Løk-eksperimentet - "fasit"?

 Jeg har eksperimentert litt med løkdyrking i år.  Bakgrunnen er ganske enkel; jeg har strevd fælt med å få løk til å vokse og bli større enn den setteløken jeg stapper i jorden.  Dette eksperimentet var ment å si meg noe om settetidspunkt med hensyn til temperatur/jordtemperatur og daglengde.

Ikke ett eneste av frøene spirte, hverken i varmt drivhus, direktesådd ute på seinvinteren, eller i uoppvarmet drivhus.  Her skylder jeg på frøene - de vil ganske enkelt ikke.  Men de setteløkene jeg puttet i ei isoporkasse ute i snøen i slutten av mars har vokst upåklagelig.  De har hatt både frost og snøfall, og har ikke vært dekket med noe.  Selv om de ikke er akkurat enorme, er det noe av det beste resultatet jeg har fått på løk hittil.

De setteløkene som ble satt ut i pallekarm når jorda var varm og opptint har vokst dårlig, de var gjennomgående mindre og noen var ikke stort større enn setteløkene var.  I tillegg har  isoporkassa har fått lite omsorg og stell, mens pallekarmen har fått massevis av gjødsel i form av gullvann og valurt-vann flere ganger i sommer.

De løkene som ble satt i fruktkassa fra Coop'en i uoppvarmet drivhus har også vokst, de endte som en mellomting mellom isoporkassa og pallekarmer.  Kassa ble flytta ut når sommeren kom, men har fått lite stell og er ikke luket etter det.  Litt gjødsel har den fått.

De som ble satt i en liten plastbakke i oppvarmet drivhus vokste godt i starten, og ble plantet ut i pallekarm når plastbakken ble for trang.  De likte nok ikke omplantingen, for de har omtrent ikke vokst siden da til tross for adekvat gjødsling og jevnlig luking.  Knollene er på størrelse med hansketommelen min......

Så hva blir konklusjonen da?  Tjaaaa....  De tåler i alle fall mer kulde når de settes i jorda enn jeg har lært.  Så heretter kommer jeg til å være mindre redd for å putte dem i jorda for tidlig.  Ellers er det vanskelig å si noe om hva som gikk bra eller ikke ettersom gartneren i dette tilfellet sviktet og ikke sørget for at alle fikk noenlunde lik behandling.

Men rødløken, som ikke leverandøren fant det formålstjenlig å oppgi navn på (merket og solgt som "Rødløk") har vokst godt og er foreløpig den løksorten som blir mest vellykket hos meg i år!

Rikdom som ikke kan måles i penger

 Det er høste- og sanketid.  I skogen finner vi sopp og bær, og blåbærhøsten er berget.  Multene likeså.  I år ble det lite steinsopp, 3/4 av det vi fant var enten markspist eller angrepet av snyltesopp.  Men kantarell og piggsopp har vi funnet mer enn nok av til vårt forbruk.

Kjøkkenhagen leverer og vel så det.  Jeg føler meg aldri så rik og velsignet heldig som når jeg kan gå ut i egen kjøkkenhage og komme inn med noe sånt som dette:

Kålrota ble det dårlig resultat av - de gikk i stokk og kun en av de få jeg hadde plantet var egnet til mat.  Men alt det andre har blitt over all forventning.  Og med en god knutekål-høst trenger vi ikke kålrota.  Kepaløken og rødløken ser ut til å få fin størrelse i år, til en forandring.  Purren vil ikke i år, men betene strutter.  Hodekålen har begynt å knyte seg, og knollsellerien ser lovende ut.  Til tross for en dritt-sommer har det vokst godt og jeg har stor tro på fin avling.

Jeg grov opp en hvitløk bare for å sjekke tilstanden - de stod enda med grønne friske blader.  Den var sprukket i skallet, så i dag tok jeg opp alle når værgudene tok en liten pause i høljeregnet og gav oss bare lett yr ei lita stund.

Jeg lot et par hvitløker beholde bulbillene i år.  Det er mer enn tydelig hvor mye energi de grisehalene stjeler fra planten:

Dette er Valdres, som er en hardneckløk.  Den til venstre ble klippet i det øyeblikket grisehalen viste seg, mens den til høyre hadde bulbillen intakt når jeg tok den opp.  Forskjellen i størrelse er påtakelig!

Nå henger hvitløken til tørk.  De største blir til setteløk til høsten.  De som var sprukket i skallet - det var flere - legges fremst i køen for bruk.  Vi har mer enn nok hvitløk.  Tror jeg.....vi spiser mye av sorten!

To avlinger fra samme karm?

 De hvitløkene som trodde ull var jord, la seg over og de fleste fikk en "knekk" på stilken.  Det hadde liten hensikt å la dem stå lengre i pallekarmene, så de ble tatt opp.  Størrelsen er svært variabel, fra klinkekulestore uten fedd til dette:

To pallekarmer stod dermed uten planter!  Det kan man ikke ha noe av så tidlig på høsten.

For to-tre uker siden sådde jeg "høstgrønnsaker" i såbeger; Pak Choi, Tatsoi, Salatkål, Hjertesalat og et par sorter salat.  De ble plantet i de tomme karmene i dag.  

Det er første gang jeg prøver meg på høst-såing og -dyrking.  Veldig spent på resultatet.  Blir det bra, skal det gjentas.

Hvitløken er rengjort og hengt til tørk.  De som ikke har hatt ull-dekke, står strake som påler og vokser godt enda.  Det er ingen tegn til at de er ferdige til å høstes, et par av plantene har såvidt begynt å gulne litt på nederste blad.  Der tror jeg det blir kjempe-avling!

Det var stokkløpinga si, det!

 

Jeg har sådd litt for å ha noe å fylle pallekarmene med etter som jeg høster det som er klart.  Det er mest salater og lignende.  Ting som vokser fort og rekker å gi avling før vinteren kommer.

En av dem jeg har sådd er Pak Choi.  De spirte fint.  

Når jeg hadde tatt opp den Pak Choi-en som ble sådd i vår, gikk turen til såbegrene for å finne nytt karmfyll.

Salatene var fine og ble plantet ut.  Pak Choi, derimot.......De var begynt å gå i stokk!  Knapt priklestørrelse før de begynner å ville blomstre.  Og det gjelder alle spirene.  Merkelig.....

Høste- og konserveringstid igjen

 

Seinsommer og høst er tiden for å ta vare på det vi dyrker og det vi høster i skogen.  I år kom den tidligere enn normalt.  Allerede er den første broccolien høstet, forvellet og frosset.  Løvetannsirupen er sikret.  Og den første batchen med gressløk er tørket og lagret på tette glass.  Årets urtesalt er lagd.  I dag var det basilikumen og kamilleblomstene sin tur.  Rabarbra er høstet en gang og tørket, og høstet en gang til og lagd rabarbragelé av.  Da har vi til både te og krydder til vinteren.

Valdres tror ull er jord.....

Jeg har dekket jorda i hvitløkskarmene med et tykt lag ull.  Det er mulig jeg var for ivrig da jeg stappet ulla rundt de spirende løkene.  Ikke at de vokste dårlig eller så syke ut - tvertimot så de helt strålende ut og vokste svært så fort.

Så begynte noen av løkene å legge seg sideveis.  Flere og flere la seg ned.  Bladverket så enda grønt og friskt ut og noen av plantene har begynt å lage grisehaler.  Så jeg dro ulla til side for å sjekke tilstanden.

Løkene som var begynt å dannes har dratt seg oppover og lå i jordskorpa!  Ikke rart plantene slet med å holde seg oppreist da.....

Jeg tror at jeg rett og slett har lagt for tykt lag ull, og for tett rundt plantene.  De har antakelig trodd at toppen av ulla var jord-nivået, og da stod de for dypt.  Så de har trolig krøpet høyere opp for å komme i rett dybde.  I den ene karmen jeg ikke har hatt ull (for sammenligningens skyld) står alle løkene i normal-dybde, og de står støtt.

Jeg har nå dratt ulla litt tilside så løkene får litt luft rundt seg.  Og regelrett stappet dem ned i jorda igjen og dyttet jord godt rundt stilken.  Nå står de oppreist i alle fall.

Mislykket potet-forsøk

 Fjorårets potetavling var så miserabel som det kan bli.  Mest min egen feil, som absolutt måtte lage potetland i skygge og dårlig jord.  Men - det kom en del bittesmå poteter ut av det landet.  Mest bittesmå og noen få store for å være ærlig:

Ikke særlig å skryte av, vel?  Så starta den ferske bonden tanke-kverna;  Hva om jeg prøvde å sette alle småpotetene?  På høsten?  Så kanskje det kunne bli noe nyttig av dem?

Som tenkt så gjort; potetene ble høstsatt.  Jeg lagde huller og slengte en liten neve småttiser i hvert hull, i håp om at i alle fall noen av dem var spiredyktige:

Så ble det dekket med gress og lagt lokk på:

Ikke en eneste potet har spirt!  Jeg gravde opp noen for å sjekke når de vår-satte hadde kommet opp.  Noen var råtne.  Ingen av dem som fremdeles så hele/friske ut hadde antydning til spirer.

Nå har jeg satt "ordentlig" settepotet i den karmen.

Ull - fortreffelig dekkmateriale!

Den ulla jeg fikk sist høst har fått bein å gå på.  Jeg har brukt den til å dekke jorda i kjøkkenhagen med.   De fleste karmene har fått ei dyne av god, tykk ull.  Jeg visste ikke på forhånd om plantene - eller hvilke planter -  kom til å trives med ull rundt beina.  Så dette har vært et aldri så lite eksperiment fra min side.

Hvitløken ser ut til å stortrives med ulldekke.  De vokste så det sprutet på vårparten.  Nå har de stagnert litt uten at jeg helt vet hvorfor.  Kanskje gi dem litt gjødselvann?

Aspargesen har aldri gitt så god avling før som det jeg har kunnet høste i år.  Tykke, deilige, sprø skudd som jeg har høstet flere ganger til nå.  Resten av sommeren skal de få stå og vokse uten mer høsting.  De skal i alle fall få ull neste sommer også!

Også kålplantene har stortrivdes med ulldekke.  Synd ikke ulla også skremmer bort kålmøllen.....

Potetene har også fått ulldekke etterhvert som plantene har vokst litt til.  Jeg satte dem dypt, og ulla erstatter hypping i år.  Rødbetene hang med nebbet når ulla ble lagt på - men det kan skyldes at jeg var litt uforsiktig når jeg plantet dem.  De har reist seg igjen nå og står og strutter i hullene i ulla.

Det jeg erfarer, er at når det er kjølig, så er temperaturen under ulla betydelig høyere enn i lufta.  Mens når det er veldig varmt (og vi har hatt en særdeles varm juni til nå) så er det litt kjøligere under der.  Som temperatur-regulator er ulla uovertruffen!  I tillegg holder det på fuktigheten, og de karmene som har fått ull-dekke har jeg ikke måttet vanne, i motsetning til dem uten dekke, som har trengt vanning flere ganger hittil denne sommeren.

Jeg håper jeg får takk i ull neste år også.  En del av ulla fra i sommer kan jeg sikkert gjenbruke, men det spørs hvor mye av den som er gjenbrukbar.  Ubetinget suksess!

Rekord-tidlig utplanting

 

Langtidsvarselet på yr er bare helt fantastisk!  Måtte det bare slå til, yr er jo ikke helt ukjent med mer eller mindre shizofren adferd.......

Uansett, dagen opprant med skyfri himmel og fine temperaturer.  Så da......ble den svært lokale amatørgartneren i overkant fristet.

Nå er alt av kålplanter - broccoli, grønnkål, blomkål, kålrot, knutekål -, pak choi og løkplanter kommet på sine permanente vokseplasser.  Setteløken har kommet i jord.  Noen salatplanter er plassert i pallekarm.  Det som står igjen er sellerirot, beter, havrerot og pastinakk.  Må fylle en karm med passe vekstmedium før de kan plantes ut, de karmene jeg har er fullpakket.  Plassproblemer blir det uansett hvor mange karmer man har.

Planen i morgen er å få poteten i jord, fylle minst en pallekarm til så den er planteklar, og klargjøre planter for plantemarked.  Hvis værgudene holder det Yr har lovet oss.

Bønner i frøsnegle

 

Jeg har prøvd å så i frøsnegler en gang før, og var lite imponert.  Men "alle" syns dette er både plassbesparende og genialt så jeg bestemte meg for å gi denne måten å så på en ny sjanse.  Jeg hadde noe rest-bobleplast liggende å slenge, og fant at det måtte være passende materiale til formålet.  Bønner og erter ble valgt til  å eksperimentere med.

Det som er sådd er:

• Snittebønne Serpedor - en klatrer
• Borlottibønner - busk
• Tørkebønne Hannas Strimmiga - busk
• Black Coat - klatrebønne
• Black Turtle bønner - busk
• Hvite bønner - navnløs
• Grå-ert
• Mais Painted Mountain
• Brekkbønne lilla navnløs - klatrer
• Brekkbønne Neckarkönigin - klatrer

Antall sorter ble større enn planlagt, men jeg prøver å finne ut hva som trives her - og hva vi liker best.  Ikke alle blir med videre.  Sneglene står i sånne fine bakker som du finner i salatbarer, de passer perfekt til formålet.

Disse ble sådd dagen før jeg reiste bort.  Hvordan det har gått med spiringen finner jeg ut når jeg kommer hjem om ei uke.

Vinterdyna på igjen

Løvet jeg raket sammen i høst og la som jord-dekke over hvitløken ble fjernet for noen dager siden så sola kunne varme opp jorda direkte.  Det ble lagt i en ny karm sammen med noe kvist og kvast, og litt gammel saueull og tang og kan ligge der og kompostere mens jeg dyrker ett eller annet i jord på toppen.

Nå ser det ut som aprilsommeren har kommet til ende,  det har blitt kaldere og det var meldt snø.  Så - da var det på med jord-dekke igjen.  Nå kom sekkene med saueull jeg fikk i høst til nytte, og fungerer som dyne for hvitløken i de karmene det enda er hvitløk igjen.  Før dekket ble lagt på fikk hvitløken både gullvann og vann.  

Og så kom snøen.  Urkh!  

Jeg vurderte å legge lokk over for å gi ekstra beskyttelse, men kom fram til at hvitløken jo tåler kjølig vær, så nå satser jeg på at det går bra uten.

 

Renoverer bed

Det blir stadig mer vårlig og snøen smelter i rekordfart.  Og avdekker et skrikende behov for renovering av bed.  Som dette.

Ja - det ER et blomsterbed.  Her står det noen peoner, småhjerte og diverse annet.  Men plantene forsvinner fullstendig i all kveken som har etablert seg i bedet.

Planen her er å spa opp alle plantene og oppbevare dem midlertidig i potter og kasser.  Deretter spavende hele bedet og fjerne ugressrøtter så godt det lar seg gjøre.   Når bedet er tømt og spavendt tenker jeg å dekke til med svart plast eller tykke lag papp og la kassene med planter stå oppå dekket i sommer.  Løfte på dekket utpå sommeren og rett og slett bruke Round-Up på det som eventuelt måtte finne på å prøve seg på spiring under der.

Dette bildet ble tatt 14. april

Fem dager seinere ser det sånn ut:

Snøen har tint bort.  Omlag en tredjedel av bedet er spavendt og noen vrengte jordsekker fylt med ugressrøtter.  Ryggen verker som seg hør og bør.......

Ifco-kasser fra dagligvaren er kjekke å ha når man skal mellomlagre planter av en viss størrelse.  To kasser med peoner, foreløpig en kasse med småhjerte, en kasse med noen jeg har glemt navnet på, to bøtter med påskeliljeløker, en kasse med lerkesporer.   Det blir nok minst to kasser med Doronicum, en kasse til med småhjerte, og en murerbalje e.l. med en diger ridderspore også før bedet er tømt.

I kjøkkenhagen spirer hvitløken for fulle mugger.  Den karmen musa kosa seg med forbigås i stillhet, men de andre!!!!  De har fått gullvann, og løvdekket har blitt fjernet så solen får varme jorda direkte.  Seinere tenker jeg å legge et tykt lag saueull som jord-dekke her.

Aldri før har jeg gjort hage-arbeid utendørs i april.  Det er helt utrolig!

Kampen er i gang

 

Ti musefeller fordelt på seks pallekarmer er ladet med peanøttsmør og klare til musefangst.

Fellene er satt ut kun i de karmene det er satt hvitløksfedd, og de karmene det ble høst-sådd gulrotfrø i.

Jord-dekket ble feid til side for å gi plass under lokket, og for at fellene skal stå stødig.  Så ble lokkene lagt på karmene igjen.

Så blir det daglige turer for å sjekke feller utover våren.....

Den årlige musa-har-spist-klagen......

 

Jeg har latt meg fortelle at mus og vånd ikke liker hvitløk, og at de ikke ødelegger slike avlinger.

Jeg kan avkrefte den myten på det mest bestemte.  Det stemmer ganske enkelt IKKE!

Her er den pallekarmen jeg satte Sibirsk Gigant i sist høst.  Jeg løftet på lokket og feide tilside lauvet som var lagt som jord-dekke.  Aller øverst, nesten midt på bildet, er en bitteliten spire.  Resten av feddene som var satt her er det bare huller igjen av.

Ikke alle feddene er spist opp, omkring halvparten, tenker jeg.  Jeg har ikke sjekket de andre karmene med hvitløk-fedd enda, men tipper det ser like "bra" ut der som i denne.....

Nå blir det kjøpt inn musefeller.

Eksperimenterer med løkdyrking

 Jeg har alltid fått forståelsen av at setteløk ikke tåler kaldt vær  - da vil de gå i stokk og man får ingen avling.  Iflg. alle (tror jeg) nettsider på norsk jeg har vært innom i alle fall.  På en del amerikanske nettsider derimot hevdes det at man kan sette løken så snart jorda går an å grave i, og at det tåler litt kulde godt.  Stikk motsatt altså.  Det må sjekkes ut!

Jeg har kjøpt setteløk og frø til sorten Sturon, som er en lang-dags kepaløk, og som skal ha god lagringsevne.  Det er det materialet jeg skal eksperimentere med i år.

Noen løker ble satt i en del av en isoporkasse, og noen frø ble sådd i den andre delen.  Dette er satt ut i snøen og får stå for vær og vind til våren kommer.  

Da blir de utsatt for både snøvær og - hvis værgudene vil det sånn - frost.  Jeg kommer ikke til å dekke dem til, de får klare seg som best de kan i den boksen de står.

I en liten fruktkasse fra nærbutikken har jeg gjort det samme; setteløk i halve kassen og frø i resten.

Denne kassen har jeg satt i den u-oppvarmede delen av drivhuset.  Her varierer temperaturen en del avhengig av været, men det har ikke vært under fire grader pluss der de siste fire ukene.

Så har jeg satt noen setteløk i en liten bakke til forkultivering i oppvarmet drivhus.  Og jeg har sådd frø i ei potte som også står i oppvarmet drivhus.

Her regner jeg med god spiring på begge deler.

Den posen jeg kjøpte med setteløk inneholdt 250 gram, og til dette eksperimentet har jeg brukt omkring halvparten av løkene.  Resten skal plantes ut i kjøkkenhagen når det blir varmt i været og sommeren kommer.

Lang-dags-løk/kort-dags-løk

 

Etter flere år med forsøk på løkdyrking, både fra frø og fra setteløk, der resultatet for det meste har endt som på bildet her, var frustrasjonen over egen inkompetanse ganske stor.  Jeg googlet og søkte på nett og leste det jeg kom over om løkdyrking i håp om å finne en forklaring.

Mer eller mindre tilfeldig nærmest datt jeg inn på ei nettside der det ble snakket om "long-day-onions".  Her stod det om løksorter for forskjellige klima, og jeg så snart at de løksortene jeg har prøvd å dyrke, ikke passer for Nord-Norge i det hele tatt.  Nå har jeg vært innom mange nettsider - de fleste amerikanske - og har tilegnet meg ny kunnskap om løk:

Lang-dags-løk produserer blader over bakken så lenge dagene blir lengre og lengre fram til dagen er 14 timer lang - altså om våren og forsommeren i Nord-Norge.  Da - når dagene blir kortere - begynner dannelsen av knollen under jorda, og hvert blad på planten blir til et lag/skjell i løken.  Så - fram til nærmere midt-sommer produseres bladene, og på ettersommeren/høsten dannes løken for å si det litt enkelt.  

Kort-dags-løken derimot produserer blader mens dagene blir kortere, og knoll når dagene blir lengre.  Mao. produseres knoll før st-hans og blader etter st-hans når de dyrkes her hos meg.   Et kjapt søk på de forskjellige frøfirmaene her viste fort at det som er tilgjengelig for oss - det være seg frø eller setteløk - er nesten utelukkende kort-dags-løk.  Er det da rart mine løker ikke blir større enn erter eller druer?  De er jo  ferdige å vokse til midt-sommers! 

Neste naturlige skritt var - selvfølgelig - å søke over hele internettet etter frø til lang-dags-løk.  Noe som viste seg vanskeligere enn man skulle tro.  De fleste firma som merker løkfrøene med hva slags type det er, befinner seg i Amerika.  Og få av dem sender til Norge.  Men jeg fant tilslutt et firma; Baker creek heirloom seeds, som både hadde lang-dags-løk-frø OG sendte til Norge.

Frø er bestilt, det sjokkerende høye gebyret for å få dem inn i landet er betalt og frøene er sådd.  Nå blir det interessant å følge med på utviklingen.  Blir det bedre avling av lang-dags-frøene enn av de "vanlige" frøene man får kjøpt her-til-lands?  Eller har jeg kastet bort gode penger på langreiste frø?  Gartneren er håpefull.

Fasiten kommer til høsten.

Kaldså grønnsaker i isoporkasser.

Kaldså grønnsaker er i vinden for tiden og beskrives av både Berg-Hestad og Bäckmo som en dugandes måte å få grønnsaker igang tidligere på våren.  Både de to og andre jeg har sett lovprise metoden bor veldig langt sør i forhold til meg.  Det betyr ikke at metoden ikke kan testes ut.

Så her testes.

To isoporkasser er plassert på plattingen foran drivhuset.  I bunnen noe gammel mose, og komposterbart avfall fra drivhuset samlet opp gjennom vinteren.  Så et lag bokashi-jord.  Og på toppen sekkejord.

I disse er det sådd: Grønnkål, isbergsalat, bladsalat, rødbeter, pak choi, tatsoi, vintersalat, vinterreddik, broccoli, spinat og knutekål.  Tanken er å la kassene stå ute, uten noen beskyttelse, for å se hva som - om noe -  kan spire og gro der.  Og om det kommer tidligere i gang eller blir mer robuste planter enn de jeg driver fram inne for utplanting.  Jeg håper isoporen gir en viss isolasjon slik at det gror lettere i kulda.  Burde jeg dekke med fiberduk?

Blir det en fiasko så har jeg lært noe.  Om noen få sorter blir bra så kan jeg jo satse på dem seinere?   Kriterier for suksess:  Robuste planter, høstetidspunkt ikke betydelig forsinket i forhold til forkultivering innendørs, kvalitet på avling.  For asiatiske bladgrønnsaker sin del - og spinat - vil det være å anse som suksess at de kan høstes som "voksne" uten at de stokkløper først.

Sår bulbiller

 

Hvitløk blomstrer ikke.  De lager noe som ser ut som en blomsterknopp, men som inneholder en haug med "mikro-løk-fedd" som man kan så som om det var frø.

Jeg mottok fem sånne "knopper" med bulbiller sammen med Valdres-hvitløkene jeg mottok i høst.  De har jeg sådd nå.  De står i den kalde delen av drivhuset i en soppkasse.  Planen er å sette kassen ut i kjøkkenhagen til våren, så kan de stå der og vokse.  Et par "knopper" fra egen hage av sortene Sibirsk Gigant og Valdres blir også sådd nå.

Disse skal - har jeg lest meg til - stå og vokse en sesong, så høstes omtrent samtidig som man høster hvitløk.  Da sitter man igjen med små "kinesiske hvitløker", altså små runde hvitløker som ikke har dannet fedd.  Disse småløkene kan man dernest bruke som settehvitløk på høsten, og skal da kunne få "ordentlige" hvitløker med fedd etter neste sesong.  Hvis jeg har forstått det riktig.  Dette er nytt for meg, så her er jeg på ukjent mark.

Fordelen med å så bulbiller er at man ikke drar med seg eventuelle bakterielle sykdommer som kan følge med når man bruker "vanlige" hvitløksfedd som settemateriale.  Man får friskere settemateriale, rett og slett.  Jeg har  også en egen personlig idé om at løker som blir dyrket fram på denne måten kanskje blir litt mer "hardføre" og bedre tilpasset det klimaet vi har her jeg bor?

Oppstart hageåret - sådd litt

 En del av det jeg liker å ha i kjøkkenhagen har veldig lang utviklingstid.  Det betyr tidlig sådd hvis man skal få avling.  Så - det første jeg gjorde etter hjemkomst forleden kveld, var å så litt når dagslyset kom i går.

I potter, bredsådd, og på varmematte står nå rød og gul kepaløk, vårløk, purre, sølvløk, noen sorter paprika og noen sorter chili og godgjør seg.  Jeg har prøvd å begrense meg litt med mengde - både fordi vi ikke greier å ete opp alt, og fordi plassproblemer er en stadig tilbakevendende utfordring.  Planen er også å kjøpe setteløk, så har jeg "begge deler".  I håp om at enten den ene eller den andre skal gi god avling.  Løk har jeg enda ikke fått helt dreisen på......

Noen rotgrønnsaker er også egnet for tidlig-sådd.  I melkepakker står svartrot, havrerot og pastinakk.  De har jeg ikke satt på varmematte, men satser på at de vil spire uten ekstra varme selv om termostaten i drivhuset nå er på bare ti grader.  Som med løk og paprika har jeg prøvd å begrense meg og sådd mindre enn jeg gjorde i fjor.

Neste års superavling forberedes - Frø innkjøpt

 Jeg forbereder neste års kjøkkenhage, og har bestilt "noen få" pakker med frø.  Her er flere forskjellige salater, purre, blomkål, broccoli, kålrot, knutekål, hodekål, beter i forskjellige kulører og en del asiatiske grønnsaker.

Jeg har en del kålfrø liggende fra tidligere, men har lært på den harde måten at gamle kålfrø ikke nødvendigvis gir planter, så i år har jeg kjøpt nye ferske frø til de fleste grønnsakene jeg planlegger å dyrke.

I tillegg har jeg kjøpt frø til blomster som skal stå sammen med grønnsakene i karmene.  Jeg har lyst på en kjøkkenhage som ikke bare gir mat, men som også kan være estetisk tiltalende.  Det er fortrinnsvis lave ett-åringer som er fine å bruke sammen med grønnsaker for å avlede/forvirre skadeinsekter.  Tanken er å sette blomstene som kantplanter i dyrkingskarmene.  Det stjeler en del plass fra matplantene, men hvis det er med på å holde plantene fri for skadedyr og friske så er det verd plassen.