Primula florindae har jeg hatt i hagen i mange, mange år. Jeg vet ikke hvor jeg opprinnelig fikk tak i denne kjempen av en primula, men det er mye mulig den ble kjøpt hos en lokal planteselger da jeg var en fersk og kunnskapsløs hage-eier.
Augustprimula kommer fra Sydøst-Tibet, hvor den vokser i sump-områder og ved elvebredder. Planten trives med fuktig/våt, næringsrik jord, men tåler også noe tørrere plassering. Sol til halv-skygge. Min første plante stod på sør-øst-siden av huset i ett bed med jevnt fuktig jord. Bedet har skygge fra noen grantrær fra tidlig formiddag til midt på dagen, eller er det sol.
Planten har en bladrosett av grove/store blader. Blomstene kommer på opptil halvannen meter høye stilker fra rosetten. Hver stilk/skaft har en skjerm av mange hengende blomster som dufter aldeles himmelsk. Planten setter siderosetter, slik de fleste Primulaer gjør. Disse kan deles fra og brukes til nye planter andre steder i hagen. Ellers er det enkelt å formere augustprimula med frø, faktisk så enkelt at det blir nesten plagsomt. Jeg har luket bort utallige små-primulaer i årenes løp, selv om jeg prøver å være påpasselig med å klippe frøkapslene før de får modne og spre frøene sine.
Det er ikke uvanlig med hybrider av august-primula. I min hage har det etterhvert kommet både orange og mørk-orange, nesten rød augustprimula som ale dufter like herlig. Jeg har de siste årene plantet augustprimula flere steder i hagen, nettopp på grunn av den gode duften. Skulle jeg være så uheldig å miste denne, kommer jeg nok til å sørge for å skaffe meg en ny. Den er både pen å se på, velduftende, enkel å ha med å gjøre, og den gjør mye av seg. At den selvsår flittig og medfører noe luking, syns jeg er en liten pris å betale for å ha den i hagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar