Hageåret 2025 - første året som pensjonist

 Selv om jeg pensjonerte meg etter eget valg fordi jeg hadde masse annet jeg hadde mer lyst til enn å jobbe, så var det med en viss engstelse jeg avsluttet jobb-karrieren.  Man brenner ei stor bro når man avslutter arbeidslivet og det er liksom ingen vei tilbake.  For å gjøre det litt lettere for meg selv (i tilfelle jeg angret) bestemte jeg meg tidlig for å beholde Svalbard-jobbingen.  Jeg har også beholdt jobben på Krisesenteret - men er nå kun tilkallingsvikar og har jobbet bare et par vakter i måneden det siste året.

Pensjonist-tilværelsen har til nå vært en ubetinget suksess.  Jeg nyter hvert minutt og har ikke angret en eneste gang på avgjørelsen om å bli NAV-lønnet.  Tiden har vært brukt mest til å bli mer eller mindre bonde i egen hage og til å la dyrkeinterressen få utfolde seg uhemmet.

Januar:

Året startet med store snømengder og jeg måtte måke drivhustaket  for første gang.  Inne i drivhuset stod varmen på og diverse stiklinger ble holdt liv i gjennom vinteren.

Gleden var stor over en en liten buskstikling jeg fikk på Rå videregående skole, som jeg greide å få til å rote seg.  Dette viste seg å være en busk som ikke fins i handelen, og en planteskatt.  Jeg har tatt flere stiklinger av denne etterhvert som den ble beskjært og har gitt til hagevenner i området.  Den vokste godt og ble plantet ut i hagen på seinsommeren.

Staudefrøene ble sådd og satt i den delen av drivhuset som ikke er oppvarmet.  Et eksperiment for å se om det gjør samme nytten som å måke dem ned i snøen slik jeg har pleid.  De spirte greit, men mye tidligere enn ellers, og det skapte et gedigent plassproblem utover våren når også sommerblomster og grønnsaker skulle ha plass.  I år blir det under snø igjen.

Februar:

Overskudd av planter ble gitt bort.  En konsekvens av at man alltid og uten unntak lager flere planter enn man trenger.  Og bedre enn å kompostere dem.

Priklesesongen innledes og hyllene i drivhuset begynner å fylles opp.  Ikke bare tomat og paprika, men også noen av de tidligere omtalte staudene som spirte for tidlig var prikleklare.

Mannfolket og jeg dro på tur bare vi to alene.  Herlige dager!

Min første import av planter på flere år kom i mål med plantenes ankomst.  Utrolig gøy å få planter man ikke får tak i ellers.

Og sist men ikke minst, februar ble den måneden jeg stiftet første bekjentskap med det som skulle bli årets største frustrasjon og fortvilelse; muggproblemer knyttet til sekkejord som førte til massiv plantedød og vanvittig mye ekstra-arbeid for gartneren.

Mars:

Tid for annet en drivhus og planter; jeg var på lefsebakekurs i privat regi.  Nydelige lefser ble det også.

Jeg prøvde meg på hjemmelaget dry-tec og fikk testet julegave-dehydratoren.

Det ble også et par uker på Svalbard igjen, mens mannen i huset stelte hjemme.  Og greide å holde liv i alle plantene i drivhuset!  Det var svært så frodig når jeg kom hjem og de første dagene gikk med til prikling og ompotting.

April:

Muggproblemene er i ferd med å få godt fotfeste, og ekstra ompotting gjennomført med ny jord, og enda en gang ompottet etter det før jeg tilslutt kasserte alle jord-sekkene og kjøpte nye fra en annen leverandør.

Tulipanene som ble nødplantet i potter og satt i drivhuset blomstret.

Det var tid for å forberede årets matproduksjon og grønnsakfrøene som hadde spirt ble ivaretatt.

Hyllene fylles opp og drivhuset er den plassen på jord jeg har det best for øyeblikket.  Det dufter jord og planter, noe blomstrer så smått og alt er fryd og gammen på tampen av måneden.

Mai:

Når våren kommer for sakte må man hjelpe den litt.  Ære være mannfolket som tok snøfresen fatt og fikk bort en del av snøen på plenen.

Mai er den måneden man bærer plantebrett ut og inn.  I alle fall på mine breddegrader.  Og når herdesesongen er over kan drivhuset omdefineres til sommerdrift og tomater og sånt får plass å vokse på.

2025 var våren veldig sein hos oss og jeg måtte hjelpe fram overvintringspottene for å få dem klare til plantemarkedet.  Dessverre hadde musa kost seg til de grader under snøen og resultatet ble et massivt tap av planter.  Men sånn er det å bo i skogen.

Kjøkkenhagen ble utvidet med flere nye dyrkingskarmer som kunne tas i bruk når småplantene var utplantingsklare.

Juni:

Jeg prøvde tomat i ampel for første gang.  Suksess og skal gjentas.  Vi fikk et lass med helle-steiner som ligger på lager i påvente av gode ideer til bruk.  Stein på lager er aldri feil.

For første gang har jeg prøvd saueull som jord-dekke.  Også en suksess som skal gjentas.  Jeg blir mer og mer begeistret for jord-dekke-dyrking og har begynt å gjøre det også i staudebedene.  Minsker lukearbeidet betraktelig. 

Årets plantemarked ble avholdt seinere enn vanlig, og kolliderte med flere andre arrangementer i nærområdet.  Resultatet ble betraktelig lavere omsetning og publikumstilstrømning enn ellers.  Men gøy lell.

Jeg begynner å få teken på å varmkompostere hageavfall og bokashikompost og er veldig fornøyd med det.  Lager all jord som brukes utendørs selv nå, sekkejord brukes kun i drivhuset.

Juli:

Jeg fikk et kjempeangrep av hærmygg i drivhuset, og prøvde ut et tips om potet mot hærmygg i påvente av nematoder som ble bestilt.  De potetene fanget utrolige mengder larver! 

Hjemmelagde hudkremer ble forsøkt lagd med heller labert resultat.  Men jeg har brukt dem, og de ble gode selv om produksjonen ikke gikk helt etter planen.  Det skal jeg gjøre flere ganger.

Vi var i Gøteborg i anledning konsert med ACDC, og da ble det tid til en tur i Botaniske.  Fantastisk flott hage! Anbefales på det varmeste.

Ellers ble juli-måneden den tiden vi begynte å glede oss over å være selvberget på mangt og meget.  Det kommer vi til å fortsette å jobbe for framover.

August:

I august var hagelaget på tur, denne gangen til Narvik.  Vi besøkte fire flotte hager; Gretes hage med en fantastisk utsikt og et drivhus fullt av tomater, Valentinas hage med det største utvalget av aurikler jeg har sett og en unik bed-arkitektur, Evys hage med verdens flotteste hagestue og en nydelig hage for øvrig, og Bentes hage med båt og hestevogn og dam.  Flott tur, nydelige hager å hente inspirasjon og ideer fra.

I august var det også tid for en ny tur til Svalbard, der jeg pådro meg et diplom for bading i havet under et besøk til Isfjord radio.  Jeg fikk også sanket en del frø som skal i jord snart.  Og besøkt hvalross-kolonien på Kapp Linne.  

September:

Drivhuset og området rundt begynner å bli omtrent som jeg ønsker.  Det har tatt mange av sommerens timer å komme så langt.  Enda gjenstår litt, men noe skal man jo ha å gjøre neste år også?

Etterhvert som grønnsakene høstes og konserveres, blir pallekarmene i kjøkkenhagen klargjort for neste år.  Dette er relativt nytt for meg, vanligvis er jeg så hagelei på tampen av sommeren at jeg ikke orker.  Men du verden så lettvint det er når våren kommer og man bare kan plante!

Jeg fikk besøkt eldstedatter på hennes nye arbeidsplass på Gaustablikk høyfjellshotell.  Og besøkt Gaustad-toppen.  Dit drar jeg gjerne igjen!

Ikke alt man prøver seg på blir like vellykket.  Forkultivert potet ble ingen suksess for å si det pent.  Jeg tror ikke det er forkultiveringen som er problemet, da.  Heller det stedet jeg forventet at de skulle gro.  Nytt potet-dyrkings-sted er forberedt til neste år.  Denne vinteren må vi kjøpe poteter.....

Oktober:

Oktober bar preg av mye testing i matveien.  Jeg lagde for første gang eget buljongpulver som ble veldig godt og skal gjentas.  Jeg tørket og malte blåbær som ble et velsmakende tilskudd til yoghurt og kjøleskapgrøt, og jeg lagde gele og sirup av solbærblader.  Og egenprodusert instant potetmos.

Alt nytt skal prøves, ikke alt blir like vellykket.

Det ble også en ikke-planlagt og på-sparket-tur til Svalbard.  Da ble hagen og alt hjemme lagt på is noen uker.

November:

Når hagen stedes midlertidig til hvile, er det tid for andre hobbyer.  Jeg lærte meg å filte sist vinter og testet ut den nye kunnskapen på noen votter.  Alle er gitt bort.  Takknemlig hobby; dett går relativt fort å lage og eventuelle feil er lett å rette opp.

Denne høsten kom vinteren som jula på kjerringa og ikke alt som skulle gjøres ble gjort.  Men jeg kom i mål med det meste, resten får vente til våren.

I november mistet jeg også min eneste onkel, og måneden ble avsluttet med begravelse.  Livets gang.......

Desember:

Jeg lærer stadig nye ting, denne gangen å lage julekrans.  Et av hagelagets medlemsmøter var viet dette, til stor glede for sånne som meg.

Litt "hage" blir det uansett årstid; jeg fikk en del saueull som skal brukes i kjøkkenhagen neste år.  Årets forsøk med ull gav mersmak.

Så var det tid for Svalbard igjen - denne gangen en planlagt reise.  Og i år har jeg for første gang feiret jul og nyttår borte hjemmefra.  Og uten noen av barna sammen med meg.  Kun mannen og jeg.  Rolig, stille og fredelig.  

Nå er jeg klar for 2026

Når jeg ser tilbake ser jeg at 2025 har vært preget av å gjøre nye ting, lære nye ting og gjøre ting jeg ikke har gjort før.  Det har vært et spennende år både i hagen og i privatlivet.  Måtte neste år bli like bra!

Nyttårsfeiring uten moderne fasiliteter

 

I år ble overgangen til nytt år feiret her.  På ei hytte et stykke utenfor Longyearbyen.  Ikke strøm.  Ikke vann.  Svalbard-versjonen av utedass.  Og - ingen naboer nært.

Riktignok flere hytter i området, men ikke så nær som i hytteområder på fastlandet.  Stille og fredelig.  Og kaldt.

Hytta - "Gakkori" - tilhører leikarringen i Longyearbyen, Polarleik.  Den kan leies og er mye opptatt.  Vi anser oss som heldige som fikk den denne "helga".

Vi dro 30.desember, mannfolket og jeg, og et vennepar fra Longyearbyen med barnet deres.  På programmet stod minst mulig på mest mulig tid, avslapning og rekreasjon.

Gjøremål første dag; sy sammen småbiter av veke til oljelampa for å forlenge restene så den hadde mulighet til å nå ned til olja.  

Utsikten fra hytta.  Slett ikke å forakte.  De nærmeste hyttenaboene et par hundre meter unna.  Ikke plagsomt nært.

Hytta ligger ganske nær flyplassen.  Vi kunne høre at flyene lettet og landet,  men støyen var slett ikke plagsomt høy.  Og det er snakk om et par avganger/ankomster pr. dag så det er helt overkommelig og uproblematisk.

Jadda - det ble pølsegrilling også.  Hører med på hyttetur når man kan båle utendørs.

Vi kjørte til Hotellneset for å se på fyrverkeriet.  Værgudene var snille og gav oss klarvær og vakker himmel.

Jeg ble litt forelsket i utsikten fra hytta, så vi koster på oss et par bilder til.  Bare for nytelsens del.

Dette var en fin inngang til det nye året, og en like fin avslutning på det forrige.  Godt nyttår, alle sammen.

Rolige romjulsdager

 

Været på Spitsbergen er betraktelig roligere og mer ute-vennlig enn på fastlandet, om man skal tro nyhets-sendingene.  Vi benytter anledningen til å være litt ute på dagen.  Ikke at det spiller noen rolle når på døgnet vi går ut - lysforholdene er uendret døgnet rundt.

Vi har vært og gått tur i juletreskogen i Longyearbyen.  Dette er grantrær som Mary Anns Polarrigg setter opp hver advent.  Noen av trærne har lys, de fleste ikke.  Duften av jul er intens!

Trærne står til høsten kommer igjen.  Da har de blitt brune og "Bronseskog" er kanskje et mer passende navn.  Fjorårets juletreskog ble ryddet bort i oktober - akkurat i tide til å montere årets skog.

Svalbard museum er alltid verd et besøk, og nå var det lenge siden sist jeg var der.  Den utstoppede isbjørnen de har stående der er ganske imponerende!  Den var over 500kg, og ble skutt på bare to meters hold. 

Kinobesøk har det også blitt.  Vi har sett Avatar "Fire and Ash", iflg. en anmeldelse jeg leste den lengste og dårligste Avatar-filmen hittil.  Lang var den, ja.  Men helt grei underholdning - slett ingen dårlig film.

Julen feires i Arktis

 

I år har mannen i mitt liv og jeg feiret jul i Longyearbyen.  For andre gang på de over tredve årene vi har bodd sammen et annet sted enn hjemme, og for min del første gang på 42 år uten noen av ungene tilstede.

Det lille juletreet som passet akkurat oppå kjøkkenbordet fikk jeg låne hos en kollega på sykehuset.  Likeledes juleduker.  Så det slapp jeg å ha med i kofferten opp hit.  Kjekt med sånne folk rundt seg.

Aldri før har juleforberedelsene vært så enkle som i år.  Det har vært både uvant og deilig.  Ingen baking, ingen overmåte vasking, julegaver ferdige før avreise til Arktis.....

Jula i år har vært bare avslapping og god tid.

Gudstjeneste julaften hører med selv om man ikke er på fastlandet.  Vi var litt seint ute og endte opp med ståplass bakerst i kirkerommet.  

Etter gudstjenesten begynte det å snø, fin forandring fra regn og mildvær som hadde preget værbildet de siste dagene før jul.

Og romjulsdagene?  Gjøre minst mulig på mest mulig tid.  Og et par dager på hyttetur er planlagt.

Jordfabrikk i vaskekjelleren

 Det stod flere bøtter med ferdig fermentert bokashi i kjelleren.  Alle dyrkingskarmene i kjøkkenhagen er ferdig preppet med kompost eller bokashi og klargjort for planting.  Å la den ferdige bokashien stå ute til våren for å blande det rett i jorda er derfor ikke aktuelt denne vinteren.  Tid for å lage jordfabrikk av det mao.  

Tidligere i høst samlet jeg løv i sekker. Det ble - sammen med litt av jorda fra krukkehagen som jeg soldet og oppbevarer i sekker - lagt i bunn.  Så fyller jeg bokashi i kassen og blander det hele sammen. 

Her er ei salig blanding av bokashi, jord og lauv.  Jeg bruker relativt små kasser til dette, de rommer akkurat ei majonesbøtte med bokashi, like mengder jord/lauv og med plass til jord-dekke på toppen.  Den begrensede størrelsen gjør at vekten blir innafor det jeg greier å håndtere, og å løfte og flytte på kassene er relativt enkelt.  

Til slutt toppes det hele med et tykt lag jord for å hindre lukt.  Så dekkes hele herligheten med fiberduk for å hindre oppblomstring av hærmygg, som ELSKER bokashi.

Her er to kasser med jordfabrikk som godgjør seg mellom bokashibøttene som står til fermentering.  Det blir mye god jord til drivhus og kjøkkenhage etterhvert.

Neste års superavling forberedes - Frø innkjøpt

 Jeg forbereder neste års kjøkkenhage, og har bestilt "noen få" pakker med frø.  Her er flere forskjellige salater, purre, blomkål, broccoli, kålrot, knutekål, hodekål, beter i forskjellige kulører og en del asiatiske grønnsaker.

Jeg har en del kålfrø liggende fra tidligere, men har lært på den harde måten at gamle kålfrø ikke nødvendigvis gir planter, så i år har jeg kjøpt nye ferske frø til de fleste grønnsakene jeg planlegger å dyrke.

I tillegg har jeg kjøpt frø til blomster som skal stå sammen med grønnsakene i karmene.  Jeg har lyst på en kjøkkenhage som ikke bare gir mat, men som også kan være estetisk tiltalende.  Det er fortrinnsvis lave ett-åringer som er fine å bruke sammen med grønnsaker for å avlede/forvirre skadeinsekter.  Tanken er å sette blomstene som kantplanter i dyrkingskarmene.  Det stjeler en del plass fra matplantene, men hvis det er med på å holde plantene fri for skadedyr og friske så er det verd plassen.  

Stell av busker før vinter?

Jeg pleier å være ganske hagelei på høsten.  I tillegg er jeg mer opptatt av å forberede neste års drift av kjøkkenhage og prydhage enn av å avslutte årets sesong.  Rundt omkring i hagene ser jeg det blir bundet opp og pakket inn busker og små trær så de er bedre beskyttet mot vinterens herjinger.

Det gidder ikke jeg å holde på med.  For å si det rett ut - jeg gidder ikke!  Her må buskene greie seg som best de kan uten innblanding fra min side.

Det betyr selvfølgelig at våren avslører en del greinknekk.  Og buskene legger seg utover når snøen tynger ned greinene og blir forholdsvis plasskrevende.  Det medfører selvfølgelig at det må beskjæres en del på våren.

Men det er greit.  Så lenge jeg slipper å holde på med den opp-bindingen og innpakkinga i oktober/november.

Buskene overlever som regel.  De blir kanskje ikke så PENE som jeg kunne ønske.  Det er også greit.

Ull, ull og mere ull

Jeg kjenner noen som har sauer.  Heldige meg.  Ni sekker med skrap-ull har jeg fått.

Fått!  Skulle ikke ha noe for den.  Levert nær heimen.  Og pent pakket i sekker.  Og de sekkene er godt stappet så her har jeg ull nok til neste sesong og vel så det.

Det blir både til komposten og til jord-dekke til sommeren.  De er foreløpig lagt "på lager" under noen store graner ved kjøkkenhagen til våren jager snøen bort og sesongen starter opp igjen.

Tenk å være så velsignet heldig.   Siden bonden anser dette som søppel, ville han ikke ha noe for ulla.  Han ble overrakt ei flaske bobler og hjemmelagd konfekt for bryderiet.
 

Frø til vinterens staudesådd

 

I år har jeg bestemt meg for å så bare noen få staudesorter, og jeg har foreløpig bestilt frø fra kun en leverandør - Pavel Křivka.  De har kommet.

Bestillingen var på tolv sorter.  Så kom det fire ekstra pakker - bonusfrø.  Alle de fire ekstra er sorter jeg har kjøpt - og sådd - for et par år siden.  Men iflg. sålistene fra da var det dårlig spiring, så jeg kommer til å så dem på nytt i år i håp om at de vil spire denne gangen.

Ellers har jeg pådratt meg noen frø-sorter fra Svalbard.  Egenhøstede sist høst med tillatelse fra Sysselmesteren.  Disse skal sås.  I tillegg skal jeg så på nytt noen sorter fra restlageret i fryseren.

Jeg tror ikke jeg skal bestille flere frø i år.

Kjøkkenhagen mater både folk og fe

Det stod igjen noen rosenkålplanter og grønnkål i kjøkkenhagen.  Stjernemelden har også fått stå ubeskåret inn mot vinteren.  Denne stående buffeten har ikke gått upåaktet hen hos områdets lokale fauna. 

Her er en harepus på visitt, den mesker seg med nordens spinat midt på natta i fullmåneskinn.  Det kom en hare til mens jeg stod og fulgte med, men den ble kjeppjagd og forsvant ganske fort.  Her er det kamp om godsakene og den sterkestes rett som gjelder.

God og mett på kjøkkenhagens kulinariske tilbudsvarer.  Jeg er ikke overvettes begeistret for at de eter i hagen min - til det har jeg fått for mange busker og stauder tilintetgjort.  Men så lenge de koser seg med restene i kjøkkenhagen, lar de kanskje prydbuskene mine i fred?