Neste års superavling forberedes - Frø innkjøpt

 Jeg forbereder neste års kjøkkenhage, og har bestilt "noen få" pakker med frø.  Her er flere forskjellige salater, purre, blomkål, broccoli, kålrot, knutekål, hodekål, beter i forskjellige kulører og en del asiatiske grønnsaker.

Jeg har en del kålfrø liggende fra tidligere, men har lært på den harde måten at gamle kålfrø ikke nødvendigvis gir planter, så i år har jeg kjøpt nye ferske frø til de fleste grønnsakene jeg planlegger å dyrke.

I tillegg har jeg kjøpt frø til blomster som skal stå sammen med grønnsakene i karmene.  Jeg har lyst på en kjøkkenhage som ikke bare gir mat, men som også kan være estetisk tiltalende.  Det er fortrinnsvis lave ett-åringer som er fine å bruke sammen med grønnsaker for å avlede/forvirre skadeinsekter.  Tanken er å sette blomstene som kantplanter i dyrkingskarmene.  Det stjeler en del plass fra matplantene, men hvis det er med på å holde plantene fri for skadedyr og friske så er det verd plassen.  

Stell av busker før vinter?

Jeg pleier å være ganske hagelei på høsten.  I tillegg er jeg mer opptatt av å forberede neste års drift av kjøkkenhage og prydhage enn av å avslutte årets sesong.  Rundt omkring i hagene ser jeg det blir bundet opp og pakket inn busker og små trær så de er bedre beskyttet mot vinterens herjinger.

Det gidder ikke jeg å holde på med.  For å si det rett ut - jeg gidder ikke!  Her må buskene greie seg som best de kan uten innblanding fra min side.

Det betyr selvfølgelig at våren avslører en del greinknekk.  Og buskene legger seg utover når snøen tynger ned greinene og blir forholdsvis plasskrevende.  Det medfører selvfølgelig at det må beskjæres en del på våren.

Men det er greit.  Så lenge jeg slipper å holde på med den opp-bindingen og innpakkinga i oktober/november.

Buskene overlever som regel.  De blir kanskje ikke så PENE som jeg kunne ønske.  Det er også greit.

Ull, ull og mere ull

Jeg kjenner noen som har sauer.  Heldige meg.  Ni sekker med skrap-ull har jeg fått.

Fått!  Skulle ikke ha noe for den.  Levert nær heimen.  Og pent pakket i sekker.  Og de sekkene er godt stappet så her har jeg ull nok til neste sesong og vel så det.

Det blir både til komposten og til jord-dekke til sommeren.  De er foreløpig lagt "på lager" under noen store graner ved kjøkkenhagen til våren jager snøen bort og sesongen starter opp igjen.

Tenk å være så velsignet heldig.   Siden bonden anser dette som søppel, ville han ikke ha noe for ulla.  Han ble overrakt ei flaske bobler og hjemmelagd konfekt for bryderiet.
 

Frø til vinterens staudesådd

 

I år har jeg bestemt meg for å så bare noen få staudesorter, og jeg har foreløpig bestilt frø fra kun en leverandør - Pavel Křivka.  De har kommet.

Bestillingen var på tolv sorter.  Så kom det fire ekstra pakker - bonusfrø.  Alle de fire ekstra er sorter jeg har kjøpt - og sådd - for et par år siden.  Men iflg. sålistene fra da var det dårlig spiring, så jeg kommer til å så dem på nytt i år i håp om at de vil spire denne gangen.

Ellers har jeg pådratt meg noen frø-sorter fra Svalbard.  Egenhøstede sist høst med tillatelse fra Sysselmesteren.  Disse skal sås.  I tillegg skal jeg så på nytt noen sorter fra restlageret i fryseren.

Jeg tror ikke jeg skal bestille flere frø i år.

Kjøkkenhagen mater både folk og fe

Det stod igjen noen rosenkålplanter og grønnkål i kjøkkenhagen.  Stjernemelden har også fått stå ubeskåret inn mot vinteren.  Denne stående buffeten har ikke gått upåaktet hen hos områdets lokale fauna. 

Her er en harepus på visitt, den mesker seg med nordens spinat midt på natta i fullmåneskinn.  Det kom en hare til mens jeg stod og fulgte med, men den ble kjeppjagd og forsvant ganske fort.  Her er det kamp om godsakene og den sterkestes rett som gjelder.

God og mett på kjøkkenhagens kulinariske tilbudsvarer.  Jeg er ikke overvettes begeistret for at de eter i hagen min - til det har jeg fått for mange busker og stauder tilintetgjort.  Men så lenge de koser seg med restene i kjøkkenhagen, lar de kanskje prydbuskene mine i fred?

Torv eller ikke torv........

 I kjøkkenhagen, i blomsterbedene og tildels i krukkehagen bruker jeg utelukkende torvfri jord.  Kjøkkenhagen består av pallekarmer som bygges opp som kompostbed.  Eller lasagnebed om du vil.  Jorda der skapes på stedet av hestemøkk, tang, hageavfall og gressklipp.  Blomsterbedene holdes vedlike med toppdekket av plenklipp.  Kunstgjødsel brukes ikke i det hele tatt.

I drivhuset stiller det seg litt anderledes.  Der blir den torvfrie jorda for tung og tett.  Det blir lett mugg og mose i pottene, og de har lettere for å bli "vassjuke" og ikke gi planterøttene tilstrekkelig luft.  Det hjelper å blande inn grus og sand i jorda, men den blir uansett ikke så "enkel" i bruk innendørs som sekkejorda med torv i.  I tillegg blir plantebrettene tunge både å flytte på og for hyllene som skal bære dem. Og sist men ikke minst - plantene trives bedre i torvjord!  Så får det være at det ikke er den mest miljøvennlige jorda.  De sekkene jeg bruker i året lever jeg ganske greit med til jeg finner et mer miljøvennlig alternativ som fungerer like godt.

Pepperkakebyen Finnsnes - årets bidrag

 

I mer enn tjue år har Pepperkakebyen Finnsnes vært en årlig begivenhet i hjemkommunen.  De første årene var den i Fredheimgården, så i et lokale i storgata en kort periode.  De siste årene har den vært satt opp i Amfi.  Byen åpnes samme dag som julegrana tennes og pakkes ned etter jul.  Både bedrifter, skoler og private kan levere byggverk til byen.

De siste par årene har jeg lagd hus og bidratt til byen.  Årets bidrag endte opp sånn her:

Halve huset måtte lages på nytt da husets lille vandal (bikkja) tok for seg og åt opp et par deler i et ubevoktet øyeblikk, samt knekte et par andre deler.  Vindu av smeltet sukker ble også mislykket i år og måtte erstattes av gelatinplater.  Men det ble da hus til slutt.  Dette lille kunstverket mitt er fullstendig uten godteri-pynt, kun melisglasur.  Siden det ikke er ment til menneskeføde er det limt sammen med limpistol.

Medlemsmøte hagelaget - lage julekranser

Det siste medlemsmøtet i hagelaget i år var viet til å lage julekranser.  Det har jeg aldri gjort før, så det var kjekt at hagelaget hadde det på agendaen.  Alltid greit å lene seg litt på andres kunnskap.  Og alltid gøy å lære noe nytt.

 Vi fikk utdelt kransbase lagd av ståltråd.  Og granbar, selvfølgelig.  Og metalltråd til å binde med.  Et av lagets medlemmer demonstrerte og viste hvordan man klipper passe kvist-emner, og surrer dem fast på basen.

Etter halvannen time kunne elleve fornøyde møte-deltakere henge kransene sine på veggen til foto-seanse.  Jeg er imponert over hvor kreative alle var.

Jeg hadde ikke med meg noe pynt til kransen, så min ble ikke ferdig der og da.  Pynt og lys kom på først flere dager etterpå.

Lyslenken er kjøpt på tilbud hos Clas Ohlson.  Resten av pynten er gjenbruk fra tidligere års juledekorasjoner som jeg pleier å ta vare på og lagre på loftet.

Nå pryder den inngangsdøra vår.

Advent og jul og sånt - mimrer om barndommens julefeiring

 Denne kommentaren som stod på trykk i VG har sannelig vakt reaksjoner på FB.  "Jeg gjør som jeg vil" og "jeg-har-hatt-slag-så-ikke-kritiser-meg" ser ut til å være et ganske framherskende argument mot debattanten sitt innlegg.  Noen av svarene får meg til å lure på om de overhodet har giddet å lese hele artikkelen......

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at de fleste kommentarene var både saklige og høflige.  Men jeg slutter aldri å undres over denne hangen til å gå til personangrep og i forsvar i stedet for å argumentere for sitt syn med både folkeskikk og høflighet i bakhodet.

Uansett, det fikk meg til å tenke på hvordan vi selv gjør det, og hvorfor.  Vi har pleid å pynte tre på lille-julaften kveld.  Advents-stjerna blir tent første søndag i advent.  Det skal være forskjell på jul og ikke-jul.  Syns nå jeg da.  Og julen skal være spesiell.

Når det remjes julesanger i alle butikker fra oktober på altfor høyt volum, julepynten kommer fram omtrent samtidig som musikken starter og evige påminnelser (fra kommersielle aktører) om at jula er like rundt hjørnet i månedsvis så blir ikke jula spesiell.  Den blir masete, altfor lang, og hverdagslig.

I min barndom var lille julaften en helt alminnelig dag.  Mamma venta til alle ungene var sovnet før det kom fram noe julepynt.  Når vi stod opp julaften var det som å stå opp til en annen verden.  Det var blitt jul, og for et lite barn var det et uforglemmelig øyeblikk.  Å komme inn i stua - som dagen før var helt som vanlig - og se et tent juletre, pakkene, juledukene, nøtteskålene, julemagasinene som var lagt fram, pepperkakemennene på juletreet, og duften av nåletre og småkaker.........det var magisk!!!!  Den følelsen ønsker jeg at alle barn får oppleve.

At min mor trolig var altfor utslitt til å greie å nyte julen prøver jeg så langt jeg kan å ikke tenke på......

Da hadde vi gledet oss i fire uker, med advents-staken som nedtelling.  Julegavene var av det billige slaget - vi var mange søsken og lav-inntekts-familie.  De var også av det nyttige slaget, leker og fjas var sjeldent innhold i pakkene.  Vi fikk ikke en gave fra hver søsken, men en fra alle søskenene sammen.  Men vi ble glade for det vi fikk.  I kontrast til et av mine egne barn, som gav de myke pakkene sine til meg og kun åpnet de harde pakkene selv......

Man skal være forsiktig med å hevde at alt var bedre før.  Men julefeiringa har gått i ei retning jeg personlig ikke er udelt begeistret for.  Jeg ønsker meg av og til tilbake til min barndoms jul med bestefar som tok ungene med i skogen og henta juletre.  Ei furu - gratis - som bestemor uten unntak ikke var fornøyd med så bestefar måtte gå i kjelleren og bore huller i stammen for å sette inn ekstra greiner.  Jeg ønsker meg pepperkakemenn på juletreet som ungene kan smake på i smug (og ei mamma som "ikke ser" hva som skjer) slik at det til slutt er bare hodene igjen på treet.  Jeg ønsker meg ei jul man ikke er drittlei av allerede på lille-julaften.  Og jeg ønsker meg ei julefeiring der konkurransen om de dyreste gavene er lagt på is og man i stedet fokuserer på gaver gitt fra hjertet og med omsorg for mottakeren i fokus.  Og gjerne selv-laget.  Litt mer høytid og litt mindre.....jul?

Årets import

Betraktelig kortere liste enn i fjor.  Disse skal etter planen sendes fra Yuzawa Engeii i januar.  Da har jeg dem forhåpentligvis her i februar.