Valg av hyller til drivhuset

Det selges sånne billige plast-drivhus med hyller, både på Biltema, Europris og diverse butikker på nett.  Hyllene består av nettinghyller som legges løst på et stativ satt sammen av plast-deler og metallrør.

Slike hyller utgjør omtrent halvparten av drivhus-innredningen min.  Jeg liker dem fordi det er relativt enkelt å endre på høyden på hyllene.  Når plantene begynner å bli store, kan jeg løfte ut nettingen til ei hylle, og får dermed doblet høyden plantene har å vokse på.

Hyllene har lav egenvekt så det er relativt lett å fjerne dem når drivhuset skal klargjøres for tomater.  De er også enkle å "bygge om" slik at tre reoler med fire hylle-høyder greit kan omgjøres til to reoler med seks hyller i høyden.  De har lett for å lene seg sideveis når det kommer litt vekt i dem, så jeg stropper dem fast i hverandre og støtter dem på endene enten med stropp til drivhusveggen eller noe annet som hindrer dem i å legge seg over.
 

De Vefi-brettene som var vanlige i salg før og som nå nesten er umulig å finne passer akkurat to i bredden i disse hyllene.  Det er som om hyllene er skapt for akkurat slike brett.  Plantebrettene som er i salg nå hos Hageland (som er den forhandleren vi har her.....) er smalere og det blir noen cm "ledig" hylleplass mellom brettene.  Dårlig plass-økonomi!

 Der jeg ikke har nettinghyller fra billig-plast-innendørs-drivhus, er det enkle, billige lagerhyller i plast fra Biltema.  De er fort gjort å demontere til sommerens drifts-endring, og like enkle å sette sammen igjen på høsten når drivhuset skal forberedes til opp-al av småplanter.  Disse er statiske i den forstand at jeg ikke kan justere høyden plantene har å boltre seg på.  

Bredden er som fasongsydd til Ifco-kasser fra daglivarebutikken.  Frukt- og grønnsak-kassene rommer fem små firkant-potter i bredden og sju i lengden.  Kassene kan brettes sammen og stables enkelt til side når de ikke er i bruk.  De dypeste Ifco-kassene brukes også til å frakte planter til og fra plantemarked, da de kan stables oppå hverandre og stå relativt støtt i bilen under frakt.

Gi meg søpla di!

 Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor tilhenger av gjenbruk.  Noe de rundt meg har fått med seg.  Heromdagen fikk jeg dette bildet tilsendt med teksten:  Vil du ha papp?

Selvfølgelig vil jeg det!  Papp (og avispapir) er fantastisk til å dekke jord med når man vil ha bort ugress, og i bunnen av pallekarmer.  Gress og ugress trives ikke og dør på rekord-tid, mye fortere enn om man dekker med plast eller markduk.

Jeg samler på meg en del papp/aviser i løpet av vinteren, og innimellom tar jeg en arbeidsøkt og fjerner alt av tape og evt. metallklips slik at pappen er klar til bruk når våren kommer.  Hvis det usannsynlige skulle skje at jeg får papp til overs, rives den i biter og legges i komposten som "brunt".

Margarinbokser klippes opp og brukes til merkepinner.  Etter en omgang i oppvaskmaskinen er alt av fett borte og man kan skrive på dem med merketusj uten at skriften forsvinner i første regnvær.  Jeg fyller en godteboks fra nærbutikken med slike lapper i løpet av vinteren, og bruker opp de fleste i løpet av sesongen.

Selvfølgelig kan man bestille merkepinner fra Temu for en slikk og ingenting.  Det er en del jobb å klippe opp og man kan spørre seg om det er lønnsomt?  Men det er ikke økonomi som får meg til å gjøre dette, det er ønske om gjenbruk og hensyn til miljø.  Hvorfor skal jeg få sendt plast rundt halve jordkloden for 20-30 kroner når jeg har plast hjemme som jeg kan bruke i stedet for å produsere søppel?

Min guilty-pleasure - Møvenpick sin valnøtt-is - gir meg en del isbokser i løpet av året.  De klippes opp til større og stødigere merkelapper med plass til å skrive både høyde på planten og dyrkingsråd.  Så slipper jeg å slå det opp hver gang jeg står med ei nyspirt staudefrøpotte i handa og lurer på hvordan nå denne planten var igjen.....

Og så glass da.  Alle disse glassene man får i butikken når man kjøper syltetøy, hapå, Taco-saus o.s.v.  Mye bedre og med færre feilslag enn de glassene man får kjøpt som er beregnet til hermetisering.  Og veldig, veldig mye billigere.....

Youghurtbeger gjør nytte som priklepotter etter at en loddebolt har lagd dreneringshull i bunnen.  Rømmebeger blir til potter etter samme behandling, og overtar når plantene vokser ut av youghurtbegrene.  Rosebøtter fra blomsterbutikken (som de kaster fordi de ikke kan gjenbrukes i butikken) fungerer fint som potte for tomat- og paprikaplanter.  De får også laget dreneringshull i bunnen med loddebolt.  Plastbeger fra grønnsaksdisken blir til finfine såbeger.  Og disse - blåbærbegrene - er kjempefine å drive fram stiklinger i.  Svært velfungerende minidrivhus!

Pottevask

 

Sommeren er her for alvor, og varmen gjør at tungt fysisk arbeid som steinbæring og måking må vike.  Da får man finne på noe annet.

De to siste dagene har vært viet til litt lett luking, og til pottevasking.   De brukte pottene legges i bløtt i en balje ei stund, så over i rent vann i gilde-kassa og vaskes med børste.  Så får de stå og luft-tørke.  Hageslange-vannet er kjølig så det er behagelig å drive med dette når temperaturen stiger over 24℃.  

Jeg vasker alle pottene som har vært brukt.  Både fordi jeg ønsker å hindre smitte/spredning av plantesykdommer, og fordi jeg avskyr å bruke skitne potter.  

Når de er tørre stables de pent i kasser og settes på lager til de skal brukes.  De runde pottene er ferdigvasket.  Firkantpottene står for tur de nærmeste dagene - varmen skal visst fortsette.

Nyttig liten duppeditt

 

Denne snublet jeg over i en butikk for ei stund siden.  Hva den egentlig er beregnet på har jeg forlengst fortrengt.  Salat, kanskje?  Men jeg så øyeblikkelig hva den KAN brukes til.  Så den ble med hjem.

Dette er hva jeg så for meg; å plukke småplanter opp fra plugghbrett for omplanting/oppotting.  Uten å måtte stå og stikke fra bunnen med en pinne for å få ut pluggen, eller trykke inn bunnen og risikere å skade pluggbrettet.

Det fungerte perfekt!  Aldri har det vel vært så lett å tømme et plugghbrett før.  Fylle jord i potte, bruke fingeren til å stanse ut et passe stort hull og stappe pluggen nedi.  Ferdig.

Beste kjøpet hittil i år.

Selvvanningsmurerstamp

Etter suksess med undervanningsopplegg av isbokser, har jeg lenge gått og grunnet på hvordan jeg kunne gjøre noe lignende med murerbaljene som tomatene står i.  Problemet var å finne noe som var kraftig nok til å tåle vekten av en balje full av våt jord og tomatplanter.  Løsningen kom fra Trine Karstensen som driver Blomsterknatten, og det var så enkelt at jeg egentlig gremmes litt for at jeg ikke tenkte på det selv.

Fruktkassene fra butikken passer helt perfekt nede i en 90-liters murerbalje.  Her har jeg lagt en av de laveste fruktkassene i.  Oppå denne settes neste murerbalje, som det skal plantes i.

Så en kapillærmatte i plantebaljen - i dette tilfellet flytteteppe fra Biltema, som er klippet til.  Det er lagt avlange huller i murerbaljen som vekene er tredd gjennom slik at de henger ned i baljen under.

Så var det bare å bløte tekstilene, fylle på jord, fylle vann i den underste baljen, og plante.  Det ble fire ranketomater i hver balje.  Dessuten har jeg satt noen chili og paprika mellom tomatene.  Og jeg planlegger noe markdekke av basilikum og lave tagetes i tillegg etterhvert.

Så blir det spennende å se om dette fungerer like bra som det gjorde med isboksene.  I så fall er det mulig det blir kjøpt inn flere sånne baljer i stedet for de blomsterbutikkbøttene og selvvanningskrukkene jeg har nå.

Alternativ kapillærmatte

 

Jeg bruker undervanningsmatter i alle plantebrett, også de jeg ikke har vannmagasin under.  Når brettene begynner å bli tunge av store planter med tilhørende store potter med jord, har hyllene en tendens til å gi litt etter på midten.  Da blir det vanskelig å vanne på brettet, alt vannet renner til det laveste punktet og de plantene som står ytterst får ikke vann mens de som står innerst drukner.  Med ei kapillærmatte som suger opp vannet får alle plantene tilgang til vann.

Til dette bruker jeg gamle håndduker, undervanningsmatter man får kjøpt i ymse kvaliteter og ellers tekstiler som er tilgjengelig og kan fungere som "veke".

Den grønne på bildet over kjøpte jeg i fjor, husker ikke hvor.  Den er ganske tynn, syns jeg, men gjør forsåvidt jobben.  Gamle håndklær fungerer hvis jeg legger dem dobbelt, men etter en sesong er de ganske ekle så da blir de kastet.  Willab Garden har ei fleece-lignende matte som er ganske tykk.  Det er den jeg har likt best til nå, og jeg skyller dem opp i vann etter endt bruk og kan gjenbruke dem over flere år.  Men den koster litt, og så må man jo planlegge.....den dagen jeg har behov for matte har jeg ikke tid å vente på ei nett-bestilling.

Nå har jeg kjøpt flytteteppe på Biltema.  Den er litt tynnere enn Willab Garden sin kapillærmatte, men ellers til forveksling lik.  Ikke så begeistret for at den er lagd av polyester som er nesten ren plast, men på den annen side - jeg vet ikke hva Willab Garden sin er lagd av.....

Denne har jeg klippet i passe biter og lagt i en del av plantebrettene mine, og det ser foreløpig ut til å fungere helt fint.

Kan den også vaskes og gjenbrukes?  Det vil vise seg.

Lager dry-tec

En av årets julegaver var en dehydrator.  Den stod høyt på ønskelista ettersom steik-ovnen omtrent ikke var slått av i sopp-sanke-perioden og tomat-sesongen i høst.  Nå er det lite sopp å finne på denne årstiden.  Men den blodferske dehydrator-eieren verket (selvfølgelig) etter å ta vidunderet i bruk.  Noe skulle tørkes!  Valget falt på ferdigmat.

En google-konsultasjon førte meg til denne siden.  Her var det oppskrifter på matretter som egnet seg til tørking.  Og mange tips som var matnyttige.  En av oppskriftene har blitt testet ut i heimen.

Først ut var chili con carne.  Her er den ferdige chilien lagt ut på silikon-bakematter fra Clas Olson som er klippet til for å passe på brettene.  Maten hadde vi allerede stående - hermetisert på glass.  

Dette er altså ikke Wolgast sin oppskrift, men chili jeg har lagd og trykkhermetisert tidligere.  Et glass ble ofret for å teste ut tørkeren.  Det ble tørket på 50 grader i ni timer før det var helt tørt.  Så kokte jeg ris og tørket på samme temperatur men noe kortere tid.  Det hele ble blandet og fordelt i to poser/porsjoner.

Siden jeg var usikker på hvor mye vann som skal tilsettes veide jeg maten før og etter tørking.  Tanken var å tilsette vann opp til samme vekt ved rehydrering.

Her er Chili Con Carne ferdig dehydrert.  Det var omlag en liter gryte før tørking.  Og omtrent "passe" mengde ris - jeg tror det var halvannen desiliter ris jeg kokte og dehydrerte.  Fordelt på to porsjonspakker.

Det kan med fordel fordeles på flere porsjoner.  De ble store!  Jeg greide å spise litt over en halv porsjon før jeg ble mett.  Så neste gang - for dette skal lages flere ganger - skal porsjonene lages litt mindre.

Chilien ble litt tynn når den ble rehydrert.  Litt mindre vann neste gang, tenker jeg.  Men - det smakte som nylaget!  Både bønner, kjøttdeig og ris fikk tilbake den konsistensen de hadde før tørking.

Jeg prøvde også ut ei av oppskriftene til Wolgast.no.  Valget falt på viltgryte med elgskav.  Oppskriften ble fulgt slavisk.  Potetmos, gryterett og melkepulver er lagt sammen i en vakuumpose klar til bruk.  Oppskriften gav fire porsjoner.  To ligger i fryseren, og to har mannfolket og jeg brukt til å teste ut hvor vellykket det var.

Gryten var kjempegod!  Men kjøttbitene - til tross for at de var bare en millimeter tykke - var vanskelig å rehydrere ordentlig.  De forble litt harde og tungtygde.

Vi kommer nok til å lage mer av dette, men vi ble  enige om at det da skal brukes kjøttdeig av elg i stedet for skav.

Porsjons-størrelsen er mer en nok til å bli mett.  Vi greide ikke å spise opp alt.  Vurdere å fordele på fem i stedet for fire pakker neste gang?

Dette blir fin turmat.  Både mannfolket og jeg liker å være på tur, både overnatting i telt og ellers være ute vinterstid.  Tørket mat veier betydelig mindre enn hermetikk når man skal frakte det med seg.  Og lager man dette selv blir prisen veldig mye lavere enn på den dry-tec-maten som er å få kjøpt.  

I tillegg vet vi hva vi spiser, her er det hverken konserveringsmidler, fortykningsmidler, smaksforsterkere eller andre kjemikalier som er flittig brukt i matvareindustrien.

 

Prepper drivhus for lengre fravær

 

Jeg reiser bort i to uker.  I mitt fravær er det mannfolket som skal passe alle min grønne små babyer, i likhet med i fjor da jeg også reiste bort på denne tiden.  Han har null interesse for dyrking, prikling, frø o.s.v., og innehar kunnskap om emnet som korresponderer godt med interessenivået.  Men - han har sagt seg villig til å sørge for vann, og holde et øye med temperaturen inni slottet.

For å gjøre det enklere for ham - og sikrere for plantene - har jeg brukt et par dager på å ordne undervanning til plantene.  Med vannreservoar under og pottene stående på kapillærmatte eller noe annet som trekker vann.  Da trenger han ikke å holde rede på annet enn at det er vann i reservoarene, og etterfylle der.

Jeg hadde ikke brett nok til alle plantene.  Dvs. brett har jeg, men ikke som kan brukes til undervanningsbrett.  Da ble løsningen noe lignende det jeg gjorde i fjor; godteribokser!

Her er det hull i den øverste boksen og i lokket, som det er tredd veker gjennom for å suge opp vann.  I den øverste boksen ligger en bit kapillærmatte som pottene står på.

Til de plantene som liker å tørke litt mellom hver vanning, ble løsningen å blande mye grus og sand i jorda.  Det vil forhåpentligvis kompensere litt for den jevne tilførselen av vann de får nå.  Jorda er preppet med langtidsgjødsel, så da trengs bare vanntilførsel.

Sørveggen ferdig preppet.  I fruktkassene står det brett oppå klosser.  Kassene er kledd med plast så det kan fylles vann i dem.  På brettene ligger kapillærmatter som stikker enden ned i vannreservoaret under.  

Og nord-veggen.  Da er jeg klar til å reise......

Klargjør potter til prikle- og opp-pottings-tid

 

"Pottedama" mi har levert en ny pose med tømte urtepotter.  Da blir det pottevasking, ettersom ingen potter utenfra blir tatt i bruk hos meg uten å rengjøres først.  Her tas ingen sjanser.  Eventuell plantesmitte eller snegle-egg eller andre uhumskheter skal elimineres før mine planter settes i dem.

Det er forsåvidt en grei nok jobb, men etthundreogfemti potter er ganske mange, og man er temmelig lei når man er ferdig.   Det er likevel en jobb jeg gjerne gjør hvis det innebærer at jeg slipper å KJØPE det samme antall potter når prikletiden starter for alvor.

Jeg tørker dem ikke, de stables opp på kjøkkenbenken og får stå der til de har luft-tørket.  Det er grenser for hvor mye arbeid man skal  legge i det.

Gjennom vinteren har det blitt samlet på youghurt-begre og tomme rømmebegre.  De blir slengt i en kasse etter en omgang i oppvaskmaskinen til jeg gidder å gjøre mer med dem.

Alle har fått dreneringshuller i bunnen nå.  Jeg har kjøpt meg en billig loddebolt på Biltema til det bruk.  Da tar det bare noen få sekunder å lage fire hull i hvert beger.  God lufting er viktig, den plast-gassen tviler jeg på er spesielt helsebringende å puste inn.

Da er det bare å få frøene i jord og vente på spiring.  Sommerblomster og grønnsaker vel og merke.  Noen av staudepottene har spirt allerede.  Og noen urter som har lang utviklingstid er sådd tidligere, og er prikleklare nå.

Utstyrsoppgradering

 

Det begynner å bli tungt å trille jord og stein med trillebåra.  Løfte tungt og skyve samtidig........Så jeg har kjøpt meg ei trillebår med fire hjul!  Da kan jeg dra eller dytte.  UTEN å måtte løfte samtidig.  Genialt!  Praktstykket tåler hele 550 kg - jeg kan laste det jeg er god for og vel så det uten at den kneler m.a.o.  

Og den har tipp!  Enkelt håndgrep for å løsne den i front.  Jeg må riktignok løfte med håndkraft for å tippe den, men det må vel gå......  

Det var mye plunder for å montere ny-ervervelsen.  Hovedsaklig fordi man må scanne en QR-kode for å laste ned monteringsanvisningen, som selvfølgelig er på mange morsomme språk, men ikke norsk.  Litt krøkkete også at alle skruer og muttere lå i samme pose i ei salig blanding, og det fantes ingen beskrivelse av hvilke skruer som skulle hvor.  Så da var det å telle skruer, og der det var like mange skruehull som det var skruer av samme størrelse, der skrudde vi dem i og håpet det gikk bra.  Og det gjorde det jo.

Den er stor, vesentlig større enn ei alminnelig trillebår:

Her har mannfolket fått rollen som fyrstikkeske.  Han sier det nye leketøyet mitt på størrelse minner litt om ei likvogn........

Sysselsettingstiltak ved sofaligge

 

De siste fem døgnene har vært tilbragt på sofaen under pledd og med diverse medikamenter innen rekkevidde.  Paracetamol og Ibuprofen er uovertrufne når noen i nær familie finner det forgodt å tilgodese deg med særdeles effektiv smitte av man-flu eller lignende nesten-dødelige infeksjoner.

Uansett, med unntak av et legebesøk forledendag, så har  denne gartneren forholdt seg til sofa eller seng.  Punktum.

I dag kjentes det endelig på kroppen at bedring var i sikte.  Til gjengjeld er mannfolket gått ned for telling.......

Så dagens status er; for frisk til å ligge strøket, men for syk til å orke noe som minner om fysiske utskjeielser.  Men man orker å klage og syte!

Da kan man sitte helt stille og brette frøkonvolutter.  Få ryddet litt i frølageret.  Og så fikk jeg lagd merkelapper til tomatene som skal såes om ikke så altfor  lenge.  De blir laminert i år.  Og med opplysning om hvordan de skal stelles - en konsekvens av at fjorårets tomat-dyrking innebar googling altfor ofte for å finne ut om det skulle knipes tyver, om det var busk eller ranke o.s.v.  Man lærer så lenge man dyrker.

Tutorial; potter av melkepakke

Jeg lager to potter av hver liters-melke-pakke:

 

Først klippes melkepakken i tre deler.  Den underste blir til ei potte bare ved å klippe av hjørnene til dreneringshull i bunnen.

For å lage potte av den midterste delen, klipper jeg hull i hjørnene som vist på bildet.  Deretter klipper jeg opp hjørnene i bretten, fra toppen til de hullene jeg har lagd.  

Så er det bare å brette inn de fire delene på samme måte som når man lukker papp-esker:

Og Voila!!  Helt kurant potte klar til bruk.

Dette er ikke høy-kvalitetspotter.  Så de brukes ikke på stauder som kanskje må overvintre i potte ute.  De brukes kun til sommerblomster og grønnsaker, og de kastes etter en gangs bruk.

Av toppen - der skrukorken sitter - klipper jeg strimler som brukes til merkepinner.  

Bruke det som brukes kan.

Begrense utgifter til potter

 

Når man sår over 150 sorter staudefrø og i tillegg driver fram fra frø småplanter til å beplante 20 eller flere pallekarmer med grønnsaker, for ikke å snakke om sommerblomstene til krukkehagen, da har man høyt forbruk på potter.  Det kan bli en betydelig utgift for dem som dyrker mye.  Her er mine tiltak for å spare litt inn på kostnadene.

Urtepottene i dagligvarebutikkene kastes når urtene ikke lengre er salgbare.  Men pottene er jo like gode!  Jeg har vært heldig og har tilgang sånne potter.  Det har spart meg for mye penger.  Plastpotter 7x7cm er den størrelsen jeg bruker mest av.  De sorte gjenbrukspottene på Hageland i omtrent samme størrelse koster kr 70 for 25 stk - det blir i underkant av tre kroner pr. potte.  Selv om de kan vaskes og brukes mange ganger så blir det dyrt når man har behov for et-par-tre tusen potter i sesongen.  Disse grønne urtepottene er også vaskbare og jeg bruker dem flere ganger.

Alle som kjenner meg vet at jeg alltid har bruk for potter, og de som ikke dyrker selv donerer pottene hos meg i stedet for å kaste dem når de har handlet inn til hagen.  Masse penger spart.  Til gjengjeld får de planter gratis når jeg har salg av planter.  Vinn-vinn!

Og så; Melkekartonger!  Literspakkene klippes til passe høyde, og hjørnene i bunnen klippes av så det blir dreneringshull.  Av den øverste delen bretter jeg en potte til.  Og restene klippes opp til merkepinner.  Disse pottene og merkepinnene bruker jeg til å drive fram ett-åringer og grønnsaker, og de kastes etter bruk.

To-liters-pakkene - og også juice-pakker forsåvidt - bruker jeg til å så rotgrønnsaker i som ikke tåler eller liker ompotting.  Og som har lang utviklingstid slik at sommeren i H7 blir for kort for dem.  Det er f.eks. Pastinakk, havrerot og svartrot, som startes i drivhus allerede i mars.  Da klipper jeg toppen av slik at jeg har ei god og dyp potte.  Hjørnene klippes av i bunnen til drenering.  Når det er tid for utplanting, kan jeg fjerne bunnen helt, og plante melkepakken med innhold.  Minimal forstyrrelse av det som vokser der!

Youghurtbegre blir fin-fine små potter til prikleplanter.  Vaskes i oppvaskmaskin, og så lages dreneringshull i bunnen med en loddebolt.  Utendørs fortrinnsvis, det blir en del gass/røyk av den smeltede plasten.  Rømmebegre er også fin størrelse til småplanter - litt mindre plass-økonomiske siden de er runde og ikke firkantede.  Men de er fine til salgsplantene.  Etter en runde i oppvaskmaskinen er plast-etiketten som ligger rundt løs og kan fjernes, så pottene blir helt hvite.

Og sist men ikke minst;  på kirkegårdene florerer det med potter i plantesesongene vår og høst.  Noen kirkegårder har ordnet gjenbruks-skur der du kan sette de pottene du ikke skal ha med deg hjem.  Ellers finner man massevis i avfallskontaineren hvis man gidder å se etter.  Gjenbruk er en fin ting - mindre søppel, penger spart!

Prikleredskaper kan være så mangt

Også leketøy :D

Tegneserieprodusenter er noen smartinger. De putter alskens duppeditter i en pose sammen med bladet - det kan være alt fra solskjerm til lekebil - for å friste unger til å kjøpe det. Og det virker! Jeg gremmes stadig over å kjøpe blader som ungene "har såååå lyst til å lese" fordi det er noe plast-dritt de vil ha og som jeg VET kommer til å gå i søpla innen kort tid mens bladet ligger der mer eller mindre ulest

Men nu og da slumper det til å være noe nyttig innimellom all plasten. Den lilla pinnen som ser blå ut på bildet kom som en del av en leke i ett blad og har blitt min aller beste priklevenn her i verden :) Den spisse enden er akkurat passe til å lage hull i jorda til prikleplanter, og den andre enden som er flat passer perfekt til å løsne småttisene fra jordklumpen og hverandre. Guttungen lot meg allernådigst få lov å låne den en gang, og så "glemte" jeg å levere den tilbake. Nå er den MIN!!! :D Jeg kan ikke greie meg uten og det er større krise i heimen hvis noe trenger å prikles og jeg ikke finner den......

Begge calendulapottene spirer så det spruter og i potta med Nemophila har det begynt å komme spirer :) I kjelleren vokser det nesten for fort og i dag måtte jeg potte opp Nicotiana suaveolens og Nigella. De var i ferd med å krype ut av pottene sine og har fått staudepotter nå :)