fredag 18. juni 2021

Jordbærmynte - et nytt bekjentskap

 

Jeg var i Tromsø i går, en snartur.  Tanken var at jeg skulle finne meg en sommerjakke mens jeg var der.  Hvis jeg fikk tid.  Men så gikk jeg forbi torget, og der stod det flere planteselgere.  Så da gikk hundrelappene på planter i stedet.

Hva skal man med alle de klærne, da, egentlig?

Blant nyervervelsene var denne - Jordbærmynte.  Aldri hørt om før.  Det dufter moden jordbær når jeg gnir på bladene.  Og smaker litt jordbær og lite mynte.    Jeg falt pladask!

Nå skal den få bo i en pallekarm.  I tilfelle den er like spredningsvillig som annen mynte.  Og så må jeg finne måter å bruke den på.  Te, selvfølgelig.  Myntesirup kanskje?

Spennende!  Jeg elsker å finne nye matplanter og teste ut 

😊😊😊

mandag 24. mai 2021

Meconopsis prattii

Dette portrettet er opprinnelig skrevet i en annen blogg  i 2010.  Bloggen er ikke lengre i bruk, så jeg flytter innleggene hit.
Dette er en plante jeg har hatt i hagen i en del år.  Den er monokarp og dør etter blomstring, men setter rikelig med frø som resulterer i nye småplanter rundt omkring.  Jeg har derfor ikke trengt å så og drive fram småplanter selv.  Det har naturen fiksa på egen hånd 🙂
Jeg har Mec. prattii på flere steder i hagen; ved bassenggjerdet mot vest hvor den vokser i ren kompost og har tilnærmet full skygge, og på nordsiden hvor den vokser i kompostblandet leirjord med sol morgen og sein kveld.  Den trives og selvsår på begge steder.  Plantene blir omkring 40cm høye og krever omtrent ingenting stell.  Jeg pleier å la frøplantene stå der de spirer, eventuelt luke bort noe dersom det er mange og de står tett.  De selvsådde varierer noe i farge, fra lys-lys blå til nesten mørk lilla.  Blader og stilker er piggete, og jeg har mer enn en gang hatt små pigger stående i hendene etter håndtering av disse plantene eller når jeg luker rundt dem og kommer borti bladene.
Meconopsis prattii oppgis som synonym med Meconopsis horridula.  Den kommer fra China hvor den vokser i solåpne og steinete ganske tørre skråninger, rasmark og i skogkanter 3400-3900moh.  Hardførhet Zone 3-9.  Den skal kunne bli 90cm høy.  Første året dannes en bladrosett.    Året etter kommer en blomsterstengel tett besatt med knopper som åpner seg ovenfra og ned.  Blomstringen er hos meg i juli og varer ganske lenge.  Plantene setter rikelig med frø som jeg pleier å sende til frøbytte.

lørdag 15. mai 2021

Fra skog til sirup

 Man skal utnytte de ressursene som fins.  Og kortreist mat er i skuddet.  I tillegg merker jeg at interessen for å høste av naturen, for å utnytte ressurser som fins i nærområdet, og for å lage mat uten en haug med tilsetnings-stoffer,  øker år for år.  Sist sommer prøvde jeg meg på siruper av forskjellige blomster (rødkløver, løvetann).  Det falt i smak.  Granskuddsirup var ingen høydare, det smakte grønnsåpe.....Nå var turen kommet til bjørka.  Og sevja den avgir.

Å høste er enkelt.  Lag et hull i bjørka, eller sag av ei grein.  Da begynner det å renne saft, som man så fanger i et dertil egnet hjelpemiddel.  Her har jeg putta ei engangs-sprøyte som jeg har sagd spissen av i hullet, og satt ei vannkanne under til å fange de edle dråpene.  Når man er ferdig å tappe, putter man en treplugg i hullet, så ordner bjørka selv resten.

Mange drikker safta som den er.  Den smaker som litt søtt vann, og det ser forsåvidt også ut som vann.  Den skal visstnok være svært så helsebringende, men hva slags effekt det har eller hvilke næringsstoffer den inneholder har jeg ikke giddet å sette meg nærmere inn i.  

Jeg bestemte meg for å koke safta ned til sirup.  Oppskrifta er relativt enkel;  Sil safta, kok den til den er passe.  Evt ha i litt sukker hvis du syns den er for lite søt.   Bjørkesirup har jeg aldri prøvd å lage før, så jeg var spent på både prosessen og resultatet.

Ni liter fersktappet bjørkesaft hadde jeg i morges da jeg tømte de to flaskene som stod ute og samlet opp.  Storkjelen ble hentet fram og kokinga kunne begynne.  Koketiden endte på nesten fire timer før den fikk en konsistens og farge som jeg oppfattet som passe.



Og voila!!!  Ni liter bjørkevann ble til halvannen desiliter ferdig sirup.  Smaken?  Den kan definitivt brukes på samme måte som lønnesirup.  Det smakte søtt, med en ettersmak som er en anelse besk.  Helt grei smak, men ikke noe særskilt.    Jeg hadde forventet at den ble tykkere når råstoffet ble så mye redusert, men den er ganske tyntflytende faktisk.  Vi skal teste den ut på pannekaker.











torsdag 6. mai 2021

Hjelper våren

 


De siste par ukers tildels voldsomme snøvær satte tålmodigheten på en hard prøve.  Det virket som om jo mer jeg lengtet etter vår, jo tettere falt snøfillene......

Så kom solen.  Selv om temperaturen ikke er til å juble av, så er det i det minste på pluss-siden.  I alle fall på dagtid.  Men det tiner ikke fort nok.  Så i dag har mannfolket - etter sterk oppfordring fra gartneren (meg) - frest mellom og rundt karmene i kjøkkenhagen.  Plenen har også fått smake  fres.

Da er det å håpe at snøvær er historie for denne våren sin del.  Jeg har fryktelig lyst å komme i gang ute nå.

tirsdag 13. april 2021

Lengter etter våren og bygger drivhus

 Vinteren har vært mer enn lang nok, og de siste dagene (ukene.....)  har det snødd jevnt og trutt.  Jeg vil ha sommer nå! 

I håp om fortgang på årstidene - eller i alle fall gjøre ventetiden kortere - har jeg gått til innkjøp av Biltema sitt drivhus for pallekarm.  Det har stått under trappa et par uker, og i dag ble det montert.

Drivhuset var overraskende enkelt å få satt sammen.  Riktignok noe mangelfullt forklart i monteringsanvisningen så det ble skrudd fra hverandre igjen og montert en gang til - i riktig rekkefølge...... men jeg tror nesten det blir kjøpt inn et til av disse.

Nå er jeg spent på kvaliteten på dette.  Det er ganske tynt og lett - jeg bar det problemfritt med en arm fra gangen (verkstedet) til kjøkkenhagen og den karmen det skal stå på.  Den har jeg tidligere i dag måket tom for snø.


Her står det på plassen sin.  Her er tre karmer i høyden.  Disse ble satt opp seint i høst og er ikke fylt med jord.  Det ligger noe kvist og kvast i bunnen.  

Nå tenker jeg å hive bokashien i denne karmen.  Fram til nå har matavfallet blitt samlet i en plastkasse med lokk ute etterhvert som det ble ferdig modnet.  Det er ikke blandet jord i det enda.  Men det skal jeg gjøre nå, så får denne karmen fungere som jordfabrikk enn så lenge.  

Utpå sommeren, når jeg forhåpentligvis har fått masse god og næringsrik jord her som jeg kan fordele utover resten av kjøkkenhagen, blir det dyrking av ett eller annet her.  Løk, purre, blomkål......ett eller annet.



 

fredag 2. april 2021

Det spirer og gror

 

Og da må det etterhvert prikles.  I år sår jeg en del grønnsaker og sommerblomster inne.  Staudene får stå ute under snøen til de finner det for godt å spire utpå sommeren.  Forhåpentligvis.

Men altså: Prikling.  Hos meg foregår det på spisebordet i stua ettersom jeg ikke har egnet sted i kjelleren, og heller ikke har drivhus.  Med en voksduk under går det helt fint 👌

Jeg var så heldig å få kloa i noen pluggbrett for noen år siden.  Dette er av den typen granspirer ble levert i for mange år siden når man skulle lage plantefelt "overalt", og kommunene  delte ut granplanter gratis til dem som ville plante.  Pluggbrettene er litt i bredeste laget til å passe i et standard plantebrett, så jeg har brukket av det ytterste "leddet".  Det gjør vanningen mye enklere.  

Her er det vårløk, broccoli og blomkål som får ny bopel i dette brettet.  I tillegg har jeg priklet rødbete i et annet brett.

Noen sommerblomster var også prikleklare nå, og fikk hver sin lille potte.  Da begynner det å fylles godt opp under plantelysene i kjelleren.  Må snart ta i bruk en hylle til der nede.....

søndag 21. mars 2021

Ønskelista mi

 Av og til ser jeg planter som får meg til å sikle.  Noen ganger skaffer jeg meg dem også.  Og  så hender det at jeg mister dem igjen.  Da blir det ønskeliste, da: 

Fylt hvit Hepatica  Jeg har fylt blå og fylt rød.  Fryktelig lyst på den hvite også 😍

Primula sonchifolia  Nydelig liten sak som jeg har hatt, og mistet.  Den blomstret så tidlig at det hendte jeg så blått skinn under snøen, og når jeg feide snøen til side så kom en blomstrende Primula fram 

Erythronium - hundemann  Jeg har en - tror det er dens-canis.  Nydelig.  Vil ha mer!!! 😛

Primula calderiana  Denne hadde jeg i mange år og det trivdes og ble større og større.  Men så skjedde det et eller annet, jeg vet ikke hva.  Den ble brått mindre og mindre og forsvant for meg i løpet av to år.  Savner den!


Allium cyaneum.   Bildet her er fra egen hage.  Den forsvant da det bedet den stod i ble renovert.......

Har bestilt ny 😊





Gentiana septemfida "Alba" Jeg har kjøpt denne - bare for å oppdage året etter når den blomstret at den var blå.....

Anemone nemorosa "Blue eyes"  Dette er også en jeg har kjøpt ved et par anledninger, den ene viste seg å være noe annet. Den andre kom ikke opp igjen året etter.  Får hos Magnar 😊

Anemone nemorosa "Pink delight"  Usannsynlig lekker.  De gangene jeg har funnet den for salg så har det vært utsolgt.  Selvfølgelig.  I år blir det ikke kjøpt flere planter, jeg har brukt over budsjett forlengst......

Lysimachia clethroides - Hvit fredløs.  Bare fordi den er fin  Får en rotbit til våren 😊

Chamerion angustifolius - Geitrams.   Den hvite varianten.  Den rosa har jeg i søkk og kav av.....

lørdag 13. mars 2021

Frø fra Barnhavens Primrose sådd

 Double Auricula mix

Double Auriculas mix (red, pink, purple)

Dluble Auriculas Mix (yellow, cream, brown)

Primula sieboldii x "Snowbird"

Primula polyantha x "Gilded Ginger"

Primula watsonii

Primula anisodora


Sådd og satt under plantelys i kjelleren

mandag 8. mars 2021

Stiklinge-tid

Den lokale hagebutikken - Hageland Solblomsten - pleier å ha stiklinger for salg i februar-mars.  Jeg har ikke pleid å drive med sånt - de sommerblomstene jeg har hatt har vært kjøpt ferdig i juni, eller sådd og drevet fram fra frø.  

I fjor fant jeg riktig nok ut at jeg skulle kjøpe stiklinger og plante.  Men før jeg greide å kreke meg til butikken - så var de utsolgt!

I dag har jeg kjøpt stiklinger for første gang.  De har blitt pottet opp og skal i bo i planterommet i kjelleren til utplanting.  Jeg regner med at de etterhvert som de vokser og skal knipes litt for å bli fyldigere også kan gi materiale til flere stiklinger og dermed flere planter.  Forutsatt at jeg husker å gi dem vann og gjødsel vel og merke.  Og ikke drukner dem heller.........

Det var sannelig godt å søle med jord igjen 😃
 

lørdag 27. februar 2021

Scootertur til Sassen

 Jeg er i Longyearbyen for tiden, på jobb.  

I dag har sju stykker fra Sykehuset vært på scootertur til Sassendalen, omkring fem mils kjøring fra byen.  

Første stopp var Jernsenga.  Egentlig er det to jernstenger og en jernovn, som fungerer som landemerke i området.  Historien bak er at sengene i Passhytta i Eskerdalen ble byttet ut, og sengene og ovnen skulle fraktes til Longyearbyen for å kasseres.  I stedet fant man ut at det trengtes et landemerke på brinken i Adventdalen, og så ble sengene satt der.  Stedet kalles også Villa gjennomtrekk.

Videre gikk turen til Sassendalen og Eskerfossen, Svalbards høyeste fossefall.  Nå på vinteren er fossen frosset, og man kan gå bak den.  Fascinerende område 😊

Ytterst i Sassendalen, i Tempelfjorden, ligger Villa Fredheim.  Dette er en fangsthytte som ble bygget av Hilmar Nøis fra Risøyhamn i 1924.  Hytta er en av de største fangsthyttene på Svalbard, og brukes i dag av Sysselmannens ansatte.  Her er også nødhytta, ei lagerhytte som ble satt opp i tilfelle brann eller andre nødstilfeller.

Villa Fredheim hadde både flaggstang, veranda/terrasse foran hytta, og hage, og er dermed i en helt annen divisjon enn de fleste andre hytter på Svalbard.  Dette var et HJEM, ikke en hytte.   Nøis og kona hadde sin siste overvintring her i 1963.  

På grunn av erosjon forsvinner strandsonen foran fangsthytta, og den var i fare for å bli tatt av havet.  Derfor ble Villa Fredheim flyttet lengre inn på land i 2015.  

I dag er den internasjonale Isbjørn-dagen.  Passende nok var vi heldige og så to isbjørner fra stranden nedenfor Fredheim.  Bjørnene befant seg på andre siden av fjorden og vi så dem kun med kikkert.  Ingen bilder m.a.o.  Men det var nå gøy å se dem lell.  Noen sa det var tre bjørner der, men jeg så bare to....


 Været i dag:  overskyet og flatt lys som gjorde det vanskelig å se løypa når vi kjørte.  Sola er ikke kommet enda, men vi ser skinnet av den.  Temperaturen var noen få behagelige minusgrader, flott temperatur å være ute i.  Men mange timer på snøscooter kjennes på kroppen.  Madammen er sliten nå, og kvelden skal tilbringes i sofaen med TV og et glass med noe godt 😊