Rikdom som ikke kan måles i penger

 Det er høste- og sanketid.  I skogen finner vi sopp og bær, og blåbærhøsten er berget.  Multene likeså.  I år ble det lite steinsopp, 3/4 av det vi fant var enten markspist eller angrepet av snyltesopp.  Men kantarell og piggsopp har vi funnet mer enn nok av til vårt forbruk.

Kjøkkenhagen leverer og vel så det.  Jeg føler meg aldri så rik og velsignet heldig som når jeg kan gå ut i egen kjøkkenhage og komme inn med noe sånt som dette:

Kålrota ble det dårlig resultat av - de gikk i stokk og kun en av de få jeg hadde plantet var egnet til mat.  Men alt det andre har blitt over all forventning.  Og med en god knutekål-høst trenger vi ikke kålrota.  Kepaløken og rødløken ser ut til å få fin størrelse i år, til en forandring.  Purren vil ikke i år, men betene strutter.  Hodekålen har begynt å knyte seg, og knollsellerien ser lovende ut.  Til tross for en dritt-sommer har det vokst godt og jeg har stor tro på fin avling.

Jeg grov opp en hvitløk bare for å sjekke tilstanden - de stod enda med grønne friske blader.  Den var sprukket i skallet, så i dag tok jeg opp alle når værgudene tok en liten pause i høljeregnet og gav oss bare lett yr ei lita stund.

Jeg lot et par hvitløker beholde bulbillene i år.  Det er mer enn tydelig hvor mye energi de grisehalene stjeler fra planten:

Dette er Valdres, som er en hardneckløk.  Den til venstre ble klippet i det øyeblikket grisehalen viste seg, mens den til høyre hadde bulbillen intakt når jeg tok den opp.  Forskjellen i størrelse er påtakelig!

Nå henger hvitløken til tørk.  De største blir til setteløk til høsten.  De som var sprukket i skallet - det var flere - legges fremst i køen for bruk.  Vi har mer enn nok hvitløk.  Tror jeg.....vi spiser mye av sorten!

To avlinger fra samme karm?

 De hvitløkene som trodde ull var jord, la seg over og de fleste fikk en "knekk" på stilken.  Det hadde liten hensikt å la dem stå lengre i pallekarmene, så de ble tatt opp.  Størrelsen er svært variabel, fra klinkekulestore uten fedd til dette:

To pallekarmer stod dermed uten planter!  Det kan man ikke ha noe av så tidlig på høsten.

For to-tre uker siden sådde jeg "høstgrønnsaker" i såbeger; Pak Choi, Tatsoi, Salatkål, Hjertesalat og et par sorter salat.  De ble plantet i de tomme karmene i dag.  

Det er første gang jeg prøver meg på høst-såing og -dyrking.  Veldig spent på resultatet.  Blir det bra, skal det gjentas.

Hvitløken er rengjort og hengt til tørk.  De som ikke har hatt ull-dekke, står strake som påler og vokser godt enda.  Det er ingen tegn til at de er ferdige til å høstes, et par av plantene har såvidt begynt å gulne litt på nederste blad.  Der tror jeg det blir kjempe-avling!

Stell av busker før vinter?

Jeg pleier å være ganske hagelei på høsten.  I tillegg er jeg mer opptatt av å forberede neste års drift av kjøkkenhage og prydhage enn av å avslutte årets sesong.  Rundt omkring i hagene ser jeg det blir bundet opp og pakket inn busker og små trær så de er bedre beskyttet mot vinterens herjinger.

Det gidder ikke jeg å holde på med.  For å si det rett ut - jeg gidder ikke!  Her må buskene greie seg som best de kan uten innblanding fra min side.

Det betyr selvfølgelig at våren avslører en del greinknekk.  Og buskene legger seg utover når snøen tynger ned greinene og blir forholdsvis plasskrevende.  Det medfører selvfølgelig at det må beskjæres en del på våren.

Men det er greit.  Så lenge jeg slipper å holde på med den opp-bindingen og innpakkinga i oktober/november.

Buskene overlever som regel.  De blir kanskje ikke så PENE som jeg kunne ønske.  Det er også greit.

Innspurt før snøfallet

Når Yr begynner å true med snøfall, blir det litt travelt i heimen.  Det er jo ALLTID noe man ikke har fått gjort, som man gjerne VILLE ha gjort, før vinteren er et faktum.  Som f.eks. å høste tang til jordforbedring i kjøkkenhagen.  Fire 90-liters-dunker - det er så mange det ble plass til i bilen - ble hentet for et par dager siden.

Vi fikk også hentet noen flere pallekarmer, og var heldige og fant fire lang-karmer som passer perfekt til jordbær-bed.  De er 2,35m lange og 75cm brede.  Altså har jeg nå fått nesten fem meter til med jordbærbed.  

Med den pappen jeg fikk hos en bekjent her-om-dagen i bunn var det fort gjort å sette opp karmene, to i høyden.  All tangen vi hadde hentet ble tømt i karmene.  Lengre kom vi ikke nå.  Resten får bli til våren, da kan vi fylle på med sammenraket lauv, hestegjødsel, og kompost.  Da har vi plutselig bedplass til tredve nye jordbærplanter!  Nice!

Men jeg mangler fremdeles tang til jordforbedringen, da.......

 

Siste rest av krukker tømt for vinteren

Noen få ampler og potter har fått stå mens jeg var bortreist.  Det er blodbegrene, som var altfor fine til å kaste når resten av krukkene ble tømt.  De var på sitt flotteste, og jeg vet de tåler litt frost, så jeg lot dem henge.

I dag ble de tømt.  En del frøkapsler ble tatt vare på så jeg har frø til neste års blomstring.  Omkring hundre frøkapsler burde holde, eller?

Da kan jeg si meg ferdig med vinter-forberedelsene i hagen tror jeg.
 

Tilbake fra tur - og rett ut i hagen

 Tre uker i arktis er avsluttet, og jeg kom hjem i går kveld.

Før jeg reiste bestilte jeg ti Valdres settehvitløk, som var kommet mens jeg var borte.  Det var 51 hvitløker i pakken.  Jeg kontaktet selgeren, som ikke ville ha dem i retur.  Det kan jeg forstå.  Hvitløk som har vært ute av butikk og er returnert kan ikke selges på nytt og må destrueres.  Ekstra arbeid for selger mao.   Altså satt jeg her med en haug hvitløk som jeg først tenkte at jeg kunne spise.  

Men settehvitløk er jo svinedyr mat......og Valdres vet jeg kan være vanskelig å få tak i.  Så jeg la ut et innlegg på lokale hagelag-sider og gav dem bort til dem som ville ha.  Det tok bare en god time før det var tomt så tilbudet var tydeligvis populært.

I dag har jeg vært ute i kuldegrader og satt ned de feddene jeg skulle ha selv.  Pallekarmene var klargjort og jorda godt oppgjødslet med bokashi og kompost før jeg reiste bort så det skulle være grei skuring å lage huller og plante dem.

Karmene har hatt gjester.  Massevis av gjester, som ser ut til å trives svært så godt i gress-dekket jeg hadde toppet jorda med.  Når jeg løfta på lokkene sprang det vettskremte mus som forvirrede høns rundt før de forsvant ut av karmene og gjemte seg.  

Gressdekket, som nå var tørt og var begynt å delvis komposteres der det hadde jordkontakt, ble spadd/raket ned og blandet godt med jorda i karmene før jeg lagde renner til å plante i. I de karmene jeg hadde dekket jorda var den ikke frosset i overflaten så det var lett å grave.

Så strødde jeg et godt lag med mitt hjemmelagde egl-bein-mel, satte feddene tettere enn anbefalt, og grov over.  Til slutt toppet jeg det hele med et tykt lag lauv som jeg har lagret i sekker tidligere i høst.  

I stedet for de to karmene med hvitløk jeg hadde planlagt, har jeg nå fire.  Så er det bare å håpe at de vokser og trives, at ikke musa eter dem opp og at det blir topp avling neste sommer.

Det ble også sådd gulrot i dag, en karm med sommergulrot og en med vintergulrot.  I de karmene det hadde vært mest mus.  Hvis frøene blir opp-spiste, får jeg så på nytt til våren.  Der jeg har sådd gulrot dekker jeg ikke jorda, men legger lokk på karmene så de er litt beskyttet mot regn og vill-frø.

Test - lage eget buljongpulver

 

At hagesesongen går mot slutten og kjøkkenhagen er høstet og klargjort for neste års superavling er ikke ensbetydende med at tiden for konservering er avsluttet for sesongen.  Nå er det elgjakt og jeg koker kraft av elgbein.  Det har gitt oss mange velsmakende supper, gryter og sauser opp gjennom årene.

Vanligvis trykkhermetiserer jeg krafta og før hermetiseringens tidsalder i heimen ble den frosset.  Nå har jeg lyst å prøve noe nytt.  Er som alltid ute etter plass-økonomi.  Jeg har prøvd å tørke krafta til buljongpulver!

Krafta ble redusert til den begynte å tykne.  Da ble den til gele når den ble kald.  Denne geleen la jeg utover på brett og satte i dehydratoren på 70℃.  Etter tjue timer var deler av geleen hard og smuldret når jeg klemte den mellom fingrene, men en stor del av den var seig, bøyelig  og hard.  Det tok tredve timer før all geleen var så tørr at den kunne males.  Jeg hadde nok lagt den geleen i litt vel generøse lag tenker jeg, ved seinere anledning skal det legges tynnere.

De ferdig tørkede geleflakene ble malt med stavmikseren til pulver.  Dette glasset - som rommer kanskje 2,5dl - er resultatet av omlag fem liter beinkraft.  Og den smaken!!!!  Oh-la-la!!!

Jeg tok meg selv i å stå og tygge på bitene før jeg malte dem.  Dette var sannelig noe annet enn det buljongpulveret man får kjøpt i butikken.  Buljongpulver av elgbeinkraft skal definitivt lages mer av!

Høst-onn i krukkehagen

 

Det går mot vinter, sommeren er definitivt over og vi har hatt den første frostnatta.  Noen av amplene og krukkene bærer tydelig preg av det og det var på tide å starte på høst-arbeidet; tømming av utekrukker.

Jeg startet med de som så mest slitne ut.  Noen av krukkene er enda fine og får stå til de ikke er det lengre.  Pottene med sommerblomster som ble stående som "overskuddsplanter" fordi jeg ikke hadde krukker nok til alle, ble også tømt.

Potter og ampler vaskes før de settes bort på vinterlagring.  Jorda prøver jeg å ta vare på.  Krukkene tømmes i en trillebår og plantene legges bort til kompostering etter å ha ristet jorden av dem.  Så sikter jeg jorda gjennom en av de geniale plast-sopp-kassene som jeg er så heldig å ha.

Da har jeg en ganske fin jord som kan brukes til enten å så i, eller bruke til vinterens jord-fabrikker.

Jorda lagres i sekker i drivhuset.  De kunne sikkert blitt lagret ute, men jeg vil gjerne ha dem lett tilgjengelig.  Liggende ute vil de snø ned og trolig fryse fast i hverandre.

Noen - en ganske stor del - av pottene var våte og de tørker ikke opp nå på høsten.  Våt jord kan ikke soldes.  De krukkene blir fyllmasse i nytt bed eller i pallekarmer.  Alt brukes, ingenting kastes. 

Forkultiverte poteter - og resultatet ble.......

 .......så elendig at jeg ikke gidder å ta bilder av det engang.  Potetriset begynte å gulne i begynnelsen av juli, og før august var et faktum var det helt nedvisnet.  Jeg gadd ikke ta dem opp da, tiden var prioritert til andre ting.  Og - jeg tenkte de potetene som eventuelt måtte befinne seg der hadde det bedre i jorda enn i en kasse.

Jeg grov dem opp i begynnelsen av september.  Og satt igjen med en neve ertestore poteter og kanskje en kilo småpoteter.  Alle ble lagt i ei pappeske og lagret til videre eksperimentering.

Ved siden av de forkultiverte potetene satte jeg to rader med "vanlig" potet.  Vanlig i den forstand at de hadde groer og ikke hadde vært forkultivert.  De har jeg tatt opp nå.

Det var dårlige greier, for å si det pent.  Få poteter under hver kål, og de fleste var små.  Men de var uforskammet friske - ikke en eneste lyte å finne på en eneste potet.

Saueulla jeg brukte til jord-dekke var fullstendig borte.  Pappen som lå under ulla fant jeg bare noen få små biter av.  Og det krydde av meitemark der.  Dessverre var planterøttene fremdeles høyst levende enda, og det gjorde det til en ganske strevsom øvelse å ta opp den lille avlingen som var der.

Der jeg satte potetene er det ganske fuktig, og feit, svart jord på den sure siden av skalaen.  Det er også en del skygge der.   Det er såpass fuktig at jeg tviler på at noesomhelst vil vokse der.  Skygge deler av dagen gjør også at jeg må tenke på hva jeg velger å dyrke der heretter.

Nå er det satt opp pallekarmer over potetåkeren.  Det håper jeg vil gi bedre drenasje.  Neste år planlegger jeg å ha kålplanter og andre planter der som ikke er avhengig av steiksol for å trives.

Forbereder vinter i kjøkkenhagen

 De siste dagene har det aller meste av grønnsaker blitt høstet, og karmene stod tomme.  Jeg liker å klargjøre dem på høsten, slik at jeg får en jobb mindre å gjøre på våren.  Da er det gjerne travelt nok med andre arbeidsoppgaver.

Det meste av jorda løftes bort, og så fylles det lagvis med hageavfall, husdyrgjødsel, gammel plenklipp og bokashi hvis jeg har.  I de karmene som ble uten bokashi fordi det ble tomt (!) ble det i stedet litt hønsegjødsel fra en lokal eggprodusent, beinmel, og litt aske.

Gravefri (no-dig) er ikke noe jeg driver med - jeg skjønner bare ikke hvordan man får det til.  Må forske litt på det tenker jeg.  All den måkingen i alle karmene kjennes på armene.  Og ryggen......

I realiteten er det vel mange små komposter jeg lager, som jeg planter i.  Men kompostbed fungerer, plantene gror så det suser og jeg trenger ikke å kjøpe kunstgjødsel for at plantene skal ha næring.

Overskudd av plenklipp blir pakket tett i luft-tette sekker og lagret til jeg får bruk for dem.  Da fermenterer gresset og kan ligge lenge uten å bli ødelagt.  Men av og til mislykkes dette, og gresset blir til en blaut illeluktende masse som jeg IKKE vil ha på toppen av noen bed.  Dette avfallet legges som et tynt lag nedi karmene.  Da kommer det til nytte, for jord blir det av det uansett.

På toppen legges et lag jord eller kompost, og så jord-dekke av gress før jeg legger lokk på for å unngå altfor mye bjørkefrø i karmene.  De karmene som skal settes hvitløk i jord-dekkes ikke med gress.  Der blir det lauv som spirene greier å komme igjennom til våren.  Gressdekket er der jeg skal sette planter - da lager jeg hull i dekket som jeg planter i.   

Med over tjue pallekarmer som skal klargjøres er det litt av en jobb, og jeg har brukt to dager på det i år.  Hittil.  Det står enda litt igjen i et par karmer som ikke er høstet, så de karmene blir klargjort seinere.  Eller til våren hvis ikke tiden strekker til.

Nyttig julegave

 

Tidligere har jeg brukt steke-ovnen til å tørke sopp i.  Men i fjor - da både sopp og grønnsaker skulle tørkes - var ikke komfyren avslått på et par måneder.  Det ble nesten et problem å få lagd annen mat som må i stekeovn.  Så jeg ønska meg en dehydrator til jul.  Og fikk ønsket oppfylt.

Det var virkelig innertier!  Nå har den stått og surret og gått i ukevis.  Vi har tørket grønnkål vårløk, gressløk, tomatskall, steinsopp, rimsopp, kremle, forskjellige krydderurter.  I år har jeg også prøvd å tørke forskjellige ting som kan lages te av; ringblomst, rødkløver, solbærblader.  Vi har tørket nok til å vare hele vinteren og er i så måte selvforsynt med disse tingene nå.  Veldig tilfredsstillende tanke.  

I vinter - mens vi venta på soppsesongen - har jeg prøvd meg på egenprodusert dry-tec-mat.  Ble veldig fornøyd med chili-con-carne.  Litt mindre fornøyd med gryter der melk erstattes av melkepulver.  Men uansett veldig mye billigere turmat enn den du kjøper på butikken.

Jeg har blitt veldig glad i den maskinen.  Nå har jeg blåbær der.  Det er en test for å se om det blir bra til å ha i yoghurt, kjøleskapgrøt o.l.

Når snøen kom for fort - nødløsning blomsterløk

 Fra dette:

Til dette:

På halvannen uke.  Vinteren kom som julekvelden på kjerringa.  Som alltid.  Selv om det er månedskifte november/desember og man bør forvente vinter på de breddegrader vi bor.  Hjelper ikke.  Like brått og uventet hvert år.

Det betyr for denne gartnerens vedkommende at de blomsterløkene jeg ikke fikk somlet meg til å plante i tide, må gjøres litt nødløsning på.  I år også........

Fjorårets ble plantet i potter som fikk stå ute under snøen.  Det var IKKE noen god ide.  Absolutt alle løkene råtnet.  Årets ikke-plantede løker ble satt i potter - som i fjor.  Men denne gang blir de stående under tak - i den delen av drivhuset som ikke har oppvarming.  Litt temperatur blir det der uansett - det lekker alltids litt varme gjennom bobleplasten som halve drivhuset er foret med, og som har frostvakt.  Men jeg tenker det blir kjølig nok der til at løkene ikke spirer, samtidig som de ikke fryser i stykker for meg.  Kan jo håpe i alle fall.

De som får friste skjebnen i potter denne vinteren er:

Lilium nightrider

Tulipa fosteriana Analita

Tulipa Darwin hybride Hakuun

Lilium Eloide

Lilium Fata Morgana

Tulipa miscellaneous whittallii

Eloide og Fata Morgana er doble liljer

Tør man å håpe på at neste års løker kommer i jord tidsnok?

Ny steintrapp

Foran drivhuset skrår bakken ganske bratt ned mot avkjørselen og det relativt flate området foran huset.  Det har blitt stående sånn i sommer i påvente av at plattingen rundt slottet skulle bli bygget, som igjen ble stående ugjort fordi vi ventet på rørlegger.

Nuvel, jeg har aldri vært god på konseptet med venting.  I sommer fikk jeg hentet noe stein som var tenkt til å lage ei lita trapp ned fra midt foran døra og rett ned.  Ideen kom i vår, da jeg bar fram og tilbake plantebrett til herding, og sklei mer eller mindre ukontrollert ned den samme skråningen.  Og klatret opp igjen.  I tillegg har mannfolket bygget meg et potteskur nedenfor - der skråningen stopper.  

Ei trapp ned letter tilgangen betraktelig.

De siste dagenes mildvær har fjernet snøen.  I tillegg har det vært litt oppholdsvær innimellom regnbygene.  Dermed lå alt til rette for en smule hagearbeid og byggevirksomhet.  

I går og  i dag har jeg spadd grus og singel, og lempet stein.  Tilpasset så trinnene skal ligge stødig, funnet mindre stein som passer langs trappekanten for å hindre grus i å trille inn på trinnene.  Og begynt så smått å stable bruddstein i front til bedkant.  

Da skulle det ligge bra tilrette for å lage et ordentlig grusbed her neste år, med fjellhageplanter som ikke trenger nevneverdige mengder av hverken jord eller vann for å trives.  Planter jeg aldri har fått til før, ettersom jeg bor i skogen, og har jord som er i overkant fuktig ellers på tomta.
 

Frø på klatrehjelm, og frøsanking i hagen

 

For første gang har jeg fått noe som minner om modne frø på klatrehjelmen - Aconitum hemselyanum "Red Wine".  Den blomstrer seint, og som regel kommer vinteren lenge før frøene rekker å modne.  

Sommeren i år har imidlertid vært både eksepsjonelt varm, og eksepsjonelt lang.  Med unntak av et par dager med snø tidlig i oktober, har høsten i nord vært som en middels nordnorsk sommer.  Jeg har hatt planten siden jeg sådde den selv i 2007 og aldri før kunnet høste frø av den.  Det sier noe om hva slags sommer og høst vi har hatt i år.

Men i dag begynte det å snø.  Og ifølge de som får lønn for å spå været skal det fortsette å snø.  Så nå måtte jeg få dem i hus.  De fleste kapslene kjennes fulle, noen har blitt litt brune, og noen ytterst få har begynt å åpne seg.

Da satser jeg på at det fins spiredyktige frø der, og at det lille som mangler på modning kan ettermodnes der de ligger til tørk.

De øvrige plantene som stod med frøkapsler har også blitt høstet den siste uken.  Mange frø har gått tapt siden jeg var bortreist i seks uker i den mest intense frøsanketiden, men noen er seine nok til at de var høstemodne når jeg kom hjem.  De første jeg høstet etter hjemkomst er allerede tørre og renset.  Og puttet i frøposer, klar for innsending til frøbytte i Blomstervenners klubb.

Høstonn - neste års potetåker

 

Dette området i hjørnet av tomten - bak/nedenfor kjøkkenhagen - har vært en torn i øyet mitt i mange år.  Men jeg har aldri hatt tid eller overskudd til å gjøre noe med det.  Det har alltid vært andre ting som hastet mer eller ble prioritert foran.  Til høyre i bildet ligger restene av ei åpen grøft som ble gravd da huset ble bygget - omkring tjue år før jeg kjøpte det.

Da grøfta i sin tid ble gravd, ble den oppspadd jorda lagt i små hauger langs den samme grøfta.  Det har aldri blitt planert eller gjort noe annet for å kultivere eller få det til å se pent ut.

Det som har vokst her den tiden jeg har eid tomta, er bregner, ugress og mjødurt.  Denne sommeren har jeg brukt området til å lagre et hengerlass med hestemøkk liggende på pressening.  Ved gjerdet har jeg satt en pallekarm som jeg har fylt diverse hageavfall i med tanke på seinere dyrking av skyggetålende matvekster.  Nederst - omtrent der jeg står og tar bildet, har jeg i sommer hatt potetåker.  Den som ikke gav noe avling.  

De siste par dagene har jeg tatt spaden fatt og måket ned de små jordhaugene og spredd dem utover slik at området ble mer "jevnt"  Jeg spadde også litt i selve grøfta for å få den til å drenere vann litt bedre - den er ganske gjengrodd. 

Så har jeg lagt flere lag papp, og deretter den hestemøkka som var igjen.  Noen sekker tang som kom fersk fra fjæra lagt i rader før jeg dekket over hele greia med presenning.  Slik kan det stå i vinter - så er det bare å legge på litt kompost, sette potet og fylle opp med gressklipp til våren.

Øverst - bak potetåkeren - er det bare dekket til med presenning for å hindre ugressvekst mens jeg venter på å ta en avgjørelse om hva jeg skal bruke området til.  Kanskje kompostkarmene som er såvidt synlige til høyre blir flyttet dit etterhvert.

I grøfta får jeg for håpentligvis lagt et dreneringsrør neste sommer, og dekket til med pukk og jord.  Jeg liker ikke å ha grøfta stående åpen tvers over eiendommen slik den har gjort til nå.

Der årets poteter ble satt - der fotografen står - planlegges skyggebed for spiselige planter; grønnkål, hosta......

Høstonn - setter hvitløk og sår gulrot

 

Hvitløk har ikke vært min sterkeste side til nå.  Jeg er veldig glad i det, og vi bruker mye hvitløk i maten.  Men dyrkinga har ikke vært helt på min side tidligere.  De gangene jeg har plantet hvitløk, har feddene stort sett råtnet i løpet av vinteren.

I år gjør jeg et nytt forsøk.  Med flere forskjellige hvitløksorter, og i pallekarmer som bygger høyt.  I tillegg har jeg blandet en del sand i jorda.  Det skulle sørge for bra drenering, og gi setteløkene en viss mulighet for overlevelse fram til våren.

Før planting ble karmene preppet med hestegjødsel, tang, kompost, bokashi og plenklipp.  Lasagnebed/kompostbed er kanskje den beste besrkivelsen av dyrkingsbedene.  Noen har sagt at det er umulig å overgjødsle hvitløk, og at de er blant det mest næringskrevende man kan dyrke.  Så den jorda jeg har forberedt til dem i år skal være ganske så næringsrik.  Håper jeg.

Ettersom min erfaring med hvitløkdyrking er særdeles begrenset, har jeg ingen anelse om hva som kan klare seg her.  Så jeg prøver flere sorter, og ser hva resultatet blir.  Fasiten kommer neste sommer.  De sortene jeg har satt i dag er: Valdres, Sabagold, Vallelado, Therador og Sibirsk gigant.  Feddene ble sortert - de minste feddene gadd jeg ikke å plante.  De blir mat i høst, tenker jeg.  Det ble likevel mer enn nok - fire pallekarmer tilsammen fylt med hvitløk.  

På toppen fikk de tørt løv til dyne, og så la jeg lokk på karmene etterpå. Håpet er at jorden skal holdes forholdsvis tørr da, selv om det høljeregner, og værmeldinga lover fortsatt masse regn framover.

I tillegg til hvitløk-setting, har jeg høstsådd gulrot.  Godt med alt som er gjort, er tanken.  Våren er gjerne mer enn travel nok uansett, så jeg prøver å få unnagjort alt som kan gjøres på høsten.  Og gulrot har jeg sådd på høsten en gang tidligere, med suksess.

Også gulrotfrøene har fått lokk på karmene.  I tillegg til å beskytte mot det verste regnet, gjør lokkene at det blir mindre vill-frø som lander der, og det minsker behovet for luking ganske betraktelig neste år.

Kjøkkenhagen leverer - i oktober

Etter nesten seks uker bortreist var jeg ganske spent på hvordan det så ut i kjøkkenhagen når jeg kom hjem.  Det meste ble høstet før jeg reiste, men det stod igjen noen kålplanter, og noe gulrøtter.  I tillegg diverse urter som jeg ikke gadd å ta opp.

Jeg kom hjem i går kveld etter at det var blitt mørkt.  Formiddagen i dag ble brukt utendørs på hagevandring i egen hage.  Det er alltid både spennende og godt å komme ut i hagen etter å ha vært borte ei stund.

Kjøkkenhagen imponerte stort!  Det som stod igjen da jeg reiste har vokst og ser uforskammet friskt og sprekt ut.  Sannsynligvis takket være en usedvanlig mild høst.

Broccoli-plantene som stod igjen har produsert massevis av "broccolini" i mitt fravær.  Det meste var kommet for langt og var gått i blomst.  Noen frøkapsler var det også blitt.  Men jeg kunne høste til fire-fem middager for oss.  Det hadde jeg ikke forventet.

Jeg har tatt inn det som var spise-verdig.  Og beskåret broccoliplantene slik at alt av blomster og frøkapsler er borte.  Det står igjen en del bittesmå broccolini på plantene.  Med litt hell kan de vokse seg store nok til å bli mat for oss.  Hvis værgudene er på vår side enda noen dager.

Nå angrer jeg bittelitt på de broccoli-plantene jeg dro opp og heiv i komposten i midten av september......

Grønnkålen er fullstendig uaffisert av at det har vært et par frostnetter.  Som forventet.  Men likevel gøy å komme hjem til.  Den skal få stå i vinter, kanskje den overlever vinter i nord?

Det fine med seinhøsten er at det ikke finnes skadedyr som er ute etter kålplantene.  De ser mer sunne og friske ut enn de gjorde i sommer.  Tenker det blir litt grønnkål-chips til kvelds i dag.

Et par gjenglemte salatplanter har funnet det for godt å begynne å vokse igjen også.  Jeg trodde alle var dratt opp med rota og kasta i komposten.  Men øyensynlig har jeg ikke fått med alle.  Så da kan vi høste fersk salat også nå.  Riktignok ikke mye, det er bare noen få blader på hver plante.  Men likevel.  Yummi!

Og så løkene mine da.  Setteløken som ble satt ut på tidligsommeren, men ikke vokste.  Se på dem nå!  Her er noen som har begynt å spire sammen med mynten.  Jeg må ha gjort et eller annet feil med de løkene siden de bestemte seg for å være i dvale mer eller mindre hele sommeren, for så å begynne å vokse på seinsommer/høst.

I pallekarmen der gulrøttene ble høstet før jeg reiste har det kommet opp 7-8 løkspirer nå.  På samme størrelse som disse på bildet her.  Jeg tror det tilsammen må være omkring 20-25 løker som står og vokser NÅ i kjøkkenhagen - som ikke viste tegn til å vokse i sommer.

Merkelige greier!

Sanker frø på 78 grader nord

 

I jobb-periodene på Svalbard benyttes en del av fritiden til å gå tur i nærområdet.  Her er mange topper å bestige, mye spesiell natur og mye flott utsikt når man først har slitt seg opp bakkene.

Det vokser forbausende mange forskjellige blomster-planter innimellom steinene.  Før jeg landet her for første gang, så jeg kun en stein-ørken.  Med kanskje litt mose og lav innimellom.

Så feil kan man ta.

Noen av de jeg har vært heldig nok til å se blomstre, kjenner jeg igjen som samme eller svært like de fjellhageplantene jeg har sett i hager hjemme.  Noen er helt nye for meg. 

I år  falt jobbtiden sammen med senhøst, nedvisning av floraen, og frøsetting.  Jeg har alltid trodd at alt av planter på Spitsbergen var fredet, men gjorde en henvendelse til Sysselmesteren om saken.  Nå har jeg en e-post derfra som bekrefter at jeg kan sanke frø til eget bruk.

Denne her - med Geum-lignende blader, er ny for meg.  Tror jeg.  Jeg kom over den sist helg på en tur i nærområdet.  Den er nesten helt nedvisnet, men jeg fant noen få frøkapsler på den som jeg tok med.  Så blir det spennende å se om jeg får det til å spire.

Med meg hjem i bagasjen neste uke er flere hjemmelagde frøposer med frø fra forskjellige planter.  De fleste har jeg ikke navn på.  Men jeg har notert hva jeg TROR det kan være, dato for innsamling, og hvor jeg sanket frøene.  Vill-innsamlede frø er spennende!

Ingen sellerirot-avling i år

Sellerirot har lang utviklingstid, og er i tillegg næringskrevende.  Jeg sådde mine i februar og drev dem fram i drivhus til det var tid for utplanting.  Når disse prikles eller pottes opp, er det viktig å ikke begrave vekstpunktet - hvis det kommer for langt ned i jorda greier ikke planten å danne knoll.  Det gjør at plantene sliter med å "stå oppreist" når de plantes, og de ser ganske uryddige ut mens de vokser seg til.  

Fra sådd til utplanting ble de pottet opp to ganger, og gjødslet med både kunstgjødsel og bokashi.  

I måneskiftet mai/juni ble de små plantene satt ut i kjøkkenhagen.  Ikke alle i samme bed, men litt "her og der".  Hver plante fikk en liten spade ferdig fermentert bokashi som matpakke i plantehullet ved utplanting.

De vokste og trivdes og ble etterhvert skikkelig kraftige planter.  Ettersom vi er veldig glad i denne grønnsaken, kunne ingenting gledet gartneren mer.  

I juli plukket jeg av en del av bladverket, for det har jeg hørt skal gjøre det lettere å få større knoller.  Så var det bare å vente på at de skulle bli høsteklare.

Jeg var stadig og kikket under bladverket og gledet meg stort over å se at det ble skikkelig store knoller.  Så kom september og jeg skulle høste inn før jeg reiste bort for halvannen måned.  Når jeg tok i bladverket og dro, løsnet det fra knollene.  Og ALLE knollene var hule inni.  Noe - eller noen - har spist dem opp.  Alle som en!  Bortsett fra en enslig liten knoll på størrelse med en plomme.

Jeg har googlet og lett på internettet, men det eneste skadedyret som visstnok er begeistret for sellerirot er gulrotflue.  Men de gnager ganger, gjør de ikke?  Sellerirøttene var fullstendig oppspist og uthult som gresskar på halloween.  Og ikke en eneste gulrot ble angrepet av gulrotflue i år.  Jeg tror ikke det er gulrotflue.  Men jeg aner heller ikke hva slags dyr som har tatt avlingen min.  Og da vet jeg heller ikke hva slags tiltak jeg kan sette inn til neste år.....
 

Ta vare på det som gror i kjøkkenhagen

Året 2024 har vært produktivt.  Ikke alt vi har dyrket har gitt avkastning, men vi har likevel fått avling totalt som vi er ganske så fornøyd med. 

Nytt av året er pastinakk.  Den har lang utviklingstid, så de ble sådd i melkekartonger tidlig på året og plantet ut de siste dagene i mai på samme måte som mange gjør med gulrøtter.  I løpet av sommeren har de fått lite gjødsel tilført, annet enn den komposten som var spadd inn i jorda i forkant.

De ble store, avlingen ble over all forventning.  Nå ligger de i mose i drivhuset ved siden av kassen med gulrøtter og poteter.  Vi har satt inn frostvakt der så temperaturen skal være grei.

Disse skal dyrkes neste år også.

I fryseren ligger forvellet blomkål og broccoli nok til oss mesteparten av vinteren.  Og purre, som vi fikk mer enn nok av.  Til tross for at vi måtte høste purren "før tiden" fordi den begynte å gå i stokk.  Sannsynligvis fordi det har vært en nesten ekstremt tørr sommer i år, og jeg har ikke vannet nok.

Salatløken vokste over all forventning.  Den har vi tørket så vi har gjennom vinteren.  Grønnkål har vi også tørket en del av, til bruk når vi ikke lengre kan hente inn fra kjøkkenhagen.  I drivhuset har vi høstet både rød og grønn basilikum som er tørket og lagret på glass.  Tomatene har blitt til tomatsaus, tørkede tomater og hermetiske tomater.  De grønne som ikke rakk å modne ble til marmelade.  Chilihøsten ble over all forventning, noe havnet i røykeriet når mannen røyket bacon.  Noe ble brukt til å lage sweet-chili-saus, noe lagt på olje til chiliolje og resten er tørket.  Fra kjøkkenhagen kom det urter som ble brukt til å lage urtesalt - som smaker nydelig på fisk.  Massevis av rips-gele har det også blitt.

I det store og hele er jeg mer enn fornøyd med matauken denne sommeren.