Hagevandrings-stress

Førstkommende søndag kommer hagelaget på hagevandring hos meg.  Ettersom mesteparten av hagen bærer preg av å være under rehabilitering, med planter som henger med nebbet og ikke kommer til sin rett på grunn av flytting og omplassering, syns jeg ikke det er mye å vise fram.  De siste års neglisjering gjør også sitt til at helhetsintrykket ikke blir helt bra.....

Så hva skal til for å få det til å se litt bedre ut?  Jo; bedkanter.  Hvis kanter og sånt ser noenlunde ordentlige ut, heves helhetsinntrykket betraktelig.  Så i dag har jeg prepet for hagevandring, altså rehabilitert noen bedkanter.  Utgangspunktet er ikke mye å skryte av:

Det største bedet på nordsiden, det jeg holder på å grave opp.  Det ER bedkanter der, under gresset.

Samme bed, litt lengre bort.  Bedkanten er fullstendig borte under gress og mose.

Og sånn ble det, etter noen timers arbeid.  Mose og gress fjernet så godt det lar seg gjøre.

Til tross for ett bed som ser helt forjæ%#&$ ut, ser nordsiden faktisk ikke så ille ut nå.  Utrolig hva litt oppgradering av kanter kan gjøre.