Ferietannpleier

 

Longyearbyen sykehus greide ikke å fylle opp med tannlegevikarer i sommer, så jeg ble forespurt om å være her ei uke så man slapp å stenge klinikken.  Så - snartur tilbake til arktis og hjertelig gjensyn med kolleger og by.

Ettersom store deler av de fastboende - som utgjør pasientgrunnlaget - har reist bort i ferien, er det relativt rolige dager.

Helga ble tilbragt på hyttetur på Vestpynten sammen med ei venninne.  Nydelig vær, nydelig selskap, og besøk at den stedlige faunaen.

Denne polar-rev-frøkna kom innom på kvelden.  Ikke spesielt sky, jeg mistenker at den er vant til å få litt mat på hyttene i området.  Trolig har hun et valpekull i nærheten.

Reinsdyr i sommerdrakt er betydelig "tynnere" og mer langbeint enn den stutt-tjukke vinterversjonen jeg har sett mest av her.

Vi gikk tur til Bjørndalen.  Fin tur, relativt flatt terreng og greit for mine noe reduserte artrose-knær.

På veien dit møtte vi på ei rypemamma på tur med sine små.  Åtte kyllinger hade hun.  De er godt kamuflert og vanskelige å se i steinura.  For ordens skyld; bare tre av dem er med på bildet her.....

Og ei rypemamma til.  Denne hadde også åtte kyllinger, men disse var aldeles nyklekte og bitte-bitte små.  Mulig hun har hatt ei "om-legging" etter tap av første kull?  Her forsvant kyllingene i gresset - de er like godt kamuflert som de litt større i steinura.

Hytte-utsikten ved midnatt.  Sola står høyt enda, døgnet rundt.

Inne i byen er det gåseflokkene med sine små som regjerer.  I dag spotta jeg ei hel-hvit gås sammen med de andre.  Albino?

Det var fint å være tilbake.  Svalbard er slik - enten avskyr du det fra første minutt, eller så bruker du resten av livet på å lengte tilbake.  Jeg hører nok til siste kategori.  Bitt av Svalbard-basillen.

Å "reise på slutt"

 

Svalbardianerne har noen uttrykk som ikke er i bruk andre steder i verden.  Når noen av beboerne er på fastlandet, kalles det å "være nede".  Hvis man sier om noen at de "er nede" betyr det ikke i underetasjen, eller mentalt ustabile, men på fastlandet.  Et annet uttrykk er det man bruker om dem som avslutter arbeidsforhold og opphold på Spitsbergen og flytter "ned".  Det kalles å "reise på slutt".

Nå er det min tur å  "reise på slutt".  Jeg har vært i Longyearbyen for å jobbe noen uker om gangen ca tre ganger i året i nærmere sju år.  Selv om jeg ikke er fastboende, kjenner jeg veldig på følelsen av å "reise på slutt" nå når jeg er her på siste arbeidsoppdrag.  Det er med både vemod og litt sorg jeg forlater byen.  Alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med her, miljøet på sykehuset der jeg har jobbet, alle opplevelsene, naturen og dyrelivet vil bli dypt savnet.  Selv om det er selv-valgt, er det ikke med lett hjerte jeg avslutter og reiser ned.  Svalbard har i løpet av disse årene blitt "hjem" i tillegg til det hjemmet jeg har på fastlandet.

Nå blir jeg mer pensjonist i den forstand at jeg kommer til å jobbe mindre ved siden av pensjonen.  Så blir eventuelle flere opphold her som gjest og turist.

Her fra en båttur med yngstesønn på besøk.  Båten la til ved iskanten og vi gikk på havisen.

17.mai-feiring i Longyearbyen 2022.  Spesiell opplevelse langt hjemmefra.

Den fantastiske isgrotta i Rabot-breen der dagslyset skinner gjennom isen og gir grotta blått lys.  Akustikken var som i en diger katedral, og når vi kom dit satt en mann og sang inni der.  Stor opplevelse.

Skitur til Bjørndalen med kolleger og venner.

Isgrottetur til Scott Turner Breen

Villa Fredheim

Fuglefjellet.  Topptur.

Scootertur sammen med yngstesønn.   Turen gikk til Fredheim i dårlig sikt.  Nesten white-out...

Noen utfordringer er hardere enn andre.  Isbading hører definitivt med der!

Den ikoniske taubanesentralen.  One-of-a-kind, eneste i verden.

Hundesledetur i strålende vær

Barentsburg.  Sysselmesteren inviterte sykehusansatte med på tur i båten sin "Polarsyssel".

Stafett til inntekt for TV-aksjonen.  Eneste joggeturen jeg har gjort på 20 år minst.

Nina-varden, satt opp til minne om Nina Olaussen der hun ble drept av isbjørn

Hyttetur til Andersenhytta - bære med seg både mat, klær, vann og ved fem kilometer innover i "villmarken".

Isbjørnspor på østkysten.  Denne var nok velvoksen.......Det var ferske bjørnespor overalt, så vi måtte snu nesa bort derfra.

Fra østkysten.  Scootertur med venner.  Utrolig vakre isformasjoner.

Spisshusene, bygningene som er oftest fotografert i byen.

Nordlys over Longyearbyen.

Hiorth-fjellet, like ikonisk som taubanesentralen.  

Hvalrosskolonien på Kapp Linné

Frølageret på Svalbard

 

I går kveld gikk jeg tur - sammen med kolleger og andre - til frølageret.

Svalbard globale frøhvelv er verdens største sikkerhetslager for frø.  Det stod ferdig i 2007 og innholder frø fra hele verden som lagres i tørre, kalde lagringshaller inne i Platåfjellet.  Lageret er bygget i permafrosten slik at man ikke er avhengig av strøm for å holde frøene frosne.  Hensikten er å bevare genetisk variasjon i matplantene i verden.

Smak litt på det; "bevare genetisk variasjon".  Noe å tenke på for dem som driver å genmanipulerer frø, og dem som prøver å ta kontroll over hvilke eplesorter som skal dyrkes i Norge.  

Frøene som er lagret her, er kopier av nasjonale frølagre i verden.  Kassene med frø eies av dem som har lagret dem der.  Utgifter til drift og bygging av frølageret er dekket av den norske stat.  Det har hittil vært ett uttak av frø fra lageret såvidt jeg vet - for å erstatte den nasjonale frøsamlingen i Aleppo da denne ble ødelagt i den Syriske borgerkrigen.

Jeg syns frølageret er ganske så dekorativt med lyskunsten i front over inngangen.  Det jeg ikke visste før jeg kom dit, var at det også har lyskunst på taket.

Gaustablikk høyfjells-resort; besøk hos datter

De siste dagene har vært tilbragt på besøk hos eldstedatter, som jobber på Gaustablikk.  Reisen startet fint, med knust koffert.  Ny innkjøpt i Oslo før ferden gikk videre til fjells.

 Det har vært fine dager, med ingenting på programmet, annet en det vi i øyeblikket har hatt lyst å gjøre.  Spaserturer rundt vannet.

Jeg har latt meg skjemme bort med god mat servert av datter eller inntatt på hotellet.

Vi har vært på Gaustad-toppen i 6 minus og stiv kuling.  En heller hustrig opplevelse, men flott tur likevel.

Banen opp er en opplevelse i seg selv, med 39º stigning og hele turen i tunell.  Ikke noe for folk med klaustrofobi.

I dag har vi vært på sopptur.  Lite å finne som var noe å samle på, men jeg fant mitt livs første traktkantarell.  De er allerede fortært som tilbehør til den hjortesteken vi lagde til middag

Klar for hjemreise i morgen, til nedpakking av hagen og klargjøring for vinter.

Hagebesøk; Bentes hage

Den fjerde og siste hagen vi besøkte på hagelagets tur denne sommeren.  Hver med sitt særpreg og sine egne utfordringer.  Felles for alle er at jeg kan hente inspirasjon og ideer til egen hagedrift.

Dette er Bentes hage:

Dam med fontene. i bakgrunnen en båt som kom til hagen for å brukes som serverings-benk i et større selskap.  Nå er den senter i et blomsterbed.  

Ikke fjær i hatten.  Men fjær i bedet går fint det også.

Denne skulle jeg gjerne hatt.  Nydelig, var den.

Gran med blå kongler.  Var det Korea-edel-gran den hette skal tro?  Flott lite tre!

Ikke all hagepynt er menneskeskapt.  Eller permanent.  Disse flotte to må vel anses å være høyst midlertidige, og særdeles fine dekorasjoner.

Hagebesøk; Evys hage

 Tredje hage på vår "turne" i Narvik var Evy sin.  Ryddig, oversiktlig, og med massevis av inspirasjon til oss gjester.

Grunnmuren dekorert med småstein.  Gjort av en gjest en gang iflg. hage-eieren.

Å sitte her og se ut over havet en stille kveld må være helt himmelsk!

Veggen i hagestua var "tapetsert" med ved-skiver.  Veldig dekorativt.

Maurtue til barnebarna. 

 

I bakhagen var det et fargerikt lite "borettslag" til småfuglene.

Hagedekor etter mitt hjerte!