Ny lærdom - bake med surdeig

 

Jeg har lenge hatt lyst til å lære å bake med surdeig.  De surdeigsbrødene ei venninne av meg baker smaker himmelsk.  Det skulle jeg gjerne fått til selv.

Nå har jeg bedt ei annen venninne pent om jeg kan få en bit av hennes starter.  Selvfølgelig sa hun ja til det, og det kom levert en nymatet liten starter på døren.  Denne har jeg pleiet etter alle kunstens regler, med mating daglig  begynnelsen mens den stod på kjøkkenbenken.  Nå har den flyttet inn i kjøleskapet og får mat bare hver 3. dag.

Jeg har lest så øyet ble stort og vått om "bakers prosent", hydrasjon, stretch-and-fold, utvikling av gluten, heving i kjøleskap o.s.v.  Mye å sette seg inn i.  Mange ord jeg aldri har hørt før.  

Det første forsøket på baking ble etter te-skje-forklaring jeg fant på en eller annen nettside.  Mel, vann, starter og salt ble målt opp på grammet, deigen blandet og satt til heving (bulk-heving er visst det korrekte uttrykket) på kjøkkenbenken.  Etter en time var det å strekke og brette den deigen, og gjenta hver halvtime fire ganger i henhold til den oppskriften jeg hadde funnet.  Deigen min ble aldri så "stretchy" som de jeg hadde sett på youtube.  Den forble klissete og uhåndterlig.  Det endte med at den ble regelrett trykket ned i ei brødform og satt til heving.  På kjøkkenbenken i tre timer, så natta over i kjøleskap.

Brøda ble gode, de.  Litt dårlig hevet kanskje, men ingenting å si på smaken.

Neste forsøk gikk litt bedre, brødene hevet godt og ble vanvittig gode.  Jeg har fremdeles ikke fått helt dreisen på det der med å forme brødene på kjøkkenbenken før de legges i form.  Mine deiger blir liksom ikke sånn.  Den såkalte vindustesten kan jeg bare glemme.  Men for hver gang jeg baker så blir resultatet og prosessen litt nærmere det idealet jeg har sett for meg.  Så om ei stund skal du se jeg får det til like bra som proffene gjør det.