torsdag 31. oktober 2024

Trykkhermetisering - gjøre ting man ikke kan

 

Hånd i hånd med interessen for å sanke det som vokser både i natur og i hage, kommer interessen for å konservere maten.  Jeg har i mange år lagd geleer og siruper av bær og blomster.  Grønnsakene har jeg stort sett forvellet og puttet i fryseren.  Det samme med sopp - de blir samkokt og frosset.

Fryserne våre er fulle og vel så det.  Og når det blir overfylt der, blir det vanskelig å holde oversikt.  Mat som blir sortert ut og kastet fordi den er for gammel når man rimer av fryserne er nok et kjent fenomen hos flere enn oss.  Det er dårlig økonomi!

Nå har jeg begynt å hermetisere mer mat.  Etter flere mislykkede forsøk med koking i vannbad og andre metoder for konservering gikk jeg til innkjøp av en trykkoker.  

Jeg hadde tørkede kikerter i huset, og bestemte meg for at det var passende å starte med som et første-forsøk.  De er billige, og trenger ikke andre ingredienser enn vann.  Lite å tape dersom det skulle gå nedenom m.a.o.

Jeg har lest meg opp på hvor mye vann som skal i kokeren, hvor hardt lokkene skal skrus til (fingerstramt), og hvor høyt trykk det skal være i den høyden over havet jeg bor.  Kikertene ble halvkokt, så ble de fylt i glass jeg hadde for hånden og toppet med kokevannet og rent vann for å fylle helt opp.  Eller - til to cm fra kanten.  Så vaske glasskantene med eddik før lokkene ble satt på og glassene satt i kjelen.  

Det tok lengre tid enn jeg trodde å få den varm - så skal det koke (damp ut av ventilen) i ti minutter før vekta settes på og det begynner å bygge seg opp trykk inni der.  Når trykket var høyt nok, litt ned med varmen så trykket holdt seg stabilt, og vente.

Spenningen var stor når jeg kunne åpne og sjekke resultatet.  Og voila!!!  Ingen knuste glass!  De boblet og kokte ei stund etter at de var tatt ut av kjelen, og jeg kunne høre dem poppe og lage vakuum når de begynte å kjøles ned.  Nå gjenstår å sjekke at alle har fått vakuum før de settes på hylla til seinere bruk.

Ingen kommentarer: