Clematis fusca

Egensådd staude-clematis som står på nordsiden av huset ved veggen hvor det er sol tidlig på morgenen og resten av døgnet skygge.  Siden vi har lyst døgnet rundt om sommeren får den likevel bra med lys.  Frøene kjøpte jeg fra Gardens North for mange år siden.  Denne planten var mitt første forsøk på å legge frøene i fuktig Vermiculite, og flytte spirene over i potter etterhvert som frøene spirte.  Etter at de kom i jord tidlig på vinteren, brukte plantene fryktelig lang tid før de begynte å vokse og jeg hadde egentlig avskrevet forsøket som mislykket da de endelig begynte å vise tegn til liv.  Utpå sommeren ble de  plantet ut på sitt endelige voksested ved nordveggen og har stått der siden.  Tredje året etter de ble sådd blomstret en plante for første gang.  Det er den jeg har bilde av her.

Clematis fusca (syn. C. ianthina) tilhører familien Ranunculaceae og vokser naturlig i østlige Russland og Sibir,  Mongolia, China og østlige Japan.  Den foretrekker fuktig veldrenert og dyp  jord og kan vokse i sol og halvskygge. I naturen vokser den gjerne i skråninger i buskas og skog, i 500-1000m høyde.  Den vil gjerne ha  skygge omkring røttene.  Planten er en klatrer og kan bli opptil 2m lang.  Den klatrer ved å tvinne stilken omkring gjenstander den kommer i kontakt med.   Blomstrer seinsommer, hos meg blomstret den i juli/august, på års-skudd. Blomsten har en diameter på ca. 6cm, og den dufter ikke.  Jeg leste ett sted at den bør beskjæres til 25cm tidlig vår.  Det betyr vel at den tilhører Clematis gruppe 3.   Jeg finner den oppgitt som hardfør til Zone 5 og den er vel da i grenseland for hva som kan klare seg her i Midt-Troms.  Planten er giftig, men giftstoffene blir ødelagt av varme, og kokte blader skal visstnok være spiselige.

Clematis fusca kan formeres ved frø som jeg har gjort, ved stiklinger og ved avlegging.  Den bruker lang tid på å spire fra frø.  🙂