Advent og jul og sånt - mimrer om barndommens julefeiring

 Denne kommentaren som stod på trykk i VG har sannelig vakt reaksjoner på FB.  "Jeg gjør som jeg vil" og "jeg-har-hatt-slag-så-ikke-kritiser-meg" ser ut til å være et ganske framherskende argument mot debattanten sitt innlegg.  Noen av svarene får meg til å lure på om de overhodet har giddet å lese hele artikkelen......

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at de fleste kommentarene var både saklige og høflige.  Men jeg slutter aldri å undres over denne hangen til å gå til personangrep og i forsvar i stedet for å argumentere for sitt syn med både folkeskikk og høflighet i bakhodet.

Uansett, det fikk meg til å tenke på hvordan vi selv gjør det, og hvorfor.  Vi har pleid å pynte tre på lille-julaften kveld.  Advents-stjerna blir tent første søndag i advent.  Det skal være forskjell på jul og ikke-jul.  Syns nå jeg da.  Og julen skal være spesiell.

Når det remjes julesanger i alle butikker fra oktober på altfor høyt volum, julepynten kommer fram omtrent samtidig som musikken starter og evige påminnelser (fra kommersielle aktører) om at jula er like rundt hjørnet i månedsvis så blir ikke jula spesiell.  Den blir masete, altfor lang, og hverdagslig.

I min barndom var lille julaften en helt alminnelig dag.  Mamma venta til alle ungene var sovnet før det kom fram noe julepynt.  Når vi stod opp julaften var det som å stå opp til en annen verden.  Det var blitt jul, og for et lite barn var det et uforglemmelig øyeblikk.  Å komme inn i stua - som dagen før var helt som vanlig - og se et tent juletre, pakkene, juledukene, nøtteskålene, julemagasinene som var lagt fram, pepperkakemennene på juletreet, og duften av nåletre og småkaker.........det var magisk!!!!  Den følelsen ønsker jeg at alle barn får oppleve.

At min mor trolig var altfor utslitt til å greie å nyte julen prøver jeg så langt jeg kan å ikke tenke på......

Da hadde vi gledet oss i fire uker, med advents-staken som nedtelling.  Julegavene var av det billige slaget - vi var mange søsken og lav-inntekts-familie.  De var også av det nyttige slaget, leker og fjas var sjeldent innhold i pakkene.  Vi fikk ikke en gave fra hver søsken, men en fra alle søskenene sammen.  Men vi ble glade for det vi fikk.  I kontrast til et av mine egne barn, som gav de myke pakkene sine til meg og kun åpnet de harde pakkene selv......

Man skal være forsiktig med å hevde at alt var bedre før.  Men julefeiringa har gått i ei retning jeg personlig ikke er udelt begeistret for.  Jeg ønsker meg av og til tilbake til min barndoms jul med bestefar som tok ungene med i skogen og henta juletre.  Ei furu - gratis - som bestemor uten unntak ikke var fornøyd med så bestefar måtte gå i kjelleren og bore huller i stammen for å sette inn ekstra greiner.  Jeg ønsker meg pepperkakemenn på juletreet som ungene kan smake på i smug (og ei mamma som "ikke ser" hva som skjer) slik at det til slutt er bare hodene igjen på treet.  Jeg ønsker meg ei jul man ikke er drittlei av allerede på lille-julaften.  Og jeg ønsker meg ei julefeiring der konkurransen om de dyreste gavene er lagt på is og man i stedet fokuserer på gaver gitt fra hjertet og med omsorg for mottakeren i fokus.  Og gjerne selv-laget.  Litt mer høytid og litt mindre.....jul?

Sommer til vinter på ti dager

 

Dette bildet er tatt 2. november.  To dager etter var sommeren forbi, og høsten med.  Det begynte å snø, og siden har det snødd jevnt og trutt hver eneste dag.  Ti dager seinere har kjøkkenhagen fått ei solid dyne på seg.

Jeg håper denne snøen blir liggende.  Den isolerer godt, og gjør at telen ikke får satt seg altfor dypt i jorda.  Mindre tele gir bedre overlevelse av planterøtter.  

Vi lever for tiden i et winther-wonder-land.  Vakkert!

Årets julekonfekt

 

Årets julekonfekt er ferdig lagd.  I år ble det ikke Troika - som er den beste etter mitt syn - butikkene har ikke fått inn nougat enda.  Det er "sesongvare" som kun selges til jul.......  Hadde jeg giddet kunne jeg lagd nougat selv, men det blir rett og slett for mye styr.  Syns jeg.  

Det som ble lagd i år er Snickers, Baileys-fyll, bringebærgelé, multefyll, Bounty, blåbærfyll, lakriskaramell, pisket salt karamell og mint.  Noen oppskrifter har jeg funnet på nett, noen har jeg kreert selv, og noen har jeg fått fra konditordatter som også lager egne oppskrifter.  Ingen kunstige søtningsstoffer, smaksforsterkere eller andre kjemiske tilsetninger.  Bare råvarer man stort sett kan finne i nesten hvilket-som-helst kjøkken.  Bedre smak, og "tryggere" godteri.

Det går unna på dem.  Noe pakkes i pene esker til julegaver.  Resten er til "eget bruk" og det er allerede tomt for et par sorter.

Vinterdyna kommet på drivhuset

 Den hvite presseningen vi bruker til dyne på drivhuset har kommet på.  To dager før snøen falt var den på plass.  Det er tredje vinteren vi bruker samme presenning, så den har holdt lengre enn jeg trodde den kom til å gjøre.

Jordsekkene jeg skal bruke utover våren når driving av sommerblomster og grønnsaker starter er stablet pent opp utenfor drivhusdøra så den er lett tilgjengelig.  Og kvisthjertet med lys er kommet på plass.  Da er slottet vinterklart.

Vinterhobby - strikk, toving og filting

 

Noe skal man jo gjøre når man ikke kan holde på i hagen.

Jeg hadde noe grått restegarn liggende.  Det ble nok til et par votter i barnestørrelse.  Kanskje 7-8-års-størrelse etter toving?  Ikke at jeg har noen unger i omgangskretsen i den alderen å gi dem til.....

På disse har jeg filtet det skiltet som blir stjålet med ujevne mellomrom på Svalbard - Isbjørnskiltet.  Til å være lagd av ei som virkelig må anstrenge seg for å få til å tegne fyrstikkmenn ble de slett ikke verst?

Disse to, med Hello Kitty på, er del av en bryllupsgave.  Brudgommen liker både rosa og den kattefiguren.  Derfor er de rosa vottene til ham, mens bruden får lilla.

Vottene er strikket i finull fra Rauma og tovet på 40℃, kortprogram, i vaskemaskinen.  Mønsteret er sjyvotter fra Ullkurven.  

Innspurt før snøfallet

Når Yr begynner å true med snøfall, blir det litt travelt i heimen.  Det er jo ALLTID noe man ikke har fått gjort, som man gjerne VILLE ha gjort, før vinteren er et faktum.  Som f.eks. å høste tang til jordforbedring i kjøkkenhagen.  Fire 90-liters-dunker - det er så mange det ble plass til i bilen - ble hentet for et par dager siden.

Vi fikk også hentet noen flere pallekarmer, og var heldige og fant fire lang-karmer som passer perfekt til jordbær-bed.  De er 2,35m lange og 75cm brede.  Altså har jeg nå fått nesten fem meter til med jordbærbed.  

Med den pappen jeg fikk hos en bekjent her-om-dagen i bunn var det fort gjort å sette opp karmene, to i høyden.  All tangen vi hadde hentet ble tømt i karmene.  Lengre kom vi ikke nå.  Resten får bli til våren, da kan vi fylle på med sammenraket lauv, hestegjødsel, og kompost.  Da har vi plutselig bedplass til tredve nye jordbærplanter!  Nice!

Men jeg mangler fremdeles tang til jordforbedringen, da.......

 

Prosjekt drivhus - status bakhagen

Bak drivhuset er restene av det store bedet som dekket halve området på nordsiden av huset.  Nå opptar selve drivhuset halvparten av det opprinnelige bedet.  Den resterende delen skal brukes til å lagre pottedyrkede planter.  Da må bedet fjernes og alle plantene i det flyttes.  Slik så det ut for to år siden når det var i god vekst:

Sånn så det ut i november i fjor.  Steinkanten - nesten dekket av mose - markerer kanten av  bedet.  Lengre bak en ny seinkant som markerer/kanter et nivå høyere med jord.  Og i bakkant markerer kvistgjerdet avslutningen av bedet og også kanten av vår tomt.

Her er vi i begynnelsen av november i år.  Alle plantene er fjernet.  Plattingen rundt drivhuset bestemmer høyden på jorden bak, noe som medførte at de øverste 30 centimetrene av jordlaget måtte fjernes.  Jeg ønsker at det skal flukte med plattingen slik at jeg slipper å få trinn der.  Det har blitt mange trillebårlass med jord som har kommet til nytte i kjøkkenhagen og i et nytt bed i stedet.  Mosen er fjernet fra kantsteinen så nå ser man bedre hvor området starter.  Kvistgjerdet er utvidet og når fram til drivhusplattingen.

Planen videre/neste års prosjekt:  

• Få karmer skikkelig på plass - nå er det bare satt opp midlertidig for at jeg skulle ha et sted til pottene før vinteren kommer.  
• Gulvet i dette området skal dekkes med et eller annet - kanskje flis?  
• Plantekasse langs plattingen fra kvistgjerdet til steinkanten med en portal midt på som blir inngang fra platting til bakhagen.  
• Portal omtrent der spaden står som åpner mellom denne bakhagen og hagen bak huset.  
• Busker langs steinkanten - mellom pottekarmene og steinkanten.  Det er satt ned noen små snøballbusker - stiklinger fra i fjor - langs den nærmeste delen av steinkanten.  Da er området rammet inn og blir et lite rom i hagen.  Håper jeg.

 

Siste rest av krukker tømt for vinteren

Noen få ampler og potter har fått stå mens jeg var bortreist.  Det er blodbegrene, som var altfor fine til å kaste når resten av krukkene ble tømt.  De var på sitt flotteste, og jeg vet de tåler litt frost, så jeg lot dem henge.

I dag ble de tømt.  En del frøkapsler ble tatt vare på så jeg har frø til neste års blomstring.  Omkring hundre frøkapsler burde holde, eller?

Da kan jeg si meg ferdig med vinter-forberedelsene i hagen tror jeg.
 

Tilbake fra tur - og rett ut i hagen

 Tre uker i arktis er avsluttet, og jeg kom hjem i går kveld.

Før jeg reiste bestilte jeg ti Valdres settehvitløk, som var kommet mens jeg var borte.  Det var 51 hvitløker i pakken.  Jeg kontaktet selgeren, som ikke ville ha dem i retur.  Det kan jeg forstå.  Hvitløk som har vært ute av butikk og er returnert kan ikke selges på nytt og må destrueres.  Ekstra arbeid for selger mao.   Altså satt jeg her med en haug hvitløk som jeg først tenkte at jeg kunne spise.  

Men settehvitløk er jo svinedyr mat......og Valdres vet jeg kan være vanskelig å få tak i.  Så jeg la ut et innlegg på lokale hagelag-sider og gav dem bort til dem som ville ha.  Det tok bare en god time før det var tomt så tilbudet var tydeligvis populært.

I dag har jeg vært ute i kuldegrader og satt ned de feddene jeg skulle ha selv.  Pallekarmene var klargjort og jorda godt oppgjødslet med bokashi og kompost før jeg reiste bort så det skulle være grei skuring å lage huller og plante dem.

Karmene har hatt gjester.  Massevis av gjester, som ser ut til å trives svært så godt i gress-dekket jeg hadde toppet jorda med.  Når jeg løfta på lokkene sprang det vettskremte mus som forvirrede høns rundt før de forsvant ut av karmene og gjemte seg.  

Gressdekket, som nå var tørt og var begynt å delvis komposteres der det hadde jordkontakt, ble spadd/raket ned og blandet godt med jorda i karmene før jeg lagde renner til å plante i. I de karmene jeg hadde dekket jorda var den ikke frosset i overflaten så det var lett å grave.

Så strødde jeg et godt lag med mitt hjemmelagde egl-bein-mel, satte feddene tettere enn anbefalt, og grov over.  Til slutt toppet jeg det hele med et tykt lag lauv som jeg har lagret i sekker tidligere i høst.  

I stedet for de to karmene med hvitløk jeg hadde planlagt, har jeg nå fire.  Så er det bare å håpe at de vokser og trives, at ikke musa eter dem opp og at det blir topp avling neste sommer.

Det ble også sådd gulrot i dag, en karm med sommergulrot og en med vintergulrot.  I de karmene det hadde vært mest mus.  Hvis frøene blir opp-spiste, får jeg så på nytt til våren.  Der jeg har sådd gulrot dekker jeg ikke jorda, men legger lokk på karmene så de er litt beskyttet mot regn og vill-frø.

Gi meg søpla di!

 Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor tilhenger av gjenbruk.  Noe de rundt meg har fått med seg.  Heromdagen fikk jeg dette bildet tilsendt med teksten:  Vil du ha papp?

Selvfølgelig vil jeg det!  Papp (og avispapir) er fantastisk til å dekke jord med når man vil ha bort ugress, og i bunnen av pallekarmer.  Gress og ugress trives ikke og dør på rekord-tid, mye fortere enn om man dekker med plast eller markduk.

Jeg samler på meg en del papp/aviser i løpet av vinteren, og innimellom tar jeg en arbeidsøkt og fjerner alt av tape og evt. metallklips slik at pappen er klar til bruk når våren kommer.  Hvis det usannsynlige skulle skje at jeg får papp til overs, rives den i biter og legges i komposten som "brunt".

Margarinbokser klippes opp og brukes til merkepinner.  Etter en omgang i oppvaskmaskinen er alt av fett borte og man kan skrive på dem med merketusj uten at skriften forsvinner i første regnvær.  Jeg fyller en godteboks fra nærbutikken med slike lapper i løpet av vinteren, og bruker opp de fleste i løpet av sesongen.

Selvfølgelig kan man bestille merkepinner fra Temu for en slikk og ingenting.  Det er en del jobb å klippe opp og man kan spørre seg om det er lønnsomt?  Men det er ikke økonomi som får meg til å gjøre dette, det er ønske om gjenbruk og hensyn til miljø.  Hvorfor skal jeg få sendt plast rundt halve jordkloden for 20-30 kroner når jeg har plast hjemme som jeg kan bruke i stedet for å produsere søppel?

Min guilty-pleasure - Møvenpick sin valnøtt-is - gir meg en del isbokser i løpet av året.  De klippes opp til større og stødigere merkelapper med plass til å skrive både høyde på planten og dyrkingsråd.  Så slipper jeg å slå det opp hver gang jeg står med ei nyspirt staudefrøpotte i handa og lurer på hvordan nå denne planten var igjen.....

Og så glass da.  Alle disse glassene man får i butikken når man kjøper syltetøy, hapå, Taco-saus o.s.v.  Mye bedre og med færre feilslag enn de glassene man får kjøpt som er beregnet til hermetisering.  Og veldig, veldig mye billigere.....

Youghurtbeger gjør nytte som priklepotter etter at en loddebolt har lagd dreneringshull i bunnen.  Rømmebeger blir til potter etter samme behandling, og overtar når plantene vokser ut av youghurtbegrene.  Rosebøtter fra blomsterbutikken (som de kaster fordi de ikke kan gjenbrukes i butikken) fungerer fint som potte for tomat- og paprikaplanter.  De får også laget dreneringshull i bunnen med loddebolt.  Plastbeger fra grønnsaksdisken blir til finfine såbeger.  Og disse - blåbærbegrene - er kjempefine å drive fram stiklinger i.  Svært velfungerende minidrivhus!