Årets julekonfekt

 

Årets julekonfekt er ferdig lagd.  I år ble det ikke Troika - som er den beste etter mitt syn - butikkene har ikke fått inn nougat enda.  Det er "sesongvare" som kun selges til jul.......  Hadde jeg giddet kunne jeg lagd nougat selv, men det blir rett og slett for mye styr.  Syns jeg.  

Det som ble lagd i år er Snickers, Baileys-fyll, bringebærgelé, multefyll, Bounty, blåbærfyll, lakriskaramell, pisket salt karamell og mint.  Noen oppskrifter har jeg funnet på nett, noen har jeg kreert selv, og noen har jeg fått fra konditordatter som også lager egne oppskrifter.  Ingen kunstige søtningsstoffer, smaksforsterkere eller andre kjemiske tilsetninger.  Bare råvarer man stort sett kan finne i nesten hvilket-som-helst kjøkken.  Bedre smak, og "tryggere" godteri.

Det går unna på dem.  Noe pakkes i pene esker til julegaver.  Resten er til "eget bruk" og det er allerede tomt for et par sorter.

Vinterdyna kommet på drivhuset

 Den hvite presseningen vi bruker til dyne på drivhuset har kommet på.  To dager før snøen falt var den på plass.  Det er tredje vinteren vi bruker samme presenning, så den har holdt lengre enn jeg trodde den kom til å gjøre.

Jordsekkene jeg skal bruke utover våren når driving av sommerblomster og grønnsaker starter er stablet pent opp utenfor drivhusdøra så den er lett tilgjengelig.  Og kvisthjertet med lys er kommet på plass.  Da er slottet vinterklart.

Vinterhobby - strikk, toving og filting

 

Noe skal man jo gjøre når man ikke kan holde på i hagen.

Jeg hadde noe grått restegarn liggende.  Det ble nok til et par votter i barnestørrelse.  Kanskje 7-8-års-størrelse etter toving?  Ikke at jeg har noen unger i omgangskretsen i den alderen å gi dem til.....

På disse har jeg filtet det skiltet som blir stjålet med ujevne mellomrom på Svalbard - Isbjørnskiltet.  Til å være lagd av ei som virkelig må anstrenge seg for å få til å tegne fyrstikkmenn ble de slett ikke verst?

Disse to, med Hello Kitty på, er del av en bryllupsgave.  Brudgommen liker både rosa og den kattefiguren.  Derfor er de rosa vottene til ham, mens bruden får lilla.

Vottene er strikket i finull fra Rauma og tovet på 40℃, kortprogram, i vaskemaskinen.  Mønsteret er sjyvotter fra Ullkurven.  

Innspurt før snøfallet

Når Yr begynner å true med snøfall, blir det litt travelt i heimen.  Det er jo ALLTID noe man ikke har fått gjort, som man gjerne VILLE ha gjort, før vinteren er et faktum.  Som f.eks. å høste tang til jordforbedring i kjøkkenhagen.  Fire 90-liters-dunker - det er så mange det ble plass til i bilen - ble hentet for et par dager siden.

Vi fikk også hentet noen flere pallekarmer, og var heldige og fant fire lang-karmer som passer perfekt til jordbær-bed.  De er 2,35m lange og 75cm brede.  Altså har jeg nå fått nesten fem meter til med jordbærbed.  

Med den pappen jeg fikk hos en bekjent her-om-dagen i bunn var det fort gjort å sette opp karmene, to i høyden.  All tangen vi hadde hentet ble tømt i karmene.  Lengre kom vi ikke nå.  Resten får bli til våren, da kan vi fylle på med sammenraket lauv, hestegjødsel, og kompost.  Da har vi plutselig bedplass til tredve nye jordbærplanter!  Nice!

Men jeg mangler fremdeles tang til jordforbedringen, da.......

 

Prosjekt drivhus - status bakhagen

Bak drivhuset er restene av det store bedet som dekket halve området på nordsiden av huset.  Nå opptar selve drivhuset halvparten av det opprinnelige bedet.  Den resterende delen skal brukes til å lagre pottedyrkede planter.  Da må bedet fjernes og alle plantene i det flyttes.  Slik så det ut for to år siden når det var i god vekst:

Sånn så det ut i november i fjor.  Steinkanten - nesten dekket av mose - markerer kanten av  bedet.  Lengre bak en ny seinkant som markerer/kanter et nivå høyere med jord.  Og i bakkant markerer kvistgjerdet avslutningen av bedet og også kanten av vår tomt.

Her er vi i begynnelsen av november i år.  Alle plantene er fjernet.  Plattingen rundt drivhuset bestemmer høyden på jorden bak, noe som medførte at de øverste 30 centimetrene av jordlaget måtte fjernes.  Jeg ønsker at det skal flukte med plattingen slik at jeg slipper å få trinn der.  Det har blitt mange trillebårlass med jord som har kommet til nytte i kjøkkenhagen og i et nytt bed i stedet.  Mosen er fjernet fra kantsteinen så nå ser man bedre hvor området starter.  Kvistgjerdet er utvidet og når fram til drivhusplattingen.

Planen videre/neste års prosjekt:  

• Få karmer skikkelig på plass - nå er det bare satt opp midlertidig for at jeg skulle ha et sted til pottene før vinteren kommer.  
• Gulvet i dette området skal dekkes med et eller annet - kanskje flis?  
• Plantekasse langs plattingen fra kvistgjerdet til steinkanten med en portal midt på som blir inngang fra platting til bakhagen.  
• Portal omtrent der spaden står som åpner mellom denne bakhagen og hagen bak huset.  
• Busker langs steinkanten - mellom pottekarmene og steinkanten.  Det er satt ned noen små snøballbusker - stiklinger fra i fjor - langs den nærmeste delen av steinkanten.  Da er området rammet inn og blir et lite rom i hagen.  Håper jeg.

 

Siste rest av krukker tømt for vinteren

Noen få ampler og potter har fått stå mens jeg var bortreist.  Det er blodbegrene, som var altfor fine til å kaste når resten av krukkene ble tømt.  De var på sitt flotteste, og jeg vet de tåler litt frost, så jeg lot dem henge.

I dag ble de tømt.  En del frøkapsler ble tatt vare på så jeg har frø til neste års blomstring.  Omkring hundre frøkapsler burde holde, eller?

Da kan jeg si meg ferdig med vinter-forberedelsene i hagen tror jeg.
 

Tilbake fra tur - og rett ut i hagen

 Tre uker i arktis er avsluttet, og jeg kom hjem i går kveld.

Før jeg reiste bestilte jeg ti Valdres settehvitløk, som var kommet mens jeg var borte.  Det var 51 hvitløker i pakken.  Jeg kontaktet selgeren, som ikke ville ha dem i retur.  Det kan jeg forstå.  Hvitløk som har vært ute av butikk og er returnert kan ikke selges på nytt og må destrueres.  Ekstra arbeid for selger mao.   Altså satt jeg her med en haug hvitløk som jeg først tenkte at jeg kunne spise.  

Men settehvitløk er jo svinedyr mat......og Valdres vet jeg kan være vanskelig å få tak i.  Så jeg la ut et innlegg på lokale hagelag-sider og gav dem bort til dem som ville ha.  Det tok bare en god time før det var tomt så tilbudet var tydeligvis populært.

I dag har jeg vært ute i kuldegrader og satt ned de feddene jeg skulle ha selv.  Pallekarmene var klargjort og jorda godt oppgjødslet med bokashi og kompost før jeg reiste bort så det skulle være grei skuring å lage huller og plante dem.

Karmene har hatt gjester.  Massevis av gjester, som ser ut til å trives svært så godt i gress-dekket jeg hadde toppet jorda med.  Når jeg løfta på lokkene sprang det vettskremte mus som forvirrede høns rundt før de forsvant ut av karmene og gjemte seg.  

Gressdekket, som nå var tørt og var begynt å delvis komposteres der det hadde jordkontakt, ble spadd/raket ned og blandet godt med jorda i karmene før jeg lagde renner til å plante i. I de karmene jeg hadde dekket jorda var den ikke frosset i overflaten så det var lett å grave.

Så strødde jeg et godt lag med mitt hjemmelagde egl-bein-mel, satte feddene tettere enn anbefalt, og grov over.  Til slutt toppet jeg det hele med et tykt lag lauv som jeg har lagret i sekker tidligere i høst.  

I stedet for de to karmene med hvitløk jeg hadde planlagt, har jeg nå fire.  Så er det bare å håpe at de vokser og trives, at ikke musa eter dem opp og at det blir topp avling neste sommer.

Det ble også sådd gulrot i dag, en karm med sommergulrot og en med vintergulrot.  I de karmene det hadde vært mest mus.  Hvis frøene blir opp-spiste, får jeg så på nytt til våren.  Der jeg har sådd gulrot dekker jeg ikke jorda, men legger lokk på karmene så de er litt beskyttet mot regn og vill-frø.

Gi meg søpla di!

 Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor tilhenger av gjenbruk.  Noe de rundt meg har fått med seg.  Heromdagen fikk jeg dette bildet tilsendt med teksten:  Vil du ha papp?

Selvfølgelig vil jeg det!  Papp (og avispapir) er fantastisk til å dekke jord med når man vil ha bort ugress, og i bunnen av pallekarmer.  Gress og ugress trives ikke og dør på rekord-tid, mye fortere enn om man dekker med plast eller markduk.

Jeg samler på meg en del papp/aviser i løpet av vinteren, og innimellom tar jeg en arbeidsøkt og fjerner alt av tape og evt. metallklips slik at pappen er klar til bruk når våren kommer.  Hvis det usannsynlige skulle skje at jeg får papp til overs, rives den i biter og legges i komposten som "brunt".

Margarinbokser klippes opp og brukes til merkepinner.  Etter en omgang i oppvaskmaskinen er alt av fett borte og man kan skrive på dem med merketusj uten at skriften forsvinner i første regnvær.  Jeg fyller en godteboks fra nærbutikken med slike lapper i løpet av vinteren, og bruker opp de fleste i løpet av sesongen.

Selvfølgelig kan man bestille merkepinner fra Temu for en slikk og ingenting.  Det er en del jobb å klippe opp og man kan spørre seg om det er lønnsomt?  Men det er ikke økonomi som får meg til å gjøre dette, det er ønske om gjenbruk og hensyn til miljø.  Hvorfor skal jeg få sendt plast rundt halve jordkloden for 20-30 kroner når jeg har plast hjemme som jeg kan bruke i stedet for å produsere søppel?

Min guilty-pleasure - Møvenpick sin valnøtt-is - gir meg en del isbokser i løpet av året.  De klippes opp til større og stødigere merkelapper med plass til å skrive både høyde på planten og dyrkingsråd.  Så slipper jeg å slå det opp hver gang jeg står med ei nyspirt staudefrøpotte i handa og lurer på hvordan nå denne planten var igjen.....

Og så glass da.  Alle disse glassene man får i butikken når man kjøper syltetøy, hapå, Taco-saus o.s.v.  Mye bedre og med færre feilslag enn de glassene man får kjøpt som er beregnet til hermetisering.  Og veldig, veldig mye billigere.....

Youghurtbeger gjør nytte som priklepotter etter at en loddebolt har lagd dreneringshull i bunnen.  Rømmebeger blir til potter etter samme behandling, og overtar når plantene vokser ut av youghurtbegrene.  Rosebøtter fra blomsterbutikken (som de kaster fordi de ikke kan gjenbrukes i butikken) fungerer fint som potte for tomat- og paprikaplanter.  De får også laget dreneringshull i bunnen med loddebolt.  Plastbeger fra grønnsaksdisken blir til finfine såbeger.  Og disse - blåbærbegrene - er kjempefine å drive fram stiklinger i.  Svært velfungerende minidrivhus!

Incarvillea zhongdianensis

Jeg har hatt en annen blogg, der dette portrettet ble publisert for noen år siden.  Dette er en redigert utgave av det:

Dette er en plante fra Yunnanprovinsen i China, hvor den vokser i gress-sletter til 3200m høyde.  Det skal være en av de mer hardføre hagegloxiniaene.  Den blir ca 25cm høy og trives i jevnt fuktig jord i sol.

Jeg fikk min plante for mange år siden fra en annen hagegal i ett av mine første plantebytter.  Den ble plantet på nordsiden, i leirblandet jord med jevn fuktighet.  Der er det sol på morgen/formiddagen, og om kvelden.  Den blomstret hvert år der, men vokste ikke.  Etter avblomstring ble den slengete og la seg utover.  Det var tydelig at den ikke trivdes, men bare overlevde…..Derfor flyttet jeg den til sørsiden, i mitt på det tidspunktet nye grusbed.  Der passer den mye bedre, og planten så også ut til å trives bedre der.   Jorden er grusholdig, det er sol hele dagen og bedet er fuktig men veldrenert.

Seinere ble planten flyttet til et annet bed som er tørt, og med sol store deler av dagen.  Der er det knapt så den overlever.  På tide med flytting igjen kanskje?

Planten skal blomstre sein vår, men hos meg kommer blomstringen i juli.  Formering kan skje ved deling om våren, eller med frø.  Det kan ta opptil tre måneder fra sådd til spiring.

Jeg har vært litt i tvil om planten min har rett navn.  Zhongdianensis skal nemlig etter hva jeg kan lese meg til, beholde en relativt kort blomsterstengel etter avblomstring.  På min plante vokser stengelen til nesten det dobbelte etter avblomstring.  Jeg har derfor en liten mistanke om at det kan være I. mairei jeg har.  Bilder jeg finner på nett av plantene gir liten hjelp, de er svært like.  Men mairei er mye høyere enn zhongdianensis……Uansett er den flott når den blomstrer, og da blir ikke navnet så veldig viktig 😉

Test - Instant potetmos

Utpå vårparten hadde vi en del poteter som lå og var veldig mye groer på, og de begynte å bli litt myke.  Det var ikke snakk om at vi kom til å greie å spise alt før de var ødelagt.  Så, for å slippe å kaste masse potensiell mat, lagde jeg potetmospulver som er mer lagringsvennlig enn utgrodde poteter.

 Jeg kokte potetmos på vanlig måte, men hadde litt grønnsakbuljong i og ikke melk.  Den ble laget som en tykk suppe eller tynn grøt slik at den var lett å fordele utover på brettene til dehydratoren. 

De tørre flakene jeg fikk etter tørking ble kjørt i foodprosessor til grovt pulver.  Jeg greide ikke å få det helt finmalt uansett hvor lenge jeg lot den maskinen arbeide.  Vi prøvde å lage mos av det ved å koke opp melk og tilsette pulver.  Bitene var litt i største laget og ville ikke rehydrere ordentlig så mosen ble klumpet og ikke særlig god å spise selv om smaken var ok.

Potetmospulveret ble stående ubrukt.  Men så fant jeg på at jeg skulle prøve med stavmikseren.  Og det ble straks noe annet.  Nå fikk jeg finmalt pulver ut av de flakene vi ikke gadd å bruke.  Jeg hadde små porsjoner i den lille beholderen og kjørte mellom et halvt og ett minutt på full pinne og det gjorde vei i vellinga.

Nå har jeg testet det mer finmalte pulveret; kokte opp melk og litt smør og rørte inn så mye pulver som jeg trodde var passe.  Det ble et ferdig produkt som er litt klumpet men ikke plagsomt slik som før den ble finmalt.  Den var god å spise, men jeg burde nok blandet melken med litt vann - melkesmaken ble veldig framtredende.  Alt i alt verd arbeidet og blir nok gjentatt hvis jeg har mer potet som er i ferd med å bli avfall.