lørdag 11. april 2009

Hepatica – sånn litt generelt

Hepatica er en planteslekt tilhørende Ranunculaceae-familien (soleiefamilien), og vokser naturlig i Nord-Amerika, sentrale og nordlige Europa og Asia. I norden går de under navnene Blåveis, Blåsymre, Blåsippa og Blå anemone. Hepatica er ikke kresne planter, de vokser både i skygge i skog-områder, og i full sol. Jordsmonnet kan være løvholdig skogsjord, leirjord eller sandjord, ofte kalkrik jord. Plantene trives med jevnt fuktig jord og snødekke om vinteren. De trives ikke med barfrost eller vinterfukt.

Hepatica er hermafroditt – tvekjønnet – og trenger derfor ikke andre individer for å pollineres og sette frø. Når blomsten har blitt bestøvet, kaster den kronbladene etter ett par dager, og bøyer blomsterstengelen ned mot jorden når frøene utvikles. Frøene spres av maur, som fristes av ett saftig/oljerikt og for maur velsmakende vedheng (elaiosom) på frøet (eller nøtten, som det egentlig er). Plantene blir ca. 10cm høye og blomstrer tidlig vår, så snart snøen smelter. For mange er dette vårblomsten over alle vårblomster. Den tidlige blomstringen skyldes at blomsterknoppene dannes på høsten slik at de ligger klar til å springe ut så snart snøen går og temperaturen blir lagelig. Blomsterfargen kan være blå, blåfiolett, rosa eller hvit. Det fins også fylte sorter. På vårparten visner bladene ned, og nye blader vokser fram i løpet av sommeren.


Det er bladformen som har gitt Hepatica navn. Bladene er læraktige, trelappede som den menneskelige lever (gresk: Hepar), og er vintergrønne. De kan ha burgunderfarvet underside. Nye blader/bladanlegg er hårete. I tidligere tider ble bladene anvendt til medisinsk bruk i folkemedisinen, særlig til behandling av lever- og galleblære-sykdommer. Hele planten har vært brukt som urindrivende, astringerende og antibiotisk middel. Planten er giftig.


Det fins forskjellige arter Hepatica:


Hepatica nobilis:


  • Hepatica nobilis var. pyrenaica: Pyreneene. Kompakt form med sølvfarvede marmoreringer på bladene. Hyppigste blomsterfarve er hvit, men fins også i lys blå og lys rosa. 8-10cm.

  • Hepatica nobilis var. japonica: Japan. Mindre enn nobilis var nobilis. På grunn av mangeårig arbeid med krysninger fins disse i ett utall fargenyanser både som enkle, halvfylte, fylte og det jeg vil kalle overfylte. Ikke regnet som hardføre i Norge.
  • Hepatica nobilis var. nobilis: Den vanligste sorten. Vokser i Europa, Balkan og Russland. 9-15cm.
  • Hepatica nobilis var. pubescens: Japan. Ikke regnet som hardføre i Norge.
  • Hepatica nobilis var. acuta: Syn: H. acutiloba. Nord-Amerika. Bladlappene er spisse. Grønne eller lett marmorerte blader.
  • Hepatica nobilis var. obtusa: Syn: H. americana. Nord-Amerika. Marmorerte blader med avrundete bladlapper. Trives i mer sur jord enn sine slektninger.

Hepatica transsilvanica:

Vokser i Ungarn og Romania. Bladene er femlappede, tannete, og lysere enn på vår hjemlige H. nobilis. Plantene vokser gjerne på tørrere steder enn nobilis, i bratte skråninger med løvskog. Liker kalk. Sprer seg ved rizomer. Regnes som mer robust enn nobilis. Blomsten er større enn på nobilis, men fins i de samme fargenyansene, også fylte former.

Formering

Hepatica kan formeres ved deling eller frø.


Når frøene er modne, slippes de ned på jorden under planten. Dersom man ønsker å ta vare på frøene for å så dem, eller til frøbytte, må de på en eller annen måte fanges opp før de forsvinner. Hepaticafrø har kort levetid og må sås ferske. De vil spire følgende vår. Det enkleste er kanskje å la frøene falle til jorden, og så flytte frøplantene etterhvert som de spirer?

6 kommentarer:

hajal. sa...

Kjempeflott resyme om Hepatica Rita, den må du få lagt innpå infosidene på hagegal !!

Marit sa...

Ja, dette var jo kjempeflott, Rita!
Få dette inn på .info :-)

Hepatica er en flott slekt, og er en av mine favoritter om våren. Den doble du har bilde av der er så fin. Jeg hadde den før, men den likte ikke flyttingen hit dessverre.

Anonym sa...

Jeg venter også spent på disse. Har flere tuer med vanlig blåveis i kalbedet. Dertil en tue av Inger Karins fylte røde, som jeg nesten gjorde kål på i fjor for å bytte til meg en bit av en fylt blå. Jeg krysser fingrene for at begge kommer opp igjen i år. Den røde så ut til å klare seg, men likte åpenbart ikke delingen til tross for at det var blitt en ganske solid tue. Den blå biten jeg fikk tok seg bedre opp og ble nokså kraftig.
Ønsker meg egentlig enda flere veiser - vi får se hva det blir til.

Rita Hogefeld sa...

Jeg har fått øynene opp for Hepatica siste halvannet år og interessen er økende. Derfor har jeg drevet og surfet rundt på nettet for å prøve å lære meg litt om dem siden kunnskapene var heller elendige. Det jeg har funnet/lært har jeg prøvd å samle her på ett sted.

Det ligger ute på .info og på hjemmesiden til Nordic Hepatica forum nå :)

krepsemor sa...

Hepatica er nydelig! Er den vanskelig å få til?

Røsslyng sa...

Så flott innlegg!! :)

Dette er en helt klart en 'vil-ha'plante, søt som den er, men jeg er redd at den ikke hadde trivdes hos meg siden vintrene her stortsett er preget av pøsregn eller barfrost :(