Grønn tomatmarmelade

 Tomatplantene er ribbet.  De står fremdeles i drivhuset, men nå uten tomater.  Alt er høstet, og nå venter jeg bare på at plantene skal suge jorda noenlunde tørr før pottene tømmes og drivhuset kan klargjøres for vinterlagring av grønnsaker og overvintringsplanter.

Det betyr at vi har ganske mye tomat nå.  De som hadde begynt å skifte litt farge ble lagt til modning inne.  De som var helt grønne har jeg lagd tomatmarmelade av

To kilo grønne hadde vi.  Jeg skar bort stilkfestet og kuttet dem i små biter.  Så tilsatte jeg 900gr sukker, halvannen sitron skåret i biter og mest mulig hinner fjernet og en vaniljestang.  Kokte sakte opp og lot det koke 10-15 minutter før jeg moste det med en stavmikser.  Marmeladen ble litt tynn så jeg tilsatte noe pektin og kokte det opp igjen.

Deretter ble det fylt på varme glass - gjenbruksglass selvfølgelig - som ble hermetisert i vannbad.

Et par-tre glass blir vel gaver, tenker jeg.  Resten blir tilbehør på diverse ostefat utover vinteren.

Høste- og konserveringstid igjen

 

Seinsommer og høst er tiden for å ta vare på det vi dyrker og det vi høster i skogen.  I år kom den tidligere enn normalt.  Allerede er den første broccolien høstet, forvellet og frosset.  Løvetannsirupen er sikret.  Og den første batchen med gressløk er tørket og lagret på tette glass.  Årets urtesalt er lagd.  I dag var det basilikumen og kamilleblomstene sin tur.  Rabarbra er høstet en gang og tørket, og høstet en gang til og lagd rabarbragelé av.  Da har vi til både te og krydder til vinteren.

Rognkaviar

 

Eller som jeg foretrekker å kalle det; Heimelaga kaviar.

Den halvparten av rogna vi fikk som ikke ble til Svolværpostei har blitt omgjort til kaviar.  Som førstegangs-kaviar-kokk ble det brukt noe tid "på nett" for å finne ut hva og hvordan.  Google er kjekt  å ha når man skal teste ut nye ting......

Jeg landa tilslutt på oppskrifta som Jørn Hoel har lagt ut i bloggen sin "Trøffelhelt".  Min vane tro er oppskrifter å regne som veiledning og tilpasninger ble gjort etter eget forgodtbefinnende underveis.

Jeg hadde ikke konjakk, så den ble bytta ut med litt 60% vodka og det gikk helt fint det.  Solsikkeolje hadde jeg heller ikke, da fikk Rapsoljen jeg hadde i hus duge.  Det gikk helt fint det også.  Så tilsatte jeg litt hvitpepper da jeg syntes kaviaren var litt "tam" når jeg prøvesmakte på den.  Og tilsist hadde jeg litt seilaks-farge i den for utseendets skyld.  Grå kaviar er litt "kjedelig".  

Nå står den ferdiglagde kaviaren til modning i kjøleskapet før den etterhvert skal flyttes til fryseren.  Smakstest:  God smak.  Ble noe "tynn" så neste gang skal det brukes betraktelig mindre olje.  For konsistensens skyld og for å unngå at den kjennes så "glatt" i munnen.

Både Svolværposteien og kaviaren er pakket i beger på 150 gram.  Det er passe porsjoner for meg - da rekker jeg å spise opp hele boksen etter tining før det blir for gammelt.

Det ble litt pålegg ut av råstoffet jeg fikk gratis; i overkant av to kilo Svolværpostei og litt i underkant av to kilo kaviar.  Burde holde fram til neste sesong dette.

Hjemmelaget Svolværpostei

Det er skrei- og mølje-sesong.  Vi har en kjenning som er fisker, og nå har vi fått masse rogn.  Heldige oss.  Halvparten av rogna ble til Svolværpostei, som jeg har lagd etter denne oppskrifta:

• 300gr kokt og renset torskerogn
• 4ss renset og kokt lever
• 1,5ts røyksyre/Liquid smoke
• 2 toppede ts tomatpuré
• 2-3 ts finrevet rødløk
• 1 ts hvitpepper
• 2ss sitronsaft
• 2 ts tørket og malt tomat (tomatskall i mitt tilfelle)
• Litt salt
• Evt. en skvett matfløte

Lever og rogn røres forsiktig sammen uten å knuse rogn-kornene.  Jeg bruker håndmikser med ertekroker til dette. Rødløken finmoser jeg med stavmikser.  

Resten av ingrediensene tilsettes og det hele røres sammen. Jeg "sparer" litt av smakstilsetningene og bruker dem til å smake til det ferdige produktet til slutt.

Svolværposteien får stå i kjøleskap et døgn så smakene får satt seg.  Deretter pakkes den i porsjonspakker og fryses.  Den er holdbar noen dager i kjøleskap.

Hermetisert pastasaus

Jeg har ikke oppskrift på denne pastasausen.  Noe som er litt dumt ettersom den ble veldig god!

Oppskrifta fant jeg ett eller annet sted på nett.

Dette er en pastasaus med kjøtt, og jeg har brukt elgkjøttdeig.  I tillegg er det egendyrkede tomater, chili, hvitløk, løk, litt gulrot, og paprika i sausen.  Og salt og pepper selvsagt. 

Siden det er kjøtt i denne, er den prosessert i 90 minutter i trykkhermetiseringskjele på 10 PSI.
 

Måltid-på-glass - Kyllingchili

 

Ingredienser:

6dl hvite bønner

1,5l kylling i biter

1ts olivenolje

1 middels stor løk i biter

5 hvitløksbåter

0,6dl cummin

1 ts cayennepepper

2,5l kyllingkraft

2,5dl grønn chili

Bønnene ble bløtlagt i 12 timer og deretter kokt.  

Kyllingen stekes i oljen og tilsettes løk, hvitløk og krydder og stekes litt til.  Så tilsettes resten, og suppa gis et oppkok.  

Fylles varm på varme glass med 2,5cm luftrom.  Så fjernes luftbobler før kanten vaskes med eddik og lokkene skrus på.  Dette ble konservert i liters-glass i 90 min. på 10 PSI.  Serveres med en klatt rømme.

Denne oppskriften har jeg brukt flere ganger - den faller i smak i familien og det blir fort tomt.  Jeg fant den på en amerikansk nettside for trykkhermetisering, og har regnet om til norske mål selv.

Konservere vilt - småkjøtt av elg

 

Vi har trykkhermetisert småkjøtt av elg.

Kjøttet ble skåret i biter og lagt rått og kaldt i glass med litt salt.  Ingen væske tilsatt.  Vasket kanten med eddik og trykkhermetiserte i 90 min på 10 PSI.

Det er 400gr kjøtt i glasset.  Kjøttet krympet mye så glasset er bare vel halvfullt etter hermetisering.  Det har avgitt mye væske som blir god buljong til en saus ved tillaging.  Neste gang tror jeg at jeg skal pakke hardere.  Jeg ser at det kjøttet som havnet over væskenivået blir litt tørt på overflaten så kanskje også tilsette litt kokt vann selv om det ikke er anbefalt.

Vi har testet dette og lagd sausekjøtt til middag.  Kjøttet er utrolig mørt og godt.  Det blir nok mer hermetisering av viltkjøtt i heimen heretter.

Test - hermetisere piggsopp

Det er ikke anbefalt å hermetisere "vill" sopp, og ved søk på nett finner jeg ingen forklaring på hvorfor.  Jeg konkluderte med - etter å ha søkt og lest ganske mye - at det dreier seg om frykt for å hermetisere giftig sopp.  Butikk-kjøpt er sikrere øyensynlig.......

 

Jeg bestemte meg i alle fall for  å ta sjansen på å hermetisere selvplukket piggsopp, og brukte anvisninger jeg fant på nett til hermetisering av  sopp som veileder.

Soppen ble delt i passe biter og samkokt til den væsket seg.  Så ble de lagt varme i varme glass og glassene fylt etter med soppens egen væske.  Jeg etterfylte med kokt, varmt vann for å få glassene helt fylt - med 2,5cm luftrom over.  Jeg hadde også bittelitt salt i hvert glass før jeg fjernet luftbobler, vasket kanten med eddik og satte lokk på.  

Prosesseringstiden for en halvlitersglass er 45 minutter på 10 PSI.

Denne soppen har vi lagd soppstuing av, og stekt i pannen.  Da har vi innholdet i glasset  i panna og steker til alt har fordampet før vi tilsetter smør og steker ferdig.  Soppstuingen er noe av det beste jeg har smakt!  Soppen har ikke den gummiaktige konsistensen som butikk-kjøpt hermetisk  champingon,  konsistensen er som på sopp som er samkokt og fryst.

Måltid-på-glass - Chili med elg

Til denne har jeg brukt en oppskrift på Chili-con-carne som jeg fant her, og byttet ut kjøttet med elgkjøttdeig.  Regnet om til "norske mål":

7,5dl tørkede bønner

1,5l vann

5ts salt

1,5kg kjøttdeig/hakket kjøtt

3dl hakket løk

2,5dl hakket paprika

1 ts pepper

2-3 ss chili

1l hakkede tomater

Bønner ble bløtlagt 12t, deretter kokt i 30min.  

Brunet kjøtt, løk og paprika.  Silte av fett og tilsatte resten av ingrediensene.  Kokte opp og lot koke noen minutter, og smakte til med ekstra salt/chili.  

Chilien ble pakket varmt i  varme halvlitersglass.  Luftbobler ble fjernet, kantene vasket med eddik, og glassene ble deretter hermetisert i 75 minutter på 10 PSI.

Den siste omgangen jeg lagde ble veldig hot, så jeg har lagd en batch til uten å tilsette chili.  Når jeg blander de to blir det passe for de fleste.  Jeg har også spist av den sterke slik den er, men hatt en god klatt rømme i ved servering.  Det demper en del av chilien og da blir den helt grei å spise hvis man liker litt spicy mat.

 

 

Konservere vilt - elgkjøttdeig i trykkhermetiseringskjelen

 

Slik gjorde jeg det:

Kjøttdeigen ble tilsatt fett og stekt.  Fettet var ganske enkelt fettet fra en ribbe-bit.  Så ble den fylt varm i varme glass.  Deretter kokende vann til 2,5cm fra toppen og litt salt.  Så fjernet jeg  luftbobler, tørke kanten med eddik og på med lokket.

Siden både mannen og jeg er borte i perioder er  det rett som det er vi lager middag til bare en.  Så dette ble pakket i små glass (syltetøyglass fra Nora) med ca. 200gr kjøttdeig i hvert.  Det ble hermetisert i 75 min på 10PSI.

Det er veldig enkelt å ty til når man skal lage spaghetti, gryter eller annet der det skal være kjøttdeig i.  

Konservering - Prepping/beredskap?

 Vi har strevd med dårlig fryserkapasitet.  Eller - vi har for mye mat når jakt- og sankesesongen er over.  Fyll på med 30 selvfiskede laks så er det kul på fryseren når fiskesesongen avsluttes.  Derfor kjøpte vi en trykkhermetiseringskjele.  Tanken var å avlaste fryseren.

Så kom det orange kreaturet til makta samtidig som Putin fortsatte på sitt vis, og beredskapslager ble plutselig noe man snakket åpent om og ble anbefalt  å ha.....da ble preppinga vår både mer viktig og riktig.

I tillegg til  å hermetisere rent kjøtt, kraft og kjøttdeig har vi lagd ferdige retter som er trykkhermetisert.  Da bruker vi mye råvarer fra egen kjøkkenhage, og tomater fra drivhuset.    Råvarer fra naturen, som sopp, er også konservert på denne måten.  Vi kjøper tørre kikerter og bønner som vi koker og hermetiserer - og ender opp med et produkt som koster en tiendedel av hva du må betale for det på butikken.

Fordeler:  Maten blir rimeligere enn å kjøpe tilsvarende i butikken.  Vi vet hva som er i det vi spiser - her fins ikke tilsetnings-stoffer annet enn salt og krydder.  Og det er utrolig lettvint å ha mat som er mer eller mindre ferdig laget tilgjengelig. 

Vi hermetiserer lite grønnsaker.  Den høye varmen ødelegger en del av nærings-stoffene i grønnsaker, så det forvelles og puttes i fryseren fremdeles.  Unntaket er grønnsaker som skal være i de ferdige rettene som prosesseres.

Å lage fiskemat - ny lærdom

Fiskerne får alltid litt annen fisk enn de fisker etter - såkalt bi-fangst.  En vi kjenner som fisker fikk noe hyse i sei-garnene, og denne hysa fikk vi gratis.  Heldige oss!

Det ble i overkant av 3,5kg renskåret filet.

Og hva bruker man så hysefilet til?  Jo - fiskekaker!  Og fiskeboller.  Og fiskepudding.  Alt nytt for denne kokka som ikke har lagd fiskefarse før.

Med google som bestevenn finner man fort oppskrifter.  Jeg besøkte mange nettsteder, og alle oppskriftene jeg fant var ganske like.  Og til min overraskelse var det samme oppskrift på både kaker, boller og pudding.

Tre fiskepuddinger, femti fiskekaker og omlag førti fiskeboller ble det av hysa.  

Kvalitetskontrollen viste godkjent smak og vel så det.  Produktene ble litt "løse" i konsistensen, trolig fordi jeg målte nesten strøkne skjeer med potetmel når jeg lagde farsen.  Neste gang blir det toppede skjeer så tenker jeg det problemet er løst.

Om noen vet andre grunner enn for lite potetmel til at farsemat henger litt dårlig sammen så skrik ut!  Her læres nye ting og alle tips mottas med takk.
 

Test - Instant potetmos

Utpå vårparten hadde vi en del poteter som lå og var veldig mye groer på, og de begynte å bli litt myke.  Det var ikke snakk om at vi kom til å greie å spise alt før de var ødelagt.  Så, for å slippe å kaste masse potensiell mat, lagde jeg potetmospulver som er mer lagringsvennlig enn utgrodde poteter.

 Jeg kokte potetmos på vanlig måte, men hadde litt grønnsakbuljong i og ikke melk.  Den ble laget som en tykk suppe eller tynn grøt slik at den var lett å fordele utover på brettene til dehydratoren. 

De tørre flakene jeg fikk etter tørking ble kjørt i foodprosessor til grovt pulver.  Jeg greide ikke å få det helt finmalt uansett hvor lenge jeg lot den maskinen arbeide.  Vi prøvde å lage mos av det ved å koke opp melk og tilsette pulver.  Bitene var litt i største laget og ville ikke rehydrere ordentlig så mosen ble klumpet og ikke særlig god å spise selv om smaken var ok.

Potetmospulveret ble stående ubrukt.  Men så fant jeg på at jeg skulle prøve med stavmikseren.  Og det ble straks noe annet.  Nå fikk jeg finmalt pulver ut av de flakene vi ikke gadd å bruke.  Jeg hadde små porsjoner i den lille beholderen og kjørte mellom et halvt og ett minutt på full pinne og det gjorde vei i vellinga.

Nå har jeg testet det mer finmalte pulveret; kokte opp melk og litt smør og rørte inn så mye pulver som jeg trodde var passe.  Det ble et ferdig produkt som er litt klumpet men ikke plagsomt slik som før den ble finmalt.  Den var god å spise, men jeg burde nok blandet melken med litt vann - melkesmaken ble veldig framtredende.  Alt i alt verd arbeidet og blir nok gjentatt hvis jeg har mer potet som er i ferd med å bli avfall.

Sirup og gelé av solbærblader

 Noen sa at sirup lagd av solbærblader er veldig godt.  Jeg har aldri smakt det.  Man lager jo te av dem, så det er vel noe smak i dem tenkte jeg.  Altså må det testes!

Jeg har bare en solbærbusk, og den er ung.  Altså liten og ikke mye blader å høste.  Det ble et par liter blader, jeg lot noen - de som ikke var så fine - stå så busken enda kan drive med fotosyntese og sånt som planter gjør med bladene sine.

Bladene ble skylt.   Så kokte jeg vann og tilsatte sitronsyre som jeg helte over bladene.  Dette ble satt i kjøleskapet og trekke i fem dager.

Deretter ble blandingen silt, og den væsken jeg satt igjen med smakte ingenting annet enn sitronsyre.  Jeg kokte den ned til halvparten, og da fikk den litt smak.  Så tilsatte jeg sukker til jeg syntes det var "passe" og smakte.  

Dommen?  Tjaaaa, jeg syns den ble ganske smakløs.  Det smakte sukker og sitronsyre og lite annet fremdeles.  Så hva gjør man da?  Jo, da tar man de tørkede bladene som var tiltenkt te i vinter, koker opp og tilsetter dem.  Så noen dager til i kjøleskap og trekke.

 Det ferdige resultatet ble silt.  Så kokte jeg det litt mer ned og delte den sirupen jeg satt igjen med i to deler.  Den ene ble tilsatt gelatin og blir forhåpentligvis en bra gelé.  Den andre delen ble kokt enda litt mer ned og tappet på flaske.

Sirupen ble vannet litt ut, og ble da ei helt grei saft å drikke.  Men jeg har hatt for mye sukker og for mye sitronsyre i den - det har man igjen for å gjøre ting på slump.......Med mer smak av bladene og mindre av det jeg har tilsatt ellers tror jeg den hadde blitt riktig god.  Får gjøre et nytt forsøk neste år kanskje?

Test - tørke og male blåbær

 

Jeg har tørket blåbær i dehydratoren.  Tanken var å kunne strø på yoghurt, blande i kjøleskapgrøt eller som smakstilsetning i desserter og is.  Ettersom jeg aldri har gjort det før, og  var usikker på resultatet, ble det gjort en test med bare en god halvliter bær. Jeg vet at det er ganske "vanlig" å tørke bær.  Men JEG har aldri prøvd det før.....

Bærene ble lagt på et brett og tørket på 40℃ til de var noen små korn på et par millimeter i diameter.  Deretter malt til pulver med stavmikseren.

Nå har jeg testet det sammen med musli og yoghurt.  

Blåbærsmaken var intakt, nesten i alle fall.  Og det er betraktelig enklere å strø ei spiseskje eller to av dette pulveret enn å gå i fryseren og finne frosne bær som så skal tines før de kan spises.  

Dette kommer til å bli gjentatt neste år, og da med større mengde bær.  Det kan ikke erstatte de rørte frosne bærene som syltetøy, men er verdifullt når man skal ha litt ekstra smak på frokostgrøten, for eksempel.

Test - lage eget buljongpulver

 

At hagesesongen går mot slutten og kjøkkenhagen er høstet og klargjort for neste års superavling er ikke ensbetydende med at tiden for konservering er avsluttet for sesongen.  Nå er det elgjakt og jeg koker kraft av elgbein.  Det har gitt oss mange velsmakende supper, gryter og sauser opp gjennom årene.

Vanligvis trykkhermetiserer jeg krafta og før hermetiseringens tidsalder i heimen ble den frosset.  Nå har jeg lyst å prøve noe nytt.  Er som alltid ute etter plass-økonomi.  Jeg har prøvd å tørke krafta til buljongpulver!

Krafta ble redusert til den begynte å tykne.  Da ble den til gele når den ble kald.  Denne geleen la jeg utover på brett og satte i dehydratoren på 70℃.  Etter tjue timer var deler av geleen hard og smuldret når jeg klemte den mellom fingrene, men en stor del av den var seig, bøyelig  og hard.  Det tok tredve timer før all geleen var så tørr at den kunne males.  Jeg hadde nok lagt den geleen i litt vel generøse lag tenker jeg, ved seinere anledning skal det legges tynnere.

De ferdig tørkede geleflakene ble malt med stavmikseren til pulver.  Dette glasset - som rommer kanskje 2,5dl - er resultatet av omlag fem liter beinkraft.  Og den smaken!!!!  Oh-la-la!!!

Jeg tok meg selv i å stå og tygge på bitene før jeg malte dem.  Dette var sannelig noe annet enn det buljongpulveret man får kjøpt i butikken.  Buljongpulver av elgbeinkraft skal definitivt lages mer av!

Tørker rabarbra til te

Noen - jeg husker ikke hvem - kanskje jeg har lest det ett eller annet sted - sa at te av rabarbra og epler var veldig godt.

Siden jeg har lett etter noe å bruke rabarbra til, bestemte jeg meg for å teste.  Så de ferskeste rabarbrastengene ble høstet inn, vasket og skåret i halv-centimeter tynne skiver og tørket i dehydratoren.

Jeg skrellet også to epler som ble skåret i tynne skiver og tørket samtidig.

Nå har jeg testet det.  Den må trekke ganske mye lengre enn vanlige te-poser for å få smak og egner seg derfor best til bruk i ei te-kanne der vannet holdes varmt.  I en kopp blir vannet kaldt før teen blir ferdig trukket.

Smaken er ganske syrlig, nesten sur.  Smaker mild rabarbra.  Eplesmaken ble helt borte, men jeg har ikke testet UTEN epler i så vet ikke hvordan det blir med kun rabarbra......Hvis du liker nype-te, så faller nok denne i smak.  Teen ble nesten fargeløs - lys rosa.  Jeg likte den, men brukte ganske mye sukker for å få den så lite sur at jeg syntes den ble god.

Geitrams-saft

 

I fjor lagde jeg min aller første porsjon saft av Geitrams.  Det var såpass vellykket at både mannfolket og jeg syntes vi måtte ha det i år også.

Naboen har en eng full av planten, og jeg får lov å plukke så mye jeg vil.  Da tar jeg tak rundt stilken like nedenfor blomsten og drar fingrene oppover til der det er bare knopper.  Blomsten løsner lett og på den måten går det ganske fort å plukke dem.  Knoppene som står igjen kan plukkes seinere, når de blomstrer.

Blomstene får ligge ei stund ute før jeg bruker dem så eventuelle fluer har mulighet til å komme seg unna før jeg koker saft.  Så sjekker jeg og plukker ut blader og kvist og kvast som måtte være kommet med før blomstene legges sammen med sitron i en kjele.  Deretter koker jeg opp vann og heller over så blomstene er dekket.  Dette får stå og trekke i kjøleskap fire-seks dager før jeg siler av,  koker opp saften opp og tilsetter sukker.  Jeg har også bittelitt salt i.

Saften has kokende varm på varme flasker.  Deretter kokes de i vannbad i en halvtime for å øke holdbarheten.

Ei venninne har tipset meg om gele av geitrams, det skal visstnok være veldig godt.  Det skal testes ut til neste år.

I år hadde jeg sjokolademynte i halvparten av safta jeg kokte.  Det ble veldig godt og skal gjentas neste år.  

Rabarbra-gelé

 

Ingen i huset er spesielt glad i rabarbrasyltetøy.  Mannfolket liker heller ikke rabarbrasuppe eller -kompottt.  Så den rabarbraen vi har i kjøkkenhagen blir ikke brukt, og jeg har lett etter en måte vi kan nyttig-gjøre oss denne ressursen på.

I år har jeg prøvd å lage rabarbra-gelé.  Kokte rabarbrabiter ei stund, silte av.  Tilsatte pektin, sukker og vanilje og kokte litt til før jeg hadde det på varme glass.

Det ble utrolig godt!  Foreløpig bare testet på ost.  Søsteren min syns den er god på brødskiva.  Vinteren skal brukes til å teste ut bruksområder til den.  Kanskje som saus til is?  

Tomatsesongen avsluttet

Når jeg kom hjem fra jobbreise for to uker siden var det ikke mange tomater igjen på plantene.   I mitt fravær hadde mannfolket høstet etterhvert som det ble modent, og puttet i fryseren.  Jeg plukket de grønne som var igjen og kastet plantene ut av drivhuset.  

Jeg må si jeg er ganske fornøyd med årets avling.  Og vi har brukt fantasien for å finne ut hvordan vi best skal ivareta alt sammen.  Det har blitt mange glass med tomat i forskjellige varianter i boden etterhvert.

 Det ble tørket tomat lagt ned i olje, og innkokte tomater etter Maria Berg Hestad sin oppskrift.  Noe har blitt til taco-saus, siden vi bruker en del av det i løpet av året.  Det endte med egen oppskrift til den, da ingen av de oppskriftene jeg fant på nett falt i smak.  

De frosne tomatene ble til pastasaus med kjøtt, og de glassene er hermetisert i trykkhermetiseringskjele.  Disse tomatene ble flådd før jeg kokte sausen, og skallet lagt i dehydrator og tørket før det ble malt til pulver.  Pulveret brukes som krydder eller i stedet for tomatpure i sauser og gryter.

Restene - de grønne - har blitt til noen få glass med marmelade med vanilje i.  Det er utrolig godt å ha til ost og står høyt på i kurs her i huset.  Nesten så jeg ønsket at vi hadde flere grønne å lage av, jeg er redd det er litt for lite til å rekke fram til neste høst.