Det er høste- og sanketid. I skogen finner vi sopp og bær, og blåbærhøsten er berget. Multene likeså. I år ble det lite steinsopp, 3/4 av det vi fant var enten markspist eller angrepet av snyltesopp. Men kantarell og piggsopp har vi funnet mer enn nok av til vårt forbruk.
Kjøkkenhagen leverer og vel så det. Jeg føler meg aldri så rik og velsignet heldig som når jeg kan gå ut i egen kjøkkenhage og komme inn med noe sånt som dette:
Kålrota ble det dårlig resultat av - de gikk i stokk og kun en av de få jeg hadde plantet var egnet til mat. Men alt det andre har blitt over all forventning. Og med en god knutekål-høst trenger vi ikke kålrota. Kepaløken og rødløken ser ut til å få fin størrelse i år, til en forandring. Purren vil ikke i år, men betene strutter. Hodekålen har begynt å knyte seg, og knollsellerien ser lovende ut. Til tross for en dritt-sommer har det vokst godt og jeg har stor tro på fin avling.
Jeg grov opp en hvitløk bare for å sjekke tilstanden - de stod enda med grønne friske blader. Den var sprukket i skallet, så i dag tok jeg opp alle når værgudene tok en liten pause i høljeregnet og gav oss bare lett yr ei lita stund.
Jeg lot et par hvitløker beholde bulbillene i år. Det er mer enn tydelig hvor mye energi de grisehalene stjeler fra planten:
Dette er Valdres, som er en hardneckløk. Den til venstre ble klippet i det øyeblikket grisehalen viste seg, mens den til høyre hadde bulbillen intakt når jeg tok den opp. Forskjellen i størrelse er påtakelig!
Nå henger hvitløken til tørk. De største blir til setteløk til høsten. De som var sprukket i skallet - det var flere - legges fremst i køen for bruk. Vi har mer enn nok hvitløk. Tror jeg.....vi spiser mye av sorten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar