Fjorårets potetavling var så miserabel som det kan bli. Mest min egen feil, som absolutt måtte lage potetland i skygge og dårlig jord. Men - det kom en del bittesmå poteter ut av det landet. Mest bittesmå og noen få store for å være ærlig:
Ikke særlig å skryte av, vel? Så starta den ferske bonden tanke-kverna; Hva om jeg prøvde å sette alle småpotetene? På høsten? Så kanskje det kunne bli noe nyttig av dem?
Som tenkt så gjort; potetene ble høstsatt. Jeg lagde huller og slengte en liten neve småttiser i hvert hull, i håp om at i alle fall noen av dem var spiredyktige:
Så ble det dekket med gress og lagt lokk på:
Ikke en eneste potet har spirt! Jeg gravde opp noen for å sjekke når de vår-satte hadde kommet opp. Noen var råtne. Ingen av dem som fremdeles så hele/friske ut hadde antydning til spirer.
Nå har jeg satt "ordentlig" settepotet i den karmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar