Man tager hva man haver

Når man setter stiklinger, skal de ha høy luftfuktighet til rotdannelsen er godt i gang, har jeg lært. Og til det skal plastposer med avklippede hjørner eller små hull i være bra. Problemet med disse plastfillene er at de faller ned over plantene hvis man ikke har noe å støtte dem med, og det har man jo aldri, med det selvfølgelige resultat at bladene råtner av at plasten ligger nedpå dem.

Derfor har jeg tatt i bruk potetsalatboks som minidrivhus for stiklinger. På bildet her er stiklinger av spansk margeritt som jeg kjøpte i fjor og har hatt stående i kjelleren i vinter. Jeg løfter på boksen ett par ganger i døgnet for å lufte litt og småttingene ser ut til å trives med tilværelsen i en opp-ned-vendt plastboks :)

Denne flate fine boksen fulgte med kjøleskapet vi kjøpte i fjor. Jeg tror den egentlig er beregnet til å ha ost i eller noe sånt men det har til dags dato ikke vært matvarer i den. Den har stått og tatt opp plass i kjøkkenskapene her helt unødvendig.

Nå har den endelig kommet til anvendelse - som plantekuvøse på kjøkkenbenken under benke-belysningen for der er det lysrør. Først stod det frøpotter der som ble flytta til kjelleren etterhvert som det spirte. Nå tjener den som husvære for Million bells-stiklingene jeg klippet for ei stund siden.

Det ser ut til å fungere kjempemessig. Osteboksen er hermed utropt til permanent drivboks for frø og stiklinger :D