Oppsummering 2025 - "Ferdigstilte" prosjekter

 Av og til - når jeg står og ser på alt jeg ikke rakk og føler meg som en elendig hage-eier - trenger jeg å minnes på det jeg faktisk fikk gjort og det jeg har grunn til å være fornøyd med.

Denne sommeren har vært mer enn normalt aktiv ser jeg når jeg går gjennom bilder fra sesongen.

Området rundt drivhuset begynner å nærme seg "ferdig".  Den delen som er synlig for allmenheten i alle fall.  Vi har fått lagd treplatting rundt bygget.  I framkant har jeg lagd et sand- og grusbed som er beplantet med nærsyntplanter.  Foreløpig er jeg veldig fornøyd med bedet.  Bikkja liker det også og bruker det som snarvei fra drivhusplattingen og ned og tramper ned plantene på veien, så jeg måtte sette potter langs kanten for å lage ei fysisk sperre.  

Bedet består kun av sand og grus, plantene har ikke annen jord enn den de hadde med seg fra potta.  I tillegg er det veldig bratt så jeg måtte legge et gruslag oppå sanden for å hindre den i å renne ut når det regner.  Den vinteren som kommer vil vise om det er FOR bratt og om jeg må finne på noe neste år for å binde massene bedre.  Det blir også interessant å følge med på hvordan plantene greier seg med så lite jord  Det er utelukkende sånne som liker å ha det magert og tørt, men likevel.....

Bakgården til drivhuset er fremdeles under arbeid, som trillebåren i bakgrunnen får være et vitnesbyrd om.

Mellom drivhusplattingen og husveggen er det store bedet jeg alltid har hatt der blitt endevendt, utvidet, omgjort og replantet.  De eneste som ikke er spadd opp og flyttet på, eller er nyplantet, er klatrerne ved veggen og Thalictrumen til høyre i bildet.  Stor jobb.  Men jeg er foreløpig veldig fornøyd med resultatet, og plantene ser ut til å trives.  Det gikk med en del jord og kompost her for å fylle opp og fylle ut fram til treplattingen.  

Plantene som stod i bakgården til drivhuset trengte et nytt sted å bo.  En stor del av dem - det var mye store planter - ble donert bort til et prosjekt i nærområdet.  Resten har fått plass her, i det nye bedet som i mitt hode har blitt hetende "Slangebedet" på grunn av formen.   Bedet ligger på vestsiden av huset, er omkring femten meter langt og halvannen meter bredt.  Det er anlagt direkte på plenen, papp i bunn og jord fylt på.  Jeg har kantet det med store rullesteiner som tidligere var kantstein på nordsiden der drivhuset står nå.  Det er også  bygd kraftig opp og er ca 60cm høyt.  Når det er ferdig å synke sammen tipper jeg det blir omkring 40cm.  Armene begynner å bli lange etter å ha trillet all den jorda med trillebår hit.  Og lempe alle steinene på plass.  Jorda er iblandet ganske mye plenklipp og husdyrgjødsel.    Her er det plass til noen nye planter.  Enda.......

Tomat i ampel og stein-henting

 

I fjor fikk jeg en tomatplante som het "Silvery fir".  Det er en busktomat med veldig finfliket bladverk.  Jeg syns planten i seg selv er ganske så lekker, tomatene den produserte smakte godt og jeg tok frø fra dem som jeg sådde i januar.  

Fire planter ble det, og jeg bestemte meg for å teste den ut som ampeltomat.  To av plantene ble satt i de største amplene jeg hadde for hånden, og de to andre ble satt i potte og planlagt dyrket som busktomat.

Det ser ut som den trives godt i ampel hengende i drivhustaket.  Den ene er i full gang med å produsere tomater, den andre kommer like bak.  Av de to som skulle være busk har jeg en igjen da jeg greide å knekke stammen på den andre like over roten når jeg pottet den opp.  

Tror det blir "Silvery fir" i ampel neste år også.

Så var det noen som la ut på FB at de skulle kvitte seg med en tørrmur, og det var selvplukk av stein etter første-mann-til-mølla-prinsippet.

Jeg har ingen planer for hva jeg skal bruke stein til pr. nå, men kjenner meg selv godt nok til å vite at planene, de kommer.  Og da er det kjekt å ha et lite steinlager liggende.   Er man stein-gal så er man stein-gal....

Mannfolket ble invitert til å være sjåfør og muskelhjelp, vi gav blaffen i at det er helligdag,  hekta hengeren på bilen og henta denne fine lille haugen med heller og stablestein.  Lykkepille!  NICE!!!!

 

Mer stein-arbeid

 

Det er lenge siden jeg bestemte meg for å lage ei steintrapp mellom huset og drivhuset.  Og at den skulle legges der jeg vanligvis går når jeg skal til drivhuset.  I likhet med mye annet har planen blitt satt på vent mens vi venta på rørlegger.

Store gode steinheller fant jeg i sommer et sted der det ble dumpet masser fra et byggeprosjekt.  De største var så tunge at jeg måtte ha muskelhjelp av to mannfolk for å få dem hjem.

Her er hellene lagt i skråningen.  De ble lagt slik at trappen får en liten sving på seg.  Ser pent ut.  Hvor praktisk det er gjenstår å se.  Men - om det fungerer dårlig så er vel alle hellene flyttbare.....

Nå er det altså to trapper  - lagd der vi går mest i forbindelse med arbeid i drivhuset.  Mellom trappene blir det grusbed.   Kantstein nederst i bedet er lagt,  oppe begrenses bedet av den tre-plattingen som skal bygges rundt drivhuset.  Mer blir det vel ikke gjort nå.  Kuldegradene har kommet og vinteren er på full fart inn over nord-Norge.  

Men visst ble det bra!

Ny steintrapp

Foran drivhuset skrår bakken ganske bratt ned mot avkjørselen og det relativt flate området foran huset.  Det har blitt stående sånn i sommer i påvente av at plattingen rundt slottet skulle bli bygget, som igjen ble stående ugjort fordi vi ventet på rørlegger.

Nuvel, jeg har aldri vært god på konseptet med venting.  I sommer fikk jeg hentet noe stein som var tenkt til å lage ei lita trapp ned fra midt foran døra og rett ned.  Ideen kom i vår, da jeg bar fram og tilbake plantebrett til herding, og sklei mer eller mindre ukontrollert ned den samme skråningen.  Og klatret opp igjen.  I tillegg har mannfolket bygget meg et potteskur nedenfor - der skråningen stopper.  

Ei trapp ned letter tilgangen betraktelig.

De siste dagenes mildvær har fjernet snøen.  I tillegg har det vært litt oppholdsvær innimellom regnbygene.  Dermed lå alt til rette for en smule hagearbeid og byggevirksomhet.  

I går og  i dag har jeg spadd grus og singel, og lempet stein.  Tilpasset så trinnene skal ligge stødig, funnet mindre stein som passer langs trappekanten for å hindre grus i å trille inn på trinnene.  Og begynt så smått å stable bruddstein i front til bedkant.  

Da skulle det ligge bra tilrette for å lage et ordentlig grusbed her neste år, med fjellhageplanter som ikke trenger nevneverdige mengder av hverken jord eller vann for å trives.  Planter jeg aldri har fått til før, ettersom jeg bor i skogen, og har jord som er i overkant fuktig ellers på tomta.
 

Oppgradert hellesti

På sørsiden av huset har vi en hellesti som går langs husveggen fra front til trappen til verandaen.  Der svinger den og går ut fra huset til plattingen hvor vi har hagemøbler og paviljong.

Etter mange år er stien nesten grodd ned av gress, og alle de runde steinene som er lagt i grus utenfor hellene var mer eller mindre forsvunnet under gress, mose og ugress.  Det var på høy tid å gjøre noe.

Jeg er ikke spesielt glad i å gjøre oppatt-arbeid.  Denne stien har jeg tatt opp steinene av og lagt på nytt før fordi den var overgrodd.  Nå ville jeg ha noe mer permanent.  Vi ble enige om å legge steinen i betong denne gangen.  

Steinen ble tatt opp og rengjort.  Ugresset ble spadd bort sammen med den grusen stien var lagt i.  Så ble det spadd jevnt og gjort klart for betong-arbeid.

Klart for støyping

Ferdig støpt, og lagt elvestein der det tidligere var et ugressbefengt bed til venstre.  Til høyre, langs husveggen, ble det lagt grus som dekke.

Slik ble det sett fra verandatrappa.  Så langt kom vi det året før høsten tok oss.  Mot høyre skal det gå sti til paviljongen: 

Så var det tid for resten av stien.  Det ble gjort i sommer:

Plukket opp stein, spylte den, spadde bort torv og jord

Duk i bunn, her er det ganske fuktig på vårparten og telen jobber mye.  Derfor ble det lagt armeringsnett under denne delen av stien.

Slik ble den siste delen av stien, sett fra paviljongen.

Ganske fornøyd.