Det hjelper å syte litt

I alle fall kom det snikende ett lite anfall av hagelyst i helga. Anfallet ble brukt til å rydde bort de siste pottene som stod på verandaen, og til å så ei lita ladning. Nå står det ett brett med frø-potter her og venter på å komme ut :)

Dagens bilde viser utsikten fra stuevinduet på morgenen. Høst-lyset er utrolig flott nå like før sola forsvinner og blir borte ett par måneder, og vi kan se farger på himmelen som ikke er å se resten av året.

Jeg kjente en gang en mann som var blitt blind. Han startet alltid dagen med å spørre kona: "Hvordan ser himmelen ut i dag?" Den gang - jeg var vel 16 år - skjønte jeg ikke hva som var så om å gjøre med himmelens utseende. Nå vet jeg bedre. Jeg blir mer og mer oppmerksom på det flotte lyset og de fantastiske fargene vi av og til kan se. Nå er det mine unger som himler med øynene når jeg ojer meg over hvor flott himmelen er ;)

Har det noe med alder å gjøre? Blir man mer var for naturens små og store under etter som årene går? Eller er det kanskje bare meg som blir mer og mer sentimental med årene........