Hjemmegjorte hudpleiemidler?

 

Moder natur forsyner oss med råvarer som man kan både lage mat og andre morsomme ting av.  I år hadde jeg bestemt meg for å prøve å lage salve og hudkrem av planter som vokser i nærområdet.  Først ut var løvetann.

Oppskrift på løvetannsalve ble funnet på nett, men ikke på krem.  Derimot fant jeg oppskrift på ringblomstkrem i bloggen Lillians hage og tenkte det måtte gå an å bruke på løvetanna mi.

Løvetannblomster ble lagt forskriftsmessig i olje og glasset omsorgsfullt ristet både morgen og kveld i to samfulle uker.

Så kom dagen!  Den avsilte olja ble varmet og iblandet bivoks som fikk smelte i.  Tre små krukker ble fylt med salve, og resten skulle bli hudkrem.

Da skal altså kokt vann røres inn i olja, og denne emulsjonen blir etterhvert krem.  Jeg rørte og rørte i noe som kjentes som en evighet før den boblete gule gugga begynte å tykne. Så litt stavmiksing, og kremen var ferdig.  Lett som en plett.

Men kremen var steinhard, og jeg vil ha den myk og smørevillig.  Så da fant jeg ut at det var en god ide å røre inn mer vann.  Som sagt så gjort. Fremdeles hard.  Mer vann rørt inn.  Enda hard.  Mer vann rørt inn, og nå var den plutselig FLYTENDE!!!

Hva nå?  

Salven!  Jeg ofret ei krukke av den, varmet den til den ble flytende og blandet det i.  Fem minutters røring etterpå satt jeg igjen med noe som minnet om smørklatter i kjernemelk.  Dritten skilte seg!  Og som om ikke det var nok så greide jeg å velte hele greia så det rant olje og vann og kremklatter nedover benken, på gulvet og inn i oppvaskmaskinen som akkurat var ferdig og hadde åpnet døren.  

Det lille jeg greide å berge av den blivende hudkremen ble samlet opp og silt.  Så dette er det jeg sitter igjen med; to små medisinglass med salve og under en desiliter hudkrem.  Og nyvasket kjøkken.  Og en del lærdom.