tirsdag 13. august 2013

Safari


Gårdagen og dagen i dag har vært en eventyr-reise fra ende til annen. Som seg hør og bør (man har da ferie!) startet dagen før fanden hadde stått opp, med avgang fra bopelen litt over seks på morran. Formedelst mangelfull nattesøvn forsvant mesteparten av den to-og-en-halv-times kjøreturen i tåka. Bokstavelig - det høljeregna. Jeg sov...... Reisefølget kunne fortelle at den hijab-kledde og mannen hennes på setet bak oss flytta to seterader lengre bak da snorkinga starta.

Jeg tror hun lyver! I alle fall fikk snorkinga en brå stopp omtrent på centimeteren der asfalten stoppa. Og de reisende var ei stund alvorlig i tvil om hvorvidt denne ideen om safari egentlig VAR en så veldig god ide likevel...





Nuvel - turen var kjøpt, vi var underveis og det var ingen vei tilbake. Før vi visste ordet av det befant vi oss "in-the-middle-of-nowhere" uten mobildekning eller tilgang på wi-fi. Og det var svinekaldt og blåste stiv kuling. Plutselig ble jeg veldig lykkelig for at vi hadde shoppa litt så vi hadde ett lag ekstra med tøy vi kunne dra på oss. Og veldig lykkelig for den vindtette jakken. Og hanskene. Og skjerfet. Og vi hadde stor og ektefølt medlidenhet med den franske familien som troppa opp i småsko, low-cut jeans, tynne acryl-jumpere som fremhevet midjen perfekt men ikke gav noe varme, og svært lite annet. De var temmelig blåfrosne før kvelden var gått.

Inverdoorn game reserve park er ett naturreservat på 10 000 ha. Det ligger "midt på" ei høylands-slette i Ceres-Karoo, 2,5 times kjøring fra Cape Town. De har spesiell interesse for å bevare de utrydningstruede gepardene, og har jobbet med dette siden 2001. Jeg opplevde de som jobbet der som genuint interesserte i dyrenes velferd, og som både kunnskapsrike og særdeles service-innstilte. Kan anbefales. Men - om du skal dra - vent til litt lengre utpå den sør-afrikanske sommeren hvis du har mulighet. Denne turen vi har hatt, ble i overkant kjølig......





Her er vi properly kledd og klare for action. Fremdeles med noe kroppsvarme i behold. Eventyret er i ferd med å starte.





Gepardene her er halvtamme, og er ikke i stand til å klare seg selv i naturen. de brukes til å avle fram nye geparder som skal settes ut etterhvert som de blir store nok. Vi var tilstede ved matingen, de får mat en gang i døgnet.





Nydelige dyr, ikke sant? To giraffmødre med tre kalver traff vi på. Kalvene er 30 dager gamle, og den ene hadde enda rester av navlestrengen hengende under buken.

Giraffene lager barnepass-system, slik at en mor passer alle kalvene og holder seg nær dem hele tiden. Da kan de andre mødrene ta fritt og vandre lengre avgårde på jakt etter mat (og kanskje nyter singel-livets gleder, hva vet jeg?) Så bytter de på å ha fritt og være barnevakt. Hann-giraffen gjør vel stort sett som han vil, har jeg inntrykk av. Noe barnepasser er han i alle fall ikke.




Tre voksne neshorn er det i reservatet. Hvite neshorn, som er mindre aggressive enn de sorte og derfor mer utsatt for å bli skutt for hornets del. Dette er mor og datter. For å unngå at disse dyra blir offer for krypskyttere, er hornene injisert med gift slik at de er ubrukelige.




De med skarpe øyne greier kanskje å se at dette er en familie, med fem småstrutser innimellom de to voksne. Det var opprinnelig 13 kyllinger, men kun fem har klart seg til nå. Resten har bukka under på grunn av kulde nå på seinvinteren.




Og så har vi den øst-afrikanske Oryx-gasellen, da. Som jeg aldri har hørt om før. Men - det er altså den største av gaselle-artene, og den trives i tørre områder. Såh, det var alt jeg visste om den!

Vi var heldige og fikk sett løver også på første dagen, men de var såpass langt unna at noe fotografering var umulig. Dag to var vi litt heldigere, og fikk knipsa såpass at man faktisk kan greie å se hva det er....

De løvene som fins i reservatet, er såkalte "canned lions", altså løver som har blitt fanget som små og fort opp for å bli størst og kraftigst mulig. Slike løver blir så satt ut, og ofte dopet slik at de ikke greier å stikke av, slik at trofe-jegere skal ha noe å skyte på og henge på veggen sin hjemme. Disse løvene ble kjøpt av en mann som så fikk dem plassert i reservatet. Men de er jo ødelagt som villdyr, og er ikke i stand til å jakte sin egen mat eller klare seg selv. Derfor holdes de i en egen innhegning (diger.....) hvor de kan leve ett relativt fritt liv, og blir matet en gang i døgnet. Det må vel sies å være ett bedre alternativ for en løve enn å ende som trofe på en vegg? Det er to hunner og en han, og hunnene er sterilisert, så det kommer ikke nye løver fra disse.





Dag to startet som dag en - TIDLIG! Vi var blitt advart om at det var meldt kaldt vær, og kanskje snø. Det var det ikke, men kaldt var det. Og ikke frost. Tror jeg da. Påstanden om plussgrader er basert kun på det faktum at det som kom ned fra himmelen i anseelige mengder var i flytende, og ikke fast form. At vi pusta hvitt sier sitt om temperaturen ellers. Nå var vi på nytt lykkelige, denne gangen fordi vi hadde hatt vett til å ta med oss regn-ponchoene. Altså holdt vi oss både tørre og relativt varme da vi satte avgårde i halvmørket klokka før sju.

De franske fikk formodentlig en enda mer kjølig fornøyelse enn i går......stakkars folk! Riktignok var det godt om pledd i bilen vi kjørte, men med stiv kuling som blåste tvers igjennom det meste kan det umulig ha vært særlig behagelig.




To flodhester er det i reservatet, og de nekta plent å komme opp av vannet! Så dette er hva vi så av dem.




Disse to elefantene er på akklimatisering. De har kommet hit fra ett annet distrikt, varmere enn her. Derfor er det bygd ett skur til dem som de kan oppholde seg i når det er på det kaldeste. De har vært her i halvannet år, og det er beregnet at de trenger fire år før de er fullt akklimatisert og kan leve helt og fullt som ville og fri elefanter. Den største av disse er 24 år gammel, og den yngste fjorten.




Sebraen - sort med hvite striper? Eller hvit med sorte? De hvite hårene er i alle fall lengre enn de sorte, har jeg lært i dag. Dette har med temperaturregulering å gjøre, men hvordan det nå egentlig var - se det husker jeg ikke.....Tegningene er også en fordel når de blir jaktet på. Jegerne som eter disse, er avhengig av å se enkelt-dyr for å være i stand til å jakte. Når sebraen løper i flokk - og når de jaktes på løper de tett - er ikke f.eks. løver i stand til å skille ut enkelt-dyr, og da er hele flokken tryggere.




Gnu - den sorte - som vi har sett på TV når de migrerer og strømmer i enorme flokker over elver så krokodillene bare kan ligge i vannskorpa og plukke kjøtt som vi plukker multer. Reservatet har også hvithalet gnu, som vi så ved ett par anledninger.




Og her er den - kongen. Inne i løveinnhegningen ble ikke bilen stoppet, det var forbud mot å reise seg i setene, og beskjeden var at om vi mista noe ut av bilen så ble det igjen der. Vi var noe nærmere løvene enn dette bildet viser, men da ei av hoene begynte å krangle med hannen og denne kom luntende mot bilen med halen vispende fra side til side, da var sjåføren kjapp å rygge! Tenker han hadde lite lyst å bli løvesnacks, ja ;)

De ble nå fort enige igjen da, de to kranglefantene, for da vi forlot dem, var de i ferd med å pare seg!

1 kommentar:

catokjorstad sa...

Ser ut som dåkker har hatt en flott tur i busjen. E litt missunelig. Glad i deg.