Bort med overgrodd syrin

 For mange - mange år siden fikk jeg et rotskudd av Syrin hos min beste mor.  Det må ha vært på midten av 80-tallet.  Lenge stod den pent og pyntelig i bakkant av et bed og jeg kunne plante stauder foran den.

Etterhvert som årene gikk, ble den både høyere og videre.  Bedet ble fylt av bare den busken, og det kom rotskudd opp rundt-omkring den.  I tillegg la greinene seg utover og gjorde det trangt å komme forbi der den sto.  Både mannfolket og jeg begynte å bli ganske lei av den og vi besluttet at den måtte bort.

Det ble litt av en jobb!  Først klippe bort store mengder av greinene.  Så stikke rundt rotklumpen med spisspade og prøve å løsne røttene litt.  Deretter  brukte vi ei vinsj og "jekket" den overende.

Rotklumpen hadde samme diameter som det bedet den stod i.

Så ble alle stammer sagd ned og rotklumpen veltet over på en pressenning.  Mannfolket og yngstesønn dro den avgårde og la den et sted den ikke er i veien for noe.  Der kan den få ligge å dø.

Her har jeg fått et nytt - passe stort - område til beplantning. Når rotrester og småskudd av syrinen er fjernet, og jorden tilført litt ny næring, vel og merke.

Plantet til - delvis midlertidig.  Her står tre roser, en peon, noen stauder, noen Fuchsia, en flikbladet sibirhyll og en Syrinhortensia jeg vant i et lotteri for et par uker siden.  Hyllen er midlertidig, Fuchsia og Syrinhortensia må opp før vinteren.  Men nå er det i det minste ikke tomt.

Et bed til renovert

 Dette har i sannhet vært en sommer med mye graving og renovering.  Det store bedet langs husveggen på forsiden av huset ble totalrenovert tidligere i sommer.

På andre siden av hellestien langs dette bedet har vi et bed til, som var like overgrodd av kveke.  Det kan være vanskelig å tro, men her står det to skogskjegg.  Det var tre, men en er allerede død.  Og så er det en del Primula, som heller ikke er mulig å få øye på......Her besluttet vi å sprøyte ettersom gartneren begynte å bli ganske mettet på graving og solding av jord.  Etter TRE sprøytinger så det sånn ut:

Det som virkelig var frustrerende, var at det fremdeles spirte ny frisk grønt kveke under det som var svidd av sprøytemidler.  Round-up er ikke hva det engang var - den har ikke glyfosat i seg lengre og man kan like gjerne sprøyte med eddik....... Her endte jeg med å kjøpe en 20-kilos sekk med grovsalt og strødde mesteparten av det ut i bedet.  Så vannet jeg godt og grundig.

Så ble det dekket med et tykt lag papp.  Og deretter lagt et tykt lag tang, så et lag hestegjødsel, plenklipp og på toppen jord fra et annet sted i hagen.  Nå har jeg så smått begynt å plante i det, og pr nå ser framsiden sånn ut:

Jorda i begge bedene er dekket med gressklipp.  Og det er masse meitemark der, noe som gjør at fugler graver der og en ganske stor del av gresset havner på hellestien.....

Jeg tenker det blir bra når det er ferdig plantet og får vokse seg litt til.

Løk-eksperimentet - "fasit"?

 Jeg har eksperimentert litt med løkdyrking i år.  Bakgrunnen er ganske enkel; jeg har strevd fælt med å få løk til å vokse og bli større enn den setteløken jeg stapper i jorden.  Dette eksperimentet var ment å si meg noe om settetidspunkt med hensyn til temperatur/jordtemperatur og daglengde.

Ikke ett eneste av frøene spirte, hverken i varmt drivhus, direktesådd ute på seinvinteren, eller i uoppvarmet drivhus.  Her skylder jeg på frøene - de vil ganske enkelt ikke.  Men de setteløkene jeg puttet i ei isoporkasse ute i snøen i slutten av mars har vokst upåklagelig.  De har hatt både frost og snøfall, og har ikke vært dekket med noe.  Selv om de ikke er akkurat enorme, er det noe av det beste resultatet jeg har fått på løk hittil.

De setteløkene som ble satt ut i pallekarm når jorda var varm og opptint har vokst dårlig, de var gjennomgående mindre og noen var ikke stort større enn setteløkene var.  I tillegg har  isoporkassa har fått lite omsorg og stell, mens pallekarmen har fått massevis av gjødsel i form av gullvann og valurt-vann flere ganger i sommer.

De løkene som ble satt i fruktkassa fra Coop'en i uoppvarmet drivhus har også vokst, de endte som en mellomting mellom isoporkassa og pallekarmer.  Kassa ble flytta ut når sommeren kom, men har fått lite stell og er ikke luket etter det.  Litt gjødsel har den fått.

De som ble satt i en liten plastbakke i oppvarmet drivhus vokste godt i starten, og ble plantet ut i pallekarm når plastbakken ble for trang.  De likte nok ikke omplantingen, for de har omtrent ikke vokst siden da til tross for adekvat gjødsling og jevnlig luking.  Knollene er på størrelse med hansketommelen min......

Så hva blir konklusjonen da?  Tjaaaa....  De tåler i alle fall mer kulde når de settes i jorda enn jeg har lært.  Så heretter kommer jeg til å være mindre redd for å putte dem i jorda for tidlig.  Ellers er det vanskelig å si noe om hva som gikk bra eller ikke ettersom gartneren i dette tilfellet sviktet og ikke sørget for at alle fikk noenlunde lik behandling.

Men rødløken, som ikke leverandøren fant det formålstjenlig å oppgi navn på (merket og solgt som "Rødløk") har vokst godt og er foreløpig den løksorten som blir mest vellykket hos meg i år!

Stiklingsformering av sibirhyll

 Jeg har skrevet en gang før om en busk jeg fikk stiklinger av, som viste seg å være Sambucus sibirica var Laciniata.  Og som jeg valgte å kalle Flikbladet sibirhyll.

Ettersom den ikke fins i handelen, har jeg tatt en del stiklinger av den ene jeg fikk til å overleve, som er gitt til hagevenner.  Så har jeg noen å tigge stikling fra hvis min dør.  Jeg kaller det risikospredning.

Dette er en stikling jeg lagde i fjor, som har stått i drivhuset i vinter.  Nå har den blitt en fin liten busk på omkring 40cm, og den har knopper!

I vår, når jeg toppet den stiklingen jeg hadde, brukte jeg avklippet som stiklingsmateriale, og har nå to bittesmå busker som skal overvintre i drivhuset.

Nå har jeg klippet noen flere stiklinger, her står fem ny-stikkede i samme potte.  De har fått beholde mer bladverk enn jeg vanligvis tillater. Erfaringen til nå er at omkring halvparten av stiklingene roter seg, så her har jeg kanskje tre nye planter hvis jeg er heldig.

Så har jeg også prøvd noe nytt - bare for testens skyld; jeg har satt fem bladstiklinger i ei potte.  Hvis man kan bruke blader og lage røtter av, kan man formere opp mye fortere, ikke sant?  Men om det er mulig å få busker ut av blader - se det får tiden vise.

Stiklingsformering er gøy!!!

Bakhagen - ferdigstillet

 Området bak drivhuset har vært under arbeid.  Bedet som var der er fjernet, og vi prøver å gjøre det om til min egen private lille "planteskole".  I fjor sommer kom vi så langt.

I år har jobben fortsatt.  Vi prøver å ramme inn området så det blir et eget "rom" i hagen.  Det har kommet opp et par portaler bygget av mannfolket og meg.  Og plantekasser mellom drivhusplattingen og bakhagen.  Da gjenstår "gulvet" og planting i kassene.

Gulvet ble dekkbark med tykke lag papp under.  Det er "relativt enkelt" å bytte ut når barken komposterer.  Jeg ble veldig fornøyd med resultatet:

I plantekassene er det satt klatrende hjelmer som jeg håper skal trives og klatre fint i armeringsnettene som er satt opp.  I tillegg har jeg satt en del ett-årige planter der.

Mellom pallekarmene og steinkanten er det fylt jord og plantet en rekke med blåleddved.  Hvis de trives og vokser vil det bli en fin ramme og skille mellom bakhagen og området utenfor.  Håper jeg.

Ramma som står midt i inneholder frøpotter med staudefrø.  Her står de til de har spirt og blir priklet, evt. til jeg gir dem opp og tømmer dem ut.  Det er jo langtfra alt man sår som spirer..... I pallekarmene som er satt langs kanten befinner de ferdig priklede plantene seg. Og planter jeg spar opp i bedene - frøplanter jeg finner og ikke greier å kaste, og planter som blir til overs når jeg flytter og deler plantene i hagen.

Renovert bed

 

Langs fronten av huset går det et ca sju meter langt bed, omlag to meter bredt.  Mesteparten av det visne som ligger her når snøen gikk er kveke.  Her var mer ugress enn blomstrende hageplanter.  Det var på høy tid å gjøre noe.

Så i april, når snøen hadde trukket seg litt tilbake fra veggen, ble greipa tatt i bruk.  De plantene som var verd å ta vare på ble satt i fruktkasser fra Coop'en.  Jorda ble gjennomarbeidet og nærmest soldet med greip og fingre  40-50cm dypt og det jeg kunne finne av ugressrøtter ble stappet i vrengte jord-sekker og lagt bort for kompostering.

Det er god jord i bedet.  I front kantes bedet av en hellesti som er lagt i betong.  På andre siden av den stien er et annet bed, der kveka også har tatt fullstendig overhånd.  Og under betongen og steinene i stien ligger det sannsynligvis tett-i-tett med kvekerøtter.

Etter spavending og rensing ble bedet dekket med tykke lag papp og aviser i håp om at den kan stoppe kveka i alle fall i et par år, og at eventuelle rotbiter jeg har oversett dør før de greier å trenge gjennom pappen.  Jeg håper også at giftsprøyting på andre siden av stien greier å ta livet av de røttene jeg ikke kommer til under betongen.

Deretter er det på med nytt vekstmedium.  Først et tykt lag tang.  Så et godt lag hestegjødsel med mye strø/flis i, et lag kugjødsel og til slutt et lag jord på toppen.  

Jeg er SÅÅÅ glad for at i kan hente både hest- og ku-gjødsel gratis hos noen som har dyr, og tang i fjæra like ved.  Det hjelper godt på når man driver med sånne prosjekter som dette.  Å kjøpe jord i sekker ville blitt uhorvelig dyrt.  Og kjøper man plantejord fra jord-leverandører som produserer i "stort" risikerer man at den er full av ugressfrø (been there....)

Så er det klart for replanting.  Etter at planterøttene er gjennomgått grundig på nytt for å sikre at det ikke er mer ugressrøtter igjen.

Nyplantet.  Henger litt med nebbet etter to måneder i fruktkasser, men neste år regner jeg med de er fine igjen.  Ikke alle de opprinnelige plantene fikk komme tilbake, noen ble stappet i sekker og kompostert.  I front, der det var ledig plass, står alle Fuchsia-stiklingene jeg ikke hadde krukker til.  Fyllmasse mens jeg finner ut hva slags stauder jeg har lyst å ha der.  Om værgudene vil og jeg er litt heldig kanskje de rekker å blomstre litt før vinteren kommer.

Prestegårdshagen modul tre

 I 2024 starte Senja moments arbeidet med å bygge opp en ny prestegårdshage ved den gamle prestegården på Tranøya.  Det lokale hagelaget var der på dugnad og plantet til den første delen, som jeg fikk være med på og har skrevet om tidligere.

Hagen er lagd av tre kvadrater.  Første delen var 2024.  I fjor var vi der og plantet til kvadrat nummer 2.  Da ble det sånn:

I dag har vi vært og plantet til den tredje og siste modulen.  Og tynnet og ryddet litt i de gamle, som allerede begynte å bli en smule overgrodde. Plantene har trivdes, det er tydelig!  Etter at vi var ferdige i dag, var det blitt sånn:

Mens vi pakket sammen og gjorde oss klare til å dra, kom drengen på gården med skjellsand fra fjæra som skal være markdekke mellom karmene.  Da blir det fint, tenker jeg.

Dette prosjektet har vært veldig gøy å være med på.  Jeg håper de fortsetter å utvikle hagen.  Vi som var der som frivillige i dag, satt i pausen og drodlet over hvordan vi syns det burde bli i fortsettelsen.  En rosehekk langs veggen for eksempel.  Det hadde vært virkelig vakkert.

Lager min egen hybrid

 

For to år siden fant jeg ut at jeg skulle gjøre et forsøk på hybridisering av valmuesøster.  Jeg overførte pollen fra en Meconopsis punicea til blomsten på en lys blå Meconopsis betonicifolia/bayleyi.  Blomsten med "fremmed" pollen ble merket, og når frøene kom ble de sanket inn og sådd.

De spirte godt, og i fjor vår hadde jeg ganske mange frøplanter som ble priklet og stelt med til de ble plantet ut på seinsommeren.

I år blomstrer de for første gang.  Alle som har blomstret til nå har fått en farge som er en mellomting mellom de to foreldrene - rosa til lys lilla.  Alle har også fått vekstform og størrelse til frø-moren, altså bayleyi.  Den høyeste er omkring meteren, mens den laveste strekker seg ca en halvmeter i været.

Denne fikk en veldig fin farge, syns jeg.  Vel verd å ta vare på.

En av de andre ble litt mørkere og kronbladene har litt av de "rynkene" man kan se på punicea.  Riktig lekker syns jeg.

Det jeg ikke vet enda, er om disse blir stauder som bayleyi er, eller om de er monokarpe som punicea.  Jeg håper det første.

Nå har jeg lyst å fortsette forsøket med å overføre pollen fra en av disse til en punicea.  Det kan bli et interessant resultat?

Mislykket potet-forsøk

 Fjorårets potetavling var så miserabel som det kan bli.  Mest min egen feil, som absolutt måtte lage potetland i skygge og dårlig jord.  Men - det kom en del bittesmå poteter ut av det landet.  Mest bittesmå og noen få store for å være ærlig:

Ikke særlig å skryte av, vel?  Så starta den ferske bonden tanke-kverna;  Hva om jeg prøvde å sette alle småpotetene?  På høsten?  Så kanskje det kunne bli noe nyttig av dem?

Som tenkt så gjort; potetene ble høstsatt.  Jeg lagde huller og slengte en liten neve småttiser i hvert hull, i håp om at i alle fall noen av dem var spiredyktige:

Så ble det dekket med gress og lagt lokk på:

Ikke en eneste potet har spirt!  Jeg gravde opp noen for å sjekke når de vår-satte hadde kommet opp.  Noen var råtne.  Ingen av dem som fremdeles så hele/friske ut hadde antydning til spirer.

Nå har jeg satt "ordentlig" settepotet i den karmen.

Eksperimenterer med løkdyrking

 Jeg har alltid fått forståelsen av at setteløk ikke tåler kaldt vær  - da vil de gå i stokk og man får ingen avling.  Iflg. alle (tror jeg) nettsider på norsk jeg har vært innom i alle fall.  På en del amerikanske nettsider derimot hevdes det at man kan sette løken så snart jorda går an å grave i, og at det tåler litt kulde godt.  Stikk motsatt altså.  Det må sjekkes ut!

Jeg har kjøpt setteløk og frø til sorten Sturon, som er en lang-dags kepaløk, og som skal ha god lagringsevne.  Det er det materialet jeg skal eksperimentere med i år.

Noen løker ble satt i en del av en isoporkasse, og noen frø ble sådd i den andre delen.  Dette er satt ut i snøen og får stå for vær og vind til våren kommer.  

Da blir de utsatt for både snøvær og - hvis værgudene vil det sånn - frost.  Jeg kommer ikke til å dekke dem til, de får klare seg som best de kan i den boksen de står.

I en liten fruktkasse fra nærbutikken har jeg gjort det samme; setteløk i halve kassen og frø i resten.

Denne kassen har jeg satt i den u-oppvarmede delen av drivhuset.  Her varierer temperaturen en del avhengig av været, men det har ikke vært under fire grader pluss der de siste fire ukene.

Så har jeg satt noen setteløk i en liten bakke til forkultivering i oppvarmet drivhus.  Og jeg har sådd frø i ei potte som også står i oppvarmet drivhus.

Her regner jeg med god spiring på begge deler.

Den posen jeg kjøpte med setteløk inneholdt 250 gram, og til dette eksperimentet har jeg brukt omkring halvparten av løkene.  Resten skal plantes ut i kjøkkenhagen når det blir varmt i været og sommeren kommer.

Kaldså grønnsaker i isoporkasser.

Kaldså grønnsaker er i vinden for tiden og beskrives av både Berg-Hestad og Bäckmo som en dugandes måte å få grønnsaker igang tidligere på våren.  Både de to og andre jeg har sett lovprise metoden bor veldig langt sør i forhold til meg.  Det betyr ikke at metoden ikke kan testes ut.

Så her testes.

To isoporkasser er plassert på plattingen foran drivhuset.  I bunnen noe gammel mose, og komposterbart avfall fra drivhuset samlet opp gjennom vinteren.  Så et lag bokashi-jord.  Og på toppen sekkejord.

I disse er det sådd: Grønnkål, isbergsalat, bladsalat, rødbeter, pak choi, tatsoi, vintersalat, vinterreddik, broccoli, spinat og knutekål.  Tanken er å la kassene stå ute, uten noen beskyttelse, for å se hva som - om noe -  kan spire og gro der.  Og om det kommer tidligere i gang eller blir mer robuste planter enn de jeg driver fram inne for utplanting.  Jeg håper isoporen gir en viss isolasjon slik at det gror lettere i kulda.  Burde jeg dekke med fiberduk?

Blir det en fiasko så har jeg lært noe.  Om noen få sorter blir bra så kan jeg jo satse på dem seinere?   Kriterier for suksess:  Robuste planter, høstetidspunkt ikke betydelig forsinket i forhold til forkultivering innendørs, kvalitet på avling.  For asiatiske bladgrønnsaker sin del - og spinat - vil det være å anse som suksess at de kan høstes som "voksne" uten at de stokkløper først.

Innspurt før snøfallet

Når Yr begynner å true med snøfall, blir det litt travelt i heimen.  Det er jo ALLTID noe man ikke har fått gjort, som man gjerne VILLE ha gjort, før vinteren er et faktum.  Som f.eks. å høste tang til jordforbedring i kjøkkenhagen.  Fire 90-liters-dunker - det er så mange det ble plass til i bilen - ble hentet for et par dager siden.

Vi fikk også hentet noen flere pallekarmer, og var heldige og fant fire lang-karmer som passer perfekt til jordbær-bed.  De er 2,35m lange og 75cm brede.  Altså har jeg nå fått nesten fem meter til med jordbærbed.  

Med den pappen jeg fikk hos en bekjent her-om-dagen i bunn var det fort gjort å sette opp karmene, to i høyden.  All tangen vi hadde hentet ble tømt i karmene.  Lengre kom vi ikke nå.  Resten får bli til våren, da kan vi fylle på med sammenraket lauv, hestegjødsel, og kompost.  Da har vi plutselig bedplass til tredve nye jordbærplanter!  Nice!

Men jeg mangler fremdeles tang til jordforbedringen, da.......

 

Prosjekt drivhus - status bakhagen

Bak drivhuset er restene av det store bedet som dekket halve området på nordsiden av huset.  Nå opptar selve drivhuset halvparten av det opprinnelige bedet.  Den resterende delen skal brukes til å lagre pottedyrkede planter.  Da må bedet fjernes og alle plantene i det flyttes.  Slik så det ut for to år siden når det var i god vekst:

Sånn så det ut i november i fjor.  Steinkanten - nesten dekket av mose - markerer kanten av  bedet.  Lengre bak en ny seinkant som markerer/kanter et nivå høyere med jord.  Og i bakkant markerer kvistgjerdet avslutningen av bedet og også kanten av vår tomt.

Her er vi i begynnelsen av november i år.  Alle plantene er fjernet.  Plattingen rundt drivhuset bestemmer høyden på jorden bak, noe som medførte at de øverste 30 centimetrene av jordlaget måtte fjernes.  Jeg ønsker at det skal flukte med plattingen slik at jeg slipper å få trinn der.  Det har blitt mange trillebårlass med jord som har kommet til nytte i kjøkkenhagen og i et nytt bed i stedet.  Mosen er fjernet fra kantsteinen så nå ser man bedre hvor området starter.  Kvistgjerdet er utvidet og når fram til drivhusplattingen.

Planen videre/neste års prosjekt:  

• Få karmer skikkelig på plass - nå er det bare satt opp midlertidig for at jeg skulle ha et sted til pottene før vinteren kommer.  
• Gulvet i dette området skal dekkes med et eller annet - kanskje flis?  
• Plantekasse langs plattingen fra kvistgjerdet til steinkanten med en portal midt på som blir inngang fra platting til bakhagen.  
• Portal omtrent der spaden står som åpner mellom denne bakhagen og hagen bak huset.  
• Busker langs steinkanten - mellom pottekarmene og steinkanten.  Det er satt ned noen små snøballbusker - stiklinger fra i fjor - langs den nærmeste delen av steinkanten.  Da er området rammet inn og blir et lite rom i hagen.  Håper jeg.

 

Oppsummering 2025 - "Ferdigstilte" prosjekter

 Av og til - når jeg står og ser på alt jeg ikke rakk og føler meg som en elendig hage-eier - trenger jeg å minnes på det jeg faktisk fikk gjort og det jeg har grunn til å være fornøyd med.

Denne sommeren har vært mer enn normalt aktiv ser jeg når jeg går gjennom bilder fra sesongen.

Området rundt drivhuset begynner å nærme seg "ferdig".  Den delen som er synlig for allmenheten i alle fall.  Vi har fått lagd treplatting rundt bygget.  I framkant har jeg lagd et sand- og grusbed som er beplantet med nærsyntplanter.  Foreløpig er jeg veldig fornøyd med bedet.  Bikkja liker det også og bruker det som snarvei fra drivhusplattingen og ned og tramper ned plantene på veien, så jeg måtte sette potter langs kanten for å lage ei fysisk sperre.  

Bedet består kun av sand og grus, plantene har ikke annen jord enn den de hadde med seg fra potta.  I tillegg er det veldig bratt så jeg måtte legge et gruslag oppå sanden for å hindre den i å renne ut når det regner.  Den vinteren som kommer vil vise om det er FOR bratt og om jeg må finne på noe neste år for å binde massene bedre.  Det blir også interessant å følge med på hvordan plantene greier seg med så lite jord  Det er utelukkende sånne som liker å ha det magert og tørt, men likevel.....

Bakgården til drivhuset er fremdeles under arbeid, som trillebåren i bakgrunnen får være et vitnesbyrd om.

Mellom drivhusplattingen og husveggen er det store bedet jeg alltid har hatt der blitt endevendt, utvidet, omgjort og replantet.  De eneste som ikke er spadd opp og flyttet på, eller er nyplantet, er klatrerne ved veggen og Thalictrumen til høyre i bildet.  Stor jobb.  Men jeg er foreløpig veldig fornøyd med resultatet, og plantene ser ut til å trives.  Det gikk med en del jord og kompost her for å fylle opp og fylle ut fram til treplattingen.  

Plantene som stod i bakgården til drivhuset trengte et nytt sted å bo.  En stor del av dem - det var mye store planter - ble donert bort til et prosjekt i nærområdet.  Resten har fått plass her, i det nye bedet som i mitt hode har blitt hetende "Slangebedet" på grunn av formen.   Bedet ligger på vestsiden av huset, er omkring femten meter langt og halvannen meter bredt.  Det er anlagt direkte på plenen, papp i bunn og jord fylt på.  Jeg har kantet det med store rullesteiner som tidligere var kantstein på nordsiden der drivhuset står nå.  Det er også  bygd kraftig opp og er ca 60cm høyt.  Når det er ferdig å synke sammen tipper jeg det blir omkring 40cm.  Armene begynner å bli lange etter å ha trillet all den jorda med trillebår hit.  Og lempe alle steinene på plass.  Jorda er iblandet ganske mye plenklipp og husdyrgjødsel.    Her er det plass til noen nye planter.  Enda.......

Forkultiverte poteter - og resultatet ble.......

 .......så elendig at jeg ikke gidder å ta bilder av det engang.  Potetriset begynte å gulne i begynnelsen av juli, og før august var et faktum var det helt nedvisnet.  Jeg gadd ikke ta dem opp da, tiden var prioritert til andre ting.  Og - jeg tenkte de potetene som eventuelt måtte befinne seg der hadde det bedre i jorda enn i en kasse.

Jeg grov dem opp i begynnelsen av september.  Og satt igjen med en neve ertestore poteter og kanskje en kilo småpoteter.  Alle ble lagt i ei pappeske og lagret til videre eksperimentering.

Ved siden av de forkultiverte potetene satte jeg to rader med "vanlig" potet.  Vanlig i den forstand at de hadde groer og ikke hadde vært forkultivert.  De har jeg tatt opp nå.

Det var dårlige greier, for å si det pent.  Få poteter under hver kål, og de fleste var små.  Men de var uforskammet friske - ikke en eneste lyte å finne på en eneste potet.

Saueulla jeg brukte til jord-dekke var fullstendig borte.  Pappen som lå under ulla fant jeg bare noen få små biter av.  Og det krydde av meitemark der.  Dessverre var planterøttene fremdeles høyst levende enda, og det gjorde det til en ganske strevsom øvelse å ta opp den lille avlingen som var der.

Der jeg satte potetene er det ganske fuktig, og feit, svart jord på den sure siden av skalaen.  Det er også en del skygge der.   Det er såpass fuktig at jeg tviler på at noesomhelst vil vokse der.  Skygge deler av dagen gjør også at jeg må tenke på hva jeg velger å dyrke der heretter.

Nå er det satt opp pallekarmer over potetåkeren.  Det håper jeg vil gi bedre drenasje.  Neste år planlegger jeg å ha kålplanter og andre planter der som ikke er avhengig av steiksol for å trives.

Tre årstider/sesonger i drivhuset

 

Jeg har helårsdrift i drivhuset mitt.  Det er grunnen til at jeg ville ha betong-gulv, innlagt strøm og helårsvann der.  For meg ville det være misbruk av investeringen å bruke det til å lagre hagemøbler og bildekk i på vinteren.

I stedet isolerer vi en del av det med bobleplast og setter inn hyller.  Det holdes frostfritt - termostaten står på fem grader - så kan vi bruke det til å lagre potet, gulrot og andre rotgrønnsaker der i mangel av kjølerom eller egnet kjeller i bolighuset.  Her blir også georgineknoller og planter overvintret frostfritt.

Vinteren som kommer skal jeg ha stiklinger der på overvintring.  Det er et eksperiment,  jeg har en mistanke om at fem grader kan være i kjøligste laget.  Men hvis de er rotet og får lys så håper jeg at den lave temperaturen gjør at de ikke vokser altfor fort før jeg VIL  at de skal begynne å vokse.

På seinvinter/vår er det driving av stiklinger av sommerblomster,  så og drive fram matplanter til kjøkkenhagen, og prikling og dyrking av noen stauder som står på programmet.  Det har til nå endt opp med å bli ganske overfylt utover våren, og gartneren skal gjøre et nytt forsøk på å begrense/redusere mengden planter neste år.

Etterhvert flytter småplantene ut og plantes i bed og krukker.  Da demonteres hyllene og tomat, paprika og chili flytter inn.  Utover sommeren antar drivhuset mer og mer jungeltendenser og det blir trangt å bevege seg der inne.  

Trangboddheten har sine bakdeler; det blir lettere både sykdom og utøy, og det blir vanskeligere å holde kontroll på plantehelse.  Det har jeg fått kjenne på denne sesongen da jeg har vært plaget av både hærmygg og spinnmidd som resulterte i null avling av paprika og chili.  På samme måte som med stiklinger og frøplanter planlegges begrensinger av antall neste år.