Vær - MYE vær......

 Aprilsommer og maisommer var veldig behagelig.  Men 17-18 grader og en meter snø på flatmark blir likevel ingen sommer.  Juni og juli har i sannhet gjort opp for godværet vi hadde tidligvår, og minner mer om en "standard" nordnorsk sommer.  Det har blåst kraftig fra alle kanter nesten konstant.  Og - for å si det sånn; temperaturen den siste måneden er det vi kaller mildvær når det kommer i februar.....

Nå plager ikke temperaturen meg nevneverdig - jeg er ikke glad i varme.  Det er bedre å jobbe utendørs når det er litt kjølig.  Og i år har det vært en del som skulle gjøres.  Men plantene trives ikke.

De stakkars tomatplantene som ikke fikk plass i drivhuset og måtte friste skjebnen utendørs gir tydelige signaler om at de ikke er fornøyd med tingenes tilstand.  Ikke at jeg regnet med noe avling fra dem uansett.  Kanskje jeg skal befri dem fra lidelsene og kompostere dem like godt først som sist?

Etter uker med kjølig vær fikk vi et par dager med nærmere 20 grader.  Da trodde øyensynlig gulrøttene at det hadde vært vinter, og når varmen kom tilbake et par dager innbilte de seg at det var blitt sommer år to og gikk igang med stokkløping.  Det samme gjorde kålrota og betene.  Så da ble det høsting, noe prematurt.  Bedre med små spiselige grønnsaker enn treene ferdigblomstrede som ikke er egnet til mat.

De spanske margerittene trives ikke med daglig regn og knapt to-sifrede tall på temperaturmåleren over tid.  Jeg har en som står under tak og har holdt seg tørr.  Den har friskt og fint bladverk og blomstrer så det holder.  Men de som står ute i regnet er knapt i live.

For første gang i min hagehistorie har jeg opplevd skader av vind i hagen.  Den tok tak i paviljongen og rev så hardt i taket at to av krokene som skal feste det til ramma er revet av og borte-vekk.  Nytt tak er bestilt og ankommer i slutten av måneden.

Den rødbladete syrinen hadde fem "stammer".  Så kom et vindkast.  Nå har den tre stammer.  Jeg har aldri hatt brekkasje på noen trær eller busker på grunn av vind før.  Men det er vel en første gang for alt.

På den positive siden; alt regnet og de lave temperaturene gir en bra sopp-høst.  Og store, saftige blåbær i skogen.  Det får være en trøst.

Primula warshenewskiana

Denne ursøte lille primulaen kjøpte jeg hos Ole Olsen i 2009.  Den ble plantet på nordsiden av huset, i opphøyd bed med leirjord iblandet noe kompost og noe vekst-torv.  Bedet har sol tidlig på morgenen, og seint på kvelden i den årstiden vi har midnattsol.  I løpet av sommeren la planten så godt på seg at jeg kunne dele av en siderosett som ble plantet i grusbedet på sørsiden av huset.  Der er det sol hele dagen, og helt andre forhold.  

Primula warshenewskiana er asiat og vokser naturlig i nordlige Himalaya, fra Tajikistan til Pakistan. Den blir 7-15cm høy og blomstrer på våren/tidligsommeren.   Helt hardfør her.  Planten trives i veldrenert, jevnt fuktig  humusrik jord på den sure siden av PH-skalaen, i halvskygge. Mattedannende.  Den oppgis å kreve lite vedlikehold, noe som har vist seg å stemme ganske så bra.

Hos meg har den blitt så stor at jeg har delt av og gitt bort mange planter i årenes løp.  En favoritt, absolutt!

Ferietannpleier

 

Longyearbyen sykehus greide ikke å fylle opp med tannlegevikarer i sommer, så jeg ble forespurt om å være her ei uke så man slapp å stenge klinikken.  Så - snartur tilbake til arktis og hjertelig gjensyn med kolleger og by.

Ettersom store deler av de fastboende - som utgjør pasientgrunnlaget - har reist bort i ferien, er det relativt rolige dager.

Helga ble tilbragt på hyttetur på Vestpynten sammen med ei venninne.  Nydelig vær, nydelig selskap, og besøk at den stedlige faunaen.

Denne polar-rev-frøkna kom innom på kvelden.  Ikke spesielt sky, jeg mistenker at den er vant til å få litt mat på hyttene i området.  Trolig har hun et valpekull i nærheten.

Reinsdyr i sommerdrakt er betydelig "tynnere" og mer langbeint enn den stutt-tjukke vinterversjonen jeg har sett mest av her.

Vi gikk tur til Bjørndalen.  Fin tur, relativt flatt terreng og greit for mine noe reduserte artrose-knær.

På veien dit møtte vi på ei rypemamma på tur med sine små.  Åtte kyllinger hade hun.  De er godt kamuflert og vanskelige å se i steinura.  For ordens skyld; bare tre av dem er med på bildet her.....

Og ei rypemamma til.  Denne hadde også åtte kyllinger, men disse var aldeles nyklekte og bitte-bitte små.  Mulig hun har hatt ei "om-legging" etter tap av første kull?  Her forsvant kyllingene i gresset - de er like godt kamuflert som de litt større i steinura.

Hytte-utsikten ved midnatt.  Sola står høyt enda, døgnet rundt.

Inne i byen er det gåseflokkene med sine små som regjerer.  I dag spotta jeg ei hel-hvit gås sammen med de andre.  Albino?

Det var fint å være tilbake.  Svalbard er slik - enten avskyr du det fra første minutt, eller så bruker du resten av livet på å lengte tilbake.  Jeg hører nok til siste kategori.  Bitt av Svalbard-basillen.

Bakhagen - ferdigstillet

 Området bak drivhuset har vært under arbeid.  Bedet som var der er fjernet, og vi prøver å gjøre det om til min egen private lille "planteskole".  I fjor sommer kom vi så langt.

I år har jobben fortsatt.  Vi prøver å ramme inn området så det blir et eget "rom" i hagen.  Det har kommet opp et par portaler bygget av mannfolket og meg.  Og plantekasser mellom drivhusplattingen og bakhagen.  Da gjenstår "gulvet" og planting i kassene.

Gulvet ble dekkbark med tykke lag papp under.  Det er "relativt enkelt" å bytte ut når barken komposterer.  Jeg ble veldig fornøyd med resultatet:

I plantekassene er det satt klatrende hjelmer som jeg håper skal trives og klatre fint i armeringsnettene som er satt opp.  I tillegg har jeg satt en del ett-årige planter der.

Mellom pallekarmene og steinkanten er det fylt jord og plantet en rekke med blåleddved.  Hvis de trives og vokser vil det bli en fin ramme og skille mellom bakhagen og området utenfor.  Håper jeg.

Ramma som står midt i inneholder frøpotter med staudefrø.  Her står de til de har spirt og blir priklet, evt. til jeg gir dem opp og tømmer dem ut.  Det er jo langtfra alt man sår som spirer..... I pallekarmene som er satt langs kanten befinner de ferdig priklede plantene seg. Og planter jeg spar opp i bedene - frøplanter jeg finner og ikke greier å kaste, og planter som blir til overs når jeg flytter og deler plantene i hagen.

Det var stokkløpinga si, det!

 

Jeg har sådd litt for å ha noe å fylle pallekarmene med etter som jeg høster det som er klart.  Det er mest salater og lignende.  Ting som vokser fort og rekker å gi avling før vinteren kommer.

En av dem jeg har sådd er Pak Choi.  De spirte fint.  

Når jeg hadde tatt opp den Pak Choi-en som ble sådd i vår, gikk turen til såbegrene for å finne nytt karmfyll.

Salatene var fine og ble plantet ut.  Pak Choi, derimot.......De var begynt å gå i stokk!  Knapt priklestørrelse før de begynner å ville blomstre.  Og det gjelder alle spirene.  Merkelig.....

Renovert bed

 

Langs fronten av huset går det et ca sju meter langt bed, omlag to meter bredt.  Mesteparten av det visne som ligger her når snøen gikk er kveke.  Her var mer ugress enn blomstrende hageplanter.  Det var på høy tid å gjøre noe.

Så i april, når snøen hadde trukket seg litt tilbake fra veggen, ble greipa tatt i bruk.  De plantene som var verd å ta vare på ble satt i fruktkasser fra Coop'en.  Jorda ble gjennomarbeidet og nærmest soldet med greip og fingre  40-50cm dypt og det jeg kunne finne av ugressrøtter ble stappet i vrengte jord-sekker og lagt bort for kompostering.

Det er god jord i bedet.  I front kantes bedet av en hellesti som er lagt i betong.  På andre siden av den stien er et annet bed, der kveka også har tatt fullstendig overhånd.  Og under betongen og steinene i stien ligger det sannsynligvis tett-i-tett med kvekerøtter.

Etter spavending og rensing ble bedet dekket med tykke lag papp og aviser i håp om at den kan stoppe kveka i alle fall i et par år, og at eventuelle rotbiter jeg har oversett dør før de greier å trenge gjennom pappen.  Jeg håper også at giftsprøyting på andre siden av stien greier å ta livet av de røttene jeg ikke kommer til under betongen.

Deretter er det på med nytt vekstmedium.  Først et tykt lag tang.  Så et godt lag hestegjødsel med mye strø/flis i, et lag kugjødsel og til slutt et lag jord på toppen.  

Jeg er SÅÅÅ glad for at i kan hente både hest- og ku-gjødsel gratis hos noen som har dyr, og tang i fjæra like ved.  Det hjelper godt på når man driver med sånne prosjekter som dette.  Å kjøpe jord i sekker ville blitt uhorvelig dyrt.  Og kjøper man plantejord fra jord-leverandører som produserer i "stort" risikerer man at den er full av ugressfrø (been there....)

Så er det klart for replanting.  Etter at planterøttene er gjennomgått grundig på nytt for å sikre at det ikke er mer ugressrøtter igjen.

Nyplantet.  Henger litt med nebbet etter to måneder i fruktkasser, men neste år regner jeg med de er fine igjen.  Ikke alle de opprinnelige plantene fikk komme tilbake, noen ble stappet i sekker og kompostert.  I front, der det var ledig plass, står alle Fuchsia-stiklingene jeg ikke hadde krukker til.  Fyllmasse mens jeg finner ut hva slags stauder jeg har lyst å ha der.  Om værgudene vil og jeg er litt heldig kanskje de rekker å blomstre litt før vinteren kommer.

Høste- og konserveringstid igjen

 

Seinsommer og høst er tiden for å ta vare på det vi dyrker og det vi høster i skogen.  I år kom den tidligere enn normalt.  Allerede er den første broccolien høstet, forvellet og frosset.  Løvetannsirupen er sikret.  Og den første batchen med gressløk er tørket og lagret på tette glass.  Årets urtesalt er lagd.  I dag var det basilikumen og kamilleblomstene sin tur.  Rabarbra er høstet en gang og tørket, og høstet en gang til og lagd rabarbragelé av.  Da har vi til både te og krydder til vinteren.

Prestegårdshagen modul tre

 I 2024 starte Senja moments arbeidet med å bygge opp en ny prestegårdshage ved den gamle prestegården på Tranøya.  Det lokale hagelaget var der på dugnad og plantet til den første delen, som jeg fikk være med på og har skrevet om tidligere.

Hagen er lagd av tre kvadrater.  Første delen var 2024.  I fjor var vi der og plantet til kvadrat nummer 2.  Da ble det sånn:

I dag har vi vært og plantet til den tredje og siste modulen.  Og tynnet og ryddet litt i de gamle, som allerede begynte å bli en smule overgrodde. Plantene har trivdes, det er tydelig!  Etter at vi var ferdige i dag, var det blitt sånn:

Mens vi pakket sammen og gjorde oss klare til å dra, kom drengen på gården med skjellsand fra fjæra som skal være markdekke mellom karmene.  Da blir det fint, tenker jeg.

Dette prosjektet har vært veldig gøy å være med på.  Jeg håper de fortsetter å utvikle hagen.  Vi som var der som frivillige i dag, satt i pausen og drodlet over hvordan vi syns det burde bli i fortsettelsen.  En rosehekk langs veggen for eksempel.  Det hadde vært virkelig vakkert.

Lager min egen hybrid

 

For to år siden fant jeg ut at jeg skulle gjøre et forsøk på hybridisering av valmuesøster.  Jeg overførte pollen fra en Meconopsis punicea til blomsten på en lys blå Meconopsis betonicifolia/bayleyi.  Blomsten med "fremmed" pollen ble merket, og når frøene kom ble de sanket inn og sådd.

De spirte godt, og i fjor vår hadde jeg ganske mange frøplanter som ble priklet og stelt med til de ble plantet ut på seinsommeren.

I år blomstrer de for første gang.  Alle som har blomstret til nå har fått en farge som er en mellomting mellom de to foreldrene - rosa til lys lilla.  Alle har også fått vekstform og størrelse til frø-moren, altså bayleyi.  Den høyeste er omkring meteren, mens den laveste strekker seg ca en halvmeter i været.

Denne fikk en veldig fin farge, syns jeg.  Vel verd å ta vare på.

En av de andre ble litt mørkere og kronbladene har litt av de "rynkene" man kan se på punicea.  Riktig lekker syns jeg.

Det jeg ikke vet enda, er om disse blir stauder som bayleyi er, eller om de er monokarpe som punicea.  Jeg håper det første.

Nå har jeg lyst å fortsette forsøket med å overføre pollen fra en av disse til en punicea.  Det kan bli et interessant resultat?

Planteportrett: Campanula alpina var. bucegiensis

 

Denne lille klokke-planten har jeg hatt i hagen et par år nå.  Den står i et bed på sørsiden av huset omgitt av store planter som gjør at den nesten forsvinner.  Jorden er en blanding av kompost og den jorda som var her opprinnelig.  Jorden er jevnt fuktig, men på den litt tørre siden.

Frøene til denne kom fra Wild Flower Seeds.  De var sanket på Mont Bucegi, Romania i 2400m høyde.  Jeg sådde dem på vinteren 2024 og de spirte godt.  På sommeren plantet jeg ut flere i hagen, men kun denne overlevde.  En del småplanter stod også i potter og ble spist opp av mus.  

Planten er omlag 15cm høy hos meg og blomstrer tidlig/midt juni.  Min plante har lysere farge enn det jeg finner når jeg søker på nett.  Den vil ha det solrikt men ikke tørt.  Veldrenert.  Mager grusholdig jord.  Det er ellers lite opplysninger å finne om den.

Jeg tør ikke flytte den, for det ser ut som den trives der den står.  Og jeg har bare denne ene.  Så da får den stå der og gjemme seg under sine større naboer.  Jeg håper å finne frø på den i år.