Innendørs kuldestratifisering

 

Frøene jeg fikk - de gamle som hagevenninna gav bort - er sådd.  Det ble ei fruktkasse til med frøpotter.  Og plutselig var jeg oppe i like mange sorter som jeg sådde i fjor.

Jeg skulle liksom redusere mengden i år.  Mengden staudefrø, altså.  For ettersom kjøkkenhagen utvides med flere pallekarmer og dyrkingsområder, så blir det også flere grønnsaksfrø som skal drives fram, og som trenger plassen i drivhuset.

Men neste sesong - DA skal jeg så færre stauder!

I år har jeg prøvd noe nytt.  I stedet for å grave staudefrøene ned i snø, har jeg satt dem i den u-oppvarmede delen av drivhuset.  Tanken var å unngå en del vill-frø-spiring i pottene.

Erfaring/lært:  

• Når pottene står inne, tørker de.  Selv om de står i den kalde delen av drivhuset.  Jeg har måttet dusje dem noen ganger i løpet av vinteren.
• I mildvær blir det mildt og fint også inne i drivhuset.  Selv uten oppvarming.  Og en del av det jeg har sådd, trenger bare noen få plussgrader for å våkne.  Nå har det spirt i flere av pottene, og de må jeg ta inn i den oppvarmede delen av drivhuset, så de ikke fryser ihjel når det blir mange minusgrader igjen.

Neste år tror jeg de ryker ut under snø igjen.  Men kanskje med en fiberduk over?  Det er så kjedelig når pottene står fulle av spirer utpå sommeren, og så viser det seg at alt er vier eller bjørkespirer.