For mange - mange år siden fikk jeg et rotskudd av Syrin hos min beste mor. Det må ha vært på midten av 80-tallet. Lenge stod den pent og pyntelig i bakkant av et bed og jeg kunne plante stauder foran den.
Etterhvert som årene gikk, ble den både høyere og videre. Bedet ble fylt av bare den busken, og det kom rotskudd opp rundt-omkring den. I tillegg la greinene seg utover og gjorde det trangt å komme forbi der den sto. Både mannfolket og jeg begynte å bli ganske lei av den og vi besluttet at den måtte bort.
Det ble litt av en jobb! Først klippe bort store mengder av greinene. Så stikke rundt rotklumpen med spisspade og prøve å løsne røttene litt. Deretter brukte vi ei vinsj og "jekket" den overende.
Rotklumpen hadde samme diameter som det bedet den stod i.
Så ble alle stammer sagd ned og rotklumpen veltet over på en pressenning. Mannfolket og yngstesønn dro den avgårde og la den et sted den ikke er i veien for noe. Der kan den få ligge å dø.
Her har jeg fått et nytt - passe stort - område til beplantning. Når rotrester og småskudd av syrinen er fjernet, og jorden tilført litt ny næring, vel og merke.
Plantet til - delvis midlertidig. Her står tre roser, en peon, noen stauder, noen Fuchsia, en flikbladet sibirhyll og en Syrinhortensia jeg vant i et lotteri for et par uker siden. Hyllen er midlertidig, Fuchsia og Syrinhortensia må opp før vinteren. Men nå er det i det minste ikke tomt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar