Ti dager i isolasjon!
Det er lenge uten å se ei levende sjel, med maten plassert utafor døra der du oppholder deg, og skittenkoppene satt tilbake der når du har spist. Man bør trives i eget selskap. Eller som meg, være såpass syk at man ikke bryr seg men vil bare være i fred.
Isolatet mitt har vært sokkel-leiligheten i kjelleren, og gangen til leiligheten har fungert som sluse. Eldstesønn som ellers bor der flytta midlertidig ut så jeg kunne benytte meg av fasilitetene. Det var veldig snilt gjort, alternativet hadde vært innestengt på soverommet med mannfolket midlertidig parkert på sofaen i stua........Kriteriet for å settes fri er feberfri - uten paracet - i minimum tjuefire timer. Det målet ble nådd i dag og koronapasienten kunne ta pikkpakket med seg og spasere ut av isolatet. Riktignok kjente jeg allerede på vei opp trappa at formen slett ikke er mye å skryte av. Den lille spaserturen - og å lage egen frokost - medførte en times hvil på sofaen før pasienten var i stand til å gjennomføre morgenstell. Veldig fornøyd med at vi har nedfellbart sete i dusjen. I dag ble alt vasket.......
Status på helsetilstanden nå:
- Smaks-sansen er tilbake - nesten normalisert
- Veeeldig sliten. Hyppige små pauser på sofaen, gjøre litt om gangen. Kroppen kjennes ut som en 80-åring....
- Jeg har fått sånn hud som veldig, veldig gamle damer har - papirhud
- Andpusten ved den minste lille bevegelse. Det tipper jeg har sammenheng med at Covid skader lungevev, og at det blir bedre med tid og trening
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar