Sådd til kjøkkenhage og krukker

 Sådd i dag.  Noen av blomsterfrøene ble forsøkt sådd i "sneglehus", som visstnok skal være enklere/mer plassbesparende enn vanlig sådd i krukker.

Matplanter:

• Sølvløk Pompei
  
• Salatløk Damast
• Vårløk White Lisbon
• Kinagressløk - Allium tuberosum
• Tørkebønne "Norwegian Brown"
• Frøbønne "Arikara Yellow"
• Buskbønne "Cosse Violette"
• Rødbete Forono - avlang rot
• Hvitbete Avalange
• Sitronmelisse
• Eplemynte
• Mandelgresskar "Custard White"
• Vintersquash "Buttercup"
• Vannmelon "Sugar Baby"
• Tatsoi - skal såes i flere omganger for lengre høsteperiode
• Pak Choi "Summer breeze" - sås i flere omganger som Tatsoi
• Salatkål "Granat"

Blomster til kjøkkenhage/samplanting:

• Tagetes "Vanilla Cream" - egne frø fra i fjor
• Tagetes m. røde blomster.  Ukjent sortsnavn - fått fra Rosieta
• Ringblomst.  Lav, lys gul.  Egne frø.

Blomster til krukkehagen:

• Amberboa moschata - Duftklinte
• Setaria italica "Red Jewel" - Storbusthirse
• Bacoba cordata Snowtopia
• Lagurus ovatus "Bunny Tails - harehale

Hele dagen ble brukt i drivhuset.  Monterte mer plantelys og ryddet i hyllene.  Murgulvet bar preg av å ha vært sølt jord og annet på i månedsvis så det har jeg spylt og skurt i dag.  Det ble straks triveligere å være der ute.  

Fikk priklet noen sommergeorginer.

Og noe tid har vært brukt på å prøve å STIRRE  fram blomstring på fesrkentreet.  Nå er det like før......

Konservere tomat i aske?

 Jeg ramla inn på ei nettside - husker ikke hvilken - der det stod at man kunne oppbevare tomater i ved-aske.  Da skulle de visstnok kunne lagres lenge uten å bli ødelagt/dårlige. Det hørtes for godt ut til å være sant - tenk om man kunne ha ferske tomater langt utover vinteren bare ved å utnytte avfallet fra ved-ovnen!

Jeg hadde mine tvil, men bestemte meg for å teste det ut.  Så jeg ofret fem butikk-kjøpte tomater til et aldri så lite eksperiment.

Jeg startet 15. januar:
Fire tomater ble lagt i to bokser med aske, og med lokk på.  Den ene boksen ble satt i kjøleskapet, og den andre i romtemperatur.  Den femte ble lagt i ei skål uten noe dekke som kontroll.  Den ble satt i romtemperatur ved siden av aske-tomaten.

2. mars:  Tomatene som stod i romtemperatur hadde krympet noe og blitt rynkete.  Det var liten forskjell på den som lå udekket og de som var dekket av aske.

De som hadde stått i aske i kjøleskapet var fremdeles like fine.  Forskjellen er tydelig,  glatte og fine i skallet og faste og fine å ta på.  Jeg skulle antakelig også hatt en kontroll-tomat stående i kjøleskapet, men.......

Her er de nå:  Kjøleskaptomatene øverst er tydelig preget av tidens tann, men i bedre tilstand enn de andre.  De to som har stått i romtemperatur dekket av aske er om mulig MER uttørket enn kontrolltomaten som ligger til høyre i skåla her.

Så; å konservere tomat i aske går ikke.  Medmindre man må gjøre noe mer som jeg ikke har fått med meg, da.......

Spørsmålet nå er; ville en tomat som lå udekket i kjøleskapet holdt seg like godt/dårlig som de som lå i aske?  Tror ikke jeg gidder å teste ut det.

En annen ting er om det er forskjell på tomater.  En tomat med tykkere skall og mindre saft/mer kjøtt ville kanskje holdt bedre.  Men ville asken ha utgjort noen forskjell da?

Staudesådden spirer!

 

162 sorter ble det i år.  Av dem har 54 sorter spirt til nå.  24 sorter er priklet - de fleste blir det bare priklet max 20 stk. av.  Noe av prikleplante-overskuddet er gitt bort.  Mesteparten blir kompost.

Problemet er - jeg har ikke plass i drivhuset til alt.  Nå skal jeg snart igang med å forkultivere det som skal vokse i kjøkkenhagen.  Og sommerblomstene til krukkehagen.  Og hyllene er mer eller mindre fulle allerede.  

Nå har jeg demontert overvintrings-teltet og tatt det ut av drivhuset.  Sannsynligvis blir jeg nødt til å montere det ute til våren og ha en del av opp-al-plantene der til de kan plantes ut.

Kriseløsningen for løkene jeg ikke fikk plantet før tela kom har fungert over all forventning.  Tulipanene har spirt i drivhuset, og i dag kom den første blomsten.  Liljeløkene har også begynt å spire så smått.  For tidlig, selvfølgelig.  Men sånn ble det i år.

Til neste år - da har de overvintret i bed under snø - spirer de nok når de "skal" tenker jeg.

Alternativ kapillærmatte

 

Jeg bruker undervanningsmatter i alle plantebrett, også de jeg ikke har vannmagasin under.  Når brettene begynner å bli tunge av store planter med tilhørende store potter med jord, har hyllene en tendens til å gi litt etter på midten.  Da blir det vanskelig å vanne på brettet, alt vannet renner til det laveste punktet og de plantene som står ytterst får ikke vann mens de som står innerst drukner.  Med ei kapillærmatte som suger opp vannet får alle plantene tilgang til vann.

Til dette bruker jeg gamle håndduker, undervanningsmatter man får kjøpt i ymse kvaliteter og ellers tekstiler som er tilgjengelig og kan fungere som "veke".

Den grønne på bildet over kjøpte jeg i fjor, husker ikke hvor.  Den er ganske tynn, syns jeg, men gjør forsåvidt jobben.  Gamle håndklær fungerer hvis jeg legger dem dobbelt, men etter en sesong er de ganske ekle så da blir de kastet.  Willab Garden har ei fleece-lignende matte som er ganske tykk.  Det er den jeg har likt best til nå, og jeg skyller dem opp i vann etter endt bruk og kan gjenbruke dem over flere år.  Men den koster litt, og så må man jo planlegge.....den dagen jeg har behov for matte har jeg ikke tid å vente på ei nett-bestilling.

Nå har jeg kjøpt flytteteppe på Biltema.  Den er litt tynnere enn Willab Garden sin kapillærmatte, men ellers til forveksling lik.  Ikke så begeistret for at den er lagd av polyester som er nesten ren plast, men på den annen side - jeg vet ikke hva Willab Garden sin er lagd av.....

Denne har jeg klippet i passe biter og lagt i en del av plantebrettene mine, og det ser foreløpig ut til å fungere helt fint.

Kan den også vaskes og gjenbrukes?  Det vil vise seg.

Hjem til frodig drivhus

 

Da jeg reiste bort for to uker siden, hadde tomatene 10 cm åpent luftrom mellom planter og lysrør.  De har stått på disse brettene med undervanning og vært passet på av mannen i huset som har sørget for at vannreservoaret ikke gikk tomt.  Og passet på at temperaturen i drivhuset holdt seg relativt stabil i mitt fravær.

Ved hjemkomst så det sånn ut - de skallet i hylla over og de lengste var krøllet rundt lysrøret.  Alle levde i beste velgående, selv om ikke alle så like spreke ut.

De to dagene siden hjemkomst har vært brukt i drivhuset på ompotting av planter som var vokst ut av pottene sine.  

I pottene med frø har det også vært stor aktivitet og jeg kom hjem til en seriøs priklejobb.  Heldig da at jeg liker å holde på med sånt!

Ettersom det var relativt fullt i hyllene fra før,  har en av hovedbeskjeftigelsene - i tillegg til opp-potting av både tomat og øvrige vekster - vært å rydde og sette opp flere hyller, finne fram plantebrettene og legge undervanningsmatter i dem så de er klare til bruk.  Og ta inn jordsekker til tining. 

Nå kan priklingen starte for fullt.

Å ta standpunkt og være politisk korrekt

Å være politisk korrekt - eller å leve etter egen overbevisning og ikke gå på akkord med egne idealer begynner å bli litt strevsomt.  Det er mange hensyn å ta etterhvert, og handleturene begynner å bli rene skjære ekspedisjonene.  Man skal ikke ha varer fra Amerika eller Israel.  Heller ikke fra Russland, men det er sjelden et alternativ.  Uansett medfører det at alle varer må snus på og leses på baksiden for å finne opprinnelsesland.  Så vil man jo helst handle mest mulig kortreist.  Med andre ord norskprodusert.  Og Tine krever at bøndene forer dyra med kjemikalier som gjør at de ikke fjerter!  Så altså - ikke Tine-varer heller.  Da begynner det å bli avansert.

En av kjedene i nærområdet har ikke hatt en eneste grønnsak dyrket i Norge de siste gangene jeg har vært der.  Så da må jeg et annet sted å finne tomater fra Jæren o.l.  Så skal man kanskje ha kylling til middag - og da er det dyrevelferd som er i fokus.  Ikke alt kyllingkjøtt som er til salgs kommer fra gårder der velferden er god.  Da må man finne Dyrevelferdsmerket kylling.  Som pr. i dag er kun fra Hovelsrud.  Og når man ikke finner det, så tar man til takke med noen som i det minste får "smilefjes" selv om de ikke er sertifisert på dyrevelferd.........

Og nå skal altså også amerikanske/israelske/russiske varer sorteres bort.  Og kinesisk elektronikk.  Mine små bortvalg påvirker nok ikke amerikansk politikk, men hvis mange nok gjør det så vil det ha effekt.  Om ikke annet så sender det et signal.  Som den orange idioten trolig ikke skjønner uansett.......men får vi samme effekt på andre varer fra "over there" som vi har fått på Tesla-omsetningen så vil det nok monne.

I begynnelsen bare lo jeg av den imbessille tosken som greide å karre seg til president-jobben i et av verdens største land.  Jeg kunne ikke TRO at et helt folk kunne være så DUMME!  Men det var de.

Nå greier jeg ikke å le mer.  Mannen er det farligste individet på kloden, slik jeg ser det.  Han lager så mye støy at man ikke greier å se hva han egentlig driver med.  Og lyver så det renner.  At han høres ut som en dritt-unge når han snakker gjør ikke saken bedre - bare ordlyden han velger sier mye om vesenets intelligens.  Men man trenger øyensynlig ikke ha vett for å gjøre mye faenskap.  Eller for å bli president i Amerika.  Det holder lenge å være ei bølle, ha et suspekt forhold til sannhet, mangle totalt alt som minner om folkeskikk og anstendighet, drite fullstendig i medmenneskelighet og hensyn til andre og fokusere kun på egen makt og egen formue.

Så kan man velge bort Facebook og få seg konto på det norske Hudd i stedet.  X kan byttes ut med Bluesky og Messenger kan vike for Signal.  En dråpe i havet.  Men de største havene i verden består av dråper.

Vi burde handle masse canadiske varer.  Jeg beundrer Canada..........

Eksotiske grønnsaker

 Langt hjemmefra for tiden.  Jeg er i Longyearbyen igjen på ny arbeidsperiode.  Så - jeg kan ikke kose meg i drivhuset.  Pianoet befinner seg på Senja.  Det samme gjør alt annet jeg pleier å beskjeftige meg med på fritiden.

Da får man finne på noe annet.  Som f.eks. å eksperimentere med mat.  

Coopen her har tilbud på eksotiske grønnsaker denne uka - en årlig foreteelse i solfestuka.  Da kommer det for salg grønnsaker og frukt jeg aldri har hverken sett før eller hørt om.  I dag ble det med hjem en liten sak som heter Salak.

Den er på størrelse med en Lime.  Iflg.  plakaten som var hengt opp i butikken spises den rå.  Ble anbefalt som mellommåltid eller dessert.

Det ble desserten min i dag.

Skallet var tynt, og etter litt prøving og feiling kom jeg fram til at den enkleste måten å skrelle på var å stikke en skarp kniv på skrå gjennom skallet, ta tak i skallkanten og dra det av med fingrene.

Inni var frukten delt i tre "båter".  Skepsisen ble stor når de mørke feltene kom til syne - det ble tolket som at frukten begynte å bli dårlig.  Men så viste det seg at det var steiner/frø.

De smakte søtt med en litt syrlig undertone.  Gode, syns jeg.  Var mindre saftige enn jeg av en eller annen grunn forventet.  Spiser gjerne mer av dette - forutsatt at jeg har råd til det.  Den var svinedyr....

Så - hva med frøene?  Prøve å så dem?

Lager dry-tec

En av årets julegaver var en dehydrator.  Den stod høyt på ønskelista ettersom steik-ovnen omtrent ikke var slått av i sopp-sanke-perioden og tomat-sesongen i høst.  Nå er det lite sopp å finne på denne årstiden.  Men den blodferske dehydrator-eieren verket (selvfølgelig) etter å ta vidunderet i bruk.  Noe skulle tørkes!  Valget falt på ferdigmat.

En google-konsultasjon førte meg til denne siden.  Her var det oppskrifter på matretter som egnet seg til tørking.  Og mange tips som var matnyttige.  En av oppskriftene har blitt testet ut i heimen.

Først ut var chili con carne.  Her er den ferdige chilien lagt ut på silikon-bakematter fra Clas Olson som er klippet til for å passe på brettene.  Maten hadde vi allerede stående - hermetisert på glass.  

Dette er altså ikke Wolgast sin oppskrift, men chili jeg har lagd og trykkhermetisert tidligere.  Et glass ble ofret for å teste ut tørkeren.  Det ble tørket på 50 grader i ni timer før det var helt tørt.  Så kokte jeg ris og tørket på samme temperatur men noe kortere tid.  Det hele ble blandet og fordelt i to poser/porsjoner.

Siden jeg var usikker på hvor mye vann som skal tilsettes veide jeg maten før og etter tørking.  Tanken var å tilsette vann opp til samme vekt ved rehydrering.

Her er Chili Con Carne ferdig dehydrert.  Det var omlag en liter gryte før tørking.  Og omtrent "passe" mengde ris - jeg tror det var halvannen desiliter ris jeg kokte og dehydrerte.  Fordelt på to porsjonspakker.

Det kan med fordel fordeles på flere porsjoner.  De ble store!  Jeg greide å spise litt over en halv porsjon før jeg ble mett.  Så neste gang - for dette skal lages flere ganger - skal porsjonene lages litt mindre.

Chilien ble litt tynn når den ble rehydrert.  Litt mindre vann neste gang, tenker jeg.  Men - det smakte som nylaget!  Både bønner, kjøttdeig og ris fikk tilbake den konsistensen de hadde før tørking.

Jeg prøvde også ut ei av oppskriftene til Wolgast.no.  Valget falt på viltgryte med elgskav.  Oppskriften ble fulgt slavisk.  Potetmos, gryterett og melkepulver er lagt sammen i en vakuumpose klar til bruk.  Oppskriften gav fire porsjoner.  To ligger i fryseren, og to har mannfolket og jeg brukt til å teste ut hvor vellykket det var.

Gryten var kjempegod!  Men kjøttbitene - til tross for at de var bare en millimeter tykke - var vanskelig å rehydrere ordentlig.  De forble litt harde og tungtygde.

Vi kommer nok til å lage mer av dette, men vi ble  enige om at det da skal brukes kjøttdeig av elg i stedet for skav.

Porsjons-størrelsen er mer en nok til å bli mett.  Vi greide ikke å spise opp alt.  Vurdere å fordele på fem i stedet for fire pakker neste gang?

Dette blir fin turmat.  Både mannfolket og jeg liker å være på tur, både overnatting i telt og ellers være ute vinterstid.  Tørket mat veier betydelig mindre enn hermetikk når man skal frakte det med seg.  Og lager man dette selv blir prisen veldig mye lavere enn på den dry-tec-maten som er å få kjøpt.  

I tillegg vet vi hva vi spiser, her er det hverken konserveringsmidler, fortykningsmidler, smaksforsterkere eller andre kjemikalier som er flittig brukt i matvareindustrien.

 

Prepper drivhus for lengre fravær

 

Jeg reiser bort i to uker.  I mitt fravær er det mannfolket som skal passe alle min grønne små babyer, i likhet med i fjor da jeg også reiste bort på denne tiden.  Han har null interesse for dyrking, prikling, frø o.s.v., og innehar kunnskap om emnet som korresponderer godt med interessenivået.  Men - han har sagt seg villig til å sørge for vann, og holde et øye med temperaturen inni slottet.

For å gjøre det enklere for ham - og sikrere for plantene - har jeg brukt et par dager på å ordne undervanning til plantene.  Med vannreservoar under og pottene stående på kapillærmatte eller noe annet som trekker vann.  Da trenger han ikke å holde rede på annet enn at det er vann i reservoarene, og etterfylle der.

Jeg hadde ikke brett nok til alle plantene.  Dvs. brett har jeg, men ikke som kan brukes til undervanningsbrett.  Da ble løsningen noe lignende det jeg gjorde i fjor; godteribokser!

Her er det hull i den øverste boksen og i lokket, som det er tredd veker gjennom for å suge opp vann.  I den øverste boksen ligger en bit kapillærmatte som pottene står på.

Til de plantene som liker å tørke litt mellom hver vanning, ble løsningen å blande mye grus og sand i jorda.  Det vil forhåpentligvis kompensere litt for den jevne tilførselen av vann de får nå.  Jorda er preppet med langtidsgjødsel, så da trengs bare vanntilførsel.

Sørveggen ferdig preppet.  I fruktkassene står det brett oppå klosser.  Kassene er kledd med plast så det kan fylles vann i dem.  På brettene ligger kapillærmatter som stikker enden ned i vannreservoaret under.  

Og nord-veggen.  Da er jeg klar til å reise......

Oppdatering importplanter

Ved ankomst for ei uke siden:

Sånn ser de ut nå:

Alle plantene lever.  Og de har fått farge, kommer med nye skudd og blader og i det hele tatt.

Jeg er mer enn fornøyd så langt.  Nå gjenstår å finne steder i hagen til sommeren der de kan trives og vokse. 

 

De fleste av disse vet jeg ingenting om og det fins ikke opplysninger på nett om dem.  Så det er bare å håpe at de vurderingen jeg har gjort med tanke på hardførhet er korrekte og at de overlever standard Nord-Norsk vinter på Senja.