Renovert bed

 

Langs fronten av huset går det et ca sju meter langt bed, omlag to meter bredt.  Mesteparten av det visne som ligger her når snøen gikk er kveke.  Her var mer ugress enn blomstrende hageplanter.  Det var på høy tid å gjøre noe.

Så i april, når snøen hadde trukket seg litt tilbake fra veggen, ble greipa tatt i bruk.  De plantene som var verd å ta vare på ble satt i fruktkasser fra Coop'en.  Jorda ble gjennomarbeidet og nærmest soldet med greip og fingre  40-50cm dypt og det jeg kunne finne av ugressrøtter ble stappet i vrengte jord-sekker og lagt bort for kompostering.

Det er god jord i bedet.  I front kantes bedet av en hellesti som er lagt i betong.  På andre siden av den stien er et annet bed, der kveka også har tatt fullstendig overhånd.  Og under betongen og steinene i stien ligger det sannsynligvis tett-i-tett med kvekerøtter.

Etter spavending og rensing ble bedet dekket med tykke lag papp og aviser i håp om at den kan stoppe kveka i alle fall i et par år, og at eventuelle rotbiter jeg har oversett dør før de greier å trenge gjennom pappen.  Jeg håper også at giftsprøyting på andre siden av stien greier å ta livet av de røttene jeg ikke kommer til under betongen.

Deretter er det på med nytt vekstmedium.  Først et tykt lag tang.  Så et godt lag hestegjødsel med mye strø/flis i, et lag kugjødsel og til slutt et lag jord på toppen.  

Jeg er SÅÅÅ glad for at i kan hente både hest- og ku-gjødsel gratis hos noen som har dyr, og tang i fjæra like ved.  Det hjelper godt på når man driver med sånne prosjekter som dette.  Å kjøpe jord i sekker ville blitt uhorvelig dyrt.  Og kjøper man plantejord fra jord-leverandører som produserer i "stort" risikerer man at den er full av ugressfrø (been there....)

Så er det klart for replanting.  Etter at planterøttene er gjennomgått grundig på nytt for å sikre at det ikke er mer ugressrøtter igjen.

Nyplantet.  Henger litt med nebbet etter to måneder i fruktkasser, men neste år regner jeg med de er fine igjen.  Ikke alle de opprinnelige plantene fikk komme tilbake, noen ble stappet i sekker og kompostert.  I front, der det var ledig plass, står alle Fuchsia-stiklingene jeg ikke hadde krukker til.  Fyllmasse mens jeg finner ut hva slags stauder jeg har lyst å ha der.  Om værgudene vil og jeg er litt heldig kanskje de rekker å blomstre litt før vinteren kommer.

Seriøs lukejobb!

 

Dette villnisset skal liksom være et "steinbed".  Og det står en del planter der.  Som dessverre ikke er synlige for det blotte øye, de er fullstendig skjult av kjerringrokk, geitrams, syre og et utvalg andre, like håpløse ugress.

Det har heller ikke smakt næringstilskudd på ganske mange år.  Bedet har i det hele tatt gått for lut og kaldt vann i årevis og var i prekært behov for hjelp.

Så - det ble luket tre sekker med ugress.  Tok et par dager.  Deretter soldet jeg noe jord fra et annet sted i hagen og blandet det med litt ku-kompost.  Det ble jord-dekke når lukejobben var gjort.

Jeg syns det ble betraktelig mye penere.  Av en eller annen grunn syns jeg bar jord mellom plantene er pent.  Og så kom det fram flere steder det manglet planter når ugresset var borte.  Så nå blir det litt planting også.

Renoverer bed

Det blir stadig mer vårlig og snøen smelter i rekordfart.  Og avdekker et skrikende behov for renovering av bed.  Som dette.

Ja - det ER et blomsterbed.  Her står det noen peoner, småhjerte og diverse annet.  Men plantene forsvinner fullstendig i all kveken som har etablert seg i bedet.

Planen her er å spa opp alle plantene og oppbevare dem midlertidig i potter og kasser.  Deretter spavende hele bedet og fjerne ugressrøtter så godt det lar seg gjøre.   Når bedet er tømt og spavendt tenker jeg å dekke til med svart plast eller tykke lag papp og la kassene med planter stå oppå dekket i sommer.  Løfte på dekket utpå sommeren og rett og slett bruke Round-Up på det som eventuelt måtte finne på å prøve seg på spiring under der.

Dette bildet ble tatt 14. april

Fem dager seinere ser det sånn ut:

Snøen har tint bort.  Omlag en tredjedel av bedet er spavendt og noen vrengte jordsekker fylt med ugressrøtter.  Ryggen verker som seg hør og bør.......

Ifco-kasser fra dagligvaren er kjekke å ha når man skal mellomlagre planter av en viss størrelse.  To kasser med peoner, foreløpig en kasse med småhjerte, en kasse med noen jeg har glemt navnet på, to bøtter med påskeliljeløker, en kasse med lerkesporer.   Det blir nok minst to kasser med Doronicum, en kasse til med småhjerte, og en murerbalje e.l. med en diger ridderspore også før bedet er tømt.

I kjøkkenhagen spirer hvitløken for fulle mugger.  Den karmen musa kosa seg med forbigås i stillhet, men de andre!!!!  De har fått gullvann, og løvdekket har blitt fjernet så solen får varme jorda direkte.  Seinere tenker jeg å legge et tykt lag saueull som jord-dekke her.

Aldri før har jeg gjort hage-arbeid utendørs i april.  Det er helt utrolig!

Høst-onn i krukkehagen

 

Det går mot vinter, sommeren er definitivt over og vi har hatt den første frostnatta.  Noen av amplene og krukkene bærer tydelig preg av det og det var på tide å starte på høst-arbeidet; tømming av utekrukker.

Jeg startet med de som så mest slitne ut.  Noen av krukkene er enda fine og får stå til de ikke er det lengre.  Pottene med sommerblomster som ble stående som "overskuddsplanter" fordi jeg ikke hadde krukker nok til alle, ble også tømt.

Potter og ampler vaskes før de settes bort på vinterlagring.  Jorda prøver jeg å ta vare på.  Krukkene tømmes i en trillebår og plantene legges bort til kompostering etter å ha ristet jorden av dem.  Så sikter jeg jorda gjennom en av de geniale plast-sopp-kassene som jeg er så heldig å ha.

Da har jeg en ganske fin jord som kan brukes til enten å så i, eller bruke til vinterens jord-fabrikker.

Jorda lagres i sekker i drivhuset.  De kunne sikkert blitt lagret ute, men jeg vil gjerne ha dem lett tilgjengelig.  Liggende ute vil de snø ned og trolig fryse fast i hverandre.

Noen - en ganske stor del - av pottene var våte og de tørker ikke opp nå på høsten.  Våt jord kan ikke soldes.  De krukkene blir fyllmasse i nytt bed eller i pallekarmer.  Alt brukes, ingenting kastes. 

Asiatisk stokkløping

 

Temperaturen sank ganske kjapt etter utplanting i mai.  De asiatiske bladgrønnsakene; Pak Choi, Tatsoi og en salatkål trodde nok vinteren var på vei, og begynte å gå i stokk nesten alle sammen.  

De ble høstet i dag.  Selv om de er små så smaker de som de skal - det blir bare litt mindre mat av det.

Heldigvis hadde jeg en del småplanter stående i potte og vente på utplanting, som var sådd tre uker etter disse.  Så bedene er fulle av planter fremdeles.

Dagen har ellers vært brukt til fysisk tungt arbeid.  En pallekarm i tre etasjers høyde ble fylt etter lasagnemetoden med vekselvis grønt og brunt.  Så ti cm med kompost og jord på toppen før den ble plantet til med broccoli, noe løk og rester av grønnsakplanter som ikke har fått plass andre steder.

En lang dyrkingskarm som kanter plattingen har vært bare en pallekarmhøyde høy.  Denne har jeg økt høyden på med en pallekarm i dag.  Alt som var plantet der ble tatt ut,  jorda - som det var en del ugressrøtter i - ble dekket med aviser og papp og så fylte jeg opp den nye toppkkarmen  med lagvis hestemøkk med masse strø i, gressklipp og kompost.

I jorda som var i karmen fra før er det massevis av mycel og det vokser spissmorkel der.  Jeg tok vare på en del av den gamle jorda og "plantet" den på toppen i håp om at mycelet overlever og fortsetter å produsere morkel til oss.

Til slutt ble det plantet fem bærbusker i bedet; honningbær, svartrips, hvit stikkelsbær, solbær og høstoliven.    I framkant ble det satt en rad med jordbær Fragaria ananassia - hvite markjordbær som skal smake et hint av ananas.  I bakkant står det nå en del solsikker, en gresskarplante og et par bønneplanter.  

Når plantene får kommet seg litt etter å ha blitt spadd opp og replantet, tenker jeg dette blir bra!  Det er fremdeles ledig plass i bedet, kanskje plante litt salat innimellom?

Til slutt lagde jeg en ny kompost av grønt og brunt i skjønn forening; lagd etter anbefalt størrelse minst en kvadratmeter og en meter høy.  Da gikk det med ganske mye hestemøkk, den tangen jeg hadde, gressklipp og noe kumøkk.  Og matrester gravd godt ned, og alt det grønne jeg har klippet av tomatplantene den siste uka.  Dessuten tømte jeg gullvann-kanna oppi der, og vannet litt.  I morgen skal temperaturmåleren på plass der.

Ryddet i overvintringspotter - siste økt

 

Dagen i dag har bydd på nydelig vær, sol og omkring tjue grader.  Størstedelen av dagen ble brukt til å spa opp planter fra bedet der det skal bli overvintringskarm.  En del av plantene ble delt opp og satt i potter til hagelagets plantemarked.  Resten får midlertidig opphold i store potter fram til det nye bedet de skal bo i blir klart.

Det stod fem kasser med potter igjen fra overvintringskarmene som jeg ikke hadde gått gjennom enda.  I dag fikk jeg omsider gjort det.

Det var forsåvidt fort gjort.  Etter endt økt satt jeg igjen med halvannen kasse med potter hvor det fremdeles var liv, to sekker fylt med skrapjord og en liten haug med tomme potter.

Den gamle overvintringskarmen er omgjort til grønnsakdyrkingsbed, der står diverse kålplanter, noe løk og diverse annet og godgjør seg nå.

Pusher grenser

 

I Midt-Troms, hvor jeg bor, er 15. juni regnet som startdato for utplanting.  Før den tid bør både sommerblomster og forkultiverte grønnsaker holdes innendørs i alle fall på natta på grunn av fare for nattefrost.

Jeg har som oftest startet utplanting omkring 1. juni.  I år tar jeg den litt lengre siden jeg har litt overskudd av planter og kan eksperimentere litt.

Fire blomkålplanter og fire broccoliplanter ble satt ut i karmer i dag.  Mellom kålplantene ble det satt noen hjertesalatplanter, en blomkarse og noen reddiker og rødbeter.  Så ble jorden dekket med plenklipp fra i fjor som har vært lufttett lagret i en jordsekk.  Og helt til slutt fiberduk til dyne.

Nå blir det spennende å følge med på om de takker for seg,  om de blir stående i stampe eller om de vil vokse i den ganske kalde jorda mellom snøhaugene.

Når snøen kom for fort - nødløsning blomsterløk

 Fra dette:

Til dette:

På halvannen uke.  Vinteren kom som julekvelden på kjerringa.  Som alltid.  Selv om det er månedskifte november/desember og man bør forvente vinter på de breddegrader vi bor.  Hjelper ikke.  Like brått og uventet hvert år.

Det betyr for denne gartnerens vedkommende at de blomsterløkene jeg ikke fikk somlet meg til å plante i tide, må gjøres litt nødløsning på.  I år også........

Fjorårets ble plantet i potter som fikk stå ute under snøen.  Det var IKKE noen god ide.  Absolutt alle løkene råtnet.  Årets ikke-plantede løker ble satt i potter - som i fjor.  Men denne gang blir de stående under tak - i den delen av drivhuset som ikke har oppvarming.  Litt temperatur blir det der uansett - det lekker alltids litt varme gjennom bobleplasten som halve drivhuset er foret med, og som har frostvakt.  Men jeg tenker det blir kjølig nok der til at løkene ikke spirer, samtidig som de ikke fryser i stykker for meg.  Kan jo håpe i alle fall.

De som får friste skjebnen i potter denne vinteren er:

Lilium nightrider

Tulipa fosteriana Analita

Tulipa Darwin hybride Hakuun

Lilium Eloide

Lilium Fata Morgana

Tulipa miscellaneous whittallii

Eloide og Fata Morgana er doble liljer

Tør man å håpe på at neste års løker kommer i jord tidsnok?

Høstonn - neste års potetåker

 

Dette området i hjørnet av tomten - bak/nedenfor kjøkkenhagen - har vært en torn i øyet mitt i mange år.  Men jeg har aldri hatt tid eller overskudd til å gjøre noe med det.  Det har alltid vært andre ting som hastet mer eller ble prioritert foran.  Til høyre i bildet ligger restene av ei åpen grøft som ble gravd da huset ble bygget - omkring tjue år før jeg kjøpte det.

Da grøfta i sin tid ble gravd, ble den oppspadd jorda lagt i små hauger langs den samme grøfta.  Det har aldri blitt planert eller gjort noe annet for å kultivere eller få det til å se pent ut.

Det som har vokst her den tiden jeg har eid tomta, er bregner, ugress og mjødurt.  Denne sommeren har jeg brukt området til å lagre et hengerlass med hestemøkk liggende på pressening.  Ved gjerdet har jeg satt en pallekarm som jeg har fylt diverse hageavfall i med tanke på seinere dyrking av skyggetålende matvekster.  Nederst - omtrent der jeg står og tar bildet, har jeg i sommer hatt potetåker.  Den som ikke gav noe avling.  

De siste par dagene har jeg tatt spaden fatt og måket ned de små jordhaugene og spredd dem utover slik at området ble mer "jevnt"  Jeg spadde også litt i selve grøfta for å få den til å drenere vann litt bedre - den er ganske gjengrodd. 

Så har jeg lagt flere lag papp, og deretter den hestemøkka som var igjen.  Noen sekker tang som kom fersk fra fjæra lagt i rader før jeg dekket over hele greia med presenning.  Slik kan det stå i vinter - så er det bare å legge på litt kompost, sette potet og fylle opp med gressklipp til våren.

Øverst - bak potetåkeren - er det bare dekket til med presenning for å hindre ugressvekst mens jeg venter på å ta en avgjørelse om hva jeg skal bruke området til.  Kanskje kompostkarmene som er såvidt synlige til høyre blir flyttet dit etterhvert.

I grøfta får jeg for håpentligvis lagt et dreneringsrør neste sommer, og dekket til med pukk og jord.  Jeg liker ikke å ha grøfta stående åpen tvers over eiendommen slik den har gjort til nå.

Der årets poteter ble satt - der fotografen står - planlegges skyggebed for spiselige planter; grønnkål, hosta......

Høstonn - setter hvitløk og sår gulrot

 

Hvitløk har ikke vært min sterkeste side til nå.  Jeg er veldig glad i det, og vi bruker mye hvitløk i maten.  Men dyrkinga har ikke vært helt på min side tidligere.  De gangene jeg har plantet hvitløk, har feddene stort sett råtnet i løpet av vinteren.

I år gjør jeg et nytt forsøk.  Med flere forskjellige hvitløksorter, og i pallekarmer som bygger høyt.  I tillegg har jeg blandet en del sand i jorda.  Det skulle sørge for bra drenering, og gi setteløkene en viss mulighet for overlevelse fram til våren.

Før planting ble karmene preppet med hestegjødsel, tang, kompost, bokashi og plenklipp.  Lasagnebed/kompostbed er kanskje den beste besrkivelsen av dyrkingsbedene.  Noen har sagt at det er umulig å overgjødsle hvitløk, og at de er blant det mest næringskrevende man kan dyrke.  Så den jorda jeg har forberedt til dem i år skal være ganske så næringsrik.  Håper jeg.

Ettersom min erfaring med hvitløkdyrking er særdeles begrenset, har jeg ingen anelse om hva som kan klare seg her.  Så jeg prøver flere sorter, og ser hva resultatet blir.  Fasiten kommer neste sommer.  De sortene jeg har satt i dag er: Valdres, Sabagold, Vallelado, Therador og Sibirsk gigant.  Feddene ble sortert - de minste feddene gadd jeg ikke å plante.  De blir mat i høst, tenker jeg.  Det ble likevel mer enn nok - fire pallekarmer tilsammen fylt med hvitløk.  

På toppen fikk de tørt løv til dyne, og så la jeg lokk på karmene etterpå. Håpet er at jorden skal holdes forholdsvis tørr da, selv om det høljeregner, og værmeldinga lover fortsatt masse regn framover.

I tillegg til hvitløk-setting, har jeg høstsådd gulrot.  Godt med alt som er gjort, er tanken.  Våren er gjerne mer enn travel nok uansett, så jeg prøver å få unnagjort alt som kan gjøres på høsten.  Og gulrot har jeg sådd på høsten en gang tidligere, med suksess.

Også gulrotfrøene har fått lokk på karmene.  I tillegg til å beskytte mot det verste regnet, gjør lokkene at det blir mindre vill-frø som lander der, og det minsker behovet for luking ganske betraktelig neste år.

Senja moments lager prestegårdshage

 Tranøy gård - prestegården til den gamle Tranøy kirke - skal oppgraderes med prestegårdshage.  Såvidt jeg vet har det ikke vært hage der før.  Men den skal lages over samme lest som prestegårdshagene ble lagd i den tiden det virkelig VAR en prestegård.

 De har bygd et fantastisk vakkert drivhus der de gamle vinduene fra prestegården er brukt til vegger.  Det eneste som IKKE er gjenbruk i drivhuset er takplatene.  Hagen er rammet inn med stakittgjerde. Innenfor gjerdet skal det være bed - en formell hage med symmetriske bed.

De første bedene ble bygd på tidligsommeren i år.  Mellom bedene er det lagt jord-dekke av skjell-sand fra fjæra ved gården.   Tranøy hagelag ble forespurt om å hjelpe med beplantningen.  Planter som var vanlige i gamle prestegårdshager ble donert av hagelagets medlemmer til prosjektet.  Jeg var heldig og fikk lov å være med hagelaget på plantedagen.

De frivillige møtte på kaia og ble fraktet til øye sammen med kasser og poser fylt til randen med planter.  På andre siden stod traktoren med tilhenger og ventet og fraktet godset til gårds mens de frivillige gikk på egne bein.

Bedene var fylt med sauemøkk og tang.  Begge deler tilgjengelig i så store mengder som man måtte ønske på gården.  Det var også kjøpt inn litt jord å blande i.  Vi var en smule skeptiske til vekstmediet siden det var veldig tørt, og veldig lite jord.  De jordsekkene som var der ble brukt til å fylle plantehullene med jord så det ikke skulle være riktig så konsentrert møkk.

Blant plantene var det Hvite dupper, augustprimula, daglilje, brannliljer, Veronica, martagonliljer, aurikler, primula, småhjerte og flere andre sorter jeg har glemt nå.  Disse ble jevnt fordelt - symmetrisk i den grad det var mulig - i bedene.  Til slutt ble det grundig vannet i alle fem bedene.

Dette var utrolig gøy å være med på.  Såvidt jeg vet skal det bygges videre på dette.  Jeg håper jeg får anledning til å være med på fortsettelsen.

Seinere på sommeren var jeg tilbake på Tranøy i en annen anledning.  Da nyttet jeg høvet til å kikke innom hagen og se hvordan det stod til med det vi hadde spadd ned der.  Alt levde fremdeles, martagonliljene og brannliljene blomstret og de så ut som alle plantene trivdes i sauemøkk og tang.

Oppgradert hellesti

På sørsiden av huset har vi en hellesti som går langs husveggen fra front til trappen til verandaen.  Der svinger den og går ut fra huset til plattingen hvor vi har hagemøbler og paviljong.

Etter mange år er stien nesten grodd ned av gress, og alle de runde steinene som er lagt i grus utenfor hellene var mer eller mindre forsvunnet under gress, mose og ugress.  Det var på høy tid å gjøre noe.

Jeg er ikke spesielt glad i å gjøre oppatt-arbeid.  Denne stien har jeg tatt opp steinene av og lagt på nytt før fordi den var overgrodd.  Nå ville jeg ha noe mer permanent.  Vi ble enige om å legge steinen i betong denne gangen.  

Steinen ble tatt opp og rengjort.  Ugresset ble spadd bort sammen med den grusen stien var lagt i.  Så ble det spadd jevnt og gjort klart for betong-arbeid.

Klart for støyping

Ferdig støpt, og lagt elvestein der det tidligere var et ugressbefengt bed til venstre.  Til høyre, langs husveggen, ble det lagt grus som dekke.

Slik ble det sett fra verandatrappa.  Så langt kom vi det året før høsten tok oss.  Mot høyre skal det gå sti til paviljongen: 

Så var det tid for resten av stien.  Det ble gjort i sommer:

Plukket opp stein, spylte den, spadde bort torv og jord

Duk i bunn, her er det ganske fuktig på vårparten og telen jobber mye.  Derfor ble det lagt armeringsnett under denne delen av stien.

Slik ble den siste delen av stien, sett fra paviljongen.

Ganske fornøyd.

En tapt kamp?

 På tidlighøsten spadde jeg om dette bedet.  Det var rett og slett for mye ugress til at det lot seg luke på et skikkelig vis.  Ugressrøttene hadde fullstendig infiltrert de røttene jeg ville beholde.  I tillegg var det noen i overkant ivrige stauder som trengte å strammes litt opp, og andre som gjorde litt for lite av seg.  Så jeg lukte, spadde, fjernet ugressrøtter,  spadde opp staudene og plantet dem igjen med nyrensede røtter.  Og spadde inn godt med hestegjødsel mens jeg var gang.  Det ble så fiiiiiiiint!!!

Så reiste jeg bort i seks uker.

Sånn så det ut når jeg kom tilbake.  Fullstendig dekket av ugress.  Igjen.  Er det mulig????  Kampen mot ugresset vil ingen ende ta.  Nå er det riktignok stort sett vassarve som dekker bedet her, rotugresset har enda ikke greid å invadere området på nytt.  Men likevel.

Etter et par timers jobbing var det ryddet.  Igjen.  Nå ligner det på det jeg forlot for seks uker siden.  Nå kan vinteren bare komme.

Våronn - omsider

 

En av de faste oppgavene på våren er å rydde bed.  Gammelt og vissent skal fjernes, og ugresset skal bort.  På høsten pleier jeg å være temmelig hagelei, så da får det gro temmelig fritt.  

I år var jeg bortreist på den tiden vi vanligvis starter ute.  Først den siste uken har jeg kommet gang med vår-ryddinga.  Det betyr at alle bedene mine er overgrodd av alskens planter jeg ikke vil ha der......

Dette bedet var nyplantet i fjor, og det var mye bar jord der.  Det elsker alle uønskede vekster........

Det positive med så overgrodde bed er at når man har fått ryddet dem, så er det veldig tilfredsstillende å se forandringen.  Og man føler virkelig at man har fått gjort en god jobb.   

Såh!  nå er det masse bar jord som nytt ugress kan slå seg ned i......

En del av staudene jeg plantet i fjor har ikke greid seg.  Men jeg klager ikke, jeg har mistet lite denne vinteren, heldigvis.  Og det er alltid greit med litt ledig bedplass  😀

Her er det viktigste utstyret når jeg luker;  Et sitteunderlag som jeg kan ligge på kne på - sparer ryggen.  Spade så det blir lettere å få opp ugresset MED røtter.  Lita bøtte til å kaste ugresset i.  Den tømmes i vrengte jordsekker som så legges i en stabel et sted for kompostering.  Det tar gjerne tre år før alle røttene er døde og det har blitt fin jord av ugresset.

Potter og jord så frøplanter jeg finner underveis kan bli tatt vare på hører med.  Å kaste planter er fullstendig tabu og gjør fysisk vondt.  Så det meste pottes opp og blir etterhvert enten plantet et annet sted i hagen, gitt bort, eller brukes som byttevaluta.  På bildet her er det frøplanter av Corydalis pseudobarbisephala som blir tatt vare på.

Denne hangen til å ta vare på alt av plantemateriale gjør at luking/rydding av bed tar mye mer tid enn det ellers ville gjort.  Jeg håper at jeg har "kommet rundt" før høsten er her igjen 👌

     

Vinter-hage-arbeid

 I år var høsten usedvanlig varm og lang.  Et sparsomt lite snøfall tidligere på høsten forsvant som dugg for solen nesten før den var landet.  Litt frost har det vært, men ikke nok til å gi tele i jorden.  Da må man nytte sjansen til å bedrive litt haging utenom sesong.

Så denne uka har jeg vært ute og lagd litt mer kjøkkenhage.  I klartekst betyr det at flere pallekarmer har fått på veiduk og netting, og de er stablet opp omtrent der jeg vil ha dem til dyrkingskasser.  Disse stablet jeg tre i høyden, for at det skal være litt lettere for en aldrende kropp å stelle dem.

De ble ikke fylt opp, men jeg kastet noe gammel kvist og kvast i bunnen, og fylte på med noen sekker tang vi har hentet i fjæra.  Jord på toppen får komme til våren.

Det planlegges en karm til bokashi-jord-fabrikk.  Så skal det en karm til urter, med mye sand i jorda.  Et par karmer skal brukes til flerårige vekster, som gressløk, luftløk, seiersløs og asparges.  I tillegg trengs et par karmer til gulrot, kålplanter, salat, løk og andre ett-åringer.  Her planlegges vekselbruk.

Ettersom det tross alt er seinhøst, og ganske fuktig, må påkledningen være adekvat.  Jeg fant disse helt fantastiske, blomstrete, rosa og FORETE gummihanskene på Europris.  Da frøys jeg ikke på fingrene mens jeg holdt på ute.

Trenger et par karmer til.

Er de ikke lekre, da?

Kompost gir den beste jorda

Det har jeg i alle fall hørt.  Så vi har kaldkompostbinge.  To stykker, faktisk.  En til å kaste årets hageavfall i, og en til fjorårets - her legges årets når den spas om.  Når fjorårets tas ut av bingen sin, legges det på en presenning til modning før den legges i bed.

Mine binger er av det enkle slaget; Hageland annonserte at de hadde noen palle-kasser å gi bort, og vi hentet to.  Ikke pallekarmer, men høye kasser.  De har fungert helt fint til formålet.  I alle fall når de øverste plankene ble tatt bort i front.



I bingene kastes ikke rotugress.  Slikt puttes i vrengte jordsekker og legges til side i to-tre år.  Da har det blitt fin-fin jord av det.  Det meste av det jeg luker havner i slike sekker.  Gressklipp, lauv, kvist og kvast og det som har gått gjennom kompostkverna havner i bingen.  Jeg pleier også å grave ned grønnsak-skrell i bingen.

Nå har jeg omsider fått spadd om komposten for i år.  Den gamleste, som ble lagt til modning, så helt fin ut.  Den fra i fjor, som ble flyttet ett hakk til venstre, inneholdt uventede elementer.  Et ukjent antall plantepinner, et titalls ødelagte potter, to glass-skår og diverse plastbiter.  Og dette.

Vi pleier ikke engang å spise Frityrtorsk......  Men den løken, som har overlevd under en meter kompost, den fortjener jammen en sjanse.  Så den skal få ei potte med jord hos meg 😎

Vårblomstring

Vånden har ikke tatt riktig alt i vinter.  Mye gjenstår, og blomstrer allerede 😊  Skjønt - "allerede" er kanskje å ta litt hardt i - "endelig" er vel mer i tråd med hva jeg egentlig føler om det.  Nå blomstrer slikt som jeg så folk sørfra la ut bilder av for halvannen måned siden.......

Fylt rosa Hepatica som jeg fikk fra Inger Karin for noen år siden.  En av dem jeg er mest redd for å miste av skattene mine.

Hvit pulmonaria/lungeurt.  Jeg kjenner ikke artsnavnet til denne

Vet ikke navn........

Corydalis fra Hilde Granlund.  Veldig begeistret for denne 

Denne blåveisen er jeg usikker på opphavet til.  Kanskje Bente Antonsen?

Selvsådd Primula fra en frømix.  Mao navnløs

Fantastisk blåfarge på denne Hepatica'en

I det hvite skogsbedet jeg anla for noen år siden vokser hvitveis og den hvite lungeurten.  Resten av bedet er egentlig et sorgens kapittel, men akkurat her er det ganske ok.

Gjøremål utendørs i dag:  Mannfolket har beiset plattingen, så i morgen kan vi sette opp paviljong der og møblere.

Fruen i huset - meg - har stått og stappa greiner i kompostkverna.  Det er planen at det skal legges i bunn i de pallekarmene vi skal sette opp seinere i sommer.