En av merkverdighetene man kan oppleve når man driver med planter; stilk til ny blomst kommer midt i blomsten til Geum. Naturen er forunderlig......
De er så små og søte at det er fristende å la dem stå. Men jeg vet hvor mye de sprer seg, de små rakkerne. Bort med dem!
Her har de fått utfolde seg mer. Ett bed med god jord innblandet kompost og jevnt fuktig. Plantene er nesten like høye som peonene og står som en lyseblå sky foran de knall røde peonene.
Nærmeste nabo til den hvite/blå meconopsisen i forrige innlegg er denne. Den er så mørk at den går over i lilla. I motsetning til den lyse som har seks kronblader har denne bare fire. Vakker. Dette er ogsåen jeg håper å få beholde.
Jeg er mer enn begeistret over alle variasjonene som oppstår med disse søstrene :)
Jeg syns Astrantia er utrolig vakker når du kommer den litt innpå livet. Elsker nærbilder av denne :)
 Flekkmarihånd i gjerdebedet på nordsiden. Denne står og gjemmer seg under bladverket til Himalayafotbladet. Jeg fikk den hos Alexia på hagEgal for noen år siden da jeg var på besøk i hagen hennes. Vakker sak som har funnet seg godt tilrette og nå har to blomsterstilker :) |
2 kommentarer:
Mye fint her. Jeg synes også Astrantia er en vakker staude.
Merkverdigheter kan vi like, ja! Det er det som er så spennende med å dyrke stauder :) Jeg opplever også forglemmegei sin iver etter å formere seg, men de er jo søte da!
Nydelige planger, stjerneskjerm er også min soleklare favoritt for tiden, men snart starter liljene.....
Legg inn en kommentar