte planter som dekker jorden godt.  Jeg ser på bildet at MINE planter får hjelp til jord-dekke av min gamle fiende kjerringrokk.


Høyresiden i det samme bedet.  Må si meg fornøyd med tilveksten.

Ambisjonen i fjor var å bli ferdig med å spavende og replante dette bedet.  Det klarte jeg ikke, har fremdeles en tredjedel ca igjen.  Mange planter ble spadd opp og rakk aldri å komme i jord igjen, disse har overvintret i potter og plastsekker.  Mange dødsfall der..... men overraskende mange har klart seg også.  Satse på å få det ferdig i år, kanskje?



Grusbedet på sørsiden var ett av de første bedene som ble endevendt.  Det ser også ut til å bli ett vellykket prosjekt.


Grusbedet sett fra andre enden.  Jeg lagde en liten del med heller på høykant.  Der er det foreløpig takløk og oxalis, og enda mye ledig plass.


Veggbedet på nordsiden sett fra avkjørselen.  Da vi hadde gravemaskin her for noen år siden, fikk jeg dem til å lage det til sånn at det går an å ha bed helt inntil veggen.  Bedet er i tre nivåer og jeg har prøvd å plante lave nederst, så mellomhøye og de skikkelig store plantene bakerst.  Nederste nivå har en del ledig plass, ser jeg :)


Veggbedet fra andre enden.  I armeringsnettet på veggen vokser noen klatrestauder - Clematis og klatrehjelm.  På denne tiden av sommeren ser det frodig og fint ut, seinere syns jeg det ser overgrodd ut - i alle fall syntes jeg det i fjor.  Men nå har jeg spadd bort noen av det store geraniene i bakkant så kanskje det blir litt mer "ryddig" i år?  Man kan jo håpe......


fredag 17. juni 2016

Gerilja-plante-gaver

Vi har som kjent ett prosjekt på jobb med beplanting av ei stor skråning full av alt mulig slags ugress og gress.  Området er så stort at det må tusenvis av planter til for at det skal monne.  Men man kommer ingensteds hen uten å starte i en ende og det har vi gjort.  Planter litt etterhvert som det dukker opp planter.

Jeg fant en del frøplanter av Geranium da jeg ryddet i vår.  De har jeg plantet i enden av skråningen.  Bittesmå og unnseelige, men de blir halvannen meter høye hvis de trives der:



Av en eller annen grunn har jeg klokkertro på at små (unge) planter lettere slår rot og trives på ett nytt sted enn gamle etablerte planter som blir flyttet.  Vi får håpe det stemmer i dette tilfellet.



Nå har vi fått en plantegave til skråningen vår.  Bente M. Antonsen kom innom her forleden med en haug med oveskuddsplanter.  Hun rydder ett stort bed hjemme hos seg selv og er så snill at hun tar vare på overskuddet til oss.  

Da håper jeg at det blir ei rolig stund på jobb i morgen, så jeg får plantet alt.  Snille søte Bente, tusen takk skal du ha :)


tirsdag 31. mai 2016

Høytidsliljer?

Ettersom jeg ikke vet forskjell på påske- og pinseliljer, og ettersom alle i nærheten av de to kategoriene blomstrer samtidig hos meg, går de under fellesbenevnelsen høytidsliljer.  Jeg har ikke navn på noen av dem.  Uansett, de blomstrer nå :)

Den til venstre her tror jeg kommer fra hajal på Hagegal.  Den dufter :)





Denne er betraktelig lavere enn de andre høytidsliljene mine


Alle er plantet på forsiden av huset.

Hageaktivitet i dag:  Har plantet ut de som fremdeles levde av vårløkene, blomkålplantene, gulbete og sukkererter.  Blomkålplantene så noe stusselige ut, betene er fine, sukkerertene ble hardt knepet tilbake heromdagen og ser derfor også temmelig stusselige ut.

Nå er det fullt i karmene mine.  Måtte det vokse og bli superavlinger av det.....


søndag 29. mai 2016

Sommer!

23 varme røde her i dag, og sol fra skyfri himmel.  Det er uvanlig kost i mai for en Senja-væring :)

Det ble ett par timer i gjerdebedet på nordsiden.  Spadd opp noen planter og spavendt ett par kvadratmeter jord.  Rensket ut ugressrøtter så godt det lar seg gjøre.  Det gikk ikke fort,  i sånne temperaturer jobber man sakte.  Fikk noen myggstikk,  gjorde jeg og......


Douglasia er  en av plantene som kom fra Dragland her om dagen.  Den har funnet sin plass i grusbedet på sørsiden.  Så får vi håpe den trives der.


Denne Androsace´n kjøpte jeg i fjor.  Den står mellom to steinheller som står på høykant i grusbedet. Ser ut som den trives godt der.


Primula Johanna.  Jeg har hatt denne i noe år.  Den kommer sannsynligvis fra Magnar, innkjøpt på ett eller annet Hålogalandstreff.  Bedårende liten sak, nydelig farge.