Pepperkakebyen Finnsnes - årets bidrag

 

I mer enn tjue år har Pepperkakebyen Finnsnes vært en årlig begivenhet i hjemkommunen.  De første årene var den i Fredheimgården, så i et lokale i storgata en kort periode.  De siste årene har den vært satt opp i Amfi.  Byen åpnes samme dag som julegrana tennes og pakkes ned etter jul.  Både bedrifter, skoler og private kan levere byggverk til byen.

De siste par årene har jeg lagd hus og bidratt til byen.  Årets bidrag endte opp sånn her:

Halve huset måtte lages på nytt da husets lille vandal (bikkja) tok for seg og åt opp et par deler i et ubevoktet øyeblikk, samt knekte et par andre deler.  Vindu av smeltet sukker ble også mislykket i år og måtte erstattes av gelatinplater.  Men det ble da hus til slutt.  Dette lille kunstverket mitt er fullstendig uten godteri-pynt, kun melisglasur.  Siden det ikke er ment til menneskeføde er det limt sammen med limpistol.

Medlemsmøte hagelaget - lage julekranser

Det siste medlemsmøtet i hagelaget i år var viet til å lage julekranser.  Det har jeg aldri gjort før, så det var kjekt at hagelaget hadde det på agendaen.  Alltid greit å lene seg litt på andres kunnskap.  Og alltid gøy å lære noe nytt.

 Vi fikk utdelt kransbase lagd av ståltråd.  Og granbar, selvfølgelig.  Og metalltråd til å binde med.  Et av lagets medlemmer demonstrerte og viste hvordan man klipper passe kvist-emner, og surrer dem fast på basen.

Etter halvannen time kunne elleve fornøyde møte-deltakere henge kransene sine på veggen til foto-seanse.  Jeg er imponert over hvor kreative alle var.

Jeg hadde ikke med meg noe pynt til kransen, så min ble ikke ferdig der og da.  Pynt og lys kom på først flere dager etterpå.

Lyslenken er kjøpt på tilbud hos Clas Ohlson.  Resten av pynten er gjenbruk fra tidligere års juledekorasjoner som jeg pleier å ta vare på og lagre på loftet.

Nå pryder den inngangsdøra vår.

Årets julekonfekt

 

Årets julekonfekt er ferdig lagd.  I år ble det ikke Troika - som er den beste etter mitt syn - butikkene har ikke fått inn nougat enda.  Det er "sesongvare" som kun selges til jul.......  Hadde jeg giddet kunne jeg lagd nougat selv, men det blir rett og slett for mye styr.  Syns jeg.  

Det som ble lagd i år er Snickers, Baileys-fyll, bringebærgelé, multefyll, Bounty, blåbærfyll, lakriskaramell, pisket salt karamell og mint.  Noen oppskrifter har jeg funnet på nett, noen har jeg kreert selv, og noen har jeg fått fra konditordatter som også lager egne oppskrifter.  Ingen kunstige søtningsstoffer, smaksforsterkere eller andre kjemiske tilsetninger.  Bare råvarer man stort sett kan finne i nesten hvilket-som-helst kjøkken.  Bedre smak, og "tryggere" godteri.

Det går unna på dem.  Noe pakkes i pene esker til julegaver.  Resten er til "eget bruk" og det er allerede tomt for et par sorter.

Vinterhobby - strikk, toving og filting

 

Noe skal man jo gjøre når man ikke kan holde på i hagen.

Jeg hadde noe grått restegarn liggende.  Det ble nok til et par votter i barnestørrelse.  Kanskje 7-8-års-størrelse etter toving?  Ikke at jeg har noen unger i omgangskretsen i den alderen å gi dem til.....

På disse har jeg filtet det skiltet som blir stjålet med ujevne mellomrom på Svalbard - Isbjørnskiltet.  Til å være lagd av ei som virkelig må anstrenge seg for å få til å tegne fyrstikkmenn ble de slett ikke verst?

Disse to, med Hello Kitty på, er del av en bryllupsgave.  Brudgommen liker både rosa og den kattefiguren.  Derfor er de rosa vottene til ham, mens bruden får lilla.

Vottene er strikket i finull fra Rauma og tovet på 40℃, kortprogram, i vaskemaskinen.  Mønsteret er sjyvotter fra Ullkurven.  

Hjemmegjorte hudpleiemidler?

 

Moder natur forsyner oss med råvarer som man kan både lage mat og andre morsomme ting av.  I år hadde jeg bestemt meg for å prøve å lage salve og hudkrem av planter som vokser i nærområdet.  Først ut var løvetann.

Oppskrift på løvetannsalve ble funnet på nett, men ikke på krem.  Derimot fant jeg oppskrift på ringblomstkrem i bloggen Lillians hage og tenkte det måtte gå an å bruke på løvetanna mi.

Løvetannblomster ble lagt forskriftsmessig i olje og glasset omsorgsfullt ristet både morgen og kveld i to samfulle uker.

Så kom dagen!  Den avsilte olja ble varmet og iblandet bivoks som fikk smelte i.  Tre små krukker ble fylt med salve, og resten skulle bli hudkrem.

Da skal altså kokt vann røres inn i olja, og denne emulsjonen blir etterhvert krem.  Jeg rørte og rørte i noe som kjentes som en evighet før den boblete gule gugga begynte å tykne. Så litt stavmiksing, og kremen var ferdig.  Lett som en plett.

Men kremen var steinhard, og jeg vil ha den myk og smørevillig.  Så da fant jeg ut at det var en god ide å røre inn mer vann.  Som sagt så gjort. Fremdeles hard.  Mer vann rørt inn.  Enda hard.  Mer vann rørt inn, og nå var den plutselig FLYTENDE!!!

Hva nå?  

Salven!  Jeg ofret ei krukke av den, varmet den til den ble flytende og blandet det i.  Fem minutters røring etterpå satt jeg igjen med noe som minnet om smørklatter i kjernemelk.  Dritten skilte seg!  Og som om ikke det var nok så greide jeg å velte hele greia så det rant olje og vann og kremklatter nedover benken, på gulvet og inn i oppvaskmaskinen som akkurat var ferdig og hadde åpnet døren.  

Det lille jeg greide å berge av den blivende hudkremen ble samlet opp og silt.  Så dette er det jeg sitter igjen med; to små medisinglass med salve og under en desiliter hudkrem.  Og nyvasket kjøkken.  Og en del lærdom.

Lager dry-tec

En av årets julegaver var en dehydrator.  Den stod høyt på ønskelista ettersom steik-ovnen omtrent ikke var slått av i sopp-sanke-perioden og tomat-sesongen i høst.  Nå er det lite sopp å finne på denne årstiden.  Men den blodferske dehydrator-eieren verket (selvfølgelig) etter å ta vidunderet i bruk.  Noe skulle tørkes!  Valget falt på ferdigmat.

En google-konsultasjon førte meg til denne siden.  Her var det oppskrifter på matretter som egnet seg til tørking.  Og mange tips som var matnyttige.  En av oppskriftene har blitt testet ut i heimen.

Først ut var chili con carne.  Her er den ferdige chilien lagt ut på silikon-bakematter fra Clas Olson som er klippet til for å passe på brettene.  Maten hadde vi allerede stående - hermetisert på glass.  

Dette er altså ikke Wolgast sin oppskrift, men chili jeg har lagd og trykkhermetisert tidligere.  Et glass ble ofret for å teste ut tørkeren.  Det ble tørket på 50 grader i ni timer før det var helt tørt.  Så kokte jeg ris og tørket på samme temperatur men noe kortere tid.  Det hele ble blandet og fordelt i to poser/porsjoner.

Siden jeg var usikker på hvor mye vann som skal tilsettes veide jeg maten før og etter tørking.  Tanken var å tilsette vann opp til samme vekt ved rehydrering.

Her er Chili Con Carne ferdig dehydrert.  Det var omlag en liter gryte før tørking.  Og omtrent "passe" mengde ris - jeg tror det var halvannen desiliter ris jeg kokte og dehydrerte.  Fordelt på to porsjonspakker.

Det kan med fordel fordeles på flere porsjoner.  De ble store!  Jeg greide å spise litt over en halv porsjon før jeg ble mett.  Så neste gang - for dette skal lages flere ganger - skal porsjonene lages litt mindre.

Chilien ble litt tynn når den ble rehydrert.  Litt mindre vann neste gang, tenker jeg.  Men - det smakte som nylaget!  Både bønner, kjøttdeig og ris fikk tilbake den konsistensen de hadde før tørking.

Jeg prøvde også ut ei av oppskriftene til Wolgast.no.  Valget falt på viltgryte med elgskav.  Oppskriften ble fulgt slavisk.  Potetmos, gryterett og melkepulver er lagt sammen i en vakuumpose klar til bruk.  Oppskriften gav fire porsjoner.  To ligger i fryseren, og to har mannfolket og jeg brukt til å teste ut hvor vellykket det var.

Gryten var kjempegod!  Men kjøttbitene - til tross for at de var bare en millimeter tykke - var vanskelig å rehydrere ordentlig.  De forble litt harde og tungtygde.

Vi kommer nok til å lage mer av dette, men vi ble  enige om at det da skal brukes kjøttdeig av elg i stedet for skav.

Porsjons-størrelsen er mer en nok til å bli mett.  Vi greide ikke å spise opp alt.  Vurdere å fordele på fem i stedet for fire pakker neste gang?

Dette blir fin turmat.  Både mannfolket og jeg liker å være på tur, både overnatting i telt og ellers være ute vinterstid.  Tørket mat veier betydelig mindre enn hermetikk når man skal frakte det med seg.  Og lager man dette selv blir prisen veldig mye lavere enn på den dry-tec-maten som er å få kjøpt.  

I tillegg vet vi hva vi spiser, her er det hverken konserveringsmidler, fortykningsmidler, smaksforsterkere eller andre kjemikalier som er flittig brukt i matvareindustrien.

 

Tovede nisser - gjenbruker gammal dyne

Søsknene mine og jeg har en avtale om å ikke kjøpe julegaver til hverandre.  Men jeg liker  å gi julegaver.  Og selv syns jeg de fineste gavene jeg får er dem som er hjemmelagd.  Det er hyggelig å tenke på at andre bruker tid og omtanke på en gave til meg.  

Og så liker jeg å tro at jeg er relativt normal, og at andre tenker på samme måten som meg.

Dermed får søsknene hjemmelavede julegaver hvert år.  Det har vært votter, sokker, konfekt, strikkede kluter og håndklær, heklede skjerf.......

I år har jeg tovet strikkanisser.  Her er tre av de fem jeg har lagd.  Etter toving fylles de med vatt før det sys på et stykke tøy under.  Den vatten jeg har brukt her er gjenbruk.  Ei tredve år gammel dyne som lå i kjelleren ble klippet opp og tømt for vatt.   

Så kom den gamle dyna til nytte igjen, fyllvatten ble gratis, og vi produserer mindre søppel.

Vinn-vinn! 

God jul 🌲🌲🌲

 

Gjenbruker gammel julepynt

Denne kransen skal ha lys, men lysene sluttet å virke.   I stedet for å kaste hele greia, bestemte jeg meg for å prøve å gjenbruke den til andre ting.  

Så all pynten ble plukket av, og det kunstige baret klippet av.  Lyslenka gikk i små-elektrisk-avfallet.

Så var det å finne på noe å bruke det til.  Fantasi og kreativitet er ikke min sterkeste siden når det gjelder estetikk - vanligvis er fokuset mest på funksjonalitet og brukervennlighet.  M.a.o. stod jeg overfor litt av en utfordring.

I høst sanket jeg inn en del mose.  Ikke med pynt i tankene, men for å lagre gulrøtter og pastinakk i.  Det var en del igjen av noe rosa mose som jeg syntes var fin.  Og så hadde jeg noen kongler og små kuler og litt annet stasj liggende.

Det ble til disse to dekorasjonene:

Sinkpotta kjøpte jeg på et bruktmarked i sommer.   De store konglene plukket søsteren min i Spania i fjor og de bittesmå konglene er plukket i skogen her.  Resten av det som er i denne dekorasjonen er gjenbruk.

Lysfatet vi vanligvis har stående på sofabordet ble fylt med rosa mose og resten av pynten jeg hadde liggende.  Sløyfene og tre-stjernene og -hjertene er nye.  Det samme er noen av kulene.  Resten er gjenbruk.  Sammen med en te-lysestake av glass syns jeg slett ikke den ble så verst.

De store konglene som var igjen pyntet jeg med restene av det kunstige granbar og annen pynt som lå i posen.  De skal få henge i vinduene tenker jeg.

Årets julekonfekt

 

Det er noen sorter konfekt som går igjen år etter år - de som enten jeg selv bare MÅ ha, eller som familiens øvrige medlemmer bare MÅ ha.  Men noen byttes ut, og jeg prøver alltid å få lagd minst en "ny" sort hvert år.   Her er resultatet av de innledende øvelsene - konfektfyll ferdig lagd og fylt i sprøyteposer.

Det tok meg to dager på kjøkkenet før alle sortene var ferdige.  Da ble det nok til både gaver og til eget forbruk.  Det ble elleve sorter i år:

Bak fra venstre: Troika, Snickers, Eggelikørkule, Salt lakris, Hasselnøttfyll, Espresso/vanilje

Foran fra venstre: Mint, Pisket salt karamell, Bringebærganache, Baileys,  Karamell.

Årets nykommere er pisket salt karamell, og flytende mint-fyll.  Karamellen ble utrolig god, og kommer til å bli lagd neste år også.  Minten ble også veldig god, men det visste jeg på forhånd.  Det som var annerledes i år var at jeg lagde den flytende, i motsetning til den faste massen jeg har lagd før, og dyppet i sjokolade.  Da måtte jeg fryse formen med fyllet i før jeg kunne legge lokk (bunn) på konfekten.  Å få den smelta sjokoladen til å bli pen når den ble lagt på frosset underlag var en utfordring.  Det gikk, men de ble ikke så pene på undersiden som jeg helst vil ha dem.  Smaken ble imidlertid veeeldig bra!

Lærer nye ting - julepynt av naturmaterialer

 Noen av medlemmene i det lokale hagelaget møttes denne uka for å lage julepynt.  På forhånd hadde alle sanket mose, grankvister, kongler og annet fra naturen som kan være fint å bruke til sånt.  Hver enkelt hadde med det man tenkte å bruke.

Jeg har aldri før gjort noe sånt, men har vært full av beundring når jeg har sett kvisthjerter med lys og pynt, granbarnisser o.s.v. som andre har lagd.

Ettersom dette var upløyd mark for meg, kom jeg til møtet mest for å lære av de andre.  Godt lastet med kongler, bar, mose, vikletråd og diverse pynt troppet jeg opp for å suge til meg av de andres kunnskap.

Og jaggu fikk jeg lære.  Det var gøy.  Og det gikk med utrolige mengder mose og granbar for å lage den nissen her.  Som for øvrig ikke ble helt ferdig.  Og som trenger litt støtte for å greie å holde seg oppreist.  Men det skal jeg fikse etterhvert.

Her er noe av det andre jeg lagde denne kvelden:

Hjemmelagd Troika

 

Vi har en gjest i huset, som hadde lyst å lære å lage Troika.  Jeg har sett en del oppskrifter på nett, som alle går ut på å helle gele i ei form, helle smeltet nougat oppå den stivnede geleen, og legge ei plate med utkjevlet marsipan oppå der.  Så skal de deles i "passe biter" med en skarp kniv, og dyppes i sjokolade.

De gangene jeg har prøvd dette har lagene i konfekten falt fra hverandre eller sklidd ut så den ferdig dyppete konfekten har fått merkelig fasong.  Eller geleen har hengt fast i kniven så alt ble dratt ut og ødelagt.  Så jeg har forkastet den måten å gjøre det på.  

I stedet lager jeg konfekten i konfektformer, der jeg lager et sjokoladeskall som jeg fyller lagene i.  Jeg har magnetformer som jeg legger mønsterark i før jeg fyller dem med ferdig temperert sjokolade.  Etter noen minutter snus formene på hodet og får renne av seg.  Den sjokoladen som blir igjen i formen blir skallet til den ferdige konfekten.  Så skrapes de rene og settes i kjøleskapet ei lita stund.

Deretter legges det litt gele i bunnen av skallet - jeg bruker engangs-sprøyte til det for mindre søl.  Når geleen har stivnet, legges litt smeltet nougat oppå geleen, og så en liten bit utkjevlet marsipan med en gang.  Nok en liten tur i kjøleskap til nougaten har stivnet.  

Så til slutt legges litt sjokolade på toppen og blir til bunnen av den ferdige konfekten.  Etter noen minutter i kjøleskap er konfekten ferdig og kan tas ut av formene.  Her er det ferdige resultatet - stod seg godt i kvalitets-testen.

Strikk: Nålefilting

 

Jeg har jobbet sammen med ei som driver med nålefilting.  Hun designer sine egne mønster som filtes på votter, luer, sitteunderlag o.l.  Produktene selger hun, bl.a. på julemesser.

Jeg spurte pent om hun kunne lære meg teknikken, og det var hun mer enn villig til.  Foreløpig har jeg kun filtet på votter.

Framgangsmåten er enkel; Strikk votter (eller det som skal filtes på) og putt det i vaskemaskinen så det toves.  Så legges det noe under produktet - eller inni votten i dette tilfellet - f.eks. en bit skumgummi.  

Så er det klart for å lage bildene eller mønsteret.  Det gjøres ved å legge ull oppå strikketøyet, som stikkes tett-i-tett med ei spesiell nål - filtenål - slik at ullen fester seg i strikketøyet.  Legger du for tynt med ull "forsvinner" det inn i strikketøyet med filtenålen.  Da må du legge på mer. 

 Jeg oppdaget etterhvert at det er spesielt viktig å stikke tett og jevnt rundt kanten på mønsteret, for å få et tydelig "bilde".  Jeg måtte også stikke både dypere og tettere enn jeg trodde på forhånd.  Og bruke mer ull enn jeg trodde på forhånd.

Ulla som brukes til dette selges i "dotter" i forskjellige farger på håndarbeidsbutikker og garnutsalg.  Det kan også kjøpes på nett, f.eks. e-bay eller Temu.  Filtenålene fins i forskjellige tykkelser og selges på samme stedene.  De knekker lett så det kan lønne seg å kjøpe en del nåler.

Jeg har sett at mange filter figurer som f.eks. småfugler til å henge i vinduet.  Å filte tredimensjonalt har jeg ikke prøvd, og jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det.  Å filte "flatt" er nok for meg.

Leddproblemer gjør at jeg strever litt med å strikke, så hvor mye jeg kan gjøre av dette i framtiden er usikkert.  Men det er gøy å lage bilder på ull, så litt blir det nok uansett.  Og det kan gjøres mens man ser på TV.....

Strikk: Lage mønster selv når det ikke fins fra før

 

For fem år siden var jeg heldig og fikk tilbud om å jobbe som tannpleier i deltids-engasjement i Longyearbyen.  Det første besøket dit gav mersmak, og nå har jeg reist dit flere ganger i året på arbeidsoppdrag.  Svalbard er et sted man gjerne lengter tilbake til når man først har vært der.

En av de mest populære fritids-syslene blant voksne i mørketiden er å strikke.  Og jeg så mange fine gensere med isbjørner, strikket i tykt garn tilpasset arktisk klima.  Selv hadde jeg lyst på en genser i tynt garn.  Dessuten syntes jeg ikke isbjørnene jeg så på de forskjellige genseren var særlig fine.  Så jeg bestemte meg for å lage mitt eget mønster.

Det ble mange forsøk, og mange endringer før jeg endelig satt med et mønster jeg kunne prøvestrikke.  Da hadde jeg tre diagrammer som skulle testes; Svalbardfjellene med stjernehimmel nederst på bolen, små isfjell inspirert av de isfjellene som er på svalbardbunaden nederst på ermene, og et mønster med små isfjell, mønsterborder og isbjørner på bærestykket. 

Siden jeg aldri har tegnet et gensermønster før, brukte jeg mye tid på  regne masketall og fellinger.  Og det ble flere opprekkinger og omgjøringer før jeg endelig hadde den første genseren ferdig.  Genseren ble strikket i en blåfarge ganske nær fargen på Svalbardbunaden.  Den ble faktisk veldig fin!  Syns jeg selv i alle fall.  Men jeg var fremdeles ikke helt fornøyd med isbjørnene - de var litt lange i rompa.  Og litt sidrumpet syns jeg.  Så - tilbake til tegnebrettet og tegne om.  Og strikke en til.

Genser nr. to ble strikket i et annet garn, og i fargen patrol.  Nå syns jeg bjørnene ble omtrent slik jeg ønsket.  Denne genseren, selv om den var strikket på samme pinnestørrelse, ble et par nummer for liten til meg.  Så den fikk eldstedatter til odel og eie.

Etter dette har jeg strikket tre-fire gensere til.  En med raglanfelling, som ble veldig fin.  Og i andre farger.  Men jeg har ikke orket å regne masketall på forskjellige størrelser, så mønsteret fins bare i den ene versjonen som jeg tegnet først.  Variasjon i størrelse på det ferdige produktet kommer som følge av forskjellig garn og pinnestørrelse.  Men det er greit det.  Mønsteret er ikke for salg, og er kun ment til privat bruk.  Da har jeg ikke behov for å lage mønster til flere størrelser.

"Ny" hobby - hekler matter

 Vinteren med laber hage-aktivitet gir rom for andre hobbyer.  De siste par årene har jeg begynt å rive opp gammelt sengetøy og lage matter av dem.  Da oppnår jeg to ting;  utslitt sengetøy kan brukes til noe nyttig i stedet for å kastes.  Og jeg får matter som både er særegne, fine, og rimelige.

Det eneste som kreves for å gjøre det er "andres søppel", altså sengetøy som skal kastes, en kraftig heklekrok, og sterke armer.  For dette gå hardt ut over armene.

Jeg har lagd flere små som fungerer som dusj-forlegger - mye bedre å trø ut på når man kommer ut av dusjen enn noe-som-helst du kan få kjøpt.  Og de kan vaskes på 60 grader i maskinen. 

Årets julekonfektproduksjon

 Jeg lager alltids litt konfekt i løpet av året.  Som regel i form av eksperimentering med nye oppskrifter.  Men til jul skal alle sortene lages - samtidig.  Det pleier å medføre et par dagers rot og griseri på kjøkkenet, med sjokoladesøl på alle dørhåndtak, gulv og vegger, og ikke mulighet til å lage annen mat.  

Selv om vi prøver å være ryddige og ordne opp underveis, så blir det av en eller annen grunn det totale kaos........

Vi var to stykker som samarbeidet om sjokolade-lagingen i år. Standard-sortene som lages årlig er Troika, Bounty, karamell, eggelikørkuler og Snickers.   

I år ble det i tillegg mint, rabarbrafyll, multefyll, salt karamell, troika lagd av rips-gele, espresso/vaniljefyll og sjokoladefigurer.  Multefyllet og rabarbrafyllet er egenprodusert oppskrift eksperimentert fram i sommer/høst.

Sjokoladeskallene støpes og kjøles ned i kjøleskap før de fylles.  Her står formene på rekke og rad og venter på å fylles, evt. tømmes når de er helt ferdige.  

Uhell kan skje.  De fine brune flekkene til høyre i kjøleskapet er et resultat av husfruens noe lemfeldige omgang med fylte sjokoladeformer.  Den skled ut av hånden og ble stoppet mot kjøleskapveggen på vei mot gulvet.

Det viktigste er vel at konfekten ble berget......kjøleskapet kan alltids vaskes.

Her er resultatet av vel atten timers arbeid; masse nydelig konfekt til jul.  Noe blir julegaver, noe nytes hjemme.

Konfekt til jul

De siste årene har jeg blitt veldig begeistret for å lage min egen konfekt til jul.  Det er gøy å jobbe med sjokolade, og jeg får konfekt som smaker noe helt annet enn det vi kjøper i butikken.  Og - det er mer populært hos familien enn småkaker.

Konfekt kan lages på flere måter; man kan støpe sjokoladeskall og fylle, eller man kan lage konfektfyll i "fast form" som man dypper i sjokolade.

Jeg har kjøpt konfektformer av hardplast.  De er dyrere enn silikonformer, men jeg slipper at sjokoladeskallene går i stykker når jeg skal ha dem ut av formen.  Sjokoladen - hvis det er ekte sjokolade - må tempereres før bruk.  Den varmes opp til bestemt temperatur, kjøles ned til den tykner, og varmes opp igjen til arbeidstemperatur.  Så fyller jeg formen helt full, og banker den lett mot benken noen sekunder for å få ut luftbobler.  Deretter snur jeg formen opp-ned på ei rist med bakepapir under slik at sjokoladen kan renne ut.  Jeg bruker en bred spatel til å skrape av overflødig sjokolade slik at kantene blir pene.  Resultatet blir sjokoladeskall som det du ser på bildet over.  Når sjokoladen har stivnet kan konfekten fylles.

Her har jeg lagd skall av hvit sjokolade.  Disse fylte jeg med espresso-ganache og vanilje-ganache.  En ganache er en emulsjon av fettholdig sjokolade og vannholdig smakstilsetning (fruktpureer, kaffe....alt som er godt)  Når skallene er fylt, legges ett lag sjokolade på toppen (eller bunnen, blir det jo egentlig) for å lukke konfekten.

Så snus formen og bankes lett mot underlaget, og den ferdige konfekten faller ut.  Til venstre her er den som var i formen over, den i midten ble formen sprayet med gullfarge (matfarge på sprayboks) før sjokoladen ble helt i.  Til høyre en mørk sjokolade "naturell" - med deilig aprikoslikørfyll inni.

Noen ganger lages fyllet først, for deretter å trekke sjokolade over.  Troika, snickers og Bounty er eksempler på slike.  

Her er ferdige troika-biter klar til å dyppe i sjokolade.  Disse har jeg lagd i hjerteformen - først ei teskje gele lagd med halv mengde vann.  Når den er stivnet, legges litt smeltet nougat oppå geleen, og en bit utkjevlet marsipan på toppen.  Geleen sitter fast i konfektformen, så disse puttes i fryseren og tas ut av formen når de er helt gjennomfrosne.  Da løsner de lett.

Sjokoladen som brukes til å trekke konfekten, må tempereres på samme måte som når man støper konfektskall.  Bommer du med tempereringen, får du sjokolade som er klissete å ta på og smelter mellom fingrene dine.  Eller den blir hvit - sånn som man av og til ser når man kjøper for gammel sjokolade i butikken.

Du kan også bruke såkalt non-temp sjokolade.  Den trenger ikke temperering, men kan smeltes og brukes direkte.  Dette er ikke ekte sjokolade, men den smaker helt greit og er enkel å bruke.

Her er troikabitene mine - ferdig trukket med sjokolade.  Jeg holder bitene på en engangsgaffel som jeg har brukket de midterste tennene av, og øser sjokolade med ei skje over konfektbiten.  Så banker jeg gaffelen lett mot bollekanten for at overflødig sjokolade skal renne godt av, og setter bitene på ett bakepapir til de har stivnet.  Den røde pynten på disse sjokoladene er perlesukker som jeg har farget.

For at sjokoladen ikke skal stivne mens jeg jobber, har jeg bollen med sjokolade stående i en kjele med lunkent vann.  Etterhvert som vannet kjølner fyller jeg på med mer varmt vann, og er veeeldig forsiktig så det ikke kommer vann i sjokoladen; da er den ødelagt og kan ikke brukes.

Visst ser det godt ut?

Espresso/vanilje

Bounty, pyntet med kokosmasse

Denne er fylt med en ganache av pasjonsfrukt og chili.

Mer espresso/vanilje - her i mørk sjokolade pyntet med sølvspray.  Dette fyllet ble veldig mye bedre sammen med mørk sjokolade enn med den hvite.