lørdag 31. oktober 2009

Ugjort og uferdig

Jeg har fundert litt på hvorfor jeg ble så inderlig hagelei i år. Det "normale" er at det kommer ett løft på høsten med voldsom arbeids- og hagelyst, og mange prosjekter blir ferdigstillet eller påbegynt da. Men ikke i år. Her forlates ting halvgjort:



Liljeløkene som ble gravd opp og flytta til midlertidig bosted......ikke alle kom seg ned i jorda engang......skal vi inngå ett veddemål om hvorvidt disse stakkarene overlever vinteren? Det ligger også noen store velvoksne og tidligere i høst flotte liljeløk ett eller annet sted i hagen som ikke kom seg lengre enn opp av den jorda de stod i.


Disse skulle vært plantet ut i det bedet som skulle lages. Ble det bed????? Det er å håpe at de fleste av disse greier en vinter i potte. Og at det bedet blir lagd neste år. Hvis ikke, ser fremtiden heller dyster ut for disse småttingene .......


Kjøkkenhagen står like halvferdig som den var i fjor vår. De trærne som skulle felles står fremdeles strunkne og sunne på samme sted. Og den "prioriterte oppgraderingen" av inngangspartiet får være prioritert neste år også......

6 kommentarer:

www.hagenpahytta.wordpress.com sa...

Pytt! Det kan vente. Hovedsaken er at man trives :-)

www.hagenpahytta.wordpress.com sa...

PS: det er helt nydelig å se at det ikke bare er meg...

Røsslyng sa...

Hagelysten varier nok litt her også, i år har den vært fraværende i lange perioder og jeg skylder på det bedritne været som preget store deler av sommeren og høsten...
Krysser fingrene for at alt du har i pottene klarer seg gjennom vinteren, det var jammen ikke få potter. Jeg fikk heldigvis tatt meg selv i nakken og fikk plantet ut det jeg hadde stående selv om plasseringen ble så som så...
Neste år blir sikkert alt bedre ;)

Pusepilde sa...

Jada, jeg har potter, forlatte liljeløk, og et grønnsleipt kaos i grønnsaksavdelingen. Kanskje vi skal ønske oss et passe tykt, beskyttende og forskjønnede lag med snø snart?

potentilla sa...

Glem det der. Ta deg en bytur med litt vinterapi :)

Berit sa...

Jeg prøver å fortelle meg sjøl at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for ugjorte hageting. Hagen skal være en glede, er den ikke det kan det jamen være det samme. Men det holder hardt av og til!