Hybrid-mark-jordbær?

 

For mange år siden fikk jeg en jordbærplante som giveren kalte "Ananassia".  Den får hvite bær.

Bæra er på størrelse med litt store markjordbær, og planten har samme voksemåte som markjordbær med ett unntak; den lager ikke utløpere.  

Bæra - når jeg greier å la den henge til den er HEEEELT moden - har en lett ananas-aktig smak og passer således godt til navnet.  Søtere enn markjordbær.   De er utrolig gode!

Siden den ikke lager utløpere blir det heller ikke flere planter sånn helt uten videre, men den lager sideskudd/buketter på samme måte som Hosta.  Det lar seg derfor gjøre å lage flere planter ved deling.

Jeg prøvde å plukke noen bær og sanke frø som jeg sådde i fjor vinter.  Det ble mange planter av det, og i år har de båret frukter.  Bærene ble røde!

I tillegg produserte plantene noe vanvittig med utløpere og jeg har luket og luket......Den er med andre ord ikke frø-ekte og har nok krysset med den markjordbæra jeg hadde stående i en annen pallekarm.

I dag fant jeg noe interessant; en plante som hadde BÅDE røde og hvite bær på samme stilk.  Det trodde jeg ikke var mulig.

Planten er gått i komposten - så interessant den enn må være så vil jeg bare ha planter med de hvite ananas-smakende bærene!

Pallekarm-tømming/innhøsting

 

Jeg må si meg ganske så fornøyd med årets avling så langt.  For en stor del i alle fall.  Dette tok jeg ut av karmene før jeg startet på høst-onna.  Her er hvitbete, havrerot, svartrot, pastinakk, knutekål og kålrot.  Potetene er et resultat av fjorårets slendrian; det har trolig fulgt med  noen bittesmå poteter når jeg heiv potetriset i komposten.  Når så komposten ble lagt i de forskjellige karmene begynte disse potetene å spire.  Jeg fant enslige potetris i fire forskjellige karmer innimellom de andre grønnsakene.  og jammen ble det ikke litt potet av det!

Svartrota ble det ikke noe særlig av; de var små og de var få.  Men nok til at jeg får en smaksprøve i alle fall.  Knutekål har jeg allerede høstet en del av så disse var siste rest.  Kålrot plantet jeg bare to stk og den første ble spist for ukevis siden så det var bare ei igjen

Det ble litt som ikke er rotgrønnsaker også:   Siste rest av broccoli, noen få snittebønner, de første ferdige rosenkålene, litt urter, rabarbra og jordbær nok til en dessert.  Slett ikke verst.

Det som står igjen i karmene nå er noe rosenkål, purre og løkplanter.  Løken ser ikke ut til å bli noen suksess i år heller.  Min egen feil som aldri greier å lære å plante dem der de får SOL!!!  Neste år - da skal de få sol.  Og masse gjødsel.  Skal se det blir superavling da.

Forbereder vinter i kjøkkenhagen

 De siste dagene har det aller meste av grønnsaker blitt høstet, og karmene stod tomme.  Jeg liker å klargjøre dem på høsten, slik at jeg får en jobb mindre å gjøre på våren.  Da er det gjerne travelt nok med andre arbeidsoppgaver.

Det meste av jorda løftes bort, og så fylles det lagvis med hageavfall, husdyrgjødsel, gammel plenklipp og bokashi hvis jeg har.  I de karmene som ble uten bokashi fordi det ble tomt (!) ble det i stedet litt hønsegjødsel fra en lokal eggprodusent, beinmel, og litt aske.

Gravefri (no-dig) er ikke noe jeg driver med - jeg skjønner bare ikke hvordan man får det til.  Må forske litt på det tenker jeg.  All den måkingen i alle karmene kjennes på armene.  Og ryggen......

I realiteten er det vel mange små komposter jeg lager, som jeg planter i.  Men kompostbed fungerer, plantene gror så det suser og jeg trenger ikke å kjøpe kunstgjødsel for at plantene skal ha næring.

Overskudd av plenklipp blir pakket tett i luft-tette sekker og lagret til jeg får bruk for dem.  Da fermenterer gresset og kan ligge lenge uten å bli ødelagt.  Men av og til mislykkes dette, og gresset blir til en blaut illeluktende masse som jeg IKKE vil ha på toppen av noen bed.  Dette avfallet legges som et tynt lag nedi karmene.  Da kommer det til nytte, for jord blir det av det uansett.

På toppen legges et lag jord eller kompost, og så jord-dekke av gress før jeg legger lokk på for å unngå altfor mye bjørkefrø i karmene.  De karmene som skal settes hvitløk i jord-dekkes ikke med gress.  Der blir det lauv som spirene greier å komme igjennom til våren.  Gressdekket er der jeg skal sette planter - da lager jeg hull i dekket som jeg planter i.   

Med over tjue pallekarmer som skal klargjøres er det litt av en jobb, og jeg har brukt to dager på det i år.  Hittil.  Det står enda litt igjen i et par karmer som ikke er høstet, så de karmene blir klargjort seinere.  Eller til våren hvis ikke tiden strekker til.

Tomatsesongen avsluttet

Når jeg kom hjem fra jobbreise for to uker siden var det ikke mange tomater igjen på plantene.   I mitt fravær hadde mannfolket høstet etterhvert som det ble modent, og puttet i fryseren.  Jeg plukket de grønne som var igjen og kastet plantene ut av drivhuset.  

Jeg må si jeg er ganske fornøyd med årets avling.  Og vi har brukt fantasien for å finne ut hvordan vi best skal ivareta alt sammen.  Det har blitt mange glass med tomat i forskjellige varianter i boden etterhvert.

 Det ble tørket tomat lagt ned i olje, og innkokte tomater etter Maria Berg Hestad sin oppskrift.  Noe har blitt til taco-saus, siden vi bruker en del av det i løpet av året.  Det endte med egen oppskrift til den, da ingen av de oppskriftene jeg fant på nett falt i smak.  

De frosne tomatene ble til pastasaus med kjøtt, og de glassene er hermetisert i trykkhermetiseringskjele.  Disse tomatene ble flådd før jeg kokte sausen, og skallet lagt i dehydrator og tørket før det ble malt til pulver.  Pulveret brukes som krydder eller i stedet for tomatpure i sauser og gryter.

Restene - de grønne - har blitt til noen få glass med marmelade med vanilje i.  Det er utrolig godt å ha til ost og står høyt på i kurs her i huset.  Nesten så jeg ønsket at vi hadde flere grønne å lage av, jeg er redd det er litt for lite til å rekke fram til neste høst.

Gulrothøsting

 Gulrøttene begynte å stokkløpe.  Den siste uka har jeg hver dag måttet fjerne en eller flere planter fordi de begynte å blomstre.  Det var på tide å få dem opp, selv om jeg gjerne skulle hatt dem stående og vokse enda to-tre uker.

Vi har ikke kjølig kjeller som egner seg til lagring av grønnsaker og potet.  Moderne hus har sjelden det.  I stedet  har vi forsøkt å bruke drivhuset som kjølelager på vinteren.  I fjor hadde vi frostvakt der som holdt temperaturen på omkring fem grader.  Det fungerte fint, så det blir gjentatt i år.

Gulrøttene legges i isoporkasse som jeg har fått gratis.  I bunnen mose, så legges røttene slik at de ikke er i fysisk kontakt med hverandre, dekkes med mose, nytt lag med røtter o.s.v.

Vintergulrøttene ble lagt nederst, siden de har best lagringsevne og dermed blir spist sist.  Øverst ligger sommergulrøttene.  De små røttene - og de var det en del av - har jeg ikke bestemt skjebnen til enda.  Jeg er fristet til å forvelle og fryse dem.  Det er greit å ha ferdigkokte gulrøtter lett tilgjengelig også, ikke bare rå.

Prosjekt drivhus - det går framover!

Drivhuset og området rundt slik det så ut når sommeren 2025 startet.  Plattingen vi skulle bygge rundt ble satt på vent da det tok tid å få lagt inn vann.  Rørleggeren var ferdig med sitt seinsommer/høst 2024 - og så reiste jeg bort, og så var det elgjakt, og så var det vinter......

Så når denne sommeren kom, var vi skjønt enige om at dette området hadde førsteprioritet.  Det tok noen få dager å få bygget plattingen.  Trappa måtte endres litt og tilpasses.  Begge trappene.....

Sånn ble det etter noen dagers snekring.  Det store bedet langs husveggen er utvidet og renovert og går nå langs kanten av treplattingen.  I framkant er det lagd et sand/grus-bed.

Nå gjenstår dette området, før vi kan si at nordsiden er "ferdig".  Området bak drivhuset har vært et digert bed med store stauder.  Disse er fjernet og de fleste av dem har fått nytt bosted.  Akkurat nå står det en haug med plantekasse der, men det skal måkes ned slik at det flukter med treplattingen, og så skal området brukes til overvintring og lagring av potteboere.  

Håpet er at jeg skal greie å få det gjort før snøen kommer.  Hvis ikke, blir det neste års prosjekt.  Arbeidsløs blir man altså ikke så lenge man har hage.....
 

Petunia - det baller på seg med stadig flere........

 

Petunia  er velsignet enkle å få til.  Og de fins i mange farger, størrelser og fasonger.  Jeg fikk mine aller første petuniaer noensinne i fjor, og overvintret noen av dem som stiklinger som jeg dyrket videre på til denne sesongen.  Denne heter "Purple Vein" og blomstrer rikt og villig.

"Cosmic Pink" er ny av året, og kommer fra en stikling jeg kjøpte i vår.  Nydelige farger!

"Pink Vein" er også en som har overvintret som stikling hos meg.  Utrolig rik blomstring!

"Candy floss er den eneste fylte jeg har i år.  Den er også ny for meg - stikling kjøpt tidligere i vår.

Sommeren har vært snill med amplene i år, og petuniaene har blomstret som bare rakkern.  De har heller ikke blitt ødelagt av regn, slik de har lett for å bli i en standard nordnorsk sommer.

Bildet yter ikke denne rettferdighet.  Den ser egentlig helt sort ut, men jeg greier ikke å få fargene rett på bilder.  I dagslys ser blomsten nærmest ut som sort fløyel.  Dette er en jeg fikk av ei hagevenninne, og jeg har ikke navn på den.

Denne klar-røde kommer fra samme hagevenninne som den sorte.  Også navnløs - dvs. den har et navn, men jeg husker ikke hva det er.

Og så denne da, som er mer sær enn direkte vakker.  Men jeg liker den.  Den heter "Plum Coockadoo" eller noe sånt.  Garantert feilstavet.......

Nå har jeg klippet stiklinger av dem, som skal forsøkes overvintret og dyrket fram til store planter igjen til våren.

Nyttig julegave

 

Tidligere har jeg brukt steke-ovnen til å tørke sopp i.  Men i fjor - da både sopp og grønnsaker skulle tørkes - var ikke komfyren avslått på et par måneder.  Det ble nesten et problem å få lagd annen mat som må i stekeovn.  Så jeg ønska meg en dehydrator til jul.  Og fikk ønsket oppfylt.

Det var virkelig innertier!  Nå har den stått og surret og gått i ukevis.  Vi har tørket grønnkål vårløk, gressløk, tomatskall, steinsopp, rimsopp, kremle, forskjellige krydderurter.  I år har jeg også prøvd å tørke forskjellige ting som kan lages te av; ringblomst, rødkløver, solbærblader.  Vi har tørket nok til å vare hele vinteren og er i så måte selvforsynt med disse tingene nå.  Veldig tilfredsstillende tanke.  

I vinter - mens vi venta på soppsesongen - har jeg prøvd meg på egenprodusert dry-tec-mat.  Ble veldig fornøyd med chili-con-carne.  Litt mindre fornøyd med gryter der melk erstattes av melkepulver.  Men uansett veldig mye billigere turmat enn den du kjøper på butikken.

Jeg har blitt veldig glad i den maskinen.  Nå har jeg blåbær der.  Det er en test for å se om det blir bra til å ha i yoghurt, kjøleskapgrøt o.l.

Hagebesøk; Bentes hage

Den fjerde og siste hagen vi besøkte på hagelagets tur denne sommeren.  Hver med sitt særpreg og sine egne utfordringer.  Felles for alle er at jeg kan hente inspirasjon og ideer til egen hagedrift.

Dette er Bentes hage:

Dam med fontene. i bakgrunnen en båt som kom til hagen for å brukes som serverings-benk i et større selskap.  Nå er den senter i et blomsterbed.  

Ikke fjær i hatten.  Men fjær i bedet går fint det også.

Denne skulle jeg gjerne hatt.  Nydelig, var den.

Gran med blå kongler.  Var det Korea-edel-gran den hette skal tro?  Flott lite tre!

Ikke all hagepynt er menneskeskapt.  Eller permanent.  Disse flotte to må vel anses å være høyst midlertidige, og særdeles fine dekorasjoner.

Hagebesøk; Evys hage

 Tredje hage på vår "turne" i Narvik var Evy sin.  Ryddig, oversiktlig, og med massevis av inspirasjon til oss gjester.

Grunnmuren dekorert med småstein.  Gjort av en gjest en gang iflg. hage-eieren.

Å sitte her og se ut over havet en stille kveld må være helt himmelsk!

Veggen i hagestua var "tapetsert" med ved-skiver.  Veldig dekorativt.

Maurtue til barnebarna. 

 

I bakhagen var det et fargerikt lite "borettslag" til småfuglene.

Hagedekor etter mitt hjerte!