Oppgradert hellesti

På sørsiden av huset har vi en hellesti som går langs husveggen fra front til trappen til verandaen.  Der svinger den og går ut fra huset til plattingen hvor vi har hagemøbler og paviljong.

Etter mange år er stien nesten grodd ned av gress, og alle de runde steinene som er lagt i grus utenfor hellene var mer eller mindre forsvunnet under gress, mose og ugress.  Det var på høy tid å gjøre noe.

Jeg er ikke spesielt glad i å gjøre oppatt-arbeid.  Denne stien har jeg tatt opp steinene av og lagt på nytt før fordi den var overgrodd.  Nå ville jeg ha noe mer permanent.  Vi ble enige om å legge steinen i betong denne gangen.  

Steinen ble tatt opp og rengjort.  Ugresset ble spadd bort sammen med den grusen stien var lagt i.  Så ble det spadd jevnt og gjort klart for betong-arbeid.

Klart for støyping

Ferdig støpt, og lagt elvestein der det tidligere var et ugressbefengt bed til venstre.  Til høyre, langs husveggen, ble det lagt grus som dekke.

Slik ble det sett fra verandatrappa.  Så langt kom vi det året før høsten tok oss.  Mot høyre skal det gå sti til paviljongen: 

Så var det tid for resten av stien.  Det ble gjort i sommer:

Plukket opp stein, spylte den, spadde bort torv og jord

Duk i bunn, her er det ganske fuktig på vårparten og telen jobber mye.  Derfor ble det lagt armeringsnett under denne delen av stien.

Slik ble den siste delen av stien, sett fra paviljongen.

Ganske fornøyd.

Frøsådd Dahlia

 For første gang i mitt liv har jeg i år sådd Dahlia.  Eneste erfaring jeg har fra før av med disse er en plante jeg kjøpte i fjor vår.  Som selvfølgelig ikke klarte seg gjennom vinteren.  Jeg kjøpte en blandlingsfrø-pose og sådde i vår.  Resultatet var over all forventning:

Denne har mørke blader og blomstrer rikt.  Nydelig

En av plantene fikk hvite blomste

Denne rosa har vært en humle- og sommerfuglmagnet!

Det var ikke mange av spirene som overlevde i vår - strømbrudd med påfølgende minusgrader i drivhuset gjorde vei i vellinga.  Men de som greide seg ble utrolig vakre!

I tillegg til disse har jeg kjøpt et par stykker denne våren også.  Begge med fylte blomster:

Nå gjenstår å se om jeg greier å overvintre knollene.  Sist vinters forsøk var ikke mye å skryte av.  Tips mottas med takk.

Vinterisolerer slottet

 

Høsten har kommet.  Mange av tomatplantene er ferdige og er kastet ut av drivhuset.  Noen få står igjen enda, men blir tatt bort i løpet av uka som kommer.  Paprikaplantene blir trolig flyttet inn så alle de grønne kan få farge før de høstes.  Chiliplantene er snart ferdige for sesongen.

Drivhuset klargjøres for vinteren.  Vegger og tak er vasket med svakt klorvann.  De automatiske lukeåpnerne er demontert.  Vi har funnet noen steder det lekker vann inn når det regner, og har fått tettet de stedene.

Vi mangler en god kjeller til lagring av potet og gulrøtter.  I år har vi blitt enige om å teste ut lagring i drivhuset.  Gulrøttene skal legges i kasser med mose.  Potetene får ligge uten dekke annet enn et eller annet over som hindrer lystilgang.  Vi vil ikke ha grønne poteter.

Halve drivhuset er isolert med bobleplast.  Inni der kommer vi til å ha frostvakt - jeg tenker å prøve med termostaten på 5-6 grader.  Frostfritt men kjølig.  Det blir vel bra?

Kanskje georgineknollene også får plass inni teltet.   Jeg har enda tilgode å lykkes med overvintring av slike knoller.  Riktignok har det vært gjort bare et par forsøk til nå.  Kanskje denne vinteren blir det året jeg lykkes?

hare- og musesikring av jordbærbed

 

År etter år har dette vært jordbærplantene mine når våren kom og snøen forsvant.  Mus og hare har snaugnagd jordbæråkeren - gått fra plante til plante og spist alt de kunne få tak i.

Fra undersiden av bedet har vånden gjort sitt - graver ganger og eter fra undersiden.

Gartneren ble etterhvert drittlei av å plante nytt nesten hvert år - noen ganger bare enkeltplanter, men de fleste årene størsteparten av jordbærplantene.

Nok ble tilslutt nok.  Vi la hønsenetting under karmene som fungerer som jordbærbed.  Det stoppet vånden.  Men hare og mus kom likevel til og åt opp plantene - gnagde de så grundig ned at de ikke overlevde.  

I år har vi - det vil si mannfolket - snekret rammer med hønsenetting på som blir lagt oppå karmene for vinteren.  De passer akkurat inn i metallet som stikker opp på karmene.  

Vi har vært ille plaget med villbringebær som vokste seg inn i karmene nedenfra.  Derfor er hele kjøkkenhagen dekket med en kraftig veiduk.  For å hindre metallet på pallekarmene i å stikke hull i denne duken, har vi satt karmene oppned slik at metallet stikker opp i stedet.  Disse metallbitene fungerer nå som støtte og holder rammene på plass.

Hvis jeg NÅ ikke får ha jordbærplantene i fred for faunaen i området - da planter jeg kål der til neste år!

Plantemarked - suksess med bismak

 Det lokale hagelaget har de siste årene arrangert plantemarked i begynnelsen av juni.  Det har vokst litt for hvert år, og gir litt ekstra inntekt til hagelaget.  I år ble det gjort i samarbeid med Sløydsalen, som åpnet kafeen "Utedassen" denne dagen under markedet.

Opplegget er at alle som ønsker kan melde seg på og selge planter - stauder, busker, trær, grønnsaker, bærbusker - hvasomhelst bare det kan dyrkes i en hage.  For dette betales en avgift til hagelaget, 10% av salget inntil en fast øvre beløpsgrense.

Før åpning og innslipp av kunder

For oss som har drevet hage noen år, er det en fin anledning til å bli kvitt plante-overskudd fra planter som har blitt for store og må deles, uten å måtte kompostere det.  Vi får også solgt overskudd fra egen sådd.  Det har etterhvert kommet til flere selgere, i år var det åtte-ni salgsboder på markedet.  Kundemassen har  økt år for år.

Markedet gjør det mulig for hage-eiere å skaffe seg planter til en ganske rimelig penge.  Og et utvalg fullt på høyde med det man finner på planteutsalgene i området.  De fleste staudene gikk for ca 50 kroner på markedet.  Noe mer for "godbiter" og sjeldenheter.

Min "salgsbod" like før åpning - tre langbord med plantekasser i to rader hver

I år kom det utrolig mye folk for å handle.  Det var kø "overalt" og kundene stod som sild i tønne.  Salget gikk strykende.  Da er det gøy å være selger.

Dessverre er det alltid noen som ødelegger gleden.  Det ble stjålet en del planter - kunder putta potter i posen sin og gikk uten å betale.  Siden det var så travelt som det var - jeg hadde mer enn nok med å ta imot betaling fra alle som stod i kassakø  - var det ikke anledning til å stoppe dem.  Selv om de ble sett så var det ikke tid til å ta affære.  De slapp derfor unna med sine simple tyverier i år.

Jeg håper tyvegodset dauer for dem!

Spørsmålet er om man gidder å fortsette.  Eller hvilke tiltak man kan gjøre for å unngå smålig stjeling fra hobbydyrkere for småpenger.  Til nå har jeg kommet på noen få tiltak som kanskje kan hindre stjeling til en viss grad:

• betydelig færre planter - såpass lite at det blir lett å holde oversikt.  Da blir naturlig nok utvalget dårligere for de som kommer for å handle.  Og kanskje jeg blir utsolgt?
• salg over disk - ingen selvbetjening.  Til nå har kundene tatt det de ønsket å kjøpe og kommet til meg for å betale.  Det innebærer at det går mye tregere og blir mer kø-ståing for kundene
• ha med egne "vakter" som kan stå og følge med

Plantemarkedet begynner å bli en stor greie nå.  Og det er utrolig gøy å være en del av.  Et fantastisk tiltak som gagner både selgere, kjøpere og hagelaget.  Jeg håper vi finner en måte å gjøre det på som fungerer til glede for både selgere og de ærlige kundene.

Det rigges til for salg

Renovering av pallekarmer

 De eldste pallekarmene har blitt så overgrodd av markjordbær og allåkerbær at alt annet ble kvalt. 

Bortsett fra kveka - den overlever øyensynlig alt!  Men jeg vil ikke ha pallekarmer fulle av markjordbærplanter som gir lite avling, så noe måtte gjøres.  Tre karmer hadde jeg som så sånn ut.  

Dessuten var de bare to i høyden, og jeg ønsker å ha dem litt høyere - tre i høyden.  Bedre arbeidshøyde for gartneren.  Bedre for ryggen.

En del av markjordbærplantene ble satt i potter - kanskje jeg planter dem ett eller annet sted seinere.  Jeg tok også vare på noen av allåkerbærplantene.  Om jeg planter dem igjen vet jeg ikke - de gir omtrent ikke bær så det kjennes litt bortkastet å dyrke på dem.

Etter at torva - eller plantene med røtter/topplaget  - var fjernet ble jorda soldet for å få ut røtter og stein som måtte befinne seg der.

Til dette bruker jeg en soppkurv som vi fikk gratis på butikken i "gamle dager" mens plast enda var gangbart materiale til sånt.  De har akkurat passe store huller i bunnen til å skille ut det som skal bort, mens den gode jorda slipper greit gjennom.

Jord-soldet fra Plukkselv som jeg kjøpte ble lagt til side til fordel for den gamle soppkassa.  Jeg er litt redd for denne.  Vi får ikke tak i dem lengre.  Så det ble små spadetak - ett om gangen - så ikke kassa skulle bli overbelastet og gå i stykker.

Jorda ble mellomlagret i tomme jordsekker som jeg hadde liggende.

Latskapen tok meg etterhvert, og jeg gadd ikke å solde den jorda som var nederst.  I stedet la jeg tykke lag med papp mellom første og andre karm for å stoppe eventuelle ugressrøtter fra nederst i karmen og forhåpentligvis hindre dem i å komme opp og "forurense" dyrkingsbedet mitt seinere.

Siden jeg uansett skulle sette en karm til i høyden blir det to pallekarmhøyder over pappen.  Da blir det dypt nok til å dyrke det aller meste der selv om det er papp i bunnen.

Så var det tid for å fylle på jord.  Her ble det lagt lagvis med gressklipp, jorda som hadde vært der fra før, og kompost  fra hagekomposten.  I en av karmene ble det spadd ned ei bøtte bokashi.  I en av de andre tømte jeg gullvannbøtta. og i den tredje ble det tømt bokashivæske jeg hadde stående.

Til slutt ble det lagt lokk på alle tre karmene for å hindre villfrø-spiring oppi der.  Vi har skog på alle kanter av tomta og er ille plaget med bjørk- vier- og rognefrø som spirer overalt.  I tillegg til de "vanlige" ugressene.  Å dekke til med lokk gjør at jeg slipper å starte neste sesong med å luke.

Tre karmer hevet med en karmhøyde, renset for ugress og klargjort for neste års dyrking.

De to øverste blir sannsynligvis brukt til å sette hvitløk i seinere i høst.

Den nederste/nærmeste har jeg ingen plan for, men vurderer å så gulrøtter der.  Prøve høst-såing og se om det har noe for seg.

Uansett er det nå tre pallekarmer mindre jeg trenger å tenke på til våren, når det er mer enn nok å gjøre uansett.

Prosjekt drivhus - sommerdrift

 

Etter at alle småplantene var ferdig herdet og flyttet ut, ble hyllene demontert og fjernet for å gi plass til at tomater, paprika og chili kunne vokse seg store.

Ranketomater i midten der det er høyest under taket og busktomater, chili og paprika langs veggene.

I løpet av sommeren har rankene nådd taket og blitt klippet av der, og hele huset gir assosiasjoner om en aldri så liten jungel

Rankene er bundet opp med jute-snøre.  Da kan jeg kaste både snøret og planterestene i komposten når sesongen er over.

En stor del av bladverket er fjernet etterhvert som plantene ble mer og mer omfangsrike.  Da ble det mer oversiktlig og lettere å ha kontroll på plantene.  Og det ble lettere å bevege seg mellom dem.

Stormin Norman.  Svært riktbærende.  Og svææææært velsmakende.  En absolutt favoritt.

Chilien begynner å nærme seg modning.

Til nå har vi høstet mange kilo tomat.  Noe er tørket og lagt i olje, noe er hermetisert.  Noe blir spist underveis som snacks i forbifarten.  Intet er så tilfredsstillende og velsmakende som egenprodusert mat.

Samplanting - suksess elle fiasko?

 

En måned etter planting ser den ene karmen sånn ut.  Kålplantene er monstrøse!  Salaten er høsteklar og vel så det.  Kinakålen har gått i stokk og velter ut over kanten.  Løkene som står innimellom der forsvinner fullstendig.  Og sommerblomstene som ble plantet for å forvirre skadedyr har såvidt begynt å blomstre.

Det vokser så det knaker! Lærdom å ta med videre:

• Så salatvekster, Pak Choi  og grønnkål i flere omganger.  Nå er alt høsteklart, mens jeg ikke har noe som kan overta plassene når jeg høster.
• Ikke plant løk innimellom sånn som nå.  Det blir ikke løk-avling på meg i år.
• Så sommerblomstene litt tidligere så de kommer i blomst tidligere
• Purre og gulrot i samplanting ser ut til å fungere.  Det samme gjør salatløk og gulrot
• Så flere sellerirot-planter

Å velge det året vi skulle oppleve et kålmøll-år av de helt store til å plante kålvekster uten å dekke med insektsnett var kanskje ikke spesielt smart.  Så snart man nærmer seg karmene flyr det opp skyer av møll  - hundrevis i hvert bed!  Har aldri opplevd maken!  Men hvem kunne gjette på forhånd at vi skulle bli invadert av de små utyskene?

Det er brukt utallige timer på å snu og vende på blader, og klemme ihjel åmer.  En heller uapetittelig oppgave.  Hver dag!  Likevel er flere av plantene mer eller mindre oppspist og bladene ser ut som kniplinger der nesten bare nervene står igjen.

Det oppleves som litt demotiverende når alt arbeidet som legges ned ikke fører fram.  Likevel har vi kunnet høste den første brokkolien.  Og vi har spist mye grønnkål.  Isbergsalaten har ikke falt i smak hos udyrene, så den har fått stå i fred.  Rucolaen fikk vi ikke smake på selv, den var fullstendig makulert....En del av Pak Choi-en fikk vi kost oss med før den ble så oppspist at den var uapetittelig.  Erteplanter og bønneplanter, samt pastinakk, løkplanter og gulrot er ikke i interessefeltet for kålmøllen så de ser foreløpig fine ut.

Nå er det heldigvis ikke hvert år vi får en sånn invasjon av kålmøll som vi har hatt i år.  Jeg kommer derfor til å plante uten nett også neste år.  Men jeg tror ikke jeg har lyst å plante på samme måte som i år - det ble for rotete i bedene for meg.  

For en lettere nevrotisk gartner som er en stor beundrer av tellekanter blir det lite tilfredsstillende med planter som ikke står på geledd.  Jeg må prøve å finne en måte å samplante og få det til å se litt ryddigere ut samtidig.

Så; for å oppsummere:  Å plante i kompost-bed som dette fungerer - plantene er utrolig frodige og livskraftige.  Samplanting kan være noe å satse på - jeg skal i alle fall teste det ut en sesong til.  Og jeg kommer til å fortsette å plante sommerblomster sammen med grønnsaksplantene.  Kjøkkenhagen har aldri vært så vakker som den er i år.

Nå nærmer det seg slutten på kålmøll-sesongen, heldigvis.  Da er det bare å glede seg til neste snylter - kålflua.....

Nye karmer til matproduksjon

Kjøkkenhagen har fått to nye - lange - karmer til å dyke mat i.  Ettersom det ligger veiduk under hele kjøkkenhagen blir det to i høyden (minst) for å få jord-dybde til å kunne dyrke hva det skal være i dem.  Karmene er fylt med det jeg kunne få tak i av fyllmasse.

Nederst bølgepapp.  I bunn tynne greiner og kvist og kvast.  Så et tykt lag tang vi henta i fjæra.  Deretter ble alle sekkene med sekke-kompost fordelt på de to karmene.  Dette er rotugress som jeg ikke tar sjansen på å kaste i vanlig kaldkompost - det blir puttet i vrengte jordsekker og lagt til lagring i et par år til alt er dødt og det er halv-kompostert.  Til slutt - på toppen - ble kompostbingen  med kaldkompost og bokashi-jord tømt.  

Disse to karmene er 2,5m lange og standard pallekarmbredde.  Med to i høyden blir det et brukbart volum som skal fylles.  Jeg er veldig fornøyd med at vi greide å fylle såpass godt uten å måtte kjøpe jord.  Nå ble det riktignok blandet litt kjøpejord i topplaget - men det er mest fordi jeg var redd det skulle bli i kraftigste laget for sarte små røtter å bli stappet rett ned i komposten.

Så var det tid for planting.

Jeg har lest meg til at det er  mindre fare for skadedyr hvis man samplanter.  Det blir også hevdet av mange at man skal plante tett.  Og visstnok er det smart å plante blomster som dufter sammen med grønnsakene for å lure insekter som f.eks. kålflua.  

I år bestemte jeg meg for å teste ut det.  Karmene ble derfor plantet som et blomsterbed, med "litt av alt" i skjønn forening.  Og det har ikke blitt dekket med kålnett eller fiberduk slik jeg vanligvis gjør med kålvekster.  Dette bildet av en av nykarmene ble tatt den dagen de ble plantet til:

Her er det: kepaløk, blomkål, broccoli, kinakål, grønnkål, Pak Choi, Isbergsalat, salat, tagetes, ringblomst, sukkererter og bønner.  I den andre ble det rotselleri, rødløk, og noen av de samme kålplantene og klatrerne.  Gulrot ble sådd i de "gamle" karmene og fikk selskap av purre, salatløk, ringblomst og tagetes.   Nå - knappe tre uker seinere, ser det sånn ut:

Det har vokst så man nesten kan høre det gro!  Vi har allerede høstet flere pak choi.  Kinakålen gikk i stokk like etter planting men får stå inntil videre.  Den eneste gjødselen som er her er kompost/bokashi og tang.  Det er øyensynlig krutt!

Hva gjelder samplanting og holde insekter unna med planter som lukter.......tjaaa....det flyr skyer av kålmøll opp når jeg nærmer meg bedene.  Samtidig finner jeg lite skader på bladene.  Det gås daglig runder for sjekk av under- og oversiden av alle blader på kålplantene.  Hittil er det funnet et par egg-kolonier, og noen få enkelt-larver.  Plantene ser uforskammet friske og uskadde ut.   Enn så lenge.

Dette er et spennende eksperiment.  Det er uvant å ikke plante i sirlige rader med mye bar jord mellom plantene.  Jord som må lukes og stelles kontinuerlig.  Til nå har det ikke vært nødvendig med noe stell eller vedlikehold i de nye karmene - annet enn å sjekke for larver og utøy.  Løkplantene forsvinner litt mellom de mer plasskrevende broccoli- og blomkålplantene, så det spørs hvor stor avling jeg får av dem.  Men da kan plantested justeres neste år slik at de får mer lys og sol.  Man lærer så lenge man graver og dyrker.

Kanskje dette er den måten jeg skal dyrke på framover?

Blåveistid

 Hepatica - blåveis - vårplanten over alle vårplanter.  Fins i mørk blå, lilla, lys rosa, mørk rosa, hvit, fylt og enkel.  Med eller uten variegerte blader.  Med få kronblader, mange kronblader, spisse eller avrundete kronblader.  Fantastisk vakker liten plante som gleder en hageeiers hjerte trofast år etter år.  Disse blomstrer hos meg nå: