søndag 12. september 2021

Skattejakt. Eller.......tapt og ikke funnet.

 En kollega greide å miste en genser på fjelltur.  Og satte seg det noe hårete målet å gå tilbake samme rute og finne den igjen.  Vi snakker ullgenser med samme farge som bakken rundt, mistet midt oppå snaufjellet der det blåser friskt  store deler av tiden.  Jeg og en til fra samme arbeidsplass ble med på turen.

Først gikk vi et stykke inn i Bjørndalen



Og greide å komme oss over elva til andre siden uten å bli våt på beina 👍

Så gikk turen bratt opp.  Og opp.  Og opp.  På Fuglefjellet.  



Vel oppe er det i alle fall ingenting å si på utsikten:


Her på vei frampå kanten


Utsikt retning Longyearbyen.  KSAT med sine hvite runde kuler


Ytterst på kanten av Fuglefjellet, der varden og postkassa står. Det er temmelig bratt ned på alle kanter her....

Turen fortsatte i retning Grumant.  På veien så vi rester etter russernes gruvedrift.   Midt innpå fjellet


Men noen genser fant vi ikke.  Etterhvert skyet det til, og da det kom snøvær, fant vi at det var best å snu.  Da var vi ett par timers gange fra bilen.



Nedstigninga fra Fuglefjellet var akkurat like bratt som oppover.......





Og genseren?  Den så vi ingenting til.

Noen sekunder etter at eieren kom inn døra hjemme, mottok hun en SMS fra noen som hadde funnet den.  

Turen var uansett flott, og vel verd både den tiden vi brukte og slitet med å komme seg opp på fjellet.  Først oppe, er det forsåvidt greit, da er det ganske flatt og lett å gå.  Turer i fjellheimen på Spitsbergen er absolutt å anbefale.  











lørdag 28. august 2021

Dødsdom over en overivrig Aconitum

 Jeg vet ikke hvor denne kommer fra.  Det jeg vet, er at jeg har fått frøene fra ett eller annet sted, sådd og drevet den fram selv, og plantet ut.  Jeg mistenker at disse er resultat av frø fra Chris Chadwell men kan ikke si det sikkert.  Jeg fikk frø derfra til "Aconitum sp" i 2016 og det er en reell mulighet for at disse plantene er fra den sådden.

Planten er vakker, det er det ingen tvil om.  Høyreist og stolt ruver den to meter opp i lufta og må ha litt støtte hvis den ikke skal legge seg over.  Fargen er også spesiell, jeg har aldri sett en aconitum med denne fargen andre steder.

Og den er villig!  Jeg napper frøplanter overalt.  Hvert år.  Selv om jeg prøver å være påpasselig med å fjerne frøkapsler så er det alltid noen som slipper unna.  Og de er utrolig spirevillige!  Den er såpass ivrig at jeg er redd den skal overta fullstendig den dagen jeg ikke greier å holde den i sjakk selv.  Og jeg må innrømme at jeg ser for meg en landeplage a la tromsøpalmen eller springfrø.

Det vil jeg ikke ha ansvar for.  Så jeg har bestemt meg for å utrydde den i egen hage.  Med tungt hjerte, det skal innrømmes.  Men jeg tror ikke det er verd å beholde den hvis resultatet blir en plage for både meg og naboene etterhvert.

Tanken har vært der i flere år, men jeg har ikke hatt helt hjerte til å gjennomføre det enda......

I år har jeg gjort innledende øvelser med å klippe ned blomstringen noe.  Så tenker jeg å sanke inn litt frø i høst bare for å ha sånn i tilfelle.  Så er ikke broa fullstendig brent.




søndag 15. august 2021

Veganer-eksperiment

 Jeg er en kjøtt-eter.  Eller omofag, som det kalles i enkelte kretser.  Jeg liker kjøtt, det er få ting som slår en saftig biff med bearnaise-saus til.  Eller kalkunen som alltid skal lages enten i romjula eller på nyttårsaften, avhengig av om de tre turnusarbeiderne i familien er på jobb eller ikke.  Eller sprøtt bacon til egget søndags morgen.  Eller sausekjøtt av elg som mannfolket har felt, med selvlaget rips-gele til.

Det at jeg liker kjøtt er ikke til hinder for et ønske om å leve både litt sunnere, og litt mer miljøvennlig.  Altså mer grønnsaker og litt mindre kjøtt.

I tillegg til omofager (meg) fins vegetarianere i forskjellige grader/varianter, veganere som kun spiser planter - eller vegetabilske matvarer om du vil, og pesketarianerne  som har kuttet ut kjøtt, men spiser både sjømat og melkeprodukter.  Og så har vi fleksitarianerne da, som av og til velger bort kjøtt, fisk og animalske produkter.  Kjøttfri mandag er et eksempel på det.

Når jeg er på Svalbard bor jeg alene og trenger ikke å ta hensyn til noens ønsker i matveien.  Da passer det å eksperimentere litt for å finne ut hva jeg liker eller ikke.  Og ikke minst hva som kan være mulig å få  familien med på med bakgrunn i kunnskap om hva de liker og ikke.  Valget falt på veganske middager denne gangen.  Ikke vegansk kosthold, det får være måte på.  Men middagene jeg har lagd den siste uken har vært veganske, her representert av ei karrisuppe som ble søndagsmiddagen.  Litt juks er det, det smøret som er på brødet er ordentlig smør og ikke vegansk.

Og dommen?  Jeg er definitivt en kjøtt-eter ja.  Og vegansk mat er ikke nødvendigvis slankekost selv om den er plantebasert.  Det har gått med store mengder kokosmelk, som slett ikke er spesielt kalorifattig.  Man må også ha et rikholdig utvalg i diverse krydder, for plantemat blir lett litt smakløs og linser smaker ganske enkelt ikke like godt som kyllingkjøtt.  Men i det store og hele er det helt ok mat, man blir mett og noen av rettene jeg har prøvd meg på har vært veldig gode.   

Og samvittigheten er jo skinnende hvit etter noen dager på denne måten.....

mandag 9. august 2021

Besøk i Arktisk Botanisk hage i Tromsø

Hvis man tar buss til Planetariet, kan man gå derfra til Arktisk Botanisk hage på stier som er lagd gjennom
skogen.  Jeg forguder disse stiene, det er så utrolig flott å gå gjennom den skogen.  I alle fall TIL botanisk hage.  Når man skal tilbake er det motbakke hele veien......

Noen steder deler stien seg, og man kan velge mellom "flere veier til Rom".  Uansett hvilken vei man velger å gå, er det like idyllisk.  Langs stiene er det enkelte steder satt opp informasjon om geologien på Troms-øya, og navneskilt på forskjellige typer stein.

Jeg kom til Tromsø i dag, og reiser videre i morgen.  Med en hel dag til rådighet benyttet jeg sjansen til å få sett Botanisk hage igjen.  Jeg hadde også med meg en plante som ble donert til hagen.

Hver gang jeg er i botanisk hage, finner jeg noe nytt.  Denne gangen var det Gentianablomstring for alle penga.  Fantastisk syn, dette Gentiana-berget, ikke sant?



søndag 8. august 2021

Lovbrudd på kirkegården

 

Vi har fått en ny - tvangssamenslått - og stor, kommune.

Med en økonomi som visstnok er temmelig dårlig.

Vi har også politikere i kommunen som er blant de høyest lønnede i landet........

Uansett årsak, så har kommunen ansatt for få til å vedlikeholde kirkegårdene.  Det blir ikke brøytet på vinterstid, noe som gjorde at jeg grynnet til midt på låret når jeg skulle besøke mors grav i vinter.


Det ble heller ikke satt opp flagg til 17.mai i år.  For første gang så lenge jeg har levd - eller i alle fall så langt tilbake som jeg kan minnes.

På sommeren er det ikke ressurser til å klippe gresset på kirkegårdene skikkelig, tydeligvis.  For sånn så min mors grav ut da jeg kom dit i dag.  Det er klippet pent på store deler av kirkegården, men mammas grav var ikke klippet rundt.

Rundt min fars grav var det ikke stort bedre.  Her har vi startet klippingen foran gravsteinen, men du kan se til venstre hva slags klipping som har vært gjort fra kommunens side.  Gravene bak og foran denne var pent klippet.

Men det kan jo være pårørende som har klippet der for alt jeg vet....

Vi er heldigvis i besittelse av batteridrevet plenklipper, og har bil som har stort nok bagasjerom til å frakte den i.  Så vi får klippet selv og ordnet rundt gravene.  Og det har vi gjort i dag - på en søndag!

Det er faktisk et lovbrudd!

Men det bryr jeg meg katta om.  Hvis kommunen ikke greier å vedlikeholde kirkegårdene på en mer verdig måte en det de presterer nå, så får de finne seg i at jeg gjør deres jobb når jeg har anledning.

Det minste de kunne gjort, var å sørge for at det var utstyr der til folk.  Det er ikke alle som har plenklipper selv. eller mulighet til å frakte den med til kirkegården.

Ja, jeg er sur!!!!

Etter at alt ugresset som var begynt å vokse der var fjernet, kunne vi så plenfrø på graven og jevne jorden til.  

Så straks bedre ut!

Og med det samme vi var i gang, så stelte vi litt på nabograven - klippet plenen og sådde plenfrø der også.

torsdag 22. juli 2021

Fuglejæ%#$

 

Jeg sår staudefrø på vinteren og setter ut under snøen.  Så spirer det litt etterhvert utover vår og sommer, og sommermånedene blir brukt til å prikle etterhvert som spirene blir store nok til det.

Pottene med prikleplanter settes fortløpende i en karm jeg har snekret.  Der står de resten av sommeren og gjerne en vinter mens jeg venter på at plantene skal bli litt større så de kan enten pottes om i større potter, eller plantes i bed.

I år har jeg fått et for meg hittil ukjent problem.  Jeg finner pottene med nypriklede småttiser slengt rundt i karmen, og når jeg reiser dem opp og setter dem på plass, så finner jeg huller i jorda, og en del av spirene mangler.  Hullene ser ut som noen har hakket i jorda, og jeg har kommet fram til at det må være fugler som herjer med pottene.

Hva slags fugler er det som gjør dette?  Må jeg virkelig gå til det skritt å ha agrylduk over staudepottene mine for å berge plantene?

torsdag 8. juli 2021

Renovering av kjøkkenhagen - del 2

 I fjor startet vi opp med renovering av kjøkkenhagen, og kom et stykke på vei med det.  Arbeidet har fortsatt i år, så snart jeg var nede fra vårens jobbperiode på Svalbard.

Vi har fått satt opp flere pallekarmer, alle med netting mot mus og veiduk mot ugressrøtter i bunn.  De bygger to i høyden, noen står tre i høyden.  Da slipper jeg å bøye meg så dypt når jeg skal stelle i dem, og de blir tidligere tele-fri og klare for bruk på våren, håper jeg.


Det ble etterhvert ganske mange karmer satt opp, og å fylle dem krevde mye masse.  

I bunnen av dem ble det lagt rester av kvist og kvast som ellers blir liggende og bli til jord.  Jeg har også vært i fjæra og henta noe tang som ble lagt i.  

Kompost fra vrengte jordsekker - ugressrøtter som har ligget og kompostert i et par år - og kaldkomposten ble tømt i karmene.  I tillegg ble det kjøpt en del plantejord - både billig torvjord og torvfri plantejord.

Så var vi heldige og fikk et stort hengerlass med hestemøkk som ble blandet i jorda.  Så var det klart for planting.  Omsider.



Nå er vi her.  Karmene, som står i lett skråning, er satt i "trappetrinn" nedover.  Bortest er karmene med jordbærplanter.  Der har vi plantet uten å dekke med duk.  I stedet forsøker vi å dekke jorda med gressklipp så bæra blir litt reinere.  Øverst i hjørnet - der det ikke står karmer (enda) - har jeg satt poteter.  Nederst i kjøkkenhagen, ved siden av trillebåra, er en karm hvor potter og prikleplanter får bo til de blir plantet ut.  Der havner også frøplanter og sånt som jeg spar opp fra blomsterbedene og ikke har hjerte til å kaste.

I karmene befinner seg gulrot, havrerot, svartrot, rødbeter, kepaløk, hvitløk, rødløk, knollselleri, salat, broccoli, blomkål under duk eller drivhustak.  I de åpne karmene er asparges, jordbær (hvit markjordbær, vill markjordbær, Corona),  allåkerbær, gressløk, seiersløk, bjørnerot, mynteplanter, jordskokk og asparges.



Øverst i kjøkkenhagen - avslutningen.  Her er satt opp klatrenett av armeringsnett og plantekarm foran.  Her har jeg plantet sukkererter, brekkbønner, hvit markjordbær (nærmest) og sådd salat litt lengre bort.  Brekkbønnene trives ikke noe særlig - de var like store/høye som sukkerertene når de ble plantet, og har ikke vokst etter planting.  Det kan ha sammenheng med at bikkja har gravd dem opp et par ganger, så de har blitt plantet på nytt et par ganger......Planen videre her er å få i gang en plantekasse på andre siden av trappa til plattingen.  Neste år.  Nå står det poteter der.

Vi har fremdeles ikke greid å bestemme oss helt for hva som skal være MELLOM karmene, men jeg heller mer og mer til å dekke med bark. Vi får se hva vi lander på etterhvert.

onsdag 30. juni 2021

Luksusproblem


 Planter som trives har en tendens til å bli mer og mer av.  Enten ved at de frør seg og det dukker opp frøplanter i bedene, eller ved at de setter rotskudd og blir større og større.  Noen sender ut rotskudd som lager nye planter et stykke unna morplanten.

Det er jo hyggelig det - at plantene trives.

Problemet er at man - i alle fall jeg - gjerne vil ha mangfold i bedene.  Jeg er vel egentlig en samler og vil ha flest mulig forskjellige sorter.  Da er det ikke rom for at plantene skal breie seg altfor mye.  Og da blir frøplanter og rotskudd spadd opp under vår-ryddinga.

Så er man jo også glad i planter og syns det er vondt å kaste.  Altså blir det pottet opp og tatt vare på.  Med tanke på hvilke priser hagesentrene har på stauder så er det for galt å kaste planter.  Da kan de heller komme noen tilgode.  Og en del av det jeg har stående her fins ikke i vanlige hagesentre heller.  

Noe blir lagt ut på byttebørs eller gitt bort mot kostnadene jeg har hatt med dem (porto, f.eks.).  Men mye havne her - i en karm jeg har snekret til formålet.

Der står de til de enten får plass i et bed - og det skjer overraskende ofte.  Eller så blir de gitt bort til besøkende i hagen.  Hagevandringer pleier å gi god avsetning på planter 😊


søndag 20. juni 2021

Våronn - omsider

 

En av de faste oppgavene på våren er å rydde bed.  Gammelt og vissent skal fjernes, og ugresset skal bort.  På høsten pleier jeg å være temmelig hagelei, så da får det gro temmelig fritt.  

I år var jeg bortreist på den tiden vi vanligvis starter ute.  Først den siste uken har jeg kommet gang med vår-ryddinga.  Det betyr at alle bedene mine er overgrodd av alskens planter jeg ikke vil ha der......

Dette bedet var nyplantet i fjor, og det var mye bar jord der.  Det elsker alle uønskede vekster........

Det positive med så overgrodde bed er at når man har fått ryddet dem, så er det veldig tilfredsstillende å se forandringen.  Og man føler virkelig at man har fått gjort en god jobb.   

Såh!  nå er det masse bar jord som nytt ugress kan slå seg ned i......

En del av staudene jeg plantet i fjor har ikke greid seg.  Men jeg klager ikke, jeg har mistet lite denne vinteren, heldigvis.  Og det er alltid greit med litt ledig bedplass  😀



Her er det viktigste utstyret når jeg luker;  Et sitteunderlag som jeg kan ligge på kne på - sparer ryggen.  Spade så det blir lettere å få opp ugresset MED røtter.  Lita bøtte til å kaste ugresset i.  Den tømmes i vrengte jordsekker som så legges i en stabel et sted for kompostering.  Det tar gjerne tre år før alle røttene er døde og det har blitt fin jord av ugresset.

Potter og jord så frøplanter jeg finner underveis kan bli tatt vare på hører med.  Å kaste planter er fullstendig tabu og gjør fysisk vondt.  Så det meste pottes opp og blir etterhvert enten plantet et annet sted i hagen, gitt bort, eller brukes som byttevaluta.  På bildet her er det frøplanter av Corydalis pseudobarbisephala som blir tatt vare på.

Denne hangen til å ta vare på alt av plantemateriale gjør at luking/rydding av bed tar mye mer tid enn det ellers ville gjort.  Jeg håper at jeg har "kommet rundt" før høsten er her igjen 👌

     




fredag 18. juni 2021

Jordbærmynte - et nytt bekjentskap

 

Jeg var i Tromsø i går, en snartur.  Tanken var at jeg skulle finne meg en sommerjakke mens jeg var der.  Hvis jeg fikk tid.  Men så gikk jeg forbi torget, og der stod det flere planteselgere.  Så da gikk hundrelappene på planter i stedet.

Hva skal man med alle de klærne, da, egentlig?

Blant nyervervelsene var denne - Jordbærmynte.  Aldri hørt om før.  Det dufter moden jordbær når jeg gnir på bladene.  Og smaker litt jordbær og lite mynte.    Jeg falt pladask!

Nå skal den få bo i en pallekarm.  I tilfelle den er like spredningsvillig som annen mynte.  Og så må jeg finne måter å bruke den på.  Te, selvfølgelig.  Myntesirup kanskje?

Spennende!  Jeg elsker å finne nye matplanter og teste ut 

😊😊😊