Rolige romjulsdager

 

Været på Spitsbergen er betraktelig roligere og mer ute-vennlig enn på fastlandet, om man skal tro nyhets-sendingene.  Vi benytter anledningen til å være litt ute på dagen.  Ikke at det spiller noen rolle når på døgnet vi går ut - lysforholdene er uendret døgnet rundt.

Vi har vært og gått tur i juletreskogen i Longyearbyen.  Dette er grantrær som Mary Anns Polarrigg setter opp hver advent.  Noen av trærne har lys, de fleste ikke.  Duften av jul er intens!

Trærne står til høsten kommer igjen.  Da har de blitt brune og "Bronseskog" er kanskje et mer passende navn.  Fjorårets juletreskog ble ryddet bort i oktober - akkurat i tide til å montere årets skog.

Svalbard museum er alltid verd et besøk, og nå var det lenge siden sist jeg var der.  Den utstoppede isbjørnen de har stående der er ganske imponerende!  Den var over 500kg, og ble skutt på bare to meters hold. 

Kinobesøk har det også blitt.  Vi har sett Avatar "Fire and Ash", iflg. en anmeldelse jeg leste den lengste og dårligste Avatar-filmen hittil.  Lang var den, ja.  Men helt grei underholdning - slett ingen dårlig film.

Julen feires i Arktis

 

I år har mannen i mitt liv og jeg feiret jul i Longyearbyen.  For andre gang på de over tredve årene vi har bodd sammen et annet sted enn hjemme, og for min del første gang på 42 år uten noen av ungene tilstede.

Det lille juletreet som passet akkurat oppå kjøkkenbordet fikk jeg låne hos en kollega på sykehuset.  Likeledes juleduker.  Så det slapp jeg å ha med i kofferten opp hit.  Kjekt med sånne folk rundt seg.

Aldri før har juleforberedelsene vært så enkle som i år.  Det har vært både uvant og deilig.  Ingen baking, ingen overmåte vasking, julegaver ferdige før avreise til Arktis.....

Jula i år har vært bare avslapping og god tid.

Gudstjeneste julaften hører med selv om man ikke er på fastlandet.  Vi var litt seint ute og endte opp med ståplass bakerst i kirkerommet.  

Etter gudstjenesten begynte det å snø, fin forandring fra regn og mildvær som hadde preget værbildet de siste dagene før jul.

Og romjulsdagene?  Gjøre minst mulig på mest mulig tid.  Og et par dager på hyttetur er planlagt.

Pepperkakebyen Finnsnes - årets bidrag

 

I mer enn tjue år har Pepperkakebyen Finnsnes vært en årlig begivenhet i hjemkommunen.  De første årene var den i Fredheimgården, så i et lokale i storgata en kort periode.  De siste årene har den vært satt opp i Amfi.  Byen åpnes samme dag som julegrana tennes og pakkes ned etter jul.  Både bedrifter, skoler og private kan levere byggverk til byen.

De siste par årene har jeg lagd hus og bidratt til byen.  Årets bidrag endte opp sånn her:

Halve huset måtte lages på nytt da husets lille vandal (bikkja) tok for seg og åt opp et par deler i et ubevoktet øyeblikk, samt knekte et par andre deler.  Vindu av smeltet sukker ble også mislykket i år og måtte erstattes av gelatinplater.  Men det ble da hus til slutt.  Dette lille kunstverket mitt er fullstendig uten godteri-pynt, kun melisglasur.  Siden det ikke er ment til menneskeføde er det limt sammen med limpistol.

Medlemsmøte hagelaget - lage julekranser

Det siste medlemsmøtet i hagelaget i år var viet til å lage julekranser.  Det har jeg aldri gjort før, så det var kjekt at hagelaget hadde det på agendaen.  Alltid greit å lene seg litt på andres kunnskap.  Og alltid gøy å lære noe nytt.

 Vi fikk utdelt kransbase lagd av ståltråd.  Og granbar, selvfølgelig.  Og metalltråd til å binde med.  Et av lagets medlemmer demonstrerte og viste hvordan man klipper passe kvist-emner, og surrer dem fast på basen.

Etter halvannen time kunne elleve fornøyde møte-deltakere henge kransene sine på veggen til foto-seanse.  Jeg er imponert over hvor kreative alle var.

Jeg hadde ikke med meg noe pynt til kransen, så min ble ikke ferdig der og da.  Pynt og lys kom på først flere dager etterpå.

Lyslenken er kjøpt på tilbud hos Clas Ohlson.  Resten av pynten er gjenbruk fra tidligere års juledekorasjoner som jeg pleier å ta vare på og lagre på loftet.

Nå pryder den inngangsdøra vår.

Advent og jul og sånt - mimrer om barndommens julefeiring

 Denne kommentaren som stod på trykk i VG har sannelig vakt reaksjoner på FB.  "Jeg gjør som jeg vil" og "jeg-har-hatt-slag-så-ikke-kritiser-meg" ser ut til å være et ganske framherskende argument mot debattanten sitt innlegg.  Noen av svarene får meg til å lure på om de overhodet har giddet å lese hele artikkelen......

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at de fleste kommentarene var både saklige og høflige.  Men jeg slutter aldri å undres over denne hangen til å gå til personangrep og i forsvar i stedet for å argumentere for sitt syn med både folkeskikk og høflighet i bakhodet.

Uansett, det fikk meg til å tenke på hvordan vi selv gjør det, og hvorfor.  Vi har pleid å pynte tre på lille-julaften kveld.  Advents-stjerna blir tent første søndag i advent.  Det skal være forskjell på jul og ikke-jul.  Syns nå jeg da.  Og julen skal være spesiell.

Når det remjes julesanger i alle butikker fra oktober på altfor høyt volum, julepynten kommer fram omtrent samtidig som musikken starter og evige påminnelser (fra kommersielle aktører) om at jula er like rundt hjørnet i månedsvis så blir ikke jula spesiell.  Den blir masete, altfor lang, og hverdagslig.

I min barndom var lille julaften en helt alminnelig dag.  Mamma venta til alle ungene var sovnet før det kom fram noe julepynt.  Når vi stod opp julaften var det som å stå opp til en annen verden.  Det var blitt jul, og for et lite barn var det et uforglemmelig øyeblikk.  Å komme inn i stua - som dagen før var helt som vanlig - og se et tent juletre, pakkene, juledukene, nøtteskålene, julemagasinene som var lagt fram, pepperkakemennene på juletreet, og duften av nåletre og småkaker.........det var magisk!!!!  Den følelsen ønsker jeg at alle barn får oppleve.

At min mor trolig var altfor utslitt til å greie å nyte julen prøver jeg så langt jeg kan å ikke tenke på......

Da hadde vi gledet oss i fire uker, med advents-staken som nedtelling.  Julegavene var av det billige slaget - vi var mange søsken og lav-inntekts-familie.  De var også av det nyttige slaget, leker og fjas var sjeldent innhold i pakkene.  Vi fikk ikke en gave fra hver søsken, men en fra alle søskenene sammen.  Men vi ble glade for det vi fikk.  I kontrast til et av mine egne barn, som gav de myke pakkene sine til meg og kun åpnet de harde pakkene selv......

Man skal være forsiktig med å hevde at alt var bedre før.  Men julefeiringa har gått i ei retning jeg personlig ikke er udelt begeistret for.  Jeg ønsker meg av og til tilbake til min barndoms jul med bestefar som tok ungene med i skogen og henta juletre.  Ei furu - gratis - som bestemor uten unntak ikke var fornøyd med så bestefar måtte gå i kjelleren og bore huller i stammen for å sette inn ekstra greiner.  Jeg ønsker meg pepperkakemenn på juletreet som ungene kan smake på i smug (og ei mamma som "ikke ser" hva som skjer) slik at det til slutt er bare hodene igjen på treet.  Jeg ønsker meg ei jul man ikke er drittlei av allerede på lille-julaften.  Og jeg ønsker meg ei julefeiring der konkurransen om de dyreste gavene er lagt på is og man i stedet fokuserer på gaver gitt fra hjertet og med omsorg for mottakeren i fokus.  Og gjerne selv-laget.  Litt mer høytid og litt mindre.....jul?

Årets julekonfekt

 

Årets julekonfekt er ferdig lagd.  I år ble det ikke Troika - som er den beste etter mitt syn - butikkene har ikke fått inn nougat enda.  Det er "sesongvare" som kun selges til jul.......  Hadde jeg giddet kunne jeg lagd nougat selv, men det blir rett og slett for mye styr.  Syns jeg.  

Det som ble lagd i år er Snickers, Baileys-fyll, bringebærgelé, multefyll, Bounty, blåbærfyll, lakriskaramell, pisket salt karamell og mint.  Noen oppskrifter har jeg funnet på nett, noen har jeg kreert selv, og noen har jeg fått fra konditordatter som også lager egne oppskrifter.  Ingen kunstige søtningsstoffer, smaksforsterkere eller andre kjemiske tilsetninger.  Bare råvarer man stort sett kan finne i nesten hvilket-som-helst kjøkken.  Bedre smak, og "tryggere" godteri.

Det går unna på dem.  Noe pakkes i pene esker til julegaver.  Resten er til "eget bruk" og det er allerede tomt for et par sorter.

Tovede nisser - gjenbruker gammal dyne

Søsknene mine og jeg har en avtale om å ikke kjøpe julegaver til hverandre.  Men jeg liker  å gi julegaver.  Og selv syns jeg de fineste gavene jeg får er dem som er hjemmelagd.  Det er hyggelig å tenke på at andre bruker tid og omtanke på en gave til meg.  

Og så liker jeg å tro at jeg er relativt normal, og at andre tenker på samme måten som meg.

Dermed får søsknene hjemmelavede julegaver hvert år.  Det har vært votter, sokker, konfekt, strikkede kluter og håndklær, heklede skjerf.......

I år har jeg tovet strikkanisser.  Her er tre av de fem jeg har lagd.  Etter toving fylles de med vatt før det sys på et stykke tøy under.  Den vatten jeg har brukt her er gjenbruk.  Ei tredve år gammel dyne som lå i kjelleren ble klippet opp og tømt for vatt.   

Så kom den gamle dyna til nytte igjen, fyllvatten ble gratis, og vi produserer mindre søppel.

Vinn-vinn! 

God jul 🌲🌲🌲

 

Kanelsnurrer av surdeig

 

Bitt av surdeigsbasillen?  Kanskje det.

En av sortene vi "må" ha til jul er kanelsnurrer.  Ettersom jeg driver og lærer meg  å bake med surdeig, hadde jeg lyst å teste ut baking med søt surdeig, og valget falt på årets kanelsnurrer.  Oppskriften fant jeg på bykjøkken.no.  

I disse skal det brukes brun-sukker i kanel-smør-blandingen.  Det har jeg aldri gjort før, vanligvis bruker jeg raffinert, hvitt sukker.  Det var godt!  Mindre søtt enn jeg er vant til, så det spørs hva familien syns....

Utkjevlingen av deigen var mye enklere enn den gjær-deigen jeg er vanligvis bruker.  Det var generelt enklere håndtering av deigen.  Det mest utfordrende var faktisk den lange og gjentatte hevingen,  jeg er ikke vant til at baking skal ta nærmere to døgn.

Man må ha god tid og planlegge godt når man baker med surdeig.

Ellers så syns jeg de ikke hevet så godt som forventet.  Men de ble utrolig gode!  Blir nok bakt neste år også.

Gjenbruker gammel julepynt

Denne kransen skal ha lys, men lysene sluttet å virke.   I stedet for å kaste hele greia, bestemte jeg meg for å prøve å gjenbruke den til andre ting.  

Så all pynten ble plukket av, og det kunstige baret klippet av.  Lyslenka gikk i små-elektrisk-avfallet.

Så var det å finne på noe å bruke det til.  Fantasi og kreativitet er ikke min sterkeste siden når det gjelder estetikk - vanligvis er fokuset mest på funksjonalitet og brukervennlighet.  M.a.o. stod jeg overfor litt av en utfordring.

I høst sanket jeg inn en del mose.  Ikke med pynt i tankene, men for å lagre gulrøtter og pastinakk i.  Det var en del igjen av noe rosa mose som jeg syntes var fin.  Og så hadde jeg noen kongler og små kuler og litt annet stasj liggende.

Det ble til disse to dekorasjonene:

Sinkpotta kjøpte jeg på et bruktmarked i sommer.   De store konglene plukket søsteren min i Spania i fjor og de bittesmå konglene er plukket i skogen her.  Resten av det som er i denne dekorasjonen er gjenbruk.

Lysfatet vi vanligvis har stående på sofabordet ble fylt med rosa mose og resten av pynten jeg hadde liggende.  Sløyfene og tre-stjernene og -hjertene er nye.  Det samme er noen av kulene.  Resten er gjenbruk.  Sammen med en te-lysestake av glass syns jeg slett ikke den ble så verst.

De store konglene som var igjen pyntet jeg med restene av det kunstige granbar og annen pynt som lå i posen.  De skal få henge i vinduene tenker jeg.

Årets julekonfekt

 

Det er noen sorter konfekt som går igjen år etter år - de som enten jeg selv bare MÅ ha, eller som familiens øvrige medlemmer bare MÅ ha.  Men noen byttes ut, og jeg prøver alltid å få lagd minst en "ny" sort hvert år.   Her er resultatet av de innledende øvelsene - konfektfyll ferdig lagd og fylt i sprøyteposer.

Det tok meg to dager på kjøkkenet før alle sortene var ferdige.  Da ble det nok til både gaver og til eget forbruk.  Det ble elleve sorter i år:

Bak fra venstre: Troika, Snickers, Eggelikørkule, Salt lakris, Hasselnøttfyll, Espresso/vanilje

Foran fra venstre: Mint, Pisket salt karamell, Bringebærganache, Baileys,  Karamell.

Årets nykommere er pisket salt karamell, og flytende mint-fyll.  Karamellen ble utrolig god, og kommer til å bli lagd neste år også.  Minten ble også veldig god, men det visste jeg på forhånd.  Det som var annerledes i år var at jeg lagde den flytende, i motsetning til den faste massen jeg har lagd før, og dyppet i sjokolade.  Da måtte jeg fryse formen med fyllet i før jeg kunne legge lokk (bunn) på konfekten.  Å få den smelta sjokoladen til å bli pen når den ble lagt på frosset underlag var en utfordring.  Det gikk, men de ble ikke så pene på undersiden som jeg helst vil ha dem.  Smaken ble imidlertid veeeldig bra!

Lærer nye ting - julepynt av naturmaterialer

 Noen av medlemmene i det lokale hagelaget møttes denne uka for å lage julepynt.  På forhånd hadde alle sanket mose, grankvister, kongler og annet fra naturen som kan være fint å bruke til sånt.  Hver enkelt hadde med det man tenkte å bruke.

Jeg har aldri før gjort noe sånt, men har vært full av beundring når jeg har sett kvisthjerter med lys og pynt, granbarnisser o.s.v. som andre har lagd.

Ettersom dette var upløyd mark for meg, kom jeg til møtet mest for å lære av de andre.  Godt lastet med kongler, bar, mose, vikletråd og diverse pynt troppet jeg opp for å suge til meg av de andres kunnskap.

Og jaggu fikk jeg lære.  Det var gøy.  Og det gikk med utrolige mengder mose og granbar for å lage den nissen her.  Som for øvrig ikke ble helt ferdig.  Og som trenger litt støtte for å greie å holde seg oppreist.  Men det skal jeg fikse etterhvert.

Her er noe av det andre jeg lagde denne kvelden:

Så ble det pepperkakehus lell

 Ettersom ungene begynner å bli voksne, forelå det ingen planer om entrepenør-virksomhet denne adventen.  Men yngste englekrapyl ville ha.  Og korona-tiden gir ekstra hjemme-alene-tid for familien.  Så da ble det hus likevel i år.

Etter tips på nett ble delene til hus frosset før de ble stekt.  De skulle da - visstnok - beholde fasongen bedre.  Det gjorde de ikke.....

I år prøvde jeg også for første gang å putte knuste kjærlighet-på-pinne i forskjellige farge i vindus-hullene.  De gule ble bra, de grønne så mest gulbrune ut etter steking, og de røde ble lyst rød-brune.  Men fine 😀

Og så slapp vi å drive med pålimning av gelatinplater eller karamell-skiver i ettertid.  Skal gjentas hvis det lages hus seinere

Så er det pyntingen, da.  Det er mange år siden jeg lærte at pynting av vegger og tak gjøres best FØR SAMMENLIMING.  Rivjernet måtte i bruk for å jevne kanter til tross for energisk springing opp og ned trappa med stekebrett til og fra fryseren, så den ekstra prosessen med frysen før steiking tror jeg at jeg hopper over en annen gang.

Det går med en del godteri til sånne hus.  Hvor det går mest - om det er på husene eller i magene til husbyggerne - tror jeg vi forbigår i stillhet.

Her ligger delene pent på tørk før de limes sammen til de flotte husene vi håper det skal bli.

Vi er ikke så veldig strukturerte i vår familie.  Så disse delene ble liggende lenge og oppta plass på kjøkkenbenken før vi fant tid til å fortsette byggeprosessen.  

Men omsider ble husfruen såpass irritert på mangelen på benkeplass at sammenliming ble iverksatt.

Etter årevis med brannskadde fingertupper og svartbrent sukker som stivner for fort så man ikke får justert vinkler og sånt før det er herdet er det helt slutt med karamell som fugestoff her i huset.  

Vi bruker melisglasur lagd på eggehviter.  Den bruker lengre tid på herdingen så vi "spikrer" sammen husene med knappenåler mens glasuren stivner.  Man må bare huske å fjerne alle knappenålene hvis noen skal ete husene etterpå.

Restene av deigen ble til figurer som kan henge på juletreet.  Disse ble lagd "vinduer" i med et lite likørglass og fylt med restene av vindus-råstoffet.  For å lage huller til tråd brukte jeg denne gangen en tom pennehylse.  Tidligere forsøk med sugerør og lignende har gjerne endt med at hullene hevet igjen under steking.  I år er hullene store nok!

Pynting av juletre-pepperkakene tok de hjemmeboende avleggerne seg av.  Jeg fant dem i full sving da jeg kom hjem fra aftenvakt 💚

Snøkrystall-pepperkaker i forskjellige størrelser ble lag-på-lag-juletrær.

Og her er de ferdige husene, komplett med innendørs belysning og juletrær på gårdsplassen: 

Årets julekonfektproduksjon

 Jeg lager alltids litt konfekt i løpet av året.  Som regel i form av eksperimentering med nye oppskrifter.  Men til jul skal alle sortene lages - samtidig.  Det pleier å medføre et par dagers rot og griseri på kjøkkenet, med sjokoladesøl på alle dørhåndtak, gulv og vegger, og ikke mulighet til å lage annen mat.  

Selv om vi prøver å være ryddige og ordne opp underveis, så blir det av en eller annen grunn det totale kaos........

Vi var to stykker som samarbeidet om sjokolade-lagingen i år. Standard-sortene som lages årlig er Troika, Bounty, karamell, eggelikørkuler og Snickers.   

I år ble det i tillegg mint, rabarbrafyll, multefyll, salt karamell, troika lagd av rips-gele, espresso/vaniljefyll og sjokoladefigurer.  Multefyllet og rabarbrafyllet er egenprodusert oppskrift eksperimentert fram i sommer/høst.

Sjokoladeskallene støpes og kjøles ned i kjøleskap før de fylles.  Her står formene på rekke og rad og venter på å fylles, evt. tømmes når de er helt ferdige.  

Uhell kan skje.  De fine brune flekkene til høyre i kjøleskapet er et resultat av husfruens noe lemfeldige omgang med fylte sjokoladeformer.  Den skled ut av hånden og ble stoppet mot kjøleskapveggen på vei mot gulvet.

Det viktigste er vel at konfekten ble berget......kjøleskapet kan alltids vaskes.

Her er resultatet av vel atten timers arbeid; masse nydelig konfekt til jul.  Noe blir julegaver, noe nytes hjemme.

Minnetre?

I vårt hus pyntes ikke etter siste mote, eller avstemte farger og fasonger, til jul.  Juletreet er intet unntak i så måte.  Jeg har altfor mange ting som betyr noe for meg som bare MÅ være der for at det skal være skikkelig jul.

            

 

Noe av det kjæreste jeg eier av julepynt, er det ungene har lagd.  Så vi har piperenser-edderkopp i juletreet, tovete julekuler, papir-engler, bomullsengler, filtnisser og treplater som guttungen har brent gode juleønsker i.  Disse tingene MÅ være på mitt juletre.

 

Julekula fra bestemors tid.  Nissene min mor strikket mens hun enda var i full vigør.  Istappene som jeg fikk i julegave fra ungene for 20 år siden den første julen vi var alene etter samlivsbrudd.  Ingen jul uten disse.

 

Jeg syns det er trivelig å kjøpe noe til juletreet når jeg er ute på reise.  Det har resultert i lekre håndmalte juletrekuler fra Praha, og en glass-støvel fra Sveits.

 

To julekrybber.  En bitteliten ur-søt i en valnøtt kjøpt i Sveits.  Og en av
 glass kjøpt i Venezia.

I år har vi - etter yngste englebarns ønske - lagd pepperkaker til juletreet.  Pyntet etter alle kunstens regler med melisglasur.  Det var riktig koselig å sitte og lage disse sammen med henne.

Til sammen blir disse tingene ett fargerikt, kaotisk, og overfylt juletre.  Som i mine øyne er det vakreste juletreet i verden.  Det står der og rommer ett liv av minner som for meg er uerstattelige, og som jeg for alt i verden ikke ville vært foruten.  Ha en fredfull jul, alle sammen