torsdag 11. juni 2009

Vi skites ned

Sånn ser steintrappa vår ut for tiden, det er ikke mulig å gå opp der lengre nesten uten å få dritt på skoene. Årsaken sitter i treet og ser olmt på meg hver gang jeg kommer i nærheten av den grana den har bygd reiret sitt i. Han og hans utkårede tilbringer mesteparten av dagen på plenen hvor de hopper runt og hakker i jorda på leting etter føde og de flytter seg ikke før vi er en meter eller to fra dem.

Jeg liker fugler men begynner å lure på om jeg egentlig kanskje liker dem best på avstand. Reiret befinner seg i grana i sumpen, så der føler jeg trang til å gå med paraply eller ha en bredbremmet hatt på når jeg skal bevege meg for de ilskne foreldre-fuglene flakser vilt over hodet på meg og sjiter!
I sumpen blomstrer det ellers så det er en fryd - de plantene som er igjen da. Jeg mista mange i fjor og har ikke erstattet dem enda. Siden jeg ikke har vært i hagen og gjort noe til gangs på ukevis - i dag er første ettermiddagen på nesten to uker jeg er hjemme - er bedene tettpakket likevel, av kjerringrokk og andre like "interessante" planter.

Dette er den røde bekkeblomen som jeg aldri greier å lære meg navnet på. Den står i det fuktigste området og har beina i vann mesteparten av tiden og ellers i gjørme. Den stortrives og vokser som ett uvær. I fjor delte jeg den og gav bort en bit og bestemte meg for at det skulle bli ei stund til neste gang. De røttene var enorme! og gikk nesten en halv meter ned gjennom bløt tung gjørme. Synd den her ikke setter frø.

Trolliusen kommer fra Ivar Johnsen og er kjøpt som "alba" men blomsten er gul-grønn og falmer til nesten hvitt før den visner. Nå har jeg prøvd å sådd frø fra Magnars hvite i håp om at jeg også skal få en som er hvit hele blomstringstiden. Jeg har hatt denne i fire eller fem år. Den øker sakte i størrelse. Kan hende den hadde forøket seg fortere hvis den hadde stått littegranne mindre vått? Planten setter frø som jeg ikke gidder å sanke inn siden fargen ikke er "rett".
Denne rosa saken står i bedet ved dammen hvor det ikke er direkte søkkvått men heller ganske fuktig. Der ser den ut til å trives godt, den har økt fort i størrelse og blomstrer villig hvert år. Planten kom fra min mor som liten rotbit fradelt en plante hun fikk fra en arbeidskamerat. Denne skulle jeg gjerne hatt navn på.

6 kommentarer:

Pusepilde sa...

Jada, det er hyggelig med fugler. Gudskjelov uten de helt nære trostereirene i år.
Jeg har lagt merke til at de liker seg på drivhustrappa. Der finner jeg ofte spor...

Den røde lignet da på en lungeurt??

Sigrid sa...

Definitivt en lungeurt, ja. Har den hvite kanter på bladene?

Anonym sa...

Den der lungeurten ligner veldig på en jeg har i hagen.
Randi M.

RandiF sa...

Enig med de over. Den sprer seg voldsomt hos meg, men er den første som blomstrer om våren.

Hvor fikk du tak i den røde bekkeblomen? Jeg har hvit og gul fylt, men denne var jo snacks....

smgj sa...

pulmonaria rubra - rød lungeurt. Det finnes også en del hybrider av denne, med hvite tegninger på bladene.

smgj sa...

Den bekkeblomen var nydelig forresten! Sånn vil jeg også ha når jeg får meg en sump (her i sandørkenen...).