Nå skal det våres!!!!

 

Drittlei av snø, vinter, kjølige temperaturer og den forhatte "tinesnyen" som faller jevnt og trutt.  I dag overtalte jeg mannfolket til å frese litt på plenen for å skynde på snøsmeltinga.  Ikke hele plenen, men ei stripe så det går an å gå til kjøkkenhagen uten å grynne til skrevs.

Gartneren var nysgjerrig på hvordan det har gått med settehvitløken, som i år har stått i flere etasjer høye pallekarmer, dekket med tørt løv og lagt lokk på.

De lever!  Noen har begynt å spire!   For første gang i mitt liv har jeg greid å få sette-feddene til å overleve en vinter i min hage.  Lykkefølelsen er komplett.