Back-up-plan for hvitløken

Etter at alle hvitløkfeddene av god størrelse var satt i kjøkkenhagen, var det en del små-fedd til overs som jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre med.  

Mannfolket så ingen problemer med å bruke dem til mat.  For undertegnede satt det litt lengre inne å ete opp sertifiserte settehvitløker.  Selv om jeg har satt flere fedd enn jeg egentlig hadde plass til.

Plastspannet med småfedd stod på kjøkkenbenken et par uker.   Så begynte tankene å kverne; Hva om settefeddene råtner i løpet av vinteren slik jeg har opplevd et par ganger tidligere?  Eller  om de av ANDRE grunner ikke spirer som jeg ønsker til våren?  

Løsningen ble - som ofte før - risikospredning.  Eller back-up.

Så nå er alle de tiloversblevne feddene satt i potter, som står i drivhuset for overvintring.  Der er det i alle fall ikke fare for at de skal råtne p.g.a. fuktig jord.  Og drivhuset blir ikke like kaldt som kjøkkenhagen, så det er mindre fare for at tele skal ta knekken på dem.

De aller minste feddene er satt i potte på kjøkkenbenken og skal brukes til hvitløksgress som kan klippes etterhvert som det vokser og brukes til krydder.