I fjor oppdaget jeg på seinsommeren noe blått et stykke opp i et vierkjerr som vokser utenfor tomta vår. En nærmere titt viste en klatrende hjelm - Aconitum - som slynget seg oppover greinene fra sitt voksested like utenfor tomtegrensa. Jeg har aldri plantet noe klatrehjelm der. Jeg har heller aldri hatt en blå klatrende Aconitum i hagen. Så hvordan den havnet der var et mysterium. Et lite sinnssvakt øyeblikk tenkte jeg at det måtte være "Red wine", den røde klatrehjelmen jeg har stående ved veggen, som hadde selvsådd og resultert i en blå.....men jeg slo tanken fra meg like fort som den dukket opp. Jeg tror nemlig at "Red wine" er frøekte. Det ble ikke gjort noe med den i fjor, tiden ble prioritert til andre ting. Men jeg bestemte meg for at dersom den overlevde vinteren, så skulle den graves opp og flyttes inn i hagen i år. Og tenk - tidlig i høst så blomstret det blått igjen! Jeg hadde helt glemt den.
Ved siden av planten fant jeg en potte av samme sort som det jeg bruker til å så frø i. Vi har også ei bikkje som elsker potter med jord, og som har strøket avgårde med utallige potter med planter og frø og ødelagt for meg. Da jeg sjekket gamle sålister, fant jeg Aconitum sp. på ei liste med vill-innsamlede frø sådd i 2016.
Så nå tror jeg - men kan ikke vite sikkert - at denne stammer fra en frøekspedisjon som Chris Chadwell gjennomførte i 2014. Jeg fikk frøene i 2015, sådde dem på vinteren 2016 og satte dem ut. Så har bikkja sørga for at potta havna utenfor hagen og der har den altså greid seg til den blomstret for første gang i 2019.
nå er planten spadd opp og flyttet. Den har fått nytt bosted ved et armeringsjern-gjerde som mannfolket har satt opp til meg i sommer, og fått selskap av et par andre klatrere. Så får vi håpe den finner seg tilrette der og blir stor og frodig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar