Etterhvert flytter småplantene ut og plantes i bed og krukker. Da demonteres hyllene og tomat, paprika og chili flytter inn. Utover sommeren antar drivhuset mer og mer jungeltendenser og det blir trangt å bevege seg der inne.
og litt om livet for øvrig
Sambucus sibirica var Laciniata
Sist sommer deltok jeg på hagehelg i Kvæfjord. Ved veggen på Rå videregående skole stod en busk - omlag to meter høy - full av røde bær og et veldig spesielt bladverk. Jeg har aldri sett lignende busk før. Den ble kalt flikbladet rødhyll.
Vi fikk lov å ta stiklinger av busken, med beskjed om at den var vanskelig å få til å rote seg. Det var derfor med relativt lave forventninger jeg satte fem stiklinger i jord i høst.
Jeg fikk tilslag på en av dem. Den rotet seg og begynte å vokse. Når røttene stakk ut under potta, ble den pottet om.
Det har vist seg vanskelig å finne noe opplysninger om flikbladet rødhyll. Ved søk på nett får jeg INGEN resultater. Så - hvordan skal planten stelles? Hvordan finne opplysninger om den? Og korrekt botanisk navn?
Jeg la ut spørsmål på en plantegruppe (Blomstervenners klubb) på Facebook, og sendte en e-post til Rå videregående skole. Og fikk svar begge steder!!!! Fantastisk!
Dette er altså, iflg. Harald Bjørn på Rå Videregående skole, en underart av Sambucus(Rødhyll) som dukket opp på 80-tallet under interkontinental utveksling av plantemateriale. Den ble gitt navnet Sambucus sibirica var Laciniata - der Laciniate viser til de flikete bladene. Denne er ikke i handel, og det fins lite opplysninger om den. En gulbladet variant fins i handelen - trolig Sambucus racemosa Plumosa Aurea - men ikke denne med grønne blader.
På FB fikk jeg et litt anderledes svar, men med samme navn på planten. Ulf-Håkon Tretvoll Stoltz svarte at det var han som hadde plantet denne på Rå i sin tid, og at den kom fra Gartnerhallens Stamplantestasjon. Han mente også at den skal være hardfør nok til å greie seg i H7.
Så - da går jeg ut fra at jeg har fått korrekt navn på busken. Flikbladet rødhyll skal visstnok ikke være helt uvanlig i naturen, men om det evt. er samme greie som denne planten vet jeg ikke. Men Rødhyll heter Sambucus racemosa. En underart av den ville det vel vært naturlig å kalle S. racemosa var Laciniata. Ettersom denne er gitt navnet Sibirica tenker jeg at det IKKE er en underart av rødhyll, men av Sambucus sibirica - Sibirhyll. Da tenker jeg at jeg kaller den flikbladet sibirhyll, da. Høres mest rett ut i mine ører.
Uansett er dette en liten planteskatt jeg har fått tak i. Jeg håper inderlig at jeg får den til. Kanskje jeg etterhvert kan ta stiklinger av denne og formere den opp? Jeg rasket med meg noen modne bær av morplanten. Disse har jeg sådd. Men jeg vet jo ikke enda om de er spiredyktige. Ei heller om den er sortsekte. Time will show.
Jeg har lenge hatt lyst til å lære å bake med surdeig. De surdeigsbrødene ei venninne av meg baker smaker himmelsk. Det skulle jeg gjerne fått til selv.
Nå har jeg bedt ei annen venninne pent om jeg kan få en bit av hennes starter. Selvfølgelig sa hun ja til det, og det kom levert en nymatet liten starter på døren. Denne har jeg pleiet etter alle kunstens regler, med mating daglig begynnelsen mens den stod på kjøkkenbenken. Nå har den flyttet inn i kjøleskapet og får mat bare hver 3. dag.
Jeg har lest så øyet ble stort og vått om "bakers prosent", hydrasjon, stretch-and-fold, utvikling av gluten, heving i kjøleskap o.s.v. Mye å sette seg inn i. Mange ord jeg aldri har hørt før.
Det første forsøket på baking ble etter te-skje-forklaring jeg fant på en eller annen nettside. Mel, vann, starter og salt ble målt opp på grammet, deigen blandet og satt til heving (bulk-heving er visst det korrekte uttrykket) på kjøkkenbenken. Etter en time var det å strekke og brette den deigen, og gjenta hver halvtime fire ganger i henhold til den oppskriften jeg hadde funnet. Deigen min ble aldri så "stretchy" som de jeg hadde sett på youtube. Den forble klissete og uhåndterlig. Det endte med at den ble regelrett trykket ned i ei brødform og satt til heving. På kjøkkenbenken i tre timer, så natta over i kjøleskap.Brøda ble gode, de. Litt dårlig hevet kanskje, men ingenting å si på smaken.
Neste forsøk gikk litt bedre, brødene hevet godt og ble vanvittig gode. Jeg har fremdeles ikke fått helt dreisen på det der med å forme brødene på kjøkkenbenken før de legges i form. Mine deiger blir liksom ikke sånn. Den såkalte vindustesten kan jeg bare glemme. Men for hver gang jeg baker så blir resultatet og prosessen litt nærmere det idealet jeg har sett for meg. Så om ei stund skal du se jeg får det til like bra som proffene gjør det.
Dette området i hjørnet av tomten - bak/nedenfor kjøkkenhagen - har vært en torn i øyet mitt i mange år. Men jeg har aldri hatt tid eller overskudd til å gjøre noe med det. Det har alltid vært andre ting som hastet mer eller ble prioritert foran. Til høyre i bildet ligger restene av ei åpen grøft som ble gravd da huset ble bygget - omkring tjue år før jeg kjøpte det.
Da grøfta i sin tid ble gravd, ble den oppspadd jorda lagt i små hauger langs den samme grøfta. Det har aldri blitt planert eller gjort noe annet for å kultivere eller få det til å se pent ut.
Det som har vokst her den tiden jeg har eid tomta, er bregner, ugress og mjødurt. Denne sommeren har jeg brukt området til å lagre et hengerlass med hestemøkk liggende på pressening. Ved gjerdet har jeg satt en pallekarm som jeg har fylt diverse hageavfall i med tanke på seinere dyrking av skyggetålende matvekster. Nederst - omtrent der jeg står og tar bildet, har jeg i sommer hatt potetåker. Den som ikke gav noe avling.De siste par dagene har jeg tatt spaden fatt og måket ned de små jordhaugene og spredd dem utover slik at området ble mer "jevnt" Jeg spadde også litt i selve grøfta for å få den til å drenere vann litt bedre - den er ganske gjengrodd.
Så har jeg lagt flere lag papp, og deretter den hestemøkka som var igjen. Noen sekker tang som kom fersk fra fjæra lagt i rader før jeg dekket over hele greia med presenning. Slik kan det stå i vinter - så er det bare å legge på litt kompost, sette potet og fylle opp med gressklipp til våren.
Planten er vakker, det er det ingen tvil om. Høyreist og stolt ruver den to meter opp i lufta og må ha litt støtte hvis den ikke skal legge seg over. Fargen er også spesiell, jeg har aldri sett en aconitum med denne fargen andre steder.
Og den er villig! Jeg napper frøplanter overalt. Hvert år. Selv om jeg prøver å være påpasselig med å fjerne frøkapsler så er det alltid noen som slipper unna. Og de er utrolig spirevillige! Den er såpass ivrig at jeg er redd den skal overta fullstendig den dagen jeg ikke greier å holde den i sjakk selv. Og jeg må innrømme at jeg ser for meg en landeplage a la tromsøpalmen eller springfrø.
Det vil jeg ikke ha ansvar for. Så jeg har bestemt meg for å utrydde den i egen hage. Med tungt hjerte, det skal innrømmes. Men jeg tror ikke det er verd å beholde den hvis resultatet blir en plage for både meg og naboene etterhvert.Tanken har vært der i flere år, men jeg har ikke hatt helt hjerte til å gjennomføre det enda......
I år har jeg gjort innledende øvelser med å klippe ned blomstringen noe. Så tenker jeg å sanke inn litt frø i høst bare for å ha sånn i tilfelle. Så er ikke broa fullstendig brent.