Vær - MYE vær......

 Aprilsommer og maisommer var veldig behagelig.  Men 17-18 grader og en meter snø på flatmark blir likevel ingen sommer.  Juni og juli har i sannhet gjort opp for godværet vi hadde tidligvår, og minner mer om en "standard" nordnorsk sommer.  Det har blåst kraftig fra alle kanter nesten konstant.  Og - for å si det sånn; temperaturen den siste måneden er det vi kaller mildvær når det kommer i februar.....

Nå plager ikke temperaturen meg nevneverdig - jeg er ikke glad i varme.  Det er bedre å jobbe utendørs når det er litt kjølig.  Og i år har det vært en del som skulle gjøres.  Men plantene trives ikke.

De stakkars tomatplantene som ikke fikk plass i drivhuset og måtte friste skjebnen utendørs gir tydelige signaler om at de ikke er fornøyd med tingenes tilstand.  Ikke at jeg regnet med noe avling fra dem uansett.  Kanskje jeg skal befri dem fra lidelsene og kompostere dem like godt først som sist?

Etter uker med kjølig vær fikk vi et par dager med nærmere 20 grader.  Da trodde øyensynlig gulrøttene at det hadde vært vinter, og når varmen kom tilbake et par dager innbilte de seg at det var blitt sommer år to og gikk igang med stokkløping.  Det samme gjorde kålrota og betene.  Så da ble det høsting, noe prematurt.  Bedre med små spiselige grønnsaker enn treene ferdigblomstrede som ikke er egnet til mat.

De spanske margerittene trives ikke med daglig regn og knapt to-sifrede tall på temperaturmåleren over tid.  Jeg har en som står under tak og har holdt seg tørr.  Den har friskt og fint bladverk og blomstrer så det holder.  Men de som står ute i regnet er knapt i live.

For første gang i min hagehistorie har jeg opplevd skader av vind i hagen.  Den tok tak i paviljongen og rev så hardt i taket at to av krokene som skal feste det til ramma er revet av og borte-vekk.  Nytt tak er bestilt og ankommer i slutten av måneden.

Den rødbladete syrinen hadde fem "stammer".  Så kom et vindkast.  Nå har den tre stammer.  Jeg har aldri hatt brekkasje på noen trær eller busker på grunn av vind før.  Men det er vel en første gang for alt.

På den positive siden; alt regnet og de lave temperaturene gir en bra sopp-høst.  Og store, saftige blåbær i skogen.  Det får være en trøst.

Ny jord. Mugg 5. episode

 

Europris fikk avsetning for noen jordsekker forleden dag.  Tiden etter det har vært brukt til å potte om.  Igjen.....

Denne var pottet om 17. april, altså for sju dager siden.  Jordklumpen er fullstendig gjennomvevd av mugg.

De plantene som var pottet opp tidligere står i samme jorda som de fikk da, og har ikke mugg.  De som har fått mugg-jord, blir nå pottet om for tredje gang.  Nå har jeg stått i to dager og plukket planter ut av potter og pluggbrett, spylt røttene helt rene for jord og pottet dem om i helt renvaskede potter med ny jord.  I plantebrettene har jeg lagt nye, ubrukte kapillærmatter.

Jeg har nemlig en mistanke om at plantene har dratt med seg muggsmitte fra potte til potte ved ompotting.  Og med den mer eller mindre massive plantedøden som har fulgt med muggjorda begynner jeg å bli nesten paranoid.  Jeg vurderer å klorbehandle de brukte undervanningsmattene for å være sikker på at de er kvitt muggsporene.  Evt. kaste dem.

Enda gjenstår noen få planter som må plantes om.  Det får bli i morgen.  Kan jeg da si meg ferdig med oppat-arbeid og stress-arbeid, og gå tilbake til det jeg har LYST til å holde på med, nemlig dyrke fram planter?  

Kikke i hver enkelt potte, snakke med plantene, lukte på dem og nyte.....

I ferd med å gi opp. Mugg 4. episode

 

To dager etter ompotting av alle med mugg, fant jeg dette.  De nylig ompottede lobeliaen mine.  Og alle de andre nylig ompottede.  Alt ompottingsarbeidet - alle plantene med ny jord - mugg over hele fjøla!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå.  Denne jorda hadde stått åpen ei stund før den ble tatt i bruk.  Og i går så det fint ut.  I dag var det mugg.  Nå veksler jeg mellom sinne, fortvilelse og usikkerhet.

En ny sekk jord ble åpnet forleden dag.  Den så fin ut enda.  Så gjett hva dagen har vært brukt til?  

Men nå er det nok.  Det blir ikke brukt mer av den tilbudsjorda.  De små plantene - nypriklede og bittesmå - har jeg pottet om igjen i dag.  De større som tåler mer får stå med mugg inntil videre.  Når butikkene åpner igjen etter påske går turen til Europris og den torvjorda de selger.  Den har alltid fungert godt i drivhuset her.  Og de sekkene jeg har igjen av tilbudsjorda fra i høst blir kassert uten mer om og men.  Nok er nok!

Det er ikke bare prisen for jorda som går tapt.  Også langtidsgjødselet jeg har blandet i, perlite som er blandet i jorda, og selve plantene som har dødd i prosessen.  Jeg er - for å si det pent - drittsur!

Nå har jeg igangsatt et lite eksperiment.  Jeg hadde åtte nypriklede Delphinium semi-barbatum.  De to som hadde minst mugg i potta har jeg ikke gjort noe med.  To potter ble dekket med et tykt lag perlite, to potter dekket med vermiculite, og to ble pottet om.  Jeg regner med at i løpet av noen få dager så vil det vise seg om noen av dem overlever - og i så fall hvem av dem.

Muggen jord

 

I høst kom det noe sekkejord på tilbud - et veldig godt tilbud.  Jeg kjøpte sekker nok til at det skulle holde denne drivhus-sesongen.  Så langt alt vel.

Fire-fem sekker har blitt brukt allerede, til stiklinger, ompottinger og prikling.  Siste priklejobb måtte jeg ta en ny sekk.  Jord fra denne sekken ble brukt til å prikle  flere sorter stauder, og til å potte opp et par brett med stiklinger som trengte større potter.

Et par dager etter så det sånn her ut i alle pottene.  Jorda var mer eller mindre dekket av mugg.  Og i den kassen jeg tømmer sekkene i og som jeg forsyner meg fra når jeg bruker av jorda var hele overflaten dekket av dette hvite stoffet.

Alt det ny-pottede ble godt og grundig sprayet med Atamon, og det hvite forsvant.  Men kom tilbake etter bare vel et døgn.

De fleste av de nypriklede takket for seg.  Et brett med prikleplanter var satt i jord fra en annen sekk, av disse har alle som en greid seg.  Men de som ble satt i denne mugne jorda har vært utsatt for massedød.

Resten av jorda ble tømt i kompostbingen.  Og de siste par dagene har vært brukt på ompotting av alle som hadde denne hvite muggen på seg.  

Normalt skal vel ikke mugg være spesielt skadelig for plantene, mycelet i jorda skal såvidt jeg vet være NYTTIG!  Så det må nesten være noe mer som var galt med den jordsekken, uten at jeg vet hva.  Uansett, det ser heldigvis ut som det kun var denne sekken som var "dårlig",  og ikke alle jord-sekkene jeg kjøpte. 

Import-frustrasjoner

 

Å importere planter i Norge er VIRKELIG en tålmodighetsprøve.  Mattilsyn og postens fortollingsrutiner kan ta knekken på selv den mest ihuga importør.  Resultatet blir  dessverre - noe jeg har erfart ved et par anledninger tidligere - at plantene dauer på grunn av deres sendrektighet og totale mangel på serviceinnstilling.

Jeg forstår så godt Jürgen Peters som for noen år siden meddelte meg i en e-post at han vurderte å slutte å sende planter til Norge på grunn av mye tap i fortollings-kø.

Så; altså.  Plantene ble sendt fra Japan 30. januar, og ankom Norge 3. februar.  Så starta moroa.

5. februar stod det på postens app at det manglet dokumenter og at mottaker ble kontaktet.  Det ble jeg ikke, men dagen ettere stod det at pakken var under importbehandling.  Så da tenkte jeg at de hadde greid å finne de dokumentene som er tapet på UTSIDEN av pakken.  Har friskt i minne forrige gang jeg importerte, og hadde en større diskusjon på tlf med en av de ansatte der, som endte med at han  tilslutt fant det......og måtte innrømme at feilen lå hos dem.....

Ei uke seinere kom det en konvolutt i postkassa, der det stod at de manglet sunnhets-sertifikatet og også ville ha fakturaen.  Dette sender de med SNAIL-MAIL - som virkelig lever opp til navnet.  Nuvel - jeg lastet opp de etterspurte dokumentene på toll-siden, og så på post-appen at de ble registrert der samme dag.  

Så skjedde det ikke noe mer.  Før jeg fikk en PURRING pr. e-post, der frigivelse fra mattilsynet ble etterlyst.  De purrer altså på noe de ikke har bedt meg om i utgangspunktet.  Det var også oppgitt en e-post-adresse jeg skulle sende dette til.

Jeg ringte mattilsynet, som hevdet at de hadde sendt dette fire dager tidligere, og at det blir gjort automatisk.  Og de lovet å sjekke det opp.  Hvilket de ikke gjorde.

Så jeg logget inn på mattilsynet, fant frigivelsesdokumentet, lagret det på egen maskin, og sendte det både til de adressen oppgitt i e-posten, og i et svar på e-posten jeg hadde fått.  Tre dager seinere var det fremdeles ikke registrert mottatt.  Så - da fant jeg ut at jeg skulle gjøre det på den måten som for meg høres mest riktig ut - jeg logget meg inn på post-toll-siden og lastet det opp der.  Og nå kunne jeg se på post-appen at dokumentet ble registrert mottatt.

For sikkerhets skyld ringte jeg så til posten-toll for å sjekke om det var mer som manglet.  De påstod at de hadde purret mat-tilsynet flere ganger for å få det frigivelsesdokumentet som var etterspurt.  Når jeg sa at mattilsynet hevdet å ha sendt det svarte vedkommende at "da lyver mattilsynet til deg"!  Hvorpå jeg svarte at hvem som lyver vet jeg ikke, men jeg er den som sitter her med begge beina i dritt og venter på planter som sannsynligvis dauer på grunn av seindrektighet i deres systemer.  Det hjelper lite med sympati pr. tlf når ingenting annet fungerer.  

Til tross for at alle dokumenter var på plass og i orden, lot de pakken ligge enda tre dager på lager før de sendte den videre.

Nå har det gått fire uker siden plantene ble sendt fra avsender, og i dag ser jeg på post-appen at den endelig er på vei hit.  Og jeg forbereder meg mentalt på en haug med døde planter..........

Sysselsettingstiltak ved sofaligge

 

De siste fem døgnene har vært tilbragt på sofaen under pledd og med diverse medikamenter innen rekkevidde.  Paracetamol og Ibuprofen er uovertrufne når noen i nær familie finner det forgodt å tilgodese deg med særdeles effektiv smitte av man-flu eller lignende nesten-dødelige infeksjoner.

Uansett, med unntak av et legebesøk forledendag, så har  denne gartneren forholdt seg til sofa eller seng.  Punktum.

I dag kjentes det endelig på kroppen at bedring var i sikte.  Til gjengjeld er mannfolket gått ned for telling.......

Så dagens status er; for frisk til å ligge strøket, men for syk til å orke noe som minner om fysiske utskjeielser.  Men man orker å klage og syte!

Da kan man sitte helt stille og brette frøkonvolutter.  Få ryddet litt i frølageret.  Og så fikk jeg lagd merkelapper til tomatene som skal såes om ikke så altfor  lenge.  De blir laminert i år.  Og med opplysning om hvordan de skal stelles - en konsekvens av at fjorårets tomat-dyrking innebar googling altfor ofte for å finne ut om det skulle knipes tyver, om det var busk eller ranke o.s.v.  Man lærer så lenge man dyrker.

Plantemarked - suksess med bismak

 Det lokale hagelaget har de siste årene arrangert plantemarked i begynnelsen av juni.  Det har vokst litt for hvert år, og gir litt ekstra inntekt til hagelaget.  I år ble det gjort i samarbeid med Sløydsalen, som åpnet kafeen "Utedassen" denne dagen under markedet.

Opplegget er at alle som ønsker kan melde seg på og selge planter - stauder, busker, trær, grønnsaker, bærbusker - hvasomhelst bare det kan dyrkes i en hage.  For dette betales en avgift til hagelaget, 10% av salget inntil en fast øvre beløpsgrense.

Før åpning og innslipp av kunder

For oss som har drevet hage noen år, er det en fin anledning til å bli kvitt plante-overskudd fra planter som har blitt for store og må deles, uten å måtte kompostere det.  Vi får også solgt overskudd fra egen sådd.  Det har etterhvert kommet til flere selgere, i år var det åtte-ni salgsboder på markedet.  Kundemassen har  økt år for år.

Markedet gjør det mulig for hage-eiere å skaffe seg planter til en ganske rimelig penge.  Og et utvalg fullt på høyde med det man finner på planteutsalgene i området.  De fleste staudene gikk for ca 50 kroner på markedet.  Noe mer for "godbiter" og sjeldenheter.

Min "salgsbod" like før åpning - tre langbord med plantekasser i to rader hver

I år kom det utrolig mye folk for å handle.  Det var kø "overalt" og kundene stod som sild i tønne.  Salget gikk strykende.  Da er det gøy å være selger.

Dessverre er det alltid noen som ødelegger gleden.  Det ble stjålet en del planter - kunder putta potter i posen sin og gikk uten å betale.  Siden det var så travelt som det var - jeg hadde mer enn nok med å ta imot betaling fra alle som stod i kassakø  - var det ikke anledning til å stoppe dem.  Selv om de ble sett så var det ikke tid til å ta affære.  De slapp derfor unna med sine simple tyverier i år.

Jeg håper tyvegodset dauer for dem!

Spørsmålet er om man gidder å fortsette.  Eller hvilke tiltak man kan gjøre for å unngå smålig stjeling fra hobbydyrkere for småpenger.  Til nå har jeg kommet på noen få tiltak som kanskje kan hindre stjeling til en viss grad:

• betydelig færre planter - såpass lite at det blir lett å holde oversikt.  Da blir naturlig nok utvalget dårligere for de som kommer for å handle.  Og kanskje jeg blir utsolgt?
• salg over disk - ingen selvbetjening.  Til nå har kundene tatt det de ønsket å kjøpe og kommet til meg for å betale.  Det innebærer at det går mye tregere og blir mer kø-ståing for kundene
• ha med egne "vakter" som kan stå og følge med

Plantemarkedet begynner å bli en stor greie nå.  Og det er utrolig gøy å være en del av.  Et fantastisk tiltak som gagner både selgere, kjøpere og hagelaget.  Jeg håper vi finner en måte å gjøre det på som fungerer til glede for både selgere og de ærlige kundene.

Det rigges til for salg

Når katastrofen treffer

 I mitt fravær i mars ble plantene i drivhuset infisert av lus!  Grønne, ekle og mange.  Mannfolket, som passet på at det var vann i alle magasiner, hadde ikke sett det.  Men på bildene han sendte, kunne jeg se at "noe" var på gang.  

Ei hagevenninne tok turen innom slottet og sjekket, og kunne bekrefte at plantene var invadert av grønn-lus i mengder.  Hun fikk tak i lusemiddel og sprayet godt og grundig.   Så da jeg kom hjem, var drivhuset lusefritt.  

Takk for gode venner!

Plantene fortsatte å vokse og trives, og etterhvert ble de også beskjært litt (toppes, er vel det korrekte uttrykket).  Det lakket mot vår, og det var stappfullt i plast-teltet.  På grunn av trangboddhet ble det besluttet å flytte ut av overvintringsteltet og til det store drivhuset.  Samtidig ble det satt inn en ekstra vifteovn , ettersom det fremdeles kunne bli ganske så kaldt på natta.

Det funka knall!  Helt til den natta ei sikring sprakk.  Og - ettersom det fins noe som heter Murphys lov - skjedde det samme natt som det ble satt ny kulderekord for april måned i området her.  

Morgenen etter var det is på vannkanna i drivhuset.

Resultatet for alle mine grønne små skatter var katastrofalt.  Den spanske margeritten som jeg var så fornøyd med og tok bilde av,  hadde ikke et eneste blad igjen som ikke var ødelagt av frost.  Resten av plantene var i like dårlig eller enda dårligere forfatning.

De som fremdeles så ut til å ha levende røtter, ble klippet - skamklipt er vel et bedre uttrykk.  Et utall potter ble tømt ut.  Mange sorter var helt utradert, og måtte såes på nytt.

Nedturen var komplett.

To uker seinere ser det betraktelig lysere ut.  Det spirer i massevis av frø-potter.  Stiklinger donert av hagevenner har erstattet noe av det som gikk tapt.  Noen av de som ble klippet kraftig tilbake, viser tegn til ny-dannelse av blader.   Som Dahliaen til høyre her - blad fra rota!  Det er med andre ord håp i hengende snøre.

Eller - håpet er lysegrønt?

Ei fra nabo-hagelaget hadde overskudd av tomatplanter og har droppet massevis av planter hos meg.  Sorter jeg aldri har hørt om engang!  Og ei potte med ferdigspirte chiliplanter - passende ettersom jeg hadde kun en chiliplante som fremdeles levde, og den var i en heller miserabel forfatning.  

Det var utrolig snilt, og gjør at jeg slipper å starte tomatene fra scratch igjen.  

Gode hagevenner er i sannhet gull verd!

Satt fri - frisk?

 Ti dager i isolasjon!  

Det er lenge uten å se ei levende sjel, med maten plassert utafor døra der du oppholder deg, og skittenkoppene satt tilbake der når du har spist.  Man bør trives i eget selskap.  Eller som meg, være såpass syk at man ikke bryr seg men vil bare være i fred.

Isolatet mitt har vært sokkel-leiligheten i kjelleren, og gangen til leiligheten har fungert som sluse.  Eldstesønn som ellers bor der flytta midlertidig ut så jeg kunne benytte meg av fasilitetene.  Det var veldig snilt gjort, alternativet hadde vært innestengt på soverommet med mannfolket midlertidig parkert på sofaen i stua........

Kriteriet for å settes fri er feberfri - uten paracet - i minimum tjuefire timer.  Det målet ble nådd i dag og koronapasienten kunne ta pikkpakket med seg og spasere ut av isolatet.  Riktignok kjente jeg allerede på vei opp trappa at formen slett ikke er mye å skryte av.  Den lille spaserturen - og å lage egen frokost - medførte en times hvil på sofaen før pasienten var i stand til å gjennomføre morgenstell.   Veldig fornøyd med at vi har nedfellbart sete i dusjen.  I dag ble alt vasket.......

Status på helsetilstanden nå:

• Smaks-sansen er tilbake - nesten normalisert
• Veeeldig sliten.  Hyppige små pauser på sofaen, gjøre litt om gangen.  Kroppen kjennes ut som en 80-åring....
• Jeg har fått sånn hud som veldig, veldig gamle damer har - papirhud
• Andpusten ved den minste lille bevegelse.  Det tipper jeg har sammenheng med at Covid skader lungevev, og at det blir bedre med tid og trening

Nå er isolatet vasket ned og spritet av og klargjort for den egentlige beboeren.  Og jeg - jeg skal prøve å holde meg i forsiktig aktivitet med hyppige pauser så formen forhåpentligvis nærmer seg normalen i løpet av ikke altfor lang tid.

Livet med korona

Forrige fredag, mens jeg var på jobb, kjente jeg at formen var synkende.  Men jeg hadde gjort en negativ hjemmetest dagen før, så jeg gjorde ikke noe stort nummer av det.  Da jeg kom hjem på ettermiddagen, gikk jeg til sengs, og har vært der siden.  Mandag var positiv koronatest et faktum, og det ble full isolasjon uten adgang til å lage egen mat eller se mennesker.

Nå betyr ikke det så mye, matlysten er på minimum og jeg orker ikke snakke med noen uansett.

Så - status:

Kosthold:  Nesten all maten smaker merkelig; vannet smaker som om det ligger kadaver og flyter i bassenget, brød smaker bare salt, stekt kylling smakte svidd hår, kaffe har blitt udrikkelig og krem på boks gav meg brekninger (prøvde meg på coctaifrukt med krem.....)  Det eneste som fremdeles har en smak som minner om normalen er melk, gouda og appelsin.  Så kostholdet for tiden består av ei skive med gouda og appelsin til frokost, med et glass melk til.  Så ett eller annet middag som jeg forhåpentligvis greier å svelge.  Så ny skive med gouda til kvelds.  Og hvis skiva er for tykk så greier jeg ikke å spise den heller, da går den i søpla......

Jeg greier også å trykke ned hermetisk frukt, hvis jeg bare skyller den godt under rennende vann så jeg får av all den ekle sirupen som de ligger og svømmer i.

Personlig hygiene:

Kapittel for seg selv; håret har ikke sett børste eller kam på halvannen uke og ser ut deretter.  Det minner mest om ei blanding av min mors sveis på det verste, og Abid Raja sin sveis under første nedstengning.  Det verste er at jeg bryr meg ikke

Jeg dusjer daglig, men formen er såpass laber at jeg greier ikke full vask.  Det vaskes så langt jeg rekker før hodet svirrer og knærne begynner å svikte, så er det bare å skru av vannet og komme seg i horisontalen i ei faens fart  før besvimelsen er et faktum.  Etter en hvil kan jeg tørke meg og kle på meg igjen.  I dag var det føttene som ble utelatt, i morgen regner jeg med det blir håret....

Tannpussen har blitt et mareritt ettersom tannkrem ikke smaker tannkrem lengre, men noe ekkelt udefinerbart gugg.

Søvnhygiene:

Sover omlag tjue timer i døgnet.  Den våkne tiden brukes til personlig hygiene, mat, og kontakt med samboer, evt. lege og arbeidsgiver.

Helsetilstand:

Temperatur som har ligget jevnt på 38+ i halvannen uke merkes.  Jeg orker ingenting.  Hodepine av olympiskedimensjoner som banker i takt med pulsen gjør sitt til å begrense aktivitetsnivået.  Og hoste......Og jeg er så vanvittig sliten hele tiden!  På telefonen ligger det en haug med ubesvarte anrop og meldinger og jeg har ikke overskudd til å besvare dem.  Det er så slitsomt å snakke at jeg orker ikke svare når det ringer.  Derfor skriver jeg her i stedet, så får de som ønsker, informasjon uten at jeg trenger å anstrenge meg så mye.

Klima-nerver i emning

Denne vinteren ser ut til å bli temmelig snø-løs.  Det har kommet kanskje fem cm snø, for ei stund siden.  Etter det har vind/sandstorm og kulde gjort den tynne snøhinna til ei hvit tynn is-hinne.  Det er hardt, blankt og såpeglatt!  Her er en sildre med is-hjelm, og de små haugene bak er planter som er dekket av is.

Og telen blir antakelig dypere og dypere.

Det gjør meg nervøs.  For mange år siden - i 2010 - hadde vi en lignende vinter med langvarig barfrost og nesten ikke snø.  Den sommeren hadde jeg tele i jorda på nordsiden av huset til midten av juli måned.  Og jeg mistet nesten alle plantene.  Det var til å gråte av.

Den gangen lagde jeg en savnetliste ut fra hva jeg kunne huske å eie av planter.  Jeg lagde til og med et blogginnlegg om det; Listen ble ganske lang,  til tross for at den kun inneholdt det jeg kunne HUSKE av planter.  Jeg er stygt redd for at tilstanden til våren blir noe lignende.......og panikken har begynt å melde seg for hva jeg finner i bedene når telen går til sommeren.  Vintre som den vi har nå er en katastrofe for hageplanter.

Godt jeg har sådd en del da.  Kan hende jeg får bruk for alt som spirer 👍👍👍

Nebbetid

Jeg har vært på hagevandring i dag, jeg.  Privat hagebesøk hos venner av en kollega.  Veldig trivelig, fine hager :)  I egen hage skjer det intet, jeg venter på at gresset skal gro.......napper litt ugress og ellers lite produktivt.

En runde rundt huset i dag var ikke særlig oppløftende.  Tungt regn har lagt plantene flate så bedene ser ut deretter.  Men det ordner seg nok så snart det blir oppholdsvær igjen.  En del feilplasseringer avsløres etter som plantene vokser og daglige tanker er "denne må flyttes" og "disse to burde kanskje bytte plass" og "her er for trangt, må rydde".  "En annen dag......"  Og sånn går no dagan.......

I pottekarmen er det heller begredelig.  Svært lite av planten har greid vinteren av en eller annen grunn.  I en del potter finner jeg muselort og en grop der planten har stått, i andre er det bare svart jord.  Frøpottene står der og gliser til meg med sitt dekke av vermiculite eller perlite,  nærmest kjemisk renset for spirer.  Det syns jeg er direkte dårlig gjort av dem......

Uansett trenger den karmen en opprydding.  Til helga kanskje?

På den positive siden; nebbene har så smått begynt å blomstre:

I motlys.  Nordsiden på kveldstid er vanskelig å fotografere.

Og så fant jeg en akeleie til i dag, viklet inn i en Geranium.  En av dem må flytte......engang....

Møkke-posten-norge!!!!!!!!

Det kom en pakke fra Dragland.  Yeyyyyyyy :)))

På post-i-butikk fant den ansatte en pakke til (tilfeldigvis) med mitt navn på.  Hentelapp er ikke ankommet.  Men pakken ble nå med hjem da, den var fra Langangen.  Stor pakke - mange planter.

Pakken fra Dragland var som forventet - store fine planter av god kvalitet :)

Den fra Langangen derimot........joda, plantene var nok store og fine av god kvalitet da de ble sendt.

Gudene må vite hvor lenge pakken har vært underveis, eller ligget på postutleveringen her, men når plantene har vokst GJENNOM AVISEN DE ER PAKKET I (!!!!!) har pakken vært underveis noen timer for lenge :(

De som ikke hadde vokst gjennom avisa, hadde muglete bladverk

eller blader som var nesten hvite av lysmangel

eller brune råtne blader

Betalingsfristen for disse plantene var gått ut forlengst, så jeg av regninga som lå i eska.  Jeg har sendt e-post til Inger Lise vedlagt bilder av elendigheta.

Nedturen med denne pakken klarte å ta fra meg gleden over Draglandpakken :(

Hater, hater, hater Posten! :( :( :(

Hva er det nå da?

Hver gang jeg skal inn på egen blogg kommer det en melding om at et script er opptatt eller har sluttet å virke.  Og så henger hele dr%¤¤"# og noen ganger må jeg lukke nettleseren for å komme videre (starte på nytt.....)  Det tok meg nesten ti minutter med gjentatte forsøk før jeg kom meg hit for å skrive i dag :(

Problemet oppstår kun i firefox, og kun på min maskin.  Jeg har testa på jobb, og der kommer jeg problemfritt inn for å lese bloggen.  Har ikke prøvd å skrive innlegg siden dette trøbbelet starta....

Noen som har en idè om hva jeg kan gjøre?

Award mot bloggtørke

Man plages med bloggtørke og hagetørke.  De to tingene har selvfølgelig sammenheng med hverandre og skyldes i hovedsak at hagelysten ble gravd grundig ned av en gravemaskin på seinsommeren.  Den såkalte "hagen" er nå i en slik tilstand at den gir meg lyst til å gråte hver gang jeg er dum nok til å gå ut og se på elendigheta.........akkurat nå har jeg gitt opp hele hagen og greier ikke å overtale meg selv til å gå ut å gjøre noe særlig.  Et tappert forsøk på gjenoppretting av ett lite område i dag var heller mislykket og sendte undertegnede innendørs igjen medbringende en mindre depresjon :( 
En meter snø nå hadde forsåvidt ikke vært av veien.

Nåh - nok syt.  Jeg har fått en award fra HildG :)  Tusen takk, det gjorde godt.  Dette er vel tredje gangen tror jeg, at jeg skal skrive sju ting om meg selv.  Får se om jeg finner på noe nytt nå da........

 1. Jeg slutta å røyke for kort tid siden.  Etter noen dager var humøret slik at  jeg valgte å endre strategi, da jeg begynte å komme i fare for å endre både sivilstand og arbeidsforhold.....Jeg røyker nå 1 - èn - sigarett pr dag.  Om kvelden før jeg legger meg.  Da holder humøret seg såpass at jeg fortsatt har samboer ;)  Den ene sigaretten får jeg tåle inntil videre - den kan jeg kvitte meg med seinere.

2.  Jeg synger førstesopran i "verdens beste kor" :D

3. Da jeg i sin tid begynte på tannpleierutdanningen, var jeg DEN FØRSTE studenten på nyoppstartet utdanning.  Hele to uker var jeg eneste student, før neste student dukka opp. Ei uke seinere var klassen fulltallig :)

4. Jeg leverte 72 liter brystmelk til melkekjøkkenet på RITØ da Lotte var nyfødt.  Det er over sju vaskebøtter fulle av melk det!

5. Jeg er ute av stand til å følge en oppskrift.  Alltid - og da mener jeg ALLTID - gjør jeg endringer og tilpasninger, legger til og trekker fra ingredienser o.s.v.  Familien blir med ujevne mellomrom utsatt for diverse eksperimenter som ikke alltid faller like heldig ut....

6. Jeg syns Nugatti på brøskive er kjempegodt :D

7. Yndlingslåta mi er Halleluja-koret fra Messias.

Denne Awarden ønsker jeg å sende videre til Miamaria, fordi hun ser ut til å lide av litt hagebloggtørke hun som jeg,  Det lille huset i skogen fordi hun står foran store endringer i livet sitt, og Hønemor fordi det alltid er så hyggelig å stikke innom bloggen hennes.

Graving - igjen.....

I forbindelse med den planlagte boden under ny veranda, måtte det graves en del.  På grunn av det ble en del planter og stein berga i helga.  Men steintrappa og bedet bortenfor var "helt unødvendig" å redde før gravemaskinen kom.

Javisst-ja......

Omtrent midt under jordhaugen befinner steintrappa seg.  Og liljer.  Og Fritillaria palladiflora.  Og småhjerte og augustprimula både gul og orange.  Og litt anna.....

Nede i venstre hjørne ses enden av det bedet jeg spadde om i går.  Her blir store steiner som kommer fram under gravinga lagt.  Disse skal jeg bruke til ett bed jeg holder på med på andre siden av huset.  Dette er det området som unngikk å bli gravd opp sist vi hadde gravemaskin her.  Ser du at peonene blomstrer langs husveggen? :)

Såh - nok om graving og ødelegging av hage.  Man får være glad det bare dreier seg om en liten del, ikke sant?

På nordsiden begynner det omsider å nærme seg ferdig.  I kveld (etter gulv-vask - man er da huslig.....) ble de siste steinene banka ned i subbus-bed-kanten.  Så kunne endelig overskuddet av duken som ligger under subbusen klippes bort.  Deretter raka jeg over området, der lå enda fjorårets lauv.....Det eneste som gjenstår nå, er å få rubba opp jordoverflata litt, og så gressfrø.  Jeg tror det blir kjempefint der :D

Posten fornekter seg ikke......

Jeg ventet plantepakke fra Jensen før helga.  Men pakkelapp kom ikke i kassa før mandag, og sendte meg ens ærend til post-i-kjosk for å hente pakken :D

-Eeehh......pakken er ikke her.....
-HHHVVVAAAHHHH!?!?!?!?!?!?
-Skal vi se....(taster ivrig på datamaskinen)....innlevert i Marnadal 20.juli......utlevert i Marnadal igjen 21.juli (?????).....innlevert i Marnadal - igjen - samme dag......avviksmelding.....innlevert Oslo......og der er den ikke sendt videre....
-Altså; det er - eller VAR - levende planter i den pakken der. Hvis de ikke lever lengre når jeg endelig mottar dem, får posten erstatte dem!!!!!

Post-i-kjosk-damen tok en runde gjennom pakkehyllene i tilfelle pakken skulle være der likevel.  Resultatløst.  Så tok hun telefonen.
Det viste seg altså at man i Oslo hadde funnet det for godt - uvisst av hvilken grunn - å gi pakken ett nytt pakkenummer.  Å sørge for at samme pakkenummer stod på hentelappen og som kjosk-damen brukte for å søke etter pakken var det visst ingen som hadde tenkt på som særlig lurt :( 

Men pakken var der, den.  Og hadde vært der siden fredag, viste det seg :( Og damen fant den etter mye om og men - flinke damen :)

Og da tenker jeg; hvis jeg hadde vært av den tålmodige og snille og medgjørlige typen og bare sagt "neivel, da får jeg komme tilbake i morgen da", hvor lenge hadde den pakken blitt liggende på kjosken før noen fant ut av det?  Av og til er det jammen lønnsomt å ha temperament......

Vi fikk storfint besøk i bassenget forleden da det var sommer og vi badet:

En liten øyenstikker holdt på å drukne i klorvannet, men guttungen fiska den opp og satte den på gjerdet til tørk.  Veeeeldig spennende for ungene, øyenstikkere er sjelden å se :)

Litt mer blomstring er det også :)

Aquilegia canadensis (trur eg)  Har ikke bare greid vinteren, men kommer med en haug med frøplanter :)  Veldig kompakt og fin vekst på denne syns jeg.  Ca. 30-35cm høy, og det ser ut som den er frø-ekte også :)

Aquilegia buergeriana 'Cameo'. Samme voksemåte som den ovenfor.  Riktig lekker med det gule og nesten cerisefarvete sammen.  Blomstringen er heller sparsom denne sommeren.  Denne ser også ut til å være frø-ekte, men småplantene fra i fjor greide ikke vinteren, så nå har jeg bare denne igjen.

Anemone (var det x Lesserii den hette skal tro?)  Sådd i høst av frø fra HHV-pakken fra Frøya-Heidi.  Nydelig :)

Mec. quintuplinervia.  Har fått skikkelig juling i vinter så den er både stusselig og liten og blomstrer heller sparsomt i år.  Men den kommer seg nok :)

Lewisia nevadensis 'Rosea'.  En gang ble Lewisia beskrevet for meg som vanskelige....det stemmer altså ikke.  De er utrolig hardføre.  Denne selvsår flittig og på bildet her ses noen av frøplantene som dukker opp omkring den.  Jeg skal ikke ha dem så hvis du er interessert får du gi beskjed.  Ellers lukes de fleste bort.

Savnetliste

Jeg lover på tro å ære å slutte å syte, men når jeg mangler alle disse plantene her så syns jeg at jeg må få lov å bli litt mismodig :(

Gartneren har slutta å grave i jorda – alle gele/grøt-røttene som ble avdekket var egnet til å ta motet fra hvemsomhelst.  Men man lever enda i håpet om at noen treginger fortsatt skal finne på å spire.  Skudd fra rota på den ene hvite duppen heromdagen gav ett lite løft i stemningen.  Og hostaene kan jo enda komme…..og hengelerken.

En ting er sikkert: Plassmangel har jeg ikke i år!

Perezia recurvata

Meconopsis Marit

Meconopsis betonicifolia alba

Meconopsi betonicifolia ‘Hensol Violet’

Den flotte lilla navnløse Meconopsisen

fem forskjellige sorter malurt

Alle takløkene (har kjøpt noen nye)

Heuchera (Checkers, Crispy curly, Encore, Neptun, Regine, og sju andre forskjellige navnløse)

Alle kubjellene (Trolig liv i en)

Alle storkenebbene bortsett fra ‘Summer skies’

Primula amethystina

Primula pulverulenta

Pulmonaria rubra

Brunnera macrophylla Mr. Morse

Brunnera macrophylla ‘Looking glass’

Brunnera macrophylla ‘Variegata’

Brunnera macrophylla ‘Jack Frost’

Vårkjærminne, den blå

Iris ‘Katharina Hodkin’

Haquetica epipactis

Laminum maculatum

Laminum med hvite blomster

Romanzoffia tracyi

Gullhumle (får ny fra Sigrid :) )

Primula Johanna

Aethionema saxatile

Townsendia leptotes og ‘Jeanie’

Aquilegia scopulorum

Aquilegia jonesii

ett utall akeleier

Draba dedeana – både den gule og den hvite

Felicia rosulata

Alle sildrene

Ranunculus parnassifolius

Sedum ternatum

Soldanella cyanaster

Paraquilegia grandiflora (den ene, hadde to)

Aurinia saxatilis

Primula acaulis fl.pl.

Primula polyanthus Silver edged

Ramonda myconi

Aethionema thomasianum

Braya alpina

Coluteocarpus vesicaria

Saussurea sp.

Yucca glauca

Androsaca ssp. brigantica

Eryngium planum

Draba parnassia

halvparten av jordbærplantene

Ramsløken

Delphinium brunonianum

Delphnium grandiflorum

Primula vulgaris miss indigo

Primula vulgaris hvit

Anemonella talictroides ‘Cameo’

Anemonella talictroides ‘Green hurricane’

Dicentra formosa alba

Tilbake til deppesonen

Her svinger humøret i takt med utelivet......

Har rydda begge de store bedene på nordsiden i går og i dag.  Litt seint ute med vår-ryddinga i år.....Der det ikke var kommet noe grønt grov jeg forsiktig i jorda.  Skremmende mye av de røttene jeg grov opp var bløte geleaktige og helt klart daue :(  Dette er det bedet som har klart seg BEST! :( :( :(

Den ford..... kjerringrokken har imidlertid greid seg utrolig godt.  Kan nesten se ut som det stortrives med slike pyton-vintre som den vi har hatt nå.

Savnetliste kommer siden.

På den gledelige siden:  Jeg har fått plantepakke i dag.  Med rødbladet Ligularia :D  Den er behørig plantet i det opphøyde bedet i sumpen. De hvite duppene fra Randi er også plantet :)  Og jeg har funnet i hvertfall tre Heuchera som lever :)

Blomstring 6.juni

Bedene er stort sett svarte, med en eller to grønne tuster på vei opp i hvert bed.  Deprimerende.... Om ikke mer enn halvparten av plantene mine er daue, så er de i alle fall utrooooolig seine i år.  Men nå begynner til og med Hosta å stikke nesen over jorda, og de er vanligvis de siste som spirer hos meg.  

Det verste tapet tror jeg må være Meconopsis Marit, for den er nesten umulig å få kloa i.  Rota er bløt og lysebrun.  Tør ikke grave i den, det KAN jo i teorien være en liten rotbit nedi der ett sted som ikke er råtten og som kan finne på å spire seinere på sommeren?  De hvite duppene jeg fikk fra min bestemors hage ser også ut til å ha takka for seg.  De er blant de plantene jeg satte mest pris på i hagen.

Nåh - nok klaging.  Over til det mer positive:  Auriklene og Hepaticaene ser ikke ut til å la seg affisere av pytonvinteren i det hele tatt.  Hepatica er riktignok noe seinere enn de pleier, men de spirer da om ikke annet.  Og auriklene har knopper og en har til og med begynt å blomstre :)  Den ene røde bekkeblomen har begynt å spire, og Caltha leptocephala blomstrer i sumpen.  I går tok jeg disse bildene:

Corydalis solida

Primula marginata hybrid

Primula tschuktschorum