Det våres i nord

Den tidlige våren fortsetter.  Vi har startet arbeidet med å rake plen og rydde, noe vi sjelden kan gjøre til 17.mai.  Det tror jeg ikke har skjedd mer enn et par ganger i den tiden jeg har hatt hage.  Her ligger sneen normalt til slutten av mai.  Paviljongen er satt opp og utemøblene tatt ut.  

Androsace carnea ssp Brigantiaca

Jeg har sjekket 21-dagers-varselet på yr og sett at temperaturene skal være gode resten av måneden, og besluttet at det er tid for herding av drivhusboerne.  Foreløpig er det kun de som i utgangspunktet tåler lave temperaturer som f.eks. stauder, busker som er ment å leve livet ute som voksne, blodbeger og fuchsia.  De litt mer sarte plantene venter jeg med.  Ideen er at de mest hardføre skal være ferdig herdet før resten skal i herdemodus.  Da blir det færre brett å bære ut og inn hver dag.....

Det spirer og gror i bedene og noen hardhauser har startet blomstringen allerede.

Primula denticulata - kuleprimula.  Blomstrer normalt i måneds-skiftet mai-juni.

Androsace hedreanthea - ny hos meg.  Sådd for to år siden, plantet ut i bed sist sommer.  Ser ut som den takler vinter på Senja helt fint.

Blåveisen - Hepatica nobilis - er alltid blant de første.  Og gjensynet er like hjertelig hver vår.

Valmuesøstrene - her Meconopsis Lingholm - med sine pelsbelagte blader.  Nesten finere enn når de har blitt store og blomstrer.

Å "reise på slutt"

 

Svalbardianerne har noen uttrykk som ikke er i bruk andre steder i verden.  Når noen av beboerne er på fastlandet, kalles det å "være nede".  Hvis man sier om noen at de "er nede" betyr det ikke i underetasjen, eller mentalt ustabile, men på fastlandet.  Et annet uttrykk er det man bruker om dem som avslutter arbeidsforhold og opphold på Spitsbergen og flytter "ned".  Det kalles å "reise på slutt".

Nå er det min tur å  "reise på slutt".  Jeg har vært i Longyearbyen for å jobbe noen uker om gangen ca tre ganger i året i nærmere sju år.  Selv om jeg ikke er fastboende, kjenner jeg veldig på følelsen av å "reise på slutt" nå når jeg er her på siste arbeidsoppdrag.  Det er med både vemod og litt sorg jeg forlater byen.  Alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med her, miljøet på sykehuset der jeg har jobbet, alle opplevelsene, naturen og dyrelivet vil bli dypt savnet.  Selv om det er selv-valgt, er det ikke med lett hjerte jeg avslutter og reiser ned.  Svalbard har i løpet av disse årene blitt "hjem" i tillegg til det hjemmet jeg har på fastlandet.

Nå blir jeg mer pensjonist i den forstand at jeg kommer til å jobbe mindre ved siden av pensjonen.  Så blir eventuelle flere opphold her som gjest og turist.

Her fra en båttur med yngstesønn på besøk.  Båten la til ved iskanten og vi gikk på havisen.

17.mai-feiring i Longyearbyen 2022.  Spesiell opplevelse langt hjemmefra.

Den fantastiske isgrotta i Rabot-breen der dagslyset skinner gjennom isen og gir grotta blått lys.  Akustikken var som i en diger katedral, og når vi kom dit satt en mann og sang inni der.  Stor opplevelse.

Skitur til Bjørndalen med kolleger og venner.

Isgrottetur til Scott Turner Breen

Villa Fredheim

Fuglefjellet.  Topptur.

Scootertur sammen med yngstesønn.   Turen gikk til Fredheim i dårlig sikt.  Nesten white-out...

Noen utfordringer er hardere enn andre.  Isbading hører definitivt med der!

Den ikoniske taubanesentralen.  One-of-a-kind, eneste i verden.

Hundesledetur i strålende vær

Barentsburg.  Sysselmesteren inviterte sykehusansatte med på tur i båten sin "Polarsyssel".

Stafett til inntekt for TV-aksjonen.  Eneste joggeturen jeg har gjort på 20 år minst.

Nina-varden, satt opp til minne om Nina Olaussen der hun ble drept av isbjørn

Hyttetur til Andersenhytta - bære med seg både mat, klær, vann og ved fem kilometer innover i "villmarken".

Isbjørnspor på østkysten.  Denne var nok velvoksen.......Det var ferske bjørnespor overalt, så vi måtte snu nesa bort derfra.

Fra østkysten.  Scootertur med venner.  Utrolig vakre isformasjoner.

Spisshusene, bygningene som er oftest fotografert i byen.

Nordlys over Longyearbyen.

Hiorth-fjellet, like ikonisk som taubanesentralen.  

Hvalrosskolonien på Kapp Linné

Bønner i frøsnegle

 

Jeg har prøvd å så i frøsnegler en gang før, og var lite imponert.  Men "alle" syns dette er både plassbesparende og genialt så jeg bestemte meg for å gi denne måten å så på en ny sjanse.  Jeg hadde noe rest-bobleplast liggende å slenge, og fant at det måtte være passende materiale til formålet.  Bønner og erter ble valgt til  å eksperimentere med.

Det som er sådd er:

• Snittebønne Serpedor - en klatrer
• Borlottibønner - busk
• Tørkebønne Hannas Strimmiga - busk
• Black Coat - klatrebønne
• Black Turtle bønner - busk
• Hvite bønner - navnløs
• Grå-ert
• Mais Painted Mountain
• Brekkbønne lilla navnløs - klatrer
• Brekkbønne Neckarkönigin - klatrer

Antall sorter ble større enn planlagt, men jeg prøver å finne ut hva som trives her - og hva vi liker best.  Ikke alle blir med videre.  Sneglene står i sånne fine bakker som du finner i salatbarer, de passer perfekt til formålet.

Disse ble sådd dagen før jeg reiste bort.  Hvordan det har gått med spiringen finner jeg ut når jeg kommer hjem om ei uke.

Forbereder fravær

 

Drivhuset begynner å bli ganske velfylt.  Ikke fullt, det har ikke kommet opp hyller i midten enda, og taket er ikke fylt med ampler.  Noen få hyller er oppbevaring for ubrukte potter, vannkanner o.l. som kan flyttes bort/ut hvis jeg har behov for plassen til planter.  Nå skal gartneren reise bort i to uker.  Og overlate vanning og pass av temperatur og lys til andre.  Utrolig skremmende tanke!  Så dagen i dag - og dagen i går -  har vært brukt til å forberede fraværet.

Alt som begynte å få det trangt i pottene har blitt pottet opp, alt er velgjødslet så de som skal passe det kan bruke slangen å vanne med uten å tenke på å blande gjødsel i passe konsentrasjon.  Dette er Lofos, som har blitt så store at de har fått bøtter og noe å klatre på.  Pottene  er blomsterbøtter fra en blomsterbutikk i nærområdet.  Alle Dahlia og Fuchsia er gått over og sjekket for lus, og knepet topper av.  Det ble ei bøtte med avklipp.  Og min vane tro - en del stiklinger satt i jord.

Aprilsommeren som var gjorde at jeg ble fristet til å sette ut noen planter.  En kasse med busker og Lavendel - sånt som er ment å skulle greie en vinter ute når de har akklimatisert seg.  Nå var de helt nedsnødd og jeg ble redd de skulle bli ødelagt.  Så - de ble måket fram og satt inn i drivhuset igjen.  Plantene så temmelig molefonkne ut, men jeg håper og tror de kommer seg fint når de får varmen i seg.  Så blir det ny avherding seinere.....

Vinterdyna på igjen

Løvet jeg raket sammen i høst og la som jord-dekke over hvitløken ble fjernet for noen dager siden så sola kunne varme opp jorda direkte.  Det ble lagt i en ny karm sammen med noe kvist og kvast, og litt gammel saueull og tang og kan ligge der og kompostere mens jeg dyrker ett eller annet i jord på toppen.

Nå ser det ut som aprilsommeren har kommet til ende,  det har blitt kaldere og det var meldt snø.  Så - da var det på med jord-dekke igjen.  Nå kom sekkene med saueull jeg fikk i høst til nytte, og fungerer som dyne for hvitløken i de karmene det enda er hvitløk igjen.  Før dekket ble lagt på fikk hvitløken både gullvann og vann.  

Og så kom snøen.  Urkh!  

Jeg vurderte å legge lokk over for å gi ekstra beskyttelse, men kom fram til at hvitløken jo tåler kjølig vær, så nå satser jeg på at det går bra uten.

 

Potter opp tomatene

 I fjor på denne tiden hadde jeg store plassproblemer, med tomatplanter som stod tett-i-tett på drivhusgulvet og ventet på at hyllene skulle flyttes ut så de fikk plass langs veggene.  De var for store til å kunne stå i hyllene. 

Så - i år sådde jeg seinere for å unngå samme problemet.  Og har strevd med å få dem til å vokse......

Nå har de blitt såpass store/lange at de er pottet opp i 11-cm potter.  Og plantet dypt, så bare toppen stikker over jord.  Da ble plantene som så helt fine og passe store ut, plutselig små igjen......

Renoverer bed

Det blir stadig mer vårlig og snøen smelter i rekordfart.  Og avdekker et skrikende behov for renovering av bed.  Som dette.

Ja - det ER et blomsterbed.  Her står det noen peoner, småhjerte og diverse annet.  Men plantene forsvinner fullstendig i all kveken som har etablert seg i bedet.

Planen her er å spa opp alle plantene og oppbevare dem midlertidig i potter og kasser.  Deretter spavende hele bedet og fjerne ugressrøtter så godt det lar seg gjøre.   Når bedet er tømt og spavendt tenker jeg å dekke til med svart plast eller tykke lag papp og la kassene med planter stå oppå dekket i sommer.  Løfte på dekket utpå sommeren og rett og slett bruke Round-Up på det som eventuelt måtte finne på å prøve seg på spiring under der.

Dette bildet ble tatt 14. april

Fem dager seinere ser det sånn ut:

Snøen har tint bort.  Omlag en tredjedel av bedet er spavendt og noen vrengte jordsekker fylt med ugressrøtter.  Ryggen verker som seg hør og bør.......

Ifco-kasser fra dagligvaren er kjekke å ha når man skal mellomlagre planter av en viss størrelse.  To kasser med peoner, foreløpig en kasse med småhjerte, en kasse med noen jeg har glemt navnet på, to bøtter med påskeliljeløker, en kasse med lerkesporer.   Det blir nok minst to kasser med Doronicum, en kasse til med småhjerte, og en murerbalje e.l. med en diger ridderspore også før bedet er tømt.

I kjøkkenhagen spirer hvitløken for fulle mugger.  Den karmen musa kosa seg med forbigås i stillhet, men de andre!!!!  De har fått gullvann, og løvdekket har blitt fjernet så solen får varme jorda direkte.  Seinere tenker jeg å legge et tykt lag saueull som jord-dekke her.

Aldri før har jeg gjort hage-arbeid utendørs i april.  Det er helt utrolig!

Aprilsommer

 

Den globale oppvarmingen ser omsider ut til å ha nådd Nord-Norge.  De siste par ukene har det vært ikke bare et fantastisk vær, men også utrolig høye temperaturer.  Snø-smeltingen er halvannen måned "før normalen".  Minst.  I pallekarmene i kjøkkenhagen er jorda tint og hvitløken - de som musa lot stå igjen - har begynt å spire.

Foran drivhuset, i sand- og grus-bedet jeg anla i fjor, har en liten Androsace begynt å blomstre.  Nå! I april!  Vi snakker om et geografisk område der vi kaller oss heldige hvis vi kan rake plenen til 17.mai......

Julerosa, som jeg pleier å kalle juli-rose fordi den normalt blomstrer fra midt-sommers og utover hos meg, er igang.  Det er ikke til å tro!

Jeg har begynt å ta ned bobleplast-teltet i drivhuset.  Og tatt ut arbeidsbordet.  I dag har jeg stått ute i solen og pottet opp småplanter.  Og må ha både takluker og dør åpen fordi det ble veldig varmt i drivhuset.

Som den innbarka nordlendingen jeg er, har jeg nå begynt å lure på når og hvordan straffen for den tidlige og fine våren kommer.  Blir det snø i juni? 

Skadedyr i drivhuset

 

Ikke før var bladlus-problemet eliminert - gjennom giftsprøyting på det som ikke skal være mat, og daglig kontroll og klemming av lus på matplantene - så dukket hærmyggen opp.

Nå var ikke det uventet.  Jeg bruker bokashi-jord, og hærmyggen elsker bokashi.  Limfeller ble satt ut før jeg så noen insekter, og de har til nå fanget bare et par individer.  Men i de gjennomsiktige stiklings-pottene kunne jeg se larver i fleng som krøp rundt der og ville meske seg med mine små grønne skatter.

Heldigvis hadde jeg Nemablom stående i kjøleskapet innkjøpt i fjor som enda var innafor utløpsdato.  Jeg hadde ikke nok til alle plantene, men alle stiklingspottene og alle matplantene ble vannet med dette.  Og så ble det bestilt mer Nemablom med tanke på tomater og bokashi seinere i sesongen.  Da den ankom ble en pakke brukt til å vanne rett i jordfabrikken som var ferdig omdannet før jorda ble tatt i bruk.

Så er det jo de vanlige tiltakene; ikke overvanne og la pottene bli tørre før de får mer vann.  Og kun vanne i brettene, ikke i pottene.  Det ser bra ut nå.  Inntil videre i alle fall.......

Nytt av året er snegler!  Det har jeg ikke opplevd innendørs før.  Men - denne vinteren har jeg overvintret planter i de pottene de stod i ute, og jeg har funnet snegle-egg i noen av pottene.

Tydeligvis fant jeg ikke alle.  Kinakål-plantene var plutselig spist på, og skadene på bladverket så ut som snegleskader.  Så nå ligger det Ferramol i pottene.

Denne sneglen fant jeg her om dagen.  Den var i full gang med å rappellere fra ei hylle (der ferramolen var) og ned til hylla under.  Så de små jæv$&#% kan klatre!  Den ble halshugd.

God jord - dårlig jord

 I år har jeg lagd min egen jord av bokashi/jordfabrikk og skrapjord fra fjorårets krukkehage.  Dette har vært et eksperiment - og en læringskurve.  Jeg har brukt selvlaget jord til å prikle og potte om i drivhuset nå på tidligvåren.

I potta til venstre er frøplanter som står i såbegeret i den jorda de var sådd i - sekkejord.  I potta til høyre står frøplanter som er priklet ut i egen-lagd bokashijord.  De som er priklet ut ble satt i den lille potta før de i potta til venstre engang hadde spirt.

Nå har jeg lært.  Bokashijord fra jordfabrikken er kraftig sort, og må blandes ut mye mer enn jeg trodde.  Det jeg planter i egenprodusert jord nå vokser upåklagelig.  For mye gjødsel er ikke bedre - snarere verre - enn for lite gjødsel.