2020 - et annerledes år

Så var året 2020 til ende - et år som på alle måter ble noe annet en forventet.  

Vi kjenner alle til Corona og hva den har gjort med hverdagen til  menneskeheten.  Vår familie har vært blant de heldige - enn så lenge i alle fall.  Kun eldstedatter har vært nevneverdig berørt økonomisk - hun har vært permittert store deler av året og økonomien bærer preg av det.  Vi hjelper så godt vi kan men hun ville nok heller vært i jobb.  Mannfolket og jeg har ikke vært permittert og er økonomisk upåvirket av pandemien.  Yngstedatter har hatt hjemmeundervisning men taklet det fint.  Ingen av sønnene har jobbmessig vært påvirket.

Vi har fått et forhold til alkohol som for mange er uvant - utvortes bruk.  Arbeidsantrekket er endret til det jeg har på meg på bildet her og munnbind har blitt "allemannseie".  Man hører om antall smittede og døde i eget land og verden for øvrig i nesten daglige oppdateringer.  Og jeg har kjent på en takknemlighet for at jeg bor der jeg bor - i et land som har økonomi til å stå i den situasjonen vi har nå.  Med politikere som tar trusselen på alvor og setter inn tiltak mot virus-spredning.  Og en befolkning som støtter de tiltakene vi kaller dugnad.  Selv om det er en temmelig skjev fordeling hva innsats og personlige/økonomiske kostnader angår.

Er det rett å kalle det dugnad når et fåtall av befolkningen bærer mesteparten av belastningen ved alle tiltakene?  Med tapte arbeidsplasser, ramponert økonomi o.s.v.

2020 er også et år der vi har kjent på tap.  Jeg har lært meg å leve uten de broene jeg brente i 2019, og erfart at det går helt fint.  Og at de valgene jeg gjorde da, var riktige.  Vi har hatt dødsfall i bekjentskapskretsen.  Min mor døde i februar og ble bisatt på bursdagen sin.   Det savnet kommer jeg til å bruke tid på lære meg å leve med. 

Men mye har vært bra også i det året som er gått.  Familien har holdt seg friske og smittefri.  Jeg har fått gleden av å jobbe i to perioder på Longyearbyen sykehus og lært å virkelig sette pris på Svalbard med sin noe spesielle natur og heller kjølige værtype.  Opplevelsene har stått i kø der oppe, med turer til fjells og til vanns.  Sett nye steder og lokal fauna.  Samlet fossiler.  Samholdet på arbeidsplassen og de menneskene som bor der.  Nå når jeg er "nede" lengter jeg tilbake dit.  Det er visstnok sånn det er når man er smittet av Svalbard-basillen.

I hagen har store ting skjedd.  Kjøkkenhagen er revet fullstendig.  Ripsbuskene er flyttet bort, området er ryddet for ugress og det er satt opp en del nye pallekarmer - denne gangen stablet i høyden så gartnerens noe aldrende kropp skal ha det litt lettere med luking og såing og planting.  Neste sommer skal områdene mellom karmene stelles - sås med plenfrø eller dekkes med noe annet.  Hellestien foran huset er revet opp og steinene lagt på nytt i betong.  Plattingen som erstatter bassenget er ferdigstillet og det kjempestore staudebedet rundt plattingen er nesten helt ferdig.  

Alt i alt har 2020 vært et bra år, til tross for pandemi og andre viderverdigheter.  Så får vi håpe 2021 blir det året vi knekker Coronaen og kan gå tilbake til en "normal" hverdag igjen.

Godt nytt år, alle sammen!