Prosjekt drivhus - bakhagen

Bak drivhuset er restene av det store bedet som dekket halve området på nordsiden av huset.  Nå opptar selve drivhuset halvparten av det opprinnelige bedet.  Den resterende delen skal brukes til å lagre pottedyrkede planter.  Da må bedet fjernes og alle plantene i det flyttes.  Slik så det ut for to år siden når det var i god vekst:

Sånn så det ut i november i fjor.  Steinkanten - nesten dekket av mose - markerer kanten av  bedet.  Lengre bak en ny seinkant som markerer/kanter et nivå høyere med jord.  Og i bakkant markerer kvistgjerdet avslutningen av bedet og også kanten av vår tomt.

Her er vi i begynnelsen av november i år.  Alle plantene er fjernet.  Plattingen rundt drivhuset bestemmer høyden på jorden bak, noe som medførte at de øverste 30 centimetrene av jordlaget måtte fjernes.  Jeg ønsker at det skal flukte med plattingen slik at jeg slipper å få trinn der.  Det har blitt mange trillebårlass med jord som har kommet til nytte i kjøkkenhagen og i et nytt bed i stedet.  Mosen er fjernet fra kantsteinen så nå ser man bedre hvor området starter.  Kvistgjerdet er utvidet og når fram til drivhusplattingen.

Planen videre/neste års prosjekt:  

• Få karmer skikkelig på plass - nå er det bare satt opp midlertidig for at jeg skulle ha et sted til pottene før vinteren kommer.  
• Gulvet i dette området skal dekkes med et eller annet - kanskje flis?  
• Plantekasse langs plattingen fra kvistgjerdet til steinkanten med en portal midt på som blir inngang fra platting til bakhagen.  
• Portal omtrent der spaden står som åpner mellom denne bakhagen og hagen bak huset.  
• Busker langs steinkanten - mellom pottekarmene og steinkanten.  Det er satt ned noen små snøballbusker - stiklinger fra i fjor - langs den nærmeste delen av steinkanten.  Da er området rammet inn og blir et lite rom i hagen.  Håper jeg.

 

Siste rest av krukker tømt for vinteren

Noen få ampler og potter har fått stå mens jeg var bortreist.  Det er blodbegrene, som var altfor fine til å kaste når resten av krukkene ble tømt.  De var på sitt flotteste, og jeg vet de tåler litt frost, så jeg lot dem henge.

I dag ble de tømt.  En del frøkapsler ble tatt vare på så jeg har frø til neste års blomstring.  Omkring hundre frøkapsler burde holde, eller?

Da kan jeg si meg ferdig med vinter-forberedelsene i hagen tror jeg.
 

Tilbake fra tur - og rett ut i hagen

 Tre uker i arktis er avsluttet, og jeg kom hjem i går kveld.

Før jeg reiste bestilte jeg ti Valdres settehvitløk, som var kommet mens jeg var borte.  Det var 51 hvitløker i pakken.  Jeg kontaktet selgeren, som ikke ville ha dem i retur.  Det kan jeg forstå.  Hvitløk som har vært ute av butikk og er returnert kan ikke selges på nytt og må destrueres.  Ekstra arbeid for selger mao.   Altså satt jeg her med en haug hvitløk som jeg først tenkte at jeg kunne spise.  

Men settehvitløk er jo svinedyr mat......og Valdres vet jeg kan være vanskelig å få tak i.  Så jeg la ut et innlegg på lokale hagelag-sider og gav dem bort til dem som ville ha.  Det tok bare en god time før det var tomt så tilbudet var tydeligvis populært.

I dag har jeg vært ute i kuldegrader og satt ned de feddene jeg skulle ha selv.  Pallekarmene var klargjort og jorda godt oppgjødslet med bokashi og kompost før jeg reiste bort så det skulle være grei skuring å lage huller og plante dem.

Karmene har hatt gjester.  Massevis av gjester, som ser ut til å trives svært så godt i gress-dekket jeg hadde toppet jorda med.  Når jeg løfta på lokkene sprang det vettskremte mus som forvirrede høns rundt før de forsvant ut av karmene og gjemte seg.  

Gressdekket, som nå var tørt og var begynt å delvis komposteres der det hadde jordkontakt, ble spadd/raket ned og blandet godt med jorda i karmene før jeg lagde renner til å plante i. I de karmene jeg hadde dekket jorda var den ikke frosset i overflaten så det var lett å grave.

Så strødde jeg et godt lag med mitt hjemmelagde egl-bein-mel, satte feddene tettere enn anbefalt, og grov over.  Til slutt toppet jeg det hele med et tykt lag lauv som jeg har lagret i sekker tidligere i høst.  

I stedet for de to karmene med hvitløk jeg hadde planlagt, har jeg nå fire.  Så er det bare å håpe at de vokser og trives, at ikke musa eter dem opp og at det blir topp avling neste sommer.

Det ble også sådd gulrot i dag, en karm med sommergulrot og en med vintergulrot.  I de karmene det hadde vært mest mus.  Hvis frøene blir opp-spiste, får jeg så på nytt til våren.  Der jeg har sådd gulrot dekker jeg ikke jorda, men legger lokk på karmene så de er litt beskyttet mot regn og vill-frø.

Gi meg søpla di!

 Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor tilhenger av gjenbruk.  Noe de rundt meg har fått med seg.  Heromdagen fikk jeg dette bildet tilsendt med teksten:  Vil du ha papp?

Selvfølgelig vil jeg det!  Papp (og avispapir) er fantastisk til å dekke jord med når man vil ha bort ugress, og i bunnen av pallekarmer.  Gress og ugress trives ikke og dør på rekord-tid, mye fortere enn om man dekker med plast eller markduk.

Jeg samler på meg en del papp/aviser i løpet av vinteren, og innimellom tar jeg en arbeidsøkt og fjerner alt av tape og evt. metallklips slik at pappen er klar til bruk når våren kommer.  Hvis det usannsynlige skulle skje at jeg får papp til overs, rives den i biter og legges i komposten som "brunt".

Margarinbokser klippes opp og brukes til merkepinner.  Etter en omgang i oppvaskmaskinen er alt av fett borte og man kan skrive på dem med merketusj uten at skriften forsvinner i første regnvær.  Jeg fyller en godteboks fra nærbutikken med slike lapper i løpet av vinteren, og bruker opp de fleste i løpet av sesongen.

Selvfølgelig kan man bestille merkepinner fra Temu for en slikk og ingenting.  Det er en del jobb å klippe opp og man kan spørre seg om det er lønnsomt?  Men det er ikke økonomi som får meg til å gjøre dette, det er ønske om gjenbruk og hensyn til miljø.  Hvorfor skal jeg få sendt plast rundt halve jordkloden for 20-30 kroner når jeg har plast hjemme som jeg kan bruke i stedet for å produsere søppel?

Min guilty-pleasure - Møvenpick sin valnøtt-is - gir meg en del isbokser i løpet av året.  De klippes opp til større og stødigere merkelapper med plass til å skrive både høyde på planten og dyrkingsråd.  Så slipper jeg å slå det opp hver gang jeg står med ei nyspirt staudefrøpotte i handa og lurer på hvordan nå denne planten var igjen.....

Og så glass da.  Alle disse glassene man får i butikken når man kjøper syltetøy, hapå, Taco-saus o.s.v.  Mye bedre og med færre feilslag enn de glassene man får kjøpt som er beregnet til hermetisering.  Og veldig, veldig mye billigere.....

Youghurtbeger gjør nytte som priklepotter etter at en loddebolt har lagd dreneringshull i bunnen.  Rømmebeger blir til potter etter samme behandling, og overtar når plantene vokser ut av youghurtbegrene.  Rosebøtter fra blomsterbutikken (som de kaster fordi de ikke kan gjenbrukes i butikken) fungerer fint som potte for tomat- og paprikaplanter.  De får også laget dreneringshull i bunnen med loddebolt.  Plastbeger fra grønnsaksdisken blir til finfine såbeger.  Og disse - blåbærbegrene - er kjempefine å drive fram stiklinger i.  Svært velfungerende minidrivhus!

Incarvillea zhongdianensis

Jeg har hatt en annen blogg, der dette portrettet ble publisert for noen år siden.  Dette er en redigert utgave av det:

Dette er en plante fra Yunnanprovinsen i China, hvor den vokser i gress-sletter til 3200m høyde.  Det skal være en av de mer hardføre hagegloxiniaene.  Den blir ca 25cm høy og trives i jevnt fuktig jord i sol.

Jeg fikk min plante for mange år siden fra en annen hagegal i ett av mine første plantebytter.  Den ble plantet på nordsiden, i leirblandet jord med jevn fuktighet.  Der er det sol på morgen/formiddagen, og om kvelden.  Den blomstret hvert år der, men vokste ikke.  Etter avblomstring ble den slengete og la seg utover.  Det var tydelig at den ikke trivdes, men bare overlevde…..Derfor flyttet jeg den til sørsiden, i mitt på det tidspunktet nye grusbed.  Der passer den mye bedre, og planten så også ut til å trives bedre der.   Jorden er grusholdig, det er sol hele dagen og bedet er fuktig men veldrenert.

Seinere ble planten flyttet til et annet bed som er tørt, og med sol store deler av dagen.  Der er det knapt så den overlever.  På tide med flytting igjen kanskje?

Planten skal blomstre sein vår, men hos meg kommer blomstringen i juli.  Formering kan skje ved deling om våren, eller med frø.  Det kan ta opptil tre måneder fra sådd til spiring.

Jeg har vært litt i tvil om planten min har rett navn.  Zhongdianensis skal nemlig etter hva jeg kan lese meg til, beholde en relativt kort blomsterstengel etter avblomstring.  På min plante vokser stengelen til nesten det dobbelte etter avblomstring.  Jeg har derfor en liten mistanke om at det kan være I. mairei jeg har.  Bilder jeg finner på nett av plantene gir liten hjelp, de er svært like.  Men mairei er mye høyere enn zhongdianensis……Uansett er den flott når den blomstrer, og da blir ikke navnet så veldig viktig 😉

Test - Instant potetmos

Utpå vårparten hadde vi en del poteter som lå og var veldig mye groer på, og de begynte å bli litt myke.  Det var ikke snakk om at vi kom til å greie å spise alt før de var ødelagt.  Så, for å slippe å kaste masse potensiell mat, lagde jeg potetmospulver som er mer lagringsvennlig enn utgrodde poteter.

 Jeg kokte potetmos på vanlig måte, men hadde litt grønnsakbuljong i og ikke melk.  Den ble laget som en tykk suppe eller tynn grøt slik at den var lett å fordele utover på brettene til dehydratoren. 

De tørre flakene jeg fikk etter tørking ble kjørt i foodprosessor til grovt pulver.  Jeg greide ikke å få det helt finmalt uansett hvor lenge jeg lot den maskinen arbeide.  Vi prøvde å lage mos av det ved å koke opp melk og tilsette pulver.  Bitene var litt i største laget og ville ikke rehydrere ordentlig så mosen ble klumpet og ikke særlig god å spise selv om smaken var ok.

Potetmospulveret ble stående ubrukt.  Men så fant jeg på at jeg skulle prøve med stavmikseren.  Og det ble straks noe annet.  Nå fikk jeg finmalt pulver ut av de flakene vi ikke gadd å bruke.  Jeg hadde små porsjoner i den lille beholderen og kjørte mellom et halvt og ett minutt på full pinne og det gjorde vei i vellinga.

Nå har jeg testet det mer finmalte pulveret; kokte opp melk og litt smør og rørte inn så mye pulver som jeg trodde var passe.  Det ble et ferdig produkt som er litt klumpet men ikke plagsomt slik som før den ble finmalt.  Den var god å spise, men jeg burde nok blandet melken med litt vann - melkesmaken ble veldig framtredende.  Alt i alt verd arbeidet og blir nok gjentatt hvis jeg har mer potet som er i ferd med å bli avfall.

Oppsummering 2025 - Kjøkkenhagen

Dette området, hjørnet av tomta, har vært en torn i øyet i mange år.  Det har vært vått, overgrodd av ugress og særdeles lite pent å se på.  Jeg har lenge hatt et ønske om å kunne nyttig-gjøre meg denne biten av eiendommen, enten som prydhage eller til matproduksjon, og har gjort et par mislykkede forsøk på å dyrke poteter der.

Området er omkring 10x20m.  Dette er den nederste delen av området.  Mellom den etablerte kjøkkenhagen og dette området gikk det ei åpen grøft som er nødvendig å ha der for å drenere området sånn noenlunde.  Grøfta var nesten gjengrodd og gjorde ikke jobben sin lengre.

I sommer har det vært potetåker her som gav lite avling.  

Etter høsting er det satt opp en ganske stor, kvadratisk karm på den nederste delen der potetene stod.  Presenningen ligger der for å hindre oppvekst av ugress.  Til venstre for presenningen står det to karmer langs tomtegrensa ned mot veien.  Disse er satt opp i sommer.  Den nærmeste har jeg plantet Valurt i med tanke på framtidig gjødselvann.  Den borteste har jeg fylt med kompostmateriale, jord på toppen og lauvdekke.  I karmen i bakkant, som ble satt opp i fjor, står det rosenkål og grønnkål.  Så langt kom vi med denne delen i år.

Området fortsetter et stykke oppover fra veien, og her, til høyre,  ser man den gjengrodde grøfta som nærmest bare var en liten "fure" i bakken.  Jorda har vært dekket med en presenning siden i fjor så mjødurt og sånt som vokste der har ikke fått vokse opp i år.

Grøfta er gravd på nytt, det er lagt ned dreneringsrør  og grøfta er fylt opp.  Nå er hele området fra kjøkkenhage til tomtegrensa et sammenhengende stykke jord og jeg slipper å skreve/hoppe over ei grøft for å komme til.  Karmene jeg hiver kompostmateriale i er flyttet fra grøftekanten til gjerdet og foreløpig tomme nye karmer som skal bli jordbærbed er satt der komposten stod tidligere.  Den lille karmen nedenfor komposten vet jeg ikke hva jeg skal bruke til enda, men den er fylt opp med kompost og klar til planting.  Kanskje jeg flytter noen av ramsløkene mine dit?  Noe skal dyrkes der i alle fall.

Her gjenstår for de massene som er fylt på å synke sammen, så får vi etterfylle, jevne det til og legge flis-dekke neste sommer.

Nederst i kjøkkenhagen - det området jeg krysser for å komme til hjørnedelen - har i mange år vært brukt til å overvintre planter i potte, og til å oppbevare nypriklede stauder og nyinnkjøpte  planter utover sommeren i påvente av planting.  Her har det stått egensnekrete karmer stappfulle av potter.

Det vil jeg heller ha nær drivhuset, så dette området har blitt re-definert denne sommeren.  Jeg har satt opp pallekarmer; tre vanlige, fire små og en lang karm har det blitt. 

De små karmene i bakgrunnen er beplantet med urter som trives med å ha det tørt.  De tre med lokk på til venstre og den lange til høyre har hatt kålplanter i sommer. Den lille i forkant inneholder noen jordbærplanter jeg pådro meg i sommer, som skal få hvite bær. Dekket mellom karmene er flis.

Dette er kjøkkenhagen i 2020,  etter å ha fjernet alle dyrkingskarmene og spadd bringebær-røtter opp av hele området.

Og her er den nå, klargjort for vinter 25/26.  Stor forandring:

Sirup og gelé av solbærblader

 Noen sa at sirup lagd av solbærblader er veldig godt.  Jeg har aldri smakt det.  Man lager jo te av dem, så det er vel noe smak i dem tenkte jeg.  Altså må det testes!

Jeg har bare en solbærbusk, og den er ung.  Altså liten og ikke mye blader å høste.  Det ble et par liter blader, jeg lot noen - de som ikke var så fine - stå så busken enda kan drive med fotosyntese og sånt som planter gjør med bladene sine.

Bladene ble skylt.   Så kokte jeg vann og tilsatte sitronsyre som jeg helte over bladene.  Dette ble satt i kjøleskapet og trekke i fem dager.

Deretter ble blandingen silt, og den væsken jeg satt igjen med smakte ingenting annet enn sitronsyre.  Jeg kokte den ned til halvparten, og da fikk den litt smak.  Så tilsatte jeg sukker til jeg syntes det var "passe" og smakte.  

Dommen?  Tjaaaa, jeg syns den ble ganske smakløs.  Det smakte sukker og sitronsyre og lite annet fremdeles.  Så hva gjør man da?  Jo, da tar man de tørkede bladene som var tiltenkt te i vinter, koker opp og tilsetter dem.  Så noen dager til i kjøleskap og trekke.

 Det ferdige resultatet ble silt.  Så kokte jeg det litt mer ned og delte den sirupen jeg satt igjen med i to deler.  Den ene ble tilsatt gelatin og blir forhåpentligvis en bra gelé.  Den andre delen ble kokt enda litt mer ned og tappet på flaske.

Sirupen ble vannet litt ut, og ble da ei helt grei saft å drikke.  Men jeg har hatt for mye sukker og for mye sitronsyre i den - det har man igjen for å gjøre ting på slump.......Med mer smak av bladene og mindre av det jeg har tilsatt ellers tror jeg den hadde blitt riktig god.  Får gjøre et nytt forsøk neste år kanskje?

Test - tørke og male blåbær

 

Jeg har tørket blåbær i dehydratoren.  Tanken var å kunne strø på yoghurt, blande i kjøleskapgrøt eller som smakstilsetning i desserter og is.  Ettersom jeg aldri har gjort det før, og  var usikker på resultatet, ble det gjort en test med bare en god halvliter bær. Jeg vet at det er ganske "vanlig" å tørke bær.  Men JEG har aldri prøvd det før.....

Bærene ble lagt på et brett og tørket på 40℃ til de var noen små korn på et par millimeter i diameter.  Deretter malt til pulver med stavmikseren.

Nå har jeg testet det sammen med musli og yoghurt.  

Blåbærsmaken var intakt, nesten i alle fall.  Og det er betraktelig enklere å strø ei spiseskje eller to av dette pulveret enn å gå i fryseren og finne frosne bær som så skal tines før de kan spises.  

Dette kommer til å bli gjentatt neste år, og da med større mengde bær.  Det kan ikke erstatte de rørte frosne bærene som syltetøy, men er verdifullt når man skal ha litt ekstra smak på frokostgrøten, for eksempel.

Test - lage eget buljongpulver

 

At hagesesongen går mot slutten og kjøkkenhagen er høstet og klargjort for neste års superavling er ikke ensbetydende med at tiden for konservering er avsluttet for sesongen.  Nå er det elgjakt og jeg koker kraft av elgbein.  Det har gitt oss mange velsmakende supper, gryter og sauser opp gjennom årene.

Vanligvis trykkhermetiserer jeg krafta og før hermetiseringens tidsalder i heimen ble den frosset.  Nå har jeg lyst å prøve noe nytt.  Er som alltid ute etter plass-økonomi.  Jeg har prøvd å tørke krafta til buljongpulver!

Krafta ble redusert til den begynte å tykne.  Da ble den til gele når den ble kald.  Denne geleen la jeg utover på brett og satte i dehydratoren på 70℃.  Etter tjue timer var deler av geleen hard og smuldret når jeg klemte den mellom fingrene, men en stor del av den var seig, bøyelig  og hard.  Det tok tredve timer før all geleen var så tørr at den kunne males.  Jeg hadde nok lagt den geleen i litt vel generøse lag tenker jeg, ved seinere anledning skal det legges tynnere.

De ferdig tørkede geleflakene ble malt med stavmikseren til pulver.  Dette glasset - som rommer kanskje 2,5dl - er resultatet av omlag fem liter beinkraft.  Og den smaken!!!!  Oh-la-la!!!

Jeg tok meg selv i å stå og tygge på bitene før jeg malte dem.  Dette var sannelig noe annet enn det buljongpulveret man får kjøpt i butikken.  Buljongpulver av elgbeinkraft skal definitivt lages mer av!