Denne helga har jeg tilbragt i "felt" på Spitsbergen. Jeg og noen kolleger fra sykehuset i Longyearbyen var så heldige å få leie Andersenhytta ved inngangen til Foxdalen. Hytta har ikke vann eller strøm, og ligger ganske for seg selv der ute i Longyearbyens nære villmark. Det er omlag seks kilometer å gå fra der veien stopper. Alt man trenger og har lyst på må man bære med seg de seks kilometrene.
Nå på høsten må man fyre elle fryse. Altså måtte vi bære med oss den veden vi hadde behov for. I tillegg til mat og klær. Oppakningen var på 20-25 kg hver. Og selv om hytta ligger bare omlag 150m over hav-nivå, så er turen dit mest motbakke. Slakk bakke riktignok, men.......
Jada, jeg vet at 25 kg ikke er all verden, men for en utrent og makelig sjel som meg er det en ganske imponerende prestasjon. Så hadde vel heller ingen ikke trodd for et par år siden at jeg plutselig skulle befinne meg på en særdeles lite luksuriøs hyttetur i isbjørnens rike med full oppakning på ryggen og pang-pang i belte omkring hofta.Etter to og en halv time med tung sekk, forsering av elv og klatring i morenehauger var dette synet en lise for øyet. To andre kolleger som ikke måtte på jobb først, hadde gått opp tidligere på dagen og tok imot slitne vandrere med viltgryte med svalbardrein, oppvarmet hytte og vin 😍😍😍 Snakk om være privilegert og bli skjemt bort!
Dag to opprant med strålende sol og noen få kuldegrader. Da sitter man ikke inne, så det ble en god tur nærområdet. Turen gikk til Jansson-dalen, som møter Adventdalen like ved der Andersenhytta ligger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar