Torv eller ikke torv........

 I kjøkkenhagen, i blomsterbedene og tildels i krukkehagen bruker jeg utelukkende torvfri jord.  Kjøkkenhagen består av pallekarmer som bygges opp som kompostbed.  Eller lasagnebed om du vil.  Jorda der skapes på stedet av hestemøkk, tang, hageavfall og gressklipp.  Blomsterbedene holdes vedlike med toppdekket av plenklipp.  Kunstgjødsel brukes ikke i det hele tatt.

I drivhuset stiller det seg litt anderledes.  Der blir den torvfrie jorda for tung og tett.  Det blir lett mugg og mose i pottene, og de har lettere for å bli "vassjuke" og ikke gi planterøttene tilstrekkelig luft.  Det hjelper å blande inn grus og sand i jorda, men den blir uansett ikke så "enkel" i bruk innendørs som sekkejorda med torv i.  I tillegg blir plantebrettene tunge både å flytte på og for hyllene som skal bære dem. Og sist men ikke minst - plantene trives bedre i torvjord!  Så får det være at det ikke er den mest miljøvennlige jorda.  De sekkene jeg bruker i året lever jeg ganske greit med til jeg finner et mer miljøvennlig alternativ som fungerer like godt.

Pepperkakebyen Finnsnes - årets bidrag

 

I mer enn tjue år har Pepperkakebyen Finnsnes vært en årlig begivenhet i hjemkommunen.  De første årene var den i Fredheimgården, så i et lokale i storgata en kort periode.  De siste årene har den vært satt opp i Amfi.  Byen åpnes samme dag som julegrana tennes og pakkes ned etter jul.  Både bedrifter, skoler og private kan levere byggverk til byen.

De siste par årene har jeg lagd hus og bidratt til byen.  Årets bidrag endte opp sånn her:

Halve huset måtte lages på nytt da husets lille vandal (bikkja) tok for seg og åt opp et par deler i et ubevoktet øyeblikk, samt knekte et par andre deler.  Vindu av smeltet sukker ble også mislykket i år og måtte erstattes av gelatinplater.  Men det ble da hus til slutt.  Dette lille kunstverket mitt er fullstendig uten godteri-pynt, kun melisglasur.  Siden det ikke er ment til menneskeføde er det limt sammen med limpistol.

Medlemsmøte hagelaget - lage julekranser

Det siste medlemsmøtet i hagelaget i år var viet til å lage julekranser.  Det har jeg aldri gjort før, så det var kjekt at hagelaget hadde det på agendaen.  Alltid greit å lene seg litt på andres kunnskap.  Og alltid gøy å lære noe nytt.

 Vi fikk utdelt kransbase lagd av ståltråd.  Og granbar, selvfølgelig.  Og metalltråd til å binde med.  Et av lagets medlemmer demonstrerte og viste hvordan man klipper passe kvist-emner, og surrer dem fast på basen.

Etter halvannen time kunne elleve fornøyde møte-deltakere henge kransene sine på veggen til foto-seanse.  Jeg er imponert over hvor kreative alle var.

Jeg hadde ikke med meg noe pynt til kransen, så min ble ikke ferdig der og da.  Pynt og lys kom på først flere dager etterpå.

Lyslenken er kjøpt på tilbud hos Clas Ohlson.  Resten av pynten er gjenbruk fra tidligere års juledekorasjoner som jeg pleier å ta vare på og lagre på loftet.

Nå pryder den inngangsdøra vår.

Advent og jul og sånt - mimrer om barndommens julefeiring

 Denne kommentaren som stod på trykk i VG har sannelig vakt reaksjoner på FB.  "Jeg gjør som jeg vil" og "jeg-har-hatt-slag-så-ikke-kritiser-meg" ser ut til å være et ganske framherskende argument mot debattanten sitt innlegg.  Noen av svarene får meg til å lure på om de overhodet har giddet å lese hele artikkelen......

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at de fleste kommentarene var både saklige og høflige.  Men jeg slutter aldri å undres over denne hangen til å gå til personangrep og i forsvar i stedet for å argumentere for sitt syn med både folkeskikk og høflighet i bakhodet.

Uansett, det fikk meg til å tenke på hvordan vi selv gjør det, og hvorfor.  Vi har pleid å pynte tre på lille-julaften kveld.  Advents-stjerna blir tent første søndag i advent.  Det skal være forskjell på jul og ikke-jul.  Syns nå jeg da.  Og julen skal være spesiell.

Når det remjes julesanger i alle butikker fra oktober på altfor høyt volum, julepynten kommer fram omtrent samtidig som musikken starter og evige påminnelser (fra kommersielle aktører) om at jula er like rundt hjørnet i månedsvis så blir ikke jula spesiell.  Den blir masete, altfor lang, og hverdagslig.

I min barndom var lille julaften en helt alminnelig dag.  Mamma venta til alle ungene var sovnet før det kom fram noe julepynt.  Når vi stod opp julaften var det som å stå opp til en annen verden.  Det var blitt jul, og for et lite barn var det et uforglemmelig øyeblikk.  Å komme inn i stua - som dagen før var helt som vanlig - og se et tent juletre, pakkene, juledukene, nøtteskålene, julemagasinene som var lagt fram, pepperkakemennene på juletreet, og duften av nåletre og småkaker.........det var magisk!!!!  Den følelsen ønsker jeg at alle barn får oppleve.

At min mor trolig var altfor utslitt til å greie å nyte julen prøver jeg så langt jeg kan å ikke tenke på......

Da hadde vi gledet oss i fire uker, med advents-staken som nedtelling.  Julegavene var av det billige slaget - vi var mange søsken og lav-inntekts-familie.  De var også av det nyttige slaget, leker og fjas var sjeldent innhold i pakkene.  Vi fikk ikke en gave fra hver søsken, men en fra alle søskenene sammen.  Men vi ble glade for det vi fikk.  I kontrast til et av mine egne barn, som gav de myke pakkene sine til meg og kun åpnet de harde pakkene selv......

Man skal være forsiktig med å hevde at alt var bedre før.  Men julefeiringa har gått i ei retning jeg personlig ikke er udelt begeistret for.  Jeg ønsker meg av og til tilbake til min barndoms jul med bestefar som tok ungene med i skogen og henta juletre.  Ei furu - gratis - som bestemor uten unntak ikke var fornøyd med så bestefar måtte gå i kjelleren og bore huller i stammen for å sette inn ekstra greiner.  Jeg ønsker meg pepperkakemenn på juletreet som ungene kan smake på i smug (og ei mamma som "ikke ser" hva som skjer) slik at det til slutt er bare hodene igjen på treet.  Jeg ønsker meg ei jul man ikke er drittlei av allerede på lille-julaften.  Og jeg ønsker meg ei julefeiring der konkurransen om de dyreste gavene er lagt på is og man i stedet fokuserer på gaver gitt fra hjertet og med omsorg for mottakeren i fokus.  Og gjerne selv-laget.  Litt mer høytid og litt mindre.....jul?

Årets import

Betraktelig kortere liste enn i fjor.  Disse skal etter planen sendes fra Yuzawa Engeii i januar.  Da har jeg dem forhåpentligvis her i februar.

Sommer til vinter på ti dager

 

Dette bildet er tatt 2. november.  To dager etter var sommeren forbi, og høsten med.  Det begynte å snø, og siden har det snødd jevnt og trutt hver eneste dag.  Ti dager seinere har kjøkkenhagen fått ei solid dyne på seg.

Jeg håper denne snøen blir liggende.  Den isolerer godt, og gjør at telen ikke får satt seg altfor dypt i jorda.  Mindre tele gir bedre overlevelse av planterøtter.  

Vi lever for tiden i et winther-wonder-land.  Vakkert!

Årets julekonfekt

 

Årets julekonfekt er ferdig lagd.  I år ble det ikke Troika - som er den beste etter mitt syn - butikkene har ikke fått inn nougat enda.  Det er "sesongvare" som kun selges til jul.......  Hadde jeg giddet kunne jeg lagd nougat selv, men det blir rett og slett for mye styr.  Syns jeg.  

Det som ble lagd i år er Snickers, Baileys-fyll, bringebærgelé, multefyll, Bounty, blåbærfyll, lakriskaramell, pisket salt karamell og mint.  Noen oppskrifter har jeg funnet på nett, noen har jeg kreert selv, og noen har jeg fått fra konditordatter som også lager egne oppskrifter.  Ingen kunstige søtningsstoffer, smaksforsterkere eller andre kjemiske tilsetninger.  Bare råvarer man stort sett kan finne i nesten hvilket-som-helst kjøkken.  Bedre smak, og "tryggere" godteri.

Det går unna på dem.  Noe pakkes i pene esker til julegaver.  Resten er til "eget bruk" og det er allerede tomt for et par sorter.

Vinterdyna kommet på drivhuset

 Den hvite presseningen vi bruker til dyne på drivhuset har kommet på.  To dager før snøen falt var den på plass.  Det er tredje vinteren vi bruker samme presenning, så den har holdt lengre enn jeg trodde den kom til å gjøre.

Jordsekkene jeg skal bruke utover våren når driving av sommerblomster og grønnsaker starter er stablet pent opp utenfor drivhusdøra så den er lett tilgjengelig.  Og kvisthjertet med lys er kommet på plass.  Da er slottet vinterklart.

Vinterhobby - strikk, toving og filting

 

Noe skal man jo gjøre når man ikke kan holde på i hagen.

Jeg hadde noe grått restegarn liggende.  Det ble nok til et par votter i barnestørrelse.  Kanskje 7-8-års-størrelse etter toving?  Ikke at jeg har noen unger i omgangskretsen i den alderen å gi dem til.....

På disse har jeg filtet det skiltet som blir stjålet med ujevne mellomrom på Svalbard - Isbjørnskiltet.  Til å være lagd av ei som virkelig må anstrenge seg for å få til å tegne fyrstikkmenn ble de slett ikke verst?

Disse to, med Hello Kitty på, er del av en bryllupsgave.  Brudgommen liker både rosa og den kattefiguren.  Derfor er de rosa vottene til ham, mens bruden får lilla.

Vottene er strikket i finull fra Rauma og tovet på 40℃, kortprogram, i vaskemaskinen.  Mønsteret er sjyvotter fra Ullkurven.  

Innspurt før snøfallet

Når Yr begynner å true med snøfall, blir det litt travelt i heimen.  Det er jo ALLTID noe man ikke har fått gjort, som man gjerne VILLE ha gjort, før vinteren er et faktum.  Som f.eks. å høste tang til jordforbedring i kjøkkenhagen.  Fire 90-liters-dunker - det er så mange det ble plass til i bilen - ble hentet for et par dager siden.

Vi fikk også hentet noen flere pallekarmer, og var heldige og fant fire lang-karmer som passer perfekt til jordbær-bed.  De er 2,35m lange og 75cm brede.  Altså har jeg nå fått nesten fem meter til med jordbærbed.  

Med den pappen jeg fikk hos en bekjent her-om-dagen i bunn var det fort gjort å sette opp karmene, to i høyden.  All tangen vi hadde hentet ble tømt i karmene.  Lengre kom vi ikke nå.  Resten får bli til våren, da kan vi fylle på med sammenraket lauv, hestegjødsel, og kompost.  Da har vi plutselig bedplass til tredve nye jordbærplanter!  Nice!

Men jeg mangler fremdeles tang til jordforbedringen, da.......