Jeg mottok fem sånne "knopper" med bulbiller sammen med Valdres-hvitløkene jeg mottok i høst. De har jeg sådd nå. De står i den kalde delen av drivhuset i en soppkasse. Planen er å sette kassen ut i kjøkkenhagen til våren, så kan de stå der og vokse. Et par "knopper" fra egen hage av sortene Sibirsk Gigant og Valdres blir også sådd nå.
Disse skal - har jeg lest meg til - stå og vokse en sesong, så høstes omtrent samtidig som man høster hvitløk. Da sitter man igjen med små "kinesiske hvitløker", altså små runde hvitløker som ikke har dannet fedd. Disse småløkene kan man dernest bruke som settehvitløk på høsten, og skal da kunne få "ordentlige" hvitløker med fedd etter neste sesong. Hvis jeg har forstått det riktig. Dette er nytt for meg, så her er jeg på ukjent mark.
Fordelen med å så bulbiller er at man ikke drar med seg eventuelle bakterielle sykdommer som kan følge med når man bruker "vanlige" hvitløksfedd som settemateriale. Man får friskere settemateriale, rett og slett. Jeg har også en egen personlig idé om at løker som blir dyrket fram på denne måten kanskje blir litt mer "hardføre" og bedre tilpasset det klimaet vi har her jeg bor?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar