Hagebesøk: Valentinas hage

Årets hagelagtur gikk til Narvik, der vi bl.a. besøkte fire forskjellige og hver på sin måte flotte hager.  Her er noen inntrykk fra den første hagen vi besøkte:

Når trærne får ansikter.  Utrolig kreativt!

Istykkerslåtte krukker brukt til å bygge opphøyd bed av.  Kjempefint.  Skal testes ut i egen hage ved anledning.

Jeg blir så imponert over kreativiteten her.  En kjedelig hvit vegg omgjort til et dekorativt tablå.  Åpningen mellom skuret og drivhuset fungerer som inngang til et hagerom bak.

Dette bedet er ikke bare kraftig opphøyd.  Hver enkelt plante har sitt eget lille, avgrensede rom i bedet.  Avgrensingen er lagd av stein og istykkerslåtte krukker.  Veldig dekorativt, og veldig ryddig.

Salgsavdelingen i bakhagen.  Ei trapp fungerer perfekt - og plassbesparende - til utstilling av salgsplantene.

Tenk å få være her på våren når alle disse auriklene blomstrer da........

Svalbard-blomstring

 Liten kveldstur i bakkene rundt Longyearbyen.  Dårlig på vill-plante-navn, men det gjør ikke plantene mindre vakre:

Bidrag til Arktisk botanisk hage

 

Botanisk hage i Tromsø er ikke bare innholdsrik, den er også en av de vakreste botaniske hagene i verden.  Her dyrkes og trives planter man ikke skulle tro det gikk an å dyrke så langt nord, og planter som ikke er mulig å få til å trives andre steder enn i arktis.  De som jobber der og de frivillige som hjelper til har gjort en kjempejobb med å skape noe helt unikt i botanikkens verden.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg har et svakt hjerte for denne verdens nordligste botaniske hage.  Og jeg liker tanken på å være med på å gjøre hagen til det den har blitt.  Derfor har jeg noen ganger donert planter dit. Det får være mitt lille bidrag.

De plantene jeg donerer er drevet fram fra vill-innsamlede frø.  Og planter jeg har sanket frø til selv når jeg har vært på Svalbard.  Den siste av donasjonene er en dverg-berberis.  Den kommer fra en frø-innsamling fra Chris Chadwell.  Jeg har hatt planten i mange år.  Den har noen forferdelige pigger og jeg var lei av å stikke meg når jeg skulle stelle i bedet der den stod.  Så jeg bestemte meg for å kvitte meg med den.

I dag ble den hentet, sammen med noen andre småplanter.  De får nytt hjem i Tromsø, kanskje jeg ser dem igjen en gang jeg er i hagen der og kikker.

Høster og konserverer

 

Kålmøllen har vært særdeles ivrig i år, og har gjort broccolien så uapetittelig at jeg har fjernet nesten alle plantene.  Fikk høstet en del, da, før det ble for ille.

Blomkålen overrasket stort.  Det ble ganske bra alving.  De seineste var mer eller mindre oppspist og ble kassert, men før det fikk vi til noen middager.

Jeg vet ikke om det er været eller om jeg har gjort noe feil, men broccolien fikk ikke et eneste ordentlig "hode" i år, kun små buketter som gjerne begynte å blomstre lenge før de oppnådde høstestørrelse.  Det samme skjedde med de blomkålene som var litt "treige" i veksten.  De endte med bittesmå hoder på kanskje 6-7cm i diameter som gikk i stokk og ellers var fulle av larver.

Tomatene gir overraskende god avling, gitt at de var angrepet av en uhorvelig mengde hærmygg som ødela mye av drivhusgleden - og makulerte absolutt all paprika- og chili-avling.  Tomaten har blitt til noen glass "soltørket" tomat i olje, ganske mange glass med innkokte tomater etter "maria-berg-hestad-metoden", samt noe hot taco-saus som jeg har lagd oppskrift til selv.

Broccoli og blomkål er forvellet, delt i passe porsjoner og frosset ned.  Og gulrøttene ser ut til å vokse godt så det blir trolig god avling av den i år.

Gøteborg botaniske hage

Den botaniske hagen i Gøteborg er ikke bare stor.  Den er også svært vakker.  Ettersom vi har familie i byen er vi der av og til, og da prøver jeg å få tatt en tur til botaniske.  Det er ryddig, oversiktlig, vakkert beplantet og i det hele tatt: 

I et av drivhusene er det fjellhage med alpine planter.  Her fant jeg planter jeg kjenner igjen fra stein- og grusbed her nord.  Planter vi kan dyrke på mine breddegrader.

Noe sånt kunne jeg tenke meg å prøve å lage i egen hage, men det blir nok vanskelig å få til.  I alle fall uten hjelp fra maskiner.

Må nok nøye meg med en grushaug med store steiner i.  Men det kan jo også bli vakkert.

Det bygges nytt stort drivhus.  Ikke stort - ENORMT!  Neste gang jeg er i byen regner jeg med at det er ferdig og tar imot besøkende.  Da skal jeg dit:

Å dyrke tomatfrø fra F1-hybrid

 I fjor fikk jeg en tomatplante som giveren kalte "64 days".   Fruktene hadde normalstørrelse, var tomatrøde og velsmakende.  Jeg bestemte meg for å dyrke videre på dem, så jeg sanket frø fra den største og fineste tomaten.  De har jeg sådd i år, og resultatet ble mangfoldig, kan man si.

På en av plantene blir tomatene små og rosarøde i store klaser.  Planten må sies å være riktbærende.  De er på størrelse med kirsebærstomater.  Smaker greit, men heller ikke mer.

På en annen plante fra samme frøbatch kommer det plommetomater som har "vanlig" tomatrød farge.  Den er mer sparsom med mengde tomater, men leverer greit.  De smaker som litt ekstra smaksrik butikktomat.

Når jeg googler navnesorten finner jeg lite opplysninger, men den blir et par steder kalt "Primo Red"(64days).  Da blir den beskrevet som en F1-hybrid.  Og da kan som kjent resultatet bli så ymse.

Jeg tror ikke jeg gidder å dyrke videre på disse to F2-hybridene som jeg har nå.  Jeg liker å vite hva jeg sår og hva jeg kan forvente av resultat.  Men det var uansett interessant å se hvor forskjellig utkomme det kan bli av frø fra F1-hybrider når man sår dem.

Edraianthus tenuifolius "Albus"

 

Frøene til denne kom fra Magnar Aspaker og ble sådd i november 2023.  Det spirte på vårparten 2024, og små planter ble satt ut i bed i hagen på høsten.  Den belønner meg nå med blomstring.

Edraianthus er hjemmehørende i østlige Europa.  Den tilhører klokkefamilien/Campanulaceae.  Bladene ligner gresstuster og det var på nippet den ikke ble luket bort på vårparten i år.  I blomstring er den omlag 8-10cm høy.

Planten skal trives i  veldrenert jord.  Hos meg står den i et bed på sørsiden av huset med moldrik jord på den lett sure siden av skalaen.  Bedet er veldrenert og til tider tørt og har sol mesteparten av dagen.  Jorda i bedet er dekket med gress fra plenklipping.  

Edraianthus tenuifolius skal være bie-vennlig. 

Pottevask

 

Sommeren er her for alvor, og varmen gjør at tungt fysisk arbeid som steinbæring og måking må vike.  Da får man finne på noe annet.

De to siste dagene har vært viet til litt lett luking, og til pottevasking.   De brukte pottene legges i bløtt i en balje ei stund, så over i rent vann i gilde-kassa og vaskes med børste.  Så får de stå og luft-tørke.  Hageslange-vannet er kjølig så det er behagelig å drive med dette når temperaturen stiger over 24℃.  

Jeg vasker alle pottene som har vært brukt.  Både fordi jeg ønsker å hindre smitte/spredning av plantesykdommer, og fordi jeg avskyr å bruke skitne potter.  

Når de er tørre stables de pent i kasser og settes på lager til de skal brukes.  De runde pottene er ferdigvasket.  Firkantpottene står for tur de nærmeste dagene - varmen skal visst fortsette.

Med selvberging som mål

 

Mannfolket fisker og jakter så vi er mer eller mindre sjølberga på ferskvannsfisk og viltkjøtt.  Jeg dyrker og prøver å gjøre oss mer og mer selvberget med grønnsaker.

I kjøkkenhagen er det forskjellige kålsorter, løk i diverse varianter, potet, gulrot o.s.v.   Sist vinter var vi nesten selvberget på gulrot, men manglet mye på alt annet.  Det går likevel framover og mengde forskjellige grønnsaker justeres fra år til år ettersom vi lærer hvor mye vi faktisk trenger.

Her er middagen fra forleden dag.  Salatgrønnsakene kommer fra kjøkkenhagen og drivhuset.  Det samme gjør woken med hvitløksnurrer, brekkbønner og rødbeter.  Fisken kom opp fra vannet noen timer tidligere.

Det eneste på tallerkenen som ikke er selvdyrket eller selvfanget er ris og paprika.  Slett ikke verst, om man skal si det selv.  Veldig tilfredsstillende. 

Hjemmegjorte hudpleiemidler?

 

Moder natur forsyner oss med råvarer som man kan både lage mat og andre morsomme ting av.  I år hadde jeg bestemt meg for å prøve å lage salve og hudkrem av planter som vokser i nærområdet.  Først ut var løvetann.

Oppskrift på løvetannsalve ble funnet på nett, men ikke på krem.  Derimot fant jeg oppskrift på ringblomstkrem i bloggen Lillians hage og tenkte det måtte gå an å bruke på løvetanna mi.

Løvetannblomster ble lagt forskriftsmessig i olje og glasset omsorgsfullt ristet både morgen og kveld i to samfulle uker.

Så kom dagen!  Den avsilte olja ble varmet og iblandet bivoks som fikk smelte i.  Tre små krukker ble fylt med salve, og resten skulle bli hudkrem.

Da skal altså kokt vann røres inn i olja, og denne emulsjonen blir etterhvert krem.  Jeg rørte og rørte i noe som kjentes som en evighet før den boblete gule gugga begynte å tykne. Så litt stavmiksing, og kremen var ferdig.  Lett som en plett.

Men kremen var steinhard, og jeg vil ha den myk og smørevillig.  Så da fant jeg ut at det var en god ide å røre inn mer vann.  Som sagt så gjort. Fremdeles hard.  Mer vann rørt inn.  Enda hard.  Mer vann rørt inn, og nå var den plutselig FLYTENDE!!!

Hva nå?  

Salven!  Jeg ofret ei krukke av den, varmet den til den ble flytende og blandet det i.  Fem minutters røring etterpå satt jeg igjen med noe som minnet om smørklatter i kjernemelk.  Dritten skilte seg!  Og som om ikke det var nok så greide jeg å velte hele greia så det rant olje og vann og kremklatter nedover benken, på gulvet og inn i oppvaskmaskinen som akkurat var ferdig og hadde åpnet døren.  

Det lille jeg greide å berge av den blivende hudkremen ble samlet opp og silt.  Så dette er det jeg sitter igjen med; to små medisinglass med salve og under en desiliter hudkrem.  Og nyvasket kjøkken.  Og en del lærdom.