Ferietannpleier

 

Longyearbyen sykehus greide ikke å fylle opp med tannlegevikarer i sommer, så jeg ble forespurt om å være her ei uke så man slapp å stenge klinikken.  Så - snartur tilbake til arktis og hjertelig gjensyn med kolleger og by.

Ettersom store deler av de fastboende - som utgjør pasientgrunnlaget - har reist bort i ferien, er det relativt rolige dager.

Helga ble tilbragt på hyttetur på Vestpynten sammen med ei venninne.  Nydelig vær, nydelig selskap, og besøk at den stedlige faunaen.

Denne polar-rev-frøkna kom innom på kvelden.  Ikke spesielt sky, jeg mistenker at den er vant til å få litt mat på hyttene i området.  Trolig har hun et valpekull i nærheten.

Reinsdyr i sommerdrakt er betydelig "tynnere" og mer langbeint enn den stutt-tjukke vinterversjonen jeg har sett mest av her.

Vi gikk tur til Bjørndalen.  Fin tur, relativt flatt terreng og greit for mine noe reduserte artrose-knær.

På veien dit møtte vi på ei rypemamma på tur med sine små.  Åtte kyllinger hade hun.  De er godt kamuflert og vanskelige å se i steinura.  For ordens skyld; bare tre av dem er med på bildet her.....

Og ei rypemamma til.  Denne hadde også åtte kyllinger, men disse var aldeles nyklekte og bitte-bitte små.  Mulig hun har hatt ei "om-legging" etter tap av første kull?  Her forsvant kyllingene i gresset - de er like godt kamuflert som de litt større i steinura.

Hytte-utsikten ved midnatt.  Sola står høyt enda, døgnet rundt.

Inne i byen er det gåseflokkene med sine små som regjerer.  I dag spotta jeg ei hel-hvit gås sammen med de andre.  Albino?

Det var fint å være tilbake.  Svalbard er slik - enten avskyr du det fra første minutt, eller så bruker du resten av livet på å lengte tilbake.  Jeg hører nok til siste kategori.  Bitt av Svalbard-basillen.