Bort med overgrodd syrin

 For mange - mange år siden fikk jeg et rotskudd av Syrin hos min beste mor.  Det må ha vært på midten av 80-tallet.  Lenge stod den pent og pyntelig i bakkant av et bed og jeg kunne plante stauder foran den.

Etterhvert som årene gikk, ble den både høyere og videre.  Bedet ble fylt av bare den busken, og det kom rotskudd opp rundt-omkring den.  I tillegg la greinene seg utover og gjorde det trangt å komme forbi der den sto.  Både mannfolket og jeg begynte å bli ganske lei av den og vi besluttet at den måtte bort.

Det ble litt av en jobb!  Først klippe bort store mengder av greinene.  Så stikke rundt rotklumpen med spisspade og prøve å løsne røttene litt.  Deretter  brukte vi ei vinsj og "jekket" den overende.

Rotklumpen hadde samme diameter som det bedet den stod i.

Så ble alle stammer sagd ned og rotklumpen veltet over på en pressenning.  Mannfolket og yngstesønn dro den avgårde og la den et sted den ikke er i veien for noe.  Der kan den få ligge å dø.

Her har jeg fått et nytt - passe stort - område til beplantning. Når rotrester og småskudd av syrinen er fjernet, og jorden tilført litt ny næring, vel og merke.

Plantet til - delvis midlertidig.  Her står tre roser, en peon, noen stauder, noen Fuchsia, en flikbladet sibirhyll og en Syrinhortensia jeg vant i et lotteri for et par uker siden.  Hyllen er midlertidig, Fuchsia og Syrinhortensia må opp før vinteren.  Men nå er det i det minste ikke tomt.

Et bed til renovert

 Dette har i sannhet vært en sommer med mye graving og renovering.  Det store bedet langs husveggen på forsiden av huset ble totalrenovert tidligere i sommer.

På andre siden av hellestien langs dette bedet har vi et bed til, som var like overgrodd av kveke.  Det kan være vanskelig å tro, men her står det to skogskjegg.  Det var tre, men en er allerede død.  Og så er det en del Primula, som heller ikke er mulig å få øye på......Her besluttet vi å sprøyte ettersom gartneren begynte å bli ganske mettet på graving og solding av jord.  Etter TRE sprøytinger så det sånn ut:

Det som virkelig var frustrerende, var at det fremdeles spirte ny frisk grønt kveke under det som var svidd av sprøytemidler.  Round-up er ikke hva det engang var - den har ikke glyfosat i seg lengre og man kan like gjerne sprøyte med eddik....... Her endte jeg med å kjøpe en 20-kilos sekk med grovsalt og strødde mesteparten av det ut i bedet.  Så vannet jeg godt og grundig.

Så ble det dekket med et tykt lag papp.  Og deretter lagt et tykt lag tang, så et lag hestegjødsel, plenklipp og på toppen jord fra et annet sted i hagen.  Nå har jeg så smått begynt å plante i det, og pr nå ser framsiden sånn ut:

Jorda i begge bedene er dekket med gressklipp.  Og det er masse meitemark der, noe som gjør at fugler graver der og en ganske stor del av gresset havner på hellestien.....

Jeg tenker det blir bra når det er ferdig plantet og får vokse seg litt til.

Bakhagen - ferdigstillet

 Området bak drivhuset har vært under arbeid.  Bedet som var der er fjernet, og vi prøver å gjøre det om til min egen private lille "planteskole".  I fjor sommer kom vi så langt.

I år har jobben fortsatt.  Vi prøver å ramme inn området så det blir et eget "rom" i hagen.  Det har kommet opp et par portaler bygget av mannfolket og meg.  Og plantekasser mellom drivhusplattingen og bakhagen.  Da gjenstår "gulvet" og planting i kassene.

Gulvet ble dekkbark med tykke lag papp under.  Det er "relativt enkelt" å bytte ut når barken komposterer.  Jeg ble veldig fornøyd med resultatet:

I plantekassene er det satt klatrende hjelmer som jeg håper skal trives og klatre fint i armeringsnettene som er satt opp.  I tillegg har jeg satt en del ett-årige planter der.

Mellom pallekarmene og steinkanten er det fylt jord og plantet en rekke med blåleddved.  Hvis de trives og vokser vil det bli en fin ramme og skille mellom bakhagen og området utenfor.  Håper jeg.

Ramma som står midt i inneholder frøpotter med staudefrø.  Her står de til de har spirt og blir priklet, evt. til jeg gir dem opp og tømmer dem ut.  Det er jo langtfra alt man sår som spirer..... I pallekarmene som er satt langs kanten befinner de ferdig priklede plantene seg. Og planter jeg spar opp i bedene - frøplanter jeg finner og ikke greier å kaste, og planter som blir til overs når jeg flytter og deler plantene i hagen.

Oppsummering 2025 - "Ferdigstilte" prosjekter

 Av og til - når jeg står og ser på alt jeg ikke rakk og føler meg som en elendig hage-eier - trenger jeg å minnes på det jeg faktisk fikk gjort og det jeg har grunn til å være fornøyd med.

Denne sommeren har vært mer enn normalt aktiv ser jeg når jeg går gjennom bilder fra sesongen.

Området rundt drivhuset begynner å nærme seg "ferdig".  Den delen som er synlig for allmenheten i alle fall.  Vi har fått lagd treplatting rundt bygget.  I framkant har jeg lagd et sand- og grusbed som er beplantet med nærsyntplanter.  Foreløpig er jeg veldig fornøyd med bedet.  Bikkja liker det også og bruker det som snarvei fra drivhusplattingen og ned og tramper ned plantene på veien, så jeg måtte sette potter langs kanten for å lage ei fysisk sperre.  

Bedet består kun av sand og grus, plantene har ikke annen jord enn den de hadde med seg fra potta.  I tillegg er det veldig bratt så jeg måtte legge et gruslag oppå sanden for å hindre den i å renne ut når det regner.  Den vinteren som kommer vil vise om det er FOR bratt og om jeg må finne på noe neste år for å binde massene bedre.  Det blir også interessant å følge med på hvordan plantene greier seg med så lite jord  Det er utelukkende sånne som liker å ha det magert og tørt, men likevel.....

Bakgården til drivhuset er fremdeles under arbeid, som trillebåren i bakgrunnen får være et vitnesbyrd om.

Mellom drivhusplattingen og husveggen er det store bedet jeg alltid har hatt der blitt endevendt, utvidet, omgjort og replantet.  De eneste som ikke er spadd opp og flyttet på, eller er nyplantet, er klatrerne ved veggen og Thalictrumen til høyre i bildet.  Stor jobb.  Men jeg er foreløpig veldig fornøyd med resultatet, og plantene ser ut til å trives.  Det gikk med en del jord og kompost her for å fylle opp og fylle ut fram til treplattingen.  

Plantene som stod i bakgården til drivhuset trengte et nytt sted å bo.  En stor del av dem - det var mye store planter - ble donert bort til et prosjekt i nærområdet.  Resten har fått plass her, i det nye bedet som i mitt hode har blitt hetende "Slangebedet" på grunn av formen.   Bedet ligger på vestsiden av huset, er omkring femten meter langt og halvannen meter bredt.  Det er anlagt direkte på plenen, papp i bunn og jord fylt på.  Jeg har kantet det med store rullesteiner som tidligere var kantstein på nordsiden der drivhuset står nå.  Det er også  bygd kraftig opp og er ca 60cm høyt.  Når det er ferdig å synke sammen tipper jeg det blir omkring 40cm.  Armene begynner å bli lange etter å ha trillet all den jorda med trillebår hit.  Og lempe alle steinene på plass.  Jorda er iblandet ganske mye plenklipp og husdyrgjødsel.    Her er det plass til noen nye planter.  Enda.......

Prosjekt drivhus - det går framover!

Drivhuset og området rundt slik det så ut når sommeren 2025 startet.  Plattingen vi skulle bygge rundt ble satt på vent da det tok tid å få lagt inn vann.  Rørleggeren var ferdig med sitt seinsommer/høst 2024 - og så reiste jeg bort, og så var det elgjakt, og så var det vinter......

Så når denne sommeren kom, var vi skjønt enige om at dette området hadde førsteprioritet.  Det tok noen få dager å få bygget plattingen.  Trappa måtte endres litt og tilpasses.  Begge trappene.....

Sånn ble det etter noen dagers snekring.  Det store bedet langs husveggen er utvidet og renovert og går nå langs kanten av treplattingen.  I framkant er det lagd et sand/grus-bed.

Nå gjenstår dette området, før vi kan si at nordsiden er "ferdig".  Området bak drivhuset har vært et digert bed med store stauder.  Disse er fjernet og de fleste av dem har fått nytt bosted.  Akkurat nå står det en haug med plantekasse der, men det skal måkes ned slik at det flukter med treplattingen, og så skal området brukes til overvintring og lagring av potteboere.  

Håpet er at jeg skal greie å få det gjort før snøen kommer.  Hvis ikke, blir det neste års prosjekt.  Arbeidsløs blir man altså ikke så lenge man har hage.....
 

Hagebesøk; Bentes hage

Den fjerde og siste hagen vi besøkte på hagelagets tur denne sommeren.  Hver med sitt særpreg og sine egne utfordringer.  Felles for alle er at jeg kan hente inspirasjon og ideer til egen hagedrift.

Dette er Bentes hage:

Dam med fontene. i bakgrunnen en båt som kom til hagen for å brukes som serverings-benk i et større selskap.  Nå er den senter i et blomsterbed.  

Ikke fjær i hatten.  Men fjær i bedet går fint det også.

Denne skulle jeg gjerne hatt.  Nydelig, var den.

Gran med blå kongler.  Var det Korea-edel-gran den hette skal tro?  Flott lite tre!

Ikke all hagepynt er menneskeskapt.  Eller permanent.  Disse flotte to må vel anses å være høyst midlertidige, og særdeles fine dekorasjoner.

Hagebesøk; Evys hage

 Tredje hage på vår "turne" i Narvik var Evy sin.  Ryddig, oversiktlig, og med massevis av inspirasjon til oss gjester.

Grunnmuren dekorert med småstein.  Gjort av en gjest en gang iflg. hage-eieren.

Å sitte her og se ut over havet en stille kveld må være helt himmelsk!

Veggen i hagestua var "tapetsert" med ved-skiver.  Veldig dekorativt.

Maurtue til barnebarna. 

 

I bakhagen var det et fargerikt lite "borettslag" til småfuglene.

Hagedekor etter mitt hjerte!

Hagebesøk: Valentinas hage

Årets hagelagtur gikk til Narvik, der vi bl.a. besøkte fire forskjellige og hver på sin måte flotte hager.  Her er noen inntrykk fra den første hagen vi besøkte:

Når trærne får ansikter.  Utrolig kreativt!

Istykkerslåtte krukker brukt til å bygge opphøyd bed av.  Kjempefint.  Skal testes ut i egen hage ved anledning.

Jeg blir så imponert over kreativiteten her.  En kjedelig hvit vegg omgjort til et dekorativt tablå.  Åpningen mellom skuret og drivhuset fungerer som inngang til et hagerom bak.

Dette bedet er ikke bare kraftig opphøyd.  Hver enkelt plante har sitt eget lille, avgrensede rom i bedet.  Avgrensingen er lagd av stein og istykkerslåtte krukker.  Veldig dekorativt, og veldig ryddig.

Salgsavdelingen i bakhagen.  Ei trapp fungerer perfekt - og plassbesparende - til utstilling av salgsplantene.

Tenk å få være her på våren når alle disse auriklene blomstrer da........

Tovede nisser - gjenbruker gammal dyne

Søsknene mine og jeg har en avtale om å ikke kjøpe julegaver til hverandre.  Men jeg liker  å gi julegaver.  Og selv syns jeg de fineste gavene jeg får er dem som er hjemmelagd.  Det er hyggelig å tenke på at andre bruker tid og omtanke på en gave til meg.  

Og så liker jeg å tro at jeg er relativt normal, og at andre tenker på samme måten som meg.

Dermed får søsknene hjemmelavede julegaver hvert år.  Det har vært votter, sokker, konfekt, strikkede kluter og håndklær, heklede skjerf.......

I år har jeg tovet strikkanisser.  Her er tre av de fem jeg har lagd.  Etter toving fylles de med vatt før det sys på et stykke tøy under.  Den vatten jeg har brukt her er gjenbruk.  Ei tredve år gammel dyne som lå i kjelleren ble klippet opp og tømt for vatt.   

Så kom den gamle dyna til nytte igjen, fyllvatten ble gratis, og vi produserer mindre søppel.

Vinn-vinn! 

God jul 🌲🌲🌲

 

Tutorial; potter av melkepakke

Jeg lager to potter av hver liters-melke-pakke:

 

Først klippes melkepakken i tre deler.  Den underste blir til ei potte bare ved å klippe av hjørnene til dreneringshull i bunnen.

For å lage potte av den midterste delen, klipper jeg hull i hjørnene som vist på bildet.  Deretter klipper jeg opp hjørnene i bretten, fra toppen til de hullene jeg har lagd.  

Så er det bare å brette inn de fire delene på samme måte som når man lukker papp-esker:

Og Voila!!  Helt kurant potte klar til bruk.

Dette er ikke høy-kvalitetspotter.  Så de brukes ikke på stauder som kanskje må overvintre i potte ute.  De brukes kun til sommerblomster og grønnsaker, og de kastes etter en gangs bruk.

Av toppen - der skrukorken sitter - klipper jeg strimler som brukes til merkepinner.  

Bruke det som brukes kan.

Begrense utgifter til potter

 

Når man sår over 150 sorter staudefrø og i tillegg driver fram fra frø småplanter til å beplante 20 eller flere pallekarmer med grønnsaker, for ikke å snakke om sommerblomstene til krukkehagen, da har man høyt forbruk på potter.  Det kan bli en betydelig utgift for dem som dyrker mye.  Her er mine tiltak for å spare litt inn på kostnadene.

Urtepottene i dagligvarebutikkene kastes når urtene ikke lengre er salgbare.  Men pottene er jo like gode!  Jeg har vært heldig og har tilgang sånne potter.  Det har spart meg for mye penger.  Plastpotter 7x7cm er den størrelsen jeg bruker mest av.  De sorte gjenbrukspottene på Hageland i omtrent samme størrelse koster kr 70 for 25 stk - det blir i underkant av tre kroner pr. potte.  Selv om de kan vaskes og brukes mange ganger så blir det dyrt når man har behov for et-par-tre tusen potter i sesongen.  Disse grønne urtepottene er også vaskbare og jeg bruker dem flere ganger.

Alle som kjenner meg vet at jeg alltid har bruk for potter, og de som ikke dyrker selv donerer pottene hos meg i stedet for å kaste dem når de har handlet inn til hagen.  Masse penger spart.  Til gjengjeld får de planter gratis når jeg har salg av planter.  Vinn-vinn!

Og så; Melkekartonger!  Literspakkene klippes til passe høyde, og hjørnene i bunnen klippes av så det blir dreneringshull.  Av den øverste delen bretter jeg en potte til.  Og restene klippes opp til merkepinner.  Disse pottene og merkepinnene bruker jeg til å drive fram ett-åringer og grønnsaker, og de kastes etter bruk.

To-liters-pakkene - og også juice-pakker forsåvidt - bruker jeg til å så rotgrønnsaker i som ikke tåler eller liker ompotting.  Og som har lang utviklingstid slik at sommeren i H7 blir for kort for dem.  Det er f.eks. Pastinakk, havrerot og svartrot, som startes i drivhus allerede i mars.  Da klipper jeg toppen av slik at jeg har ei god og dyp potte.  Hjørnene klippes av i bunnen til drenering.  Når det er tid for utplanting, kan jeg fjerne bunnen helt, og plante melkepakken med innhold.  Minimal forstyrrelse av det som vokser der!

Youghurtbegre blir fin-fine små potter til prikleplanter.  Vaskes i oppvaskmaskin, og så lages dreneringshull i bunnen med en loddebolt.  Utendørs fortrinnsvis, det blir en del gass/røyk av den smeltede plasten.  Rømmebegre er også fin størrelse til småplanter - litt mindre plass-økonomiske siden de er runde og ikke firkantede.  Men de er fine til salgsplantene.  Etter en runde i oppvaskmaskinen er plast-etiketten som ligger rundt løs og kan fjernes, så pottene blir helt hvite.

Og sist men ikke minst;  på kirkegårdene florerer det med potter i plantesesongene vår og høst.  Noen kirkegårder har ordnet gjenbruks-skur der du kan sette de pottene du ikke skal ha med deg hjem.  Ellers finner man massevis i avfallskontaineren hvis man gidder å se etter.  Gjenbruk er en fin ting - mindre søppel, penger spart!

Gjenbruker gammel julepynt

Denne kransen skal ha lys, men lysene sluttet å virke.   I stedet for å kaste hele greia, bestemte jeg meg for å prøve å gjenbruke den til andre ting.  

Så all pynten ble plukket av, og det kunstige baret klippet av.  Lyslenka gikk i små-elektrisk-avfallet.

Så var det å finne på noe å bruke det til.  Fantasi og kreativitet er ikke min sterkeste siden når det gjelder estetikk - vanligvis er fokuset mest på funksjonalitet og brukervennlighet.  M.a.o. stod jeg overfor litt av en utfordring.

I høst sanket jeg inn en del mose.  Ikke med pynt i tankene, men for å lagre gulrøtter og pastinakk i.  Det var en del igjen av noe rosa mose som jeg syntes var fin.  Og så hadde jeg noen kongler og små kuler og litt annet stasj liggende.

Det ble til disse to dekorasjonene:

Sinkpotta kjøpte jeg på et bruktmarked i sommer.   De store konglene plukket søsteren min i Spania i fjor og de bittesmå konglene er plukket i skogen her.  Resten av det som er i denne dekorasjonen er gjenbruk.

Lysfatet vi vanligvis har stående på sofabordet ble fylt med rosa mose og resten av pynten jeg hadde liggende.  Sløyfene og tre-stjernene og -hjertene er nye.  Det samme er noen av kulene.  Resten er gjenbruk.  Sammen med en te-lysestake av glass syns jeg slett ikke den ble så verst.

De store konglene som var igjen pyntet jeg med restene av det kunstige granbar og annen pynt som lå i posen.  De skal få henge i vinduene tenker jeg.

Lærer nye ting - julepynt av naturmaterialer

 Noen av medlemmene i det lokale hagelaget møttes denne uka for å lage julepynt.  På forhånd hadde alle sanket mose, grankvister, kongler og annet fra naturen som kan være fint å bruke til sånt.  Hver enkelt hadde med det man tenkte å bruke.

Jeg har aldri før gjort noe sånt, men har vært full av beundring når jeg har sett kvisthjerter med lys og pynt, granbarnisser o.s.v. som andre har lagd.

Ettersom dette var upløyd mark for meg, kom jeg til møtet mest for å lære av de andre.  Godt lastet med kongler, bar, mose, vikletråd og diverse pynt troppet jeg opp for å suge til meg av de andres kunnskap.

Og jaggu fikk jeg lære.  Det var gøy.  Og det gikk med utrolige mengder mose og granbar for å lage den nissen her.  Som for øvrig ikke ble helt ferdig.  Og som trenger litt støtte for å greie å holde seg oppreist.  Men det skal jeg fikse etterhvert.

Her er noe av det andre jeg lagde denne kvelden: