God jord - dårlig jord

 I år har jeg lagd min egen jord av bokashi/jordfabrikk og skrapjord fra fjorårets krukkehage.  Dette har vært et eksperiment - og en læringskurve.  Jeg har brukt selvlaget jord til å prikle og potte om i drivhuset nå på tidligvåren.

I potta til venstre er frøplanter som står i såbegeret i den jorda de var sådd i - sekkejord.  I potta til høyre står frøplanter som er priklet ut i egen-lagd bokashijord.  De som er priklet ut ble satt i den lille potta før de i potta til venstre engang hadde spirt.

Nå har jeg lært.  Bokashijord fra jordfabrikken er kraftig sort, og må blandes ut mye mer enn jeg trodde.  Det jeg planter i egenprodusert jord nå vokser upåklagelig.  For mye gjødsel er ikke bedre - snarere verre - enn for lite gjødsel.

F1-hybrider, selvforsyning og beredskap

I selvbergingens, bærekraftens og egenberedskapens ånd har jeg et ønske om å kunne høste egne frø til grønnsaksdyrking.  Det har påvirket frøhandlingen en del.  Noe av det som har fascinert meg og tildels skremt meg, er hvor mye frø som selgs som IKKE er egnet når man ønsker å bli selvforsynt med frø.  Da snakker vi F1-hybrider.

Nysgjerrig som jeg er, endte jeg opp med å tråle ganske mange frø-firmaer for å sjekke tilstanden:  

Nelson Garden:  

• Tomat:  47 av 74 sorter er F1-hybrider - 63%. 
• Chili/paprika:  9 av 30 sorter er F1-hybrider - 30%.  
• Kålsorter:  10 av 30 sorter er F1-hybrider - 33%.  
• Økologiske frø - alle sorter:  18 av 63 er F1-hybrider - 28,5%.  

Impecta: 

• Tomat:   22 av 74 sorter er F1-hybrider - 30%.  
• Chili/paprika: 3 av 42 sorter er F1-hybrider - 7%.  
• Kålsorter: 12 av 56 sorter er F1-hybrider - 21%
• Økologiske frø - alle sorter:  9 av 125 er F1-hybrider - 7,2%

Plukkselv: 

• Tomat: 14 av 43 sorter er F1-hybrider - 32%. 
• Chili/paprika: 0.  
• Kålsorter: 3 av 65 sorter er F1-hybrider - 4,6%
• Økologiske frø - alle sorter:  9 av ca 490  sorter er F1-hybrider - 1,8%

Botanisk verden: 

• 
  Tomat: 6 av 268  sorter er F1-hybrider - 2%
• Chili/paprika: 2 av 13 sorter er F1-hybrider - 15%  
• Kålplanter: 6 av 26 sorter er F1-hybrider - 23%.  
• Økologiske frø - alle sorter:  1 av tre sorter er F1-hybrider - 33%

Hageglede: 

• Tomat: 19 av 69 sorter er F1-hybrider - 27,5%.   
• Chili/paprika: 4 av 35 sorter er F1-hybrider - 11%.  
• Kålsorter: 17 av 80 sorter er F1-hybrider - 21%
• Økologiske frø - alle sorter:  2 av 20 sorter er F1-hybrider - 10%

Tendensen er klar; jo større firma, jo større andel hybrider.  For meg framstår det som ganske tydelig at firmaene er avhengig av at kundene ikke blir selvforsynte med frø.  Noe som kanskje er en selvfølge  - de lever jo tross alt av frøsalg, blant annet.  

Jeg vet at frø fra F1-hybrider ikke gir det resultatet man forventer, og kan tilpasse frøhandlingen deretter.  Jeg vet også at mange ikke er klar over hva F1 betyr og hva det innebærer for muligheten til selvforsyning.  Det hender at jeg ser frø lagt ut for salg i FB-grupper som jeg vet er fra F1-hybrider.  Og de selges for ganske høy pris. UTEN å opplyse om at morplanten er en F1-hybrid og at avkommet trolig ikke blir som forventet.

Jeg har ikke noe ønske om at F1-hybrider skal forsvinne fra markedet.  Det hender jeg kjøper det selv, fordi de gir sikrere og ofte større avling.  Men jeg skulle gjerne sett de ikke overtar fullstending, og at kulturarvsorter og såkalte heirloom-sorter ble mer framtredende i frø-firmaene sine kataloger.

Jordfabrikk i vaskekjelleren

 Det stod flere bøtter med ferdig fermentert bokashi i kjelleren.  Alle dyrkingskarmene i kjøkkenhagen er ferdig preppet med kompost eller bokashi og klargjort for planting.  Å la den ferdige bokashien stå ute til våren for å blande det rett i jorda er derfor ikke aktuelt denne vinteren.  Tid for å lage jordfabrikk av det mao.  

Tidligere i høst samlet jeg løv i sekker. Det ble - sammen med litt av jorda fra krukkehagen som jeg soldet og oppbevarer i sekker - lagt i bunn.  Så fyller jeg bokashi i kassen og blander det hele sammen. 

Her er ei salig blanding av bokashi, jord og lauv.  Jeg bruker relativt små kasser til dette, de rommer akkurat ei majonesbøtte med bokashi, like mengder jord/lauv og med plass til jord-dekke på toppen.  Den begrensede størrelsen gjør at vekten blir innafor det jeg greier å håndtere, og å løfte og flytte på kassene er relativt enkelt.  

Til slutt toppes det hele med et tykt lag jord for å hindre lukt.  Så dekkes hele herligheten med fiberduk for å hindre oppblomstring av hærmygg, som ELSKER bokashi.

Her er to kasser med jordfabrikk som godgjør seg mellom bokashibøttene som står til fermentering.  Det blir mye god jord til drivhus og kjøkkenhage etterhvert.

Ull, ull og mere ull

Jeg kjenner noen som har sauer.  Heldige meg.  Ni sekker med skrap-ull har jeg fått.

Fått!  Skulle ikke ha noe for den.  Levert nær heimen.  Og pent pakket i sekker.  Og de sekkene er godt stappet så her har jeg ull nok til neste sesong og vel så det.

Det blir både til komposten og til jord-dekke til sommeren.  De er foreløpig lagt "på lager" under noen store graner ved kjøkkenhagen til våren jager snøen bort og sesongen starter opp igjen.

Tenk å være så velsignet heldig.   Siden bonden anser dette som søppel, ville han ikke ha noe for ulla.  Han ble overrakt ei flaske bobler og hjemmelagd konfekt for bryderiet.
 

Torv eller ikke torv........

 I kjøkkenhagen, i blomsterbedene og tildels i krukkehagen bruker jeg utelukkende torvfri jord.  Kjøkkenhagen består av pallekarmer som bygges opp som kompostbed.  Eller lasagnebed om du vil.  Jorda der skapes på stedet av hestemøkk, tang, hageavfall og gressklipp.  Blomsterbedene holdes vedlike med toppdekket av plenklipp.  Kunstgjødsel brukes ikke i det hele tatt.

I drivhuset stiller det seg litt anderledes.  Der blir den torvfrie jorda for tung og tett.  Det blir lett mugg og mose i pottene, og de har lettere for å bli "vassjuke" og ikke gi planterøttene tilstrekkelig luft.  Det hjelper å blande inn grus og sand i jorda, men den blir uansett ikke så "enkel" i bruk innendørs som sekkejorda med torv i.  I tillegg blir plantebrettene tunge både å flytte på og for hyllene som skal bære dem. Og sist men ikke minst - plantene trives bedre i torvjord!  Så får det være at det ikke er den mest miljøvennlige jorda.  De sekkene jeg bruker i året lever jeg ganske greit med til jeg finner et mer miljøvennlig alternativ som fungerer like godt.

Forbereder vinter i kjøkkenhagen

 De siste dagene har det aller meste av grønnsaker blitt høstet, og karmene stod tomme.  Jeg liker å klargjøre dem på høsten, slik at jeg får en jobb mindre å gjøre på våren.  Da er det gjerne travelt nok med andre arbeidsoppgaver.

Det meste av jorda løftes bort, og så fylles det lagvis med hageavfall, husdyrgjødsel, gammel plenklipp og bokashi hvis jeg har.  I de karmene som ble uten bokashi fordi det ble tomt (!) ble det i stedet litt hønsegjødsel fra en lokal eggprodusent, beinmel, og litt aske.

Gravefri (no-dig) er ikke noe jeg driver med - jeg skjønner bare ikke hvordan man får det til.  Må forske litt på det tenker jeg.  All den måkingen i alle karmene kjennes på armene.  Og ryggen......

I realiteten er det vel mange små komposter jeg lager, som jeg planter i.  Men kompostbed fungerer, plantene gror så det suser og jeg trenger ikke å kjøpe kunstgjødsel for at plantene skal ha næring.

Overskudd av plenklipp blir pakket tett i luft-tette sekker og lagret til jeg får bruk for dem.  Da fermenterer gresset og kan ligge lenge uten å bli ødelagt.  Men av og til mislykkes dette, og gresset blir til en blaut illeluktende masse som jeg IKKE vil ha på toppen av noen bed.  Dette avfallet legges som et tynt lag nedi karmene.  Da kommer det til nytte, for jord blir det av det uansett.

På toppen legges et lag jord eller kompost, og så jord-dekke av gress før jeg legger lokk på for å unngå altfor mye bjørkefrø i karmene.  De karmene som skal settes hvitløk i jord-dekkes ikke med gress.  Der blir det lauv som spirene greier å komme igjennom til våren.  Gressdekket er der jeg skal sette planter - da lager jeg hull i dekket som jeg planter i.   

Med over tjue pallekarmer som skal klargjøres er det litt av en jobb, og jeg har brukt to dager på det i år.  Hittil.  Det står enda litt igjen i et par karmer som ikke er høstet, så de karmene blir klargjort seinere.  Eller til våren hvis ikke tiden strekker til.

Varm kompost

 

Når komposten blir så varm at det ryker av den!  Herlig!  Her er jordfabrikken der jeg har gravd ned bokashi i jord, lauv og annet hageavfall.  Går så det suser - det tar nok ikke lang tid før det er bare jord oppi der.

Asiatisk stokkløping

 

Temperaturen sank ganske kjapt etter utplanting i mai.  De asiatiske bladgrønnsakene; Pak Choi, Tatsoi og en salatkål trodde nok vinteren var på vei, og begynte å gå i stokk nesten alle sammen.  

De ble høstet i dag.  Selv om de er små så smaker de som de skal - det blir bare litt mindre mat av det.

Heldigvis hadde jeg en del småplanter stående i potte og vente på utplanting, som var sådd tre uker etter disse.  Så bedene er fulle av planter fremdeles.

Dagen har ellers vært brukt til fysisk tungt arbeid.  En pallekarm i tre etasjers høyde ble fylt etter lasagnemetoden med vekselvis grønt og brunt.  Så ti cm med kompost og jord på toppen før den ble plantet til med broccoli, noe løk og rester av grønnsakplanter som ikke har fått plass andre steder.

En lang dyrkingskarm som kanter plattingen har vært bare en pallekarmhøyde høy.  Denne har jeg økt høyden på med en pallekarm i dag.  Alt som var plantet der ble tatt ut,  jorda - som det var en del ugressrøtter i - ble dekket med aviser og papp og så fylte jeg opp den nye toppkkarmen  med lagvis hestemøkk med masse strø i, gressklipp og kompost.

I jorda som var i karmen fra før er det massevis av mycel og det vokser spissmorkel der.  Jeg tok vare på en del av den gamle jorda og "plantet" den på toppen i håp om at mycelet overlever og fortsetter å produsere morkel til oss.

Til slutt ble det plantet fem bærbusker i bedet; honningbær, svartrips, hvit stikkelsbær, solbær og høstoliven.    I framkant ble det satt en rad med jordbær Fragaria ananassia - hvite markjordbær som skal smake et hint av ananas.  I bakkant står det nå en del solsikker, en gresskarplante og et par bønneplanter.  

Når plantene får kommet seg litt etter å ha blitt spadd opp og replantet, tenker jeg dette blir bra!  Det er fremdeles ledig plass i bedet, kanskje plante litt salat innimellom?

Til slutt lagde jeg en ny kompost av grønt og brunt i skjønn forening; lagd etter anbefalt størrelse minst en kvadratmeter og en meter høy.  Da gikk det med ganske mye hestemøkk, den tangen jeg hadde, gressklipp og noe kumøkk.  Og matrester gravd godt ned, og alt det grønne jeg har klippet av tomatplantene den siste uka.  Dessuten tømte jeg gullvann-kanna oppi der, og vannet litt.  I morgen skal temperaturmåleren på plass der.

Dyrke med jord-dekke

 

Luking har aldri vært noen favorittsyssel, og utallige timer har vært brukt i bed og kjøkkenhage i et fåfengt forsøk å holde jorda ugressfri.  Drømmen om ryddige bed med veltilpassede planter og ryddig jevn jord mellom dem har vært uoppnåelig og kampen mot ugresset en tapt kamp.

Så prøvde jeg ut dekkbark i staudebedene.  Luket godt og dekket jorda.  For en forskjell!  Nix mer luking den sommeren!  Og året etter minimalt med luking.  Fantastisk!

De siste par årene har jeg dyrket i kjøkkenhagen med jord-dekke av plenklipp.  Det eneste som ikke dekkes er gulrøttene, før de har spirt og blitt store nok til å ikke kveles av dekkmaterialet.  Det har endret hele min dyrke-tilværelse og bondelivet ble plutselig mye enklere å leve.  Nå dekkes også staudebedene av gressklipp etterhvert som det blir tilgjengelig.

Ikke bare gror det så det suser.  Det ser ryddig ut, og luking er nesten bare et fjernt minne.  At gress-dekket komposterer og blir næring gjør gjødselbehovet mindre, og jeg har ikke kjøpt gjødsel på årevis.

I år prøver jeg å dyrke noen av karmene med et dekke av ull.  Dette er skrap-ull jeg fikk kjøpt billig hos en bonde i nærheten.  Jeg la ulla på jorden, dro tilside så det ble hull i ulla og plantet gjennom disse hullene.  Foreløpig ser plantene ut til å trives godt med dette dekket.

Jord-dekke gir jevnere temperatur i jorden.  Det gjør også at ikke fuktigheten fordamper like fort som når jorden er bar, og vanningsbehovet blir minimalt.

Plenklipp får jeg hos svigerforeldrene mine og mannfolkets tante - vår egen plen gir langtfra nok til å dekke jorda i mine dyrkingsbed.

Dette jorddekket, sammen med hestegjødsel fra en stall i nærheten, tang fra fjæra i nærheten, bokashi fra kjøkkenavfallet og kompost av hageavfallet gir alt jeg dyrker all næringa de trenger.  

Det er utrolig tilfredsstillende å ikke trenge kunstgjødsel for å få plantene til å gro.  Det holder å dyrke jorda - som jo er det man faktisk gjør når man tilfører jordforbedring i form av hest- og kugjødsel, og hagekompost.  Og masse næring fra planteavfallet og fra kjøkkenavfallet.

Dyrker på komposten

 

Jeg har spadd om - eller snudd som det heter på fint - komposten fra i høst.  Den består av planterester fra innhøsting i kjøkkenhagen sist høst, litt lauv som ble rakt sammen, og en del jord og planterester fra utekrukkene.  Komposten har vært frossen i midten helt til nå og jeg har spadd litt og litt etterhvert som det har tint.  I dag fikk jeg tatt det siste og lagt det i en ny karm til ettermodning.  

Jeg syns det er rimelig bortkastet å la jorden ligge nærmest brakk i en karm.  Så jeg hentet en vintersquash-plante og en mandel-gresskar som stod og vansmektet i altfor små potter og satte der.  Hvis vi ikke får altfor kjølig sommer kan det kanskje bli frukt oppi komposten?  Så gjør komposthaugen nytte for seg mens jeg venter på å bruke den.

Nå er ikke jeg så veldig nøye på dette med "modning" av kompost.  For å si det rett ut så syns jeg det er noe stort tull.  I dyrkingskarmene  lager jeg "lasagne-bed" og legger dem egentlig  opp på samme måte som jeg gjør med komposten.  Og der planter jeg umiddelbart.  At denne komposten blir liggende sommeren igjennom skyldes rett og slett at jeg ikke må bruke den noe sted akkurat nå.  Til høsten skal jeg bruke den som toppjord i bed og dyrkingskasser.

Plantet potet - eksperimenterer fortsatt

 

I fjor prøvde jeg meg på potetdyrking uten graving.  Resultatet var ikke imponerende, for å si det rett ut.  Men - man lærer av sine feil og går videre og gjør muligens nye feil som man også kan lære noe av.....

Det ble besluttet å flytte potetdyrkingen til et litt mer solfylt sted.  Dyrking uten graving stod fremdeles på agendaen og området ble klargjort med papp og tang slik at våronna var unnagjort.  Man har nok å gjøre på vårparten uansett.

Planen var å stikke hull i pappen og legge potetene i hullene i kontakt med jorda under, og så dekke det til med tang og etterhvert gressklipp.  Og ull hvis jeg fikk tak i det.

Så kom de tidligere omtalte settepotetene som var setteklare tidlig i april, og som ble satt i potter.  De hadde utviklet seg til fine små planter med godt rotnett i pottene.

Da ble det planting av småplanter i stedet for setting av potet.  Hullet i pappen måtte lages større og det ble gravd litt for å få rotklumpen i jord.  Så la jeg tang rundt potteklump og plante og brettet pappen tilbake.  Når alle pottene var plantet dekket jeg med ull som jeg hentet hos en lokal sauebonde.

Til høyre for disse fine små plantene kommer potet som ikke er forgrodd eller forkultivert, men som legges under papp og med tang som gjødsel.  Jeg er spent på resultatet, plantene har to måneders forskudd på settepoteten allerede.

Lærdom å ta med videre:

• Papp som ligger over vinter med tang oppå seg blir SÅPEGLATT.  Gartneren sklei rundt som bambi på isen og måtte legge steiner som foten kunne ta tak imot for å ikke skli nedover i det lett skrånende potetlandet.
  
  
  
• Pappdekke gir et utrolig mikroliv i jorda.  Det var uante mengder meitemark i jorda som allerede var i full gang med å ta seg av planterester som pappen dekket til.  Måtte grave forsiktig så jeg ikke skadet noen.
• Det er smart å forberede for dyrking på høsten.  Veldig tids- og arbeidsbesparende på våren når man gjerne blir litt overveldet over alt som skal gjøres på kort tid med herding, utplanting, vårrydding o.s.v.
• Ta med en kniv neste gang.  Det er unødig arbeidsomt å hakke hull i tykk papp med plantespaden.......

Bokashi - lage jord selv

 Tenk at dette - kjøkkensøpla - kan blandes med noe korngreier som er smittet med bestemte bakterier.

Og så blandes med litt jord etter et par uker, og dekkes til

i løpet av noen uker blir til dette

Svart, næringsrik, velduftende jord stappfull av godsaker til plantene mine.

Fantastisk!  Er det rart man blir litt nerdete på kompostering?

Lager eget benmel - økologi og full utnyttelse av dyret

 Mannen i huset er elgjeger, og vi spiser MYE elgkjøtt.  Når de har skutt og slaktet, henges dyret til mørning før det parteres og fordeles.  Ved parteringen blir det en del bein "til overs".  Disse blir som regel kastet.

I år bad jeg om å få hjem noe av disse beinrestene, og fikk en liten bærepose levert.  Beinene ble kokt i 5-6 timer.  Da var de så grundig kokt at når jeg løftet beinene opp av vannet så "rant" kjøttrestene av og jeg hadde reine bein.  Brusken som var på var myk som litt stiv gele og løsnet av seg selv sammen med kjøttrestene.  

Disse kjøttrestene tok jeg vare på og bruker til hundemat.  Det ser ikke spesielt delikat ut, men bikkja elsker det!  Jeg pirka ut margen inni beina og blandet i kjøttrestene også.

Kokevannet ble silt først gjennom sileklede noen ganger, og så et par ganger gjennom et rent kjøkkenhåndkle.  

Så tilsatte jeg løk, gulrot, en gammel rest av en sellerirot, og kokte noen timer til.  Skummet av med jevne mellomrom underveis.

Silte på ny og lot kjølne.

Når den var blitt kald, ble fettet som samlet seg på toppen fjernet.  Elg er magert så det var ikke mye fett.  Så ble den kokt ned til ca 1/3 før jeg fylte det som nå har blitt fantastisk god kraft på glass og putta det i trykkhermetiseringskjelen.

Det ble fem glass med kraft til framtidige sauser eller gryter.  Yummi!

Så var det beinrestene, da.  De gikk i trykkhermetiseringskjelen  med ganske høyt trykk i 4 timer.  Da måtte jeg stoppe den for vi skulle bort.  Etter dette var beinene blitt ganske myke, men ikke så mye at jeg turde hive dem i matmølla.

Etter en runde til med trykk-koking - denne gangen bare tre timer - var beina så bløte at jeg kunne trykke fingrene inn i de største knokene uten å anstrenge meg nevneverdig.

Nå ble beinene brutt i biter, lagt i food-prosessoren og malt.  Ettersom de var fuktige enda etter trykk-kokinga, ble det en grov grøt av det.  Denne grøten smurte jeg utover bakepapir og tørket.

Til slutt kunne jeg kjøre de ferdig tørkede beinrestene i food-prosessoren en gang til, og nå har jeg noe over et kilo fin-fint beinmel.  Mitt helt egenproduserte gjødsel, fullstendig uten tilsetninger av noe slag.  

Så - avfallet etter elg-slaktinga ble til flere måltider hundemat, massevis av knakende god kraft, og næring til neste års planter i kjøkkenhagen og hagen.  Og det har kosta meg noen timers strømforbruk til kokinga og tørkinga.  Det er vel relativt trygt å si at dette var et særdeles vellykket eksperiment.  Neste år tror jeg at jeg skal prøve å få kloa i alle beinrestene fra slaktinga.

Bokashi på budsjett

 

Vi komposterer alt av matavfall på kjøkkenet som bokashi.  Det blir mange bøtter i løpet av en vinter, og bøttene du kjøper fra Bokashinorge koster mange hundre kroner pr. stk.  Til nå har vi klart oss med tre bøtter, og tømt i en kasse og lagd jordfabrikk etterhvert.

Problemet med jordfabrikk inne er at uansett hvor påpasselig jeg er, så blir det lett en del hærmygg av det - de formelig ELSKER bokashi.  Utendørs jordfabrikk vinterstid er ikke gjennomførbart hos meg.  Så noen ganger har løsningen blitt å tømme bøttene utendørs i en kasse e.l. med lokk, og spadd ned matrestene når våren kom.

Men jeg liker ikke de kassene heller.  De er utrolig tunge når de er fulle.  Jeg hadde lyst på bøtter nok til at de kan stå og fermentere og videre på lagring til våren, uten å måtte tømme dem.

Nå har jeg fått tak i sånne bøtter som storkjøkken o.l. får råvarer i.  Så vi eksperimenterer litt i heimen, med to bøtter satt oppå hverandre.  Den øverste til matrestene, og den underste som reservoar for væske som skilles ut. 

I bunnen av den øverste bøtta er det boret mange små hull for drenasje.  Så er det lagt et lag med kjøkkenpapir i bunn for å hindre at hullene tettes av matrester (det gjør jeg også i de "ordentlige" bokashibøttene).  Nederst i bøtta la jeg kull, og strødde bokashi-strø, før jeg begynte å fylle matrester i den.  Kullet er vanlig grillkull som jeg har knust til mindre biter.  Like bra som biokullet du får kjøpt, men veldig mye billigere.  Formålet med kullet er å suge opp væske, og hindre lukt.

Vi var veldig spente på om det ble tett nok med de to bøttene i hverandre, eller om vi kom til å bli plaget med lukt fra bokashien.  Nå har vi fylt den første bøtta helt opp, og har ikke merket antydning til lukt.  Det kullet jeg hadde i bunnen, og også i et tynt lag i midten av bøtta, har vært veldig effektivt, for det er ikke en dråpe væske i den underste bøtta.

Her er bokashien min slik den står på kjøkkenet.  Oppå en liten kasse med kull står de to bøttene, en boks med strø, og den lille boksen vi samler matavfallet i.  Pent, nei.  Men funksjonelt.  Og det holder for oss.

Etterhvert som disse bøttene er ferdig fermentert, kommer jeg til å bære dem ut i kjøkkenhagen og sette dem på jorda i pallekarmene der.  Da kan evt. avrenning fra bøttene gå direkte i jorda og komme til nytte der som gjødsel i karmene.  Og når våren kommer blir bøttene tømt i karmene etterhvert som jeg klargjør dem for planting.

Så gjenstår det å se om husfruen blir fornøyd med en stabel med ferdigfermenterte bokashibøtter som skal prekeveres på våren, da.......

Økologi og gullvannets fortreffelighet

 

Man utvikler seg stadig som hage-eier og kjøkkenhage-dyrker.  Noe skyldes at man lærer så lenge man graver, og noe skyldes at man endrer fokus underveis.  Min utvikling går mer og mer i retning økologisk dyrking.  Det har bl.a. resultert i at jeg ikke har kjøpt kunstgjødsel på ganske mange år nå.  Bortsett fra den langtidsgjødselen som jeg bruker i krukkene, da....

Men hvis man ikke vil kjøpe kunstgjødsel må man finne på noe annet og mer bærekraftig (årets mote-ord......)  

I min hage brukes det store mengder tang.  Vi bor nært havet og har relativt enkel tilgang på det.  I tillegg er vi så heldige å kjenne en stall-eier, og har tilgang på omtrent så mye hestegjødsel som vi bare vil ha.  Alt av hageavfall blir kompostert.  Innendørs går alt matavfall til bokashi-kompostering.  Kvist og kvast fra beskjæring blir kjørt gjennom kompostkverna og brukt til å produsere ny jord.  Eller det brukes til bunndekke i kjøkkenhagen.  Gressklipp fra både egen og svigers sine plener brukes til jord-dekke i både blomsterbed og i grønnsakbed.  Ingenting kastes!

Det siste innen økologi i heimen er gullvann.  Da jeg satte gullvannkanne øverst på ønskelista til jul avstedkom det diverse kommentarer fra familien.  Avkommet er skjønt enige om at mor nå begynner å bli i overkant alternativ.

Jeg fikk ikke bøtte til jul, så jeg kjøpte meg ei sjøl.  Og tok den i bruk.

Mannfolket i huset hadde ingen tro på prosjektet og la ned forbud mot å vanne med piss på den maten han skulle ete seinere.  Argumentet om at egen urin trolig er mye reinere enn den hesteskiten som er spadd ned overalt falt på steingrunn.  Så i år var det staudebedene som fikk nyte godt av det ekstra nitrogentilskuddet.

For å overbevise mannfolket om at gullvann har noe for seg, tok jeg en "maria-berg-hestad".  Jeg holdt kanna høyt og lot det renne mens jeg snurret rundt slik at det ble vannet i en sirkel - akkopagnert av høyt hevede øyenbryn fra halvdelen.  Ei uke seinere dro jeg ham ut og viste fram plenen.  Der var det en tydelig grønnere ring der jeg hadde vannet med gullvann.

Jeg tror kjøkkenhagen kommer til å få litt gullvann neste år.